Rett før april var over ble jeg plaget av at jeg hadde begynt for løst og den ble for smal. Så jeg endte med å begynne på nytt. Du kan tenke deg det tar lang tid når en runde tar 20 minutter å hekle. Begynte med en stram 4mm, så runde nummer to ble på 3mm, før jeg videre hekler med 4mm. Jeg gjorde som venninna min foreslo: lage en prøvelapp på 20 masker som var akkurat på 10cm. Heklet noen runder for å se hva den endte med å være i bredden. Målte et teppe som var på 140cm. Så tok jeg denne utregningen:
Den andre grunnen til å være så sen med å lage teppet er fordi jeg hekler 17.mai kjole. rekker nok ikke bli kjole. Men mye hekler jeg på den hvert fall, så temperaturteppe kommer i annen rekke. Under er temperaturene skrevet opp fra min bursdag 16.april og ut april. Skrevet ned her klokken 12 hver dag med alarm på telefonen. Er jeg alt for opptatt til å skrive inn her tar jeg skjermbilde først.
April
9
4
2
-2
2
4
10
11
11
10
11
9
13
x
9 – So The real deal:
9
10
7
4
8
8
6
5
6
6
7
8
6
9
12
Jeg har lite ønske om å sette inn en til med glitter tråd på orange som er i temperatur 22-23. Det vil si alt annet enn rosa representerer bare 2 grader. Så orange(225) med glitter blir under der før fargen gul (206) Ser ut som det kan gå opp. Men resultatet for det kommer nok dessverre ikke før i begynnelsen av juni. Gleder meg til å hekle rosa med glitter (14-16 grader) det er i begynnelsen av mai.
Jeg fikk en snap av mor. De var klare for 10Topper tur. Droppet MC tur fordi far fikk så vondt i tommelen i går, så derfor tok de en fjelltopp isteden. Da slo det ut en tanke i meg. Hva om… hva om… Goldwingen også står på testamentet? Hva om han gledelig lar meg arve motorsykkelen om jeg hadde vist mer interesse for dette og motorsykkelen holder stand. Og litt interesse har jeg jo allerede, jeg har jo tatt i bruk brors moped som han selv ikke har rett til å kjøre før han i det hele tatt har tatt noe trafikalt grunnkurs. Hva om det plutselig kom en dag far fikk en skade som endte med at han ikke kan kjøre den lengre. Det er jo ikke bare gården de etterlater seg når de går bort? Jeg fikk jo MC bok av min ex like før det ble slutt. Jeg kjenner det kanskje burde vært nyttig å begynt å lese den, for hva om jeg en dag sto der med en egen motorsykkel isteden for bil. Jeg trenger ikke en gang ta på hele MC utstyret når jeg bare skal kjøre moped, men det føles jo riktig ut, sikkert ut og var varmt nok i vår kulden som nylig var.
Jeg ser jo lyse tider i dette, Ja i min situasjon så lever man på å se lys i tunellen. Håper for En finere fremtid. Det føles rett og slett litt ut som kronprinsen, jeg må vise jeg er villig til å læres opp og så får jeg “tronen” og arven når foreldre går bort.
Dagen jeg skulle lære å kjøre mopeden var mamma ganske så blid over at jeg da kunne få hjelpe til med presseningen på party teltet. Det øverste var det vanskeligste, far hentet stige. Men selv stigen måtte settes sammen. Mens jeg og mor ventet på han fikle med stigen så stilte jeg meg på den vinglete 100 år gamle stolen fra farfar og prøvde meg frem. Og tror du ikke jeg fikk det til. Det kom noe ut fra far som “Så bra! Dette får du jo nytte av når du skal ta over” enda en bekreftelse. En 70 år gammel bonde blir slått av sin 34 år gamle datter i å være praktisk på gården. Takk! Bekreftelse på at det ikke er aktuelt å selge. Ikke en gang jeg bør kjøpe, for bror skal ikke ha de pengene om jeg må kjøpe ut han siden han har odelsretten. Så kanskje også far ser at det står arv i vente. Hadde det ikke vært for gården, hadde fremtiden sett ganske mørkt ut. Helt håpløs ut. Jeg kjenner jo jeg får lyst til å forberede meg mer i dag… slik som kronprinsen. Kronprinsen som bruker mange år på å læres opp til hva han får av sin far ved bortgang. For eksempel be om en times opplæring (igjen) på å kjøre traktor. Kanskje naboen her er villig til å hjelpe og lære meg å lage blomsterbed i Hagen min? Ingenting vil glede min far mer at jeg lærer gårdsarbeid? Ingenting vil glede min far mer heller at jeg leser til Motorsykkel lappen og skaffer meg en Holy Riders jakke? “på veien for Jesus” står det på disse klærne. Jeg bare rygget litt unna klubben igjen i fjor høst da jeg slo opp med kjæresten som er medlem av klubben. Nå er jeg derimot på jakt etter venninner som vil være med på moped turer. Men kanskje ikke så mange i en alder av 34.
Min reserve familie
Så det er lykkelig håp. Dyrene kan være min familie når jeg føler det er vanskelig å regne med mennesker. Kanskje for redd for skuffelser. Kanskje for redd for å bli såret. Men tenk å våkne hver dag med fugler og høner som mine søte barn. Eller kanskje en katt også som får gitt meg litt ordentlig kos? 😜 Det er på en måte ikke jeg som har ansvar over mitt eget kjærlighetsliv, det er Guds ansvar. For hadde jeg selv hatt ansvar, så hadde jeg vel klart å skaffet meg en ektemann nå. Og alle vet vi bare må bruke tiden godt. Og være sosiale og være omgjengelige for å bli kjent med kanskje den potensielle der ute. Se fremover, skape egne gode relasjoner og familier, som i kjæledyr når mennesker føles å svikte. Man lærer jo å ta ansvar over andre liv. Økonomi er bare det siste jeg klarer å tenke på … jeg mener.. det gjør meg utbrent å la det være fokuset. Så akkurat nå lever man jo på minimum frem til en eventiell uføretrygd. Videre vet jeg kunsten min kan selge. Dette skal nav bare få oppleve om de skal dytte meg i flere retninger, jeg kan få flere sammenbrudd, flere bevis for at kroppen min har sagt stopp for et slikt ansvar og press på å ta set sammen på en normal arbeidsplass. Og DPS gjør nå bare en slags intervju for å se om jeg har Bipolar, når jeg vet jeg ikke har det og tror det allerede er åpenbart for hun som intervjuer meg. Så har vi snart utelukket det også. Koster penger gjør det også. Så det blir kotelett hver dag nå de neste dagene. Jeg kan bli ganske så ensformig når jeg ikke liker å lage mat. Ikke har råd til særlig variert, går mest mulig glutenfritt, laktosefritt og lavkarbo og derfor ikke bør spise junk, men selvsagt sluker det pengene mine i blant da selvdisiplin-tanken er tom. Da er løsningen: vær tålmodig
Skal jeg betale ny måned på Buss nå, så ligger jeg hvert fall tynt an økonomisk. Men for en fantastisk mulighet. Jeg har jo moped og sykkel nå. Da er det jo bare å hive meg mer ut i trafikken med dem. Få litt mer erfaring og følelse av frihet.
