Se oversikt på Peru-tekstene HER
@Norsk
// Første fly//
Mandag 23 Februar 06.40
“Wroom Wroom” Nå er det nesten jordskjelv her. Akkurat startet flyet. Kjenner godt kilingen i magen nå. Dette er moro. Nesten som bergogdalbane. Sitter mellom Øyvind (miljøarbeider Idrett) og Karina i klassen. “Har de aldri sete 13 på fly?” Protesterer Karina. Vi funderte litt på det. “Fredag den 13.” Var det grunnen? 13, 13…
Alt med innsjekking gikk helt flott. Bare fortsatt litt flau over den ekstra baggen jeg hadde med i forhold til alle de andre. Men for bare kvitte meg med den ene når jeg har vært borte en stund. Kan gi bort masse, t-skorter eksempel.
(((Heihei! Vil med disse ord hilse fra sidemannen Øyvind! Håper på en virkelig trivelig flyreise sammen med deg! I lange tider har denne reisen bare virket som en fjern drøm, men nå er vi faktisk midt i begivenhetens sentrum. NÅ LETTER FLYET KANSKJE, JA! Med vennlig hilsen Øyvind)))
Det som har vært litt rart siden jeg kom på flyplassen er at jeg har ennå ikke blitt noe sulten. Ikke spist noe siden klokken 23 tiden. Rart at jeg ikke er sulten det er jo over 7 timer siden. Er kanskje bare kroppen min som ikke er vant med natt mat. Jeg er i “sove” modus. Annet er at jeg har klaget over hvor varmt det er hele tiden (gikk bare rundt med t-sjorte) mens andre hadde lag på lag og klagde over hvor kaldt det var. Jeg er stolt over at jeg virkelig har satsa villt på å lage masse minner på turen altså. Kameraene lå ikke lenge i sekken for å si det sånn. Filma masse intervju. Blir moro å se senere. Da vi venta før innsjekk så satt jeg med klassen min. Etter innsjekk og Taxfreen satt jeg med godguttene fra idrett linja for å vente på å innta flyet. Skilles jo når vi er framme i Sør-Amerika. Idrett skal til en annen by enn oss. Om jeg savner dem nå allerede? Ja! Har heldigvis fått de med på film Og bilder. Han kjekkeste av dem tok masse bilder av seg selv med mitt kamera, så det er jo fint å ha.
@Spansk
//Primer avión//
Lunes 23 de febrero 06:40
Aquí hay un terremoto acaba de despegar el avión. Ahora puedo sentir mariposas en mi estómago. Esto es divertido casi como una montaña rusa. Sentada entre Iván (trabajadores del medio ambiente) y Carin en la clase “nunca se han sentado en el 13 en un avión“ Carin lo pensamos un poco viernes 13 fue esa la razón? 13, 13 13
Todo con el chequeo fue absolutamente genial. Todavía un poco avergonzada por el bolso extra que tenía conmigo en comparación con los otros. Pero para deshacerme de uno cuando he he estado afuera un rato pude regalar muchas camisetas por ejemplo.
(((Hola hola con estas palabras. Me gustaría saludar a mi compañero Iván esperando un vuelo realmente agradable contigo. Durante mucho tiempo este viaje solo ha sido un sueño lejano, pero ahora estamos en medio de la acción! ahora el avión podrá despegar. si saludos Iván.))
Lo que ha sido un poco extraño desde que llegué al aeropuerto. Es que todavía no he tenido algo de hambre. No he comido nada desde las 11:00 de la noche. Es extraño que no tenga hambre hace más de siete horas..
Tal vez sea solo mi cuerpo que no está acostumbrado a la comida nocturna. Estoy en modo de suspensión. Otra es que me he quejado de lo caluroso que es todo el tiempo, solo andaba con una camiseta mientras que otros que había en mi equipo, se quejaban del frío que hacía. Estoy orgullosa de haber puesto mucho esfuerzo en crear muchos recuerdos en el viaje.
cámara, las cámaras no permanecieron en el bolso por mucho tiempo, por así decirlo. Filmé muchas entrevistas será divertido Mirarlas más tarde cuando esperemos antes del chequeo y me siente con el buen chico de la línea deportiva al espera de coger el avión. No separemos cuando lleguemos a América del Sur. Los deportistas van a una ciudad diferente a la nuestra. Si ya los echo de menos? SI! por suerte los tengo en el Film y fotos. El más guapo de todos se tomó muchas fotos con mi cámara, así que es bueno tenerlo.