// Peru 9 – Bibelskolens hjem

 

@norsk

// Bibel skolens hjem //

Onsdag 25 Februar kl.00.45

Hysj, de andre sover! Høres bare masse gresshopper og fugler pipe på utsiden. Jeg var sist til sengs. Måtte bare på den ekle doen først. Det er alle de andre som er så veldig jålete og tåler det minst, jeg er glad for at jeg ikke er sånn. Oppvokst på gård jeg og hytte med utedo og uten vann og strøm. Jeg sover på rom med jentene fra musikk klassen og Camilla. Køye senger med sykt fine sengetepper med dyre bilder på. Håper vi kan beholde dem. Jeg fikk to senger for meg selv, så den øvre sengen er rote sengen min mens sengen under sover jeg i.

Dagen i dag har bare bestått av å reise den også. Fra hotellet i Lima til denne bibelskolen i Perene. Her skal vi bo i en uke. Men vet du hva? Denne reisen tok jo like lang tid som i går over 12 timer med buss inkludert rast over 5000meters høyt fjell.

Ganske koselig med bussturen. Satt ved siden av Rebekka igjen. Først fjell, så landsby, så jungelen. Men midt i den måtte vi stoppe og vente. Noen jobbet med bruen vi skulle over. Da tok jeg frem filmkameraet og så på gamle opptak blant annet fra Guttas jente kveld arrangert på skolen. “Niklas sminke tips” Jeg satt med Nikolay i den trange bussen. Morsom buss. Til og med i midtgangen kunne man sette på plass ekstra seter ved behov. Jeg merket ikke at tiden gikk da vi så film klippene. Lurer på hvor lenge vi satt der jeg. Jeg halv sov for det meste. Men så fikk vi endelig fortsette å kjøre. Jeg er glad jeg hadde kameraet i henda. Men foto kameraet lå bak i sekken da. Jo for da vi kom fram var hele gjengen møtt opp for å ønske oss velkommen. Barn og voksne med flagg og skilt der det sto “Benvenido Hermanos de Noruega” Velkommen Norske søsken. Unnskyld, men nå er det rene gale konkurransen på utsiden. Klokken er jo 01.00. Galer de hver time eller? De andre her sover helt sikkert nå. Puster tungt alle sammen. 

Ja tilbake til der jeg var i sta. Jeg håper jeg fikk filma det bra. Alle unge og voksne møtte oss med gode klemmer der i mørket så sykt koselig. De sto for det meste og så på oss og smilte da vi begynte å ta bagasjen vår. Unntagen guttene. De skulle hjelpe å bære for oss. Noen snakket nok sammen “Skal vi spørre om å bære? Vi kunne spurt henne? Men hun forstår oss kanskje ikke?” Så tok en av dem noen små skritt mot meg. Rakk ut hendene mot bagasjen min med et stort smil rundt munnen før han løp nervøst tilbake til kameratene sine og de lo av han. 

Vi pakket opp på de fine sengeteppene. Så sto det plutselig en søt jente i døra og så på meg. Jeg kunne litt spansk. Så jeg spurte hva hun het. “Como te llamas??” Hørte jeg riktig? Jeg ble så overrasket at jeg ba hun skrive ned navnet hennes på et ark: Mirian. Samme navn som meg.

Så fikk vi god kylling til kvelds. Litt rar skummel saft fordi den var varmet opp. Men godt med mat. Søren lommelykta ble svakere. Kanskje jeg bør sove nå. I morgen skal vi se noe av det Liv har gjort for alle her. Hun kom hit for å bygge sykehus, skoler, bruer og mer. Så alle respekterer henne veldig. Blir gøy da.

Kjære Gud, vær alltid med oss. La ingen bli syke. La oss få kjærligheten din nok til å se fortere positivt på de uvanlige og ekle tingene. Takk for at alt har gått så bra så langt. 01:20


Se oversikt på Peru-tekstene HER


@spansk

// Escuela bíblica en casa //

Miércoles 25 de febrero a las 0:45

 

Silencio, los demás están durmiendo lo único que se oye son muchos saltamontes y pájaros cantando afuera. Yo fui la última en acostarme primero tuve que usar el asqueroso baño todos los demás están tan molestos y no lo soportan lo más mínimo. Me alegro de no ser así.

Criada en una granja y una cabaña con con letrina y sin agua ni electricidad duermo en una habitación con chicas de la clase de música y Camelia. Literas con frazadas muy bonitas con dibujos caros. Esperemos que podamos conservarlos. Tengo dos camas para mi sola, así que la cama de arriba es mi cama comedor, mientras que la cama de abajo es donde duermo.

Hoy solo ha consistido en recorrer también del Hotel en Lima, a esta escuela bíblica en Perene. Nos quedaremos aquí por una semana, pero sabes que este viaje duró lo mismo que ayer más de 12 horas en autobús, incluyendo un ascenso de 5000 m de altura por una montaña.

bastante agradable con el viaje en autobús me senté de nuevo junto a Renata. primero las montañas, luego el pueblo luego la jungla, pero en medio de todo tuvimos que parar y esperar. Alguien estaba trabajando en el puente que íbamos a cruzar. Luego saqué mi cámara y miré imágenes antiguas, incluidas las de la noche de chicos organizaron chicas que se celebraban en la escuela. “ideas de maquillaje de Nano” me senté, me senté con Nico en el estrecho, autobús, autobús, divertido, incluso en el pasillo, se podrían colocar asientos adicionales si fuera necesario, no me di cuenta del paso del tiempo mientras veíamos los fragmentos de la película, me pregunto cuánto tiempo estuvimos sentados allí. Estuve media dormida la mayor parte del tiempo pero finalmente pudimos continuar conduciendo. Me alegro de tener la cámara de film a mano pero la cámara de foto estaba en la parte trasera del bolso si porque cuando llegamos toda la pandilla estaba allí para darnos la bienvenida niños y adultos con banderas y carteles que decían “bienvenidos hermanos de Noruega” lo siento pero ahora la competencia fuera es una locura.

es la 1:00 de la mañana después de todo están locos ahora o que los demás aquí probablemente estén durmiendo todo el mundo respira con dificultad.

si volvamos a donde estaba espero haberlo firmado bien todos los jóvenes y mayores nos recibieron con cálidos. Abrazos en la oscuridad tan acogedora. La mayoría de ellos se quedaron allí mirándonos y para ir a recoger las maletas sonriendo, excepto los chicos se suponía que iban ayudarnos a llevar las las maletas. Se suponía que iban ayudarnos a llevar las maletas probablemente alguien estaba hablando entre sí, «deberíamos preguntarle a ella? pero tal vez no nos entienda?” entonces uno de ellos dió unos pequeños pasos hacia mí, extendió sus manos hacia mi equipaje con una gran sonrisa en su rostro antes de correr nerviosamente hacia sus amigos y ellos se rieron de él.

nos envolvimos en las bonitas mantas de repente una linda chica apareció en la puerta y me miró sabia un poco de español entonces le pregunté cuál era su nombre “cómo te llamas” he oído bien? me sorprendió tanto que le pedí que escribiera su nombre en un papel Miriam mismo nombre que yo.

luego cenamos un buen pollo, un jugo un poco extraño y turbio porque se calentó, pero buena comida la linterna de. no, se fue debilitando quizás debería dormir ahora, mañana veremos algo de lo que Liv ha hecho por todos aquí. ella vino aquí para construir hospitales, escuelas, puentes y más, así que todo el mundo le respeta mucho eso será divertido.

querido dios quédate siempre con nosotros no dejes que nadie se enferme consigamos que nuestro amor sea suficiente para que vea las cosas inusuales y repugnantes de una manera más positiva. Gracias, porque todo va bien hasta ahora 01:20.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *