// Peru 22 – Rett på sykehus

// Rett på sykehus //

Søndag 1.Mars 2009 fra reisedag boken i Peru og Brasil med Hedmarktoppen Folkehøyskole

 

 

Kl.14.44

For en trasig dag. Når vi endelig fikk mulighet til å legge oss etter all behandling i natt ved 2 tiden, så kom marerittet. Magesmerter på magesmerter. Var parioder. Holt nesten på å sovne før det kom igjen. Jeg fant ut at det hjalp å puste dypt. Jeg klarte ikke å ligge stille, snudde meg til alle kanter, det var forferdelig.

Da morgenen kom var det ingen på rommet mitt som var klar til frokost. Maren lå fortsatt kvalm og ekkel i sengen. Caroline var opplagt, men fortsatt i litt dårlig form. Vi fikk etterhvert besøk av de snille damene igjen. De pratet med Maren. Og tok ikke lang tid før hun ville ha tak i musikk læreren hennes Hanna Maria. “Hun vil jeg skal gå på sykehuset” fortalte Maren nesten gråtende. Da fortalte Hanna Maria at min lærer Magrethe hadde blitt ordentlig syk i natt. Hun hadde ikke spydd eller noe, men bare masse feber. Damene hadde kjent på pannen min og sa jeg ikke hadde feber lengre. Det bekymret meg ikke så veldig det med magen egentlig. Men var noe annet jeg ble livredd av å oppdage. Jeg turte så vidt å si det. Jeg vet ikke antall ganger jeg var på do sist natt (sikkert rundt 10) De 3 siste do besøk fantes det blod på papiret da jeg tørket meg bak og litt i doen. Jeg hadde blod i avføringen. Det er jo kjempe alvorlig. 

Det ble så bestemt for at vi alle 5 skulle dra rett på sykehus. Siden ingen av oss hadde blitt noe bedre i løpet av natten.

  • Meg, Maren, Caroline, Magrethe og Tolken vår Andre.

Mens vi venta på å dra hadde jeg skikkelig magesmerter igjen. Og for hver gang jeg hadde det fikk jeg følelsen av å måtte spy mer og mer. Jeg satte meg ved bøtten de hadde flyttet til trappen. Og jeg brakk meg skikkelig, men kom ikke noe spy. 

For første gang fikk vi prøvd å sitte på de kule trehjuls-motorsykkel-taxi-bilene som alle her i byen kjører rundt med. Det første som skjedde da vi kom frem var sjekk ved utgangen. Puls, vekt, høyde og hva som feilte oss. Veide 75 og 181 høy. Oi, jeg har vokst. 

Maren: Sittende med hodet mellom beina nesten hele tiden eller liggende på krakken. Kvalm, Skikkelig dårlig. Helt borte i sin egen trasige mareritt verden.

Caroline: Stort sett opplagt, litt kvalm. Så greit våken ut. Hadde ingen feber på rommet men 38* når vi målte på sykehuset. 

Meg: Veldig trøtt etter lite søvn. Grei form egentlig, bare litt halvsovende innimellom. Enkelte ganger kom den kraftige magesmerter der jeg pustet hardt og fikk spy følelse og måtte på do.

Andre: Vet ikke om han hadde feber på stedet, men sa han følte seg dårlig. Ellers grei opplagt og tolket spansken for oss.

Magrethe: Delvis opplagt. Litt slapp tydeligvis, hun prøvde å være så opplagt som mulig på grunn av oss. 

Caroline ble veldig redd da hun fikk vite hun måtte ta blodprøve, endte opp med at alle måtte det. Ble sendt til en lege vi skulle forklare smertene våres. Så kjente han på magen min og spurte om jeg hadde vondt, men ikke akkurat da. Litt typisk at jeg aldri fikk de magesmertene da jeg var i nærheten av legene, da kunne de lettere sjekke det sikkert. Etter å være der sammen med tolken Andre, så gikk vi og betalte for sjekken og leverte lappen. Vi fikk så tilsendt sprøyte og en liten boks. Måtte ta bæsje prøve. Gikk fint å ta sprøyte. Kløp meg selv i armen samtidig og noen ganger gjorde det vondere enn sprøyten og da ble jeg mer lettet. Caroline derimot begynte å gråte igjen, har skikkelig sprøyte skrekk. Hun ville så veldig gjerne holde meg i hånden, men så måtte de bytte hånd å ta sprøyte i, så jeg rakk ikke bort. Stakkars. Etterpå tok vi bæsje prøve. Veldig ekkelt. Ingen av oss måtte egentlig på do, men heldigvis funket det til slutt. Og tenk ingen blod. Jeg ble så lettet. Etter et nytt besøk innom en herre legen, så fikk jeg høre at Maren hadde bæsjet og spydd på seg. Jeg og Caroline så sjeldent til Maren og Magrethe. Bare Andre innimellom for å hjelpe oss med tolkingen. Senere etter å ha sittet og venta ved TV-en en stund kom Andre å fortalte om at da Magrethe var inne hos legen, så hadde hun sakt hun kom til å svime av. Andre holdt henne i hånden før hun forsvant. Så bæsjet hun og tisset på seg så det rant nedover beina. De brukte alkohol på leppene for å vekke henne, så hadde hun spydd på seg. Stakkar. Og Andre trodde hun hadde dødd. Han var i sjokk.

Maren satt lengre bortenfor oss. Hun så aldeles ødelagt ut. Etter at hun ble hentet, så vi ikke noe mer til hverken Maren eller Magrethe. Etter siste besøk hos legen fikk vi vite hva det gjalt. Den dagen vi var på restauranten den 26 februar spiste alle villsvin. Men vi 5 hadde kanskje fått noe i maten som vi tydeligvis ikke tålte. Heldigvis.. Mener.. Heller bli litt mat forgiftet enn Mallaria?

“Etter det her drar vi tilbake?” Sa Andre.

“Hva med Maren og Magrethe da?”

“De ble lagt inn på Intravanøs… Blir der kanskje resten av dagen.”

5 Til sykehus. 3 hjem igjen…

På vei tilbake var vi innom og kjøpte vann og do papir.

Så fikk vi lunsj da vi kom tilbake. Kylling. Men jeg fikk ikke i meg så mye før jeg ble dårlig igjen. Da fikk jeg en suppe som skulle hjelpe for magen. Det tror jeg den gjorde også.

“Viss du trenger kan du sikkert få en sånn pille også,” sa Tommy med en brett piller i hånden etter at jeg nettopp hadde tatt 2 av mine egne “Hva er det da Tommy?” “Allergi tabletter mot pollen” ler han. Pillene jeg tok kjøpte jeg på sykehuset. Måtte ta mange om dagen for å bli bra igjen. Jeg fikk magesmerter en gang til før jeg gikk på do, så ryddet jeg sengene mine. Damene her hadde nemlig fjernet nedre madrassene til meg og Maren. Jeg la meg så i sengen min ovenpå for å skrive dette, i rotesengen. Nå får jeg gå ut og se hvordan det går med de andre. 15.48

Lappen for tablettene jeg tok:

((())))

1800

Ligget å halvsov siden 1630. Våknet av masse bråk fra 2 ungdommer som pratet og surret med noe i rommet. Skjønte ikke hva de gjorde og hvorfor de ble så lenge på rommet vårt at jeg sto opp. De vasket visst gulvet. En krakk pluss ekstra hylle var også plassert i rommet. Caroline lå også og slappet av. Så det var dumt av henne å gå en lengre tur til byen, hun ble dårligere. Ennå ikke hørt noe fra Maren og Magrethe. Andre også sov lenge så har vært en slapp gjeng som har kommet tilbake.

19.30

Maren kom endelig gående med Hanna Maria støttende. Hun var like bleik og slapp som på sykehuset. Jeg skjønte ingenting da den ene damen desperat pekte opp og bablet. De ville jeg og Maren skulle flytte inn til det mye luftigere rommet ved leiligheten til Liv. Da jeg gikk for å se så jeg Magrethe sitte i sengen helt i sin egen verden stakkar. Hanna Maria ville bare Maren skulle sove der for hun trengte det mest. Så jeg skal visst ikke flytte likevel. Da jeg var tilbake til rommet fortalte Hanna Maria at vi hadde fått en kjempe farlig bakterie. Farligere enn salmonella. Selvsagt ble jeg og Caroline redde da vi fikk vite det. Men vi er de mest friske av de syke da, så vi blir nok fort bra siden vi har fått masse medisin.

Mye av tiden jeg har vært syk har jeg støttet meg på tanken og drømt om at jeg hvilte trygt i fanget til kompisen min Adrian fra idretts klassen og holdt godt fast i hendene til Martin. Den gjengen i den klassen betyr så ekstremt mye for meg. Gleder meg til å fortelle dem “Dere skulle bare visst hvor sykt mye jeg gledet meg til å se dere igjen” og omfavne dem skikkelig. Men kjenner nok ikke dem godt nok til å klemme på dem som jeg kan gjøre med vennene mine i kirken min.


 

@spansk

// Directo al hospital //

Domingo marzo de 1

14:44

!qué día más roto! cuando finalmente tuvimos la oportunidad de irnos a la cama después de todo el tratamiento anoche a las 2:00 de la mañana llegó la pesadilla dolor de estómago sobre dolor de estómago eran periodos casi me quedé dormida antes de que volviera, descubri que la respiración profunda me ayudó, no podía quedarme quieta me giraba hacia todos lados era terrible.

cuando llegó la mañana, no había nadie en mi habitación lista para el desayuno. Maren seguía acostada en la cama, sintiéndose mareada y asquerosa. Camelia estaba limpia, pero todavía un poco mal. Finalmente, las amables damas nos visitaron. Nuevamente hablaron con Maren y no tardó mucho en ponerse en contacto con su profesora Ane Mara. “quiere que vaya al hospital,» dijo Maren casi llorando luego Ane Mara me dijo que Maggy se había enfermado gravemente. La noche anterior no había estado vomitando ni nada solo tenía mucha fiebre la señoras me palparon la frente y me dijeron que ya no tenía fiebre. El problema era el estómago realmente no me preocupaba mucho, pero había algo más que me aterrorizaba descubrir, apenas me atreví a decirlo no sé cuántas veces fui al baño anoche probablemente alrededor de 10 veces. En las últimas tres visitas al baño había sangre en el papel cuando me limpié el trasero y un poco en el inodoro tenía sangre en las heces es realmente serio entonces se decidió que los cinco iríamos directamente al hospital, ya que ninguna de las dos había mejorado durante la noche.

Maren, Camelia, Maggy, nuestra intérprete André y yo

mientras esperábamos para salir, volví a tener un fuerte dolor de estómago, y cada vez que lo tenía, sentía más ganas de vomitar más y más me sente junto al cubo que habían trasladado a las escaleras y realmente vomité, pero no vomité. por primera vez pudimos probar los divertidos, taxis, moto de tres ruedas que todos usan en la ciudad. Lo primero que nos pasó al llegar fue un control a la salida, frecuencia cardiaca, peso altura y que nos pasaba, pesaba 75 kilos y medía 1 m 81 de alto. O he crecido.

Maren: sentada con la cabeza entre las piernas, casi todo el tiempo o acostada en el taburete. Náuseas, realmente malas completamente perdida en su propio mundo de pesadilla roto.

Camelia: en su mayoría, obvio, un poco nauseabunda, parecía bastante despierta no tenía fiebre en la habitación, pero si 38° cuando la medimos en el hospital.

yo: muy cansada de dormir poco, en realidad estoy en buena forma, solo un poco media dormida de vez en cuando. a veces tenía fuertes dolores de estómago que me hacían respirar profundamente y sentía ganas de vomitar y tener que ir al baño.

Andre: no sé si tenía fiebre en ese momento, pero dijo que se sentía mal por lo demás bastante sencillo y nos tradujo al español

Maggy: en parte, obvio un poco relajada, obviamente trató de ser lo más abierta posible con nosotros.

Camelia se asustó mucho cuando supo que debía hacerse un análisis de sangre y todos terminamos haciéndolo, nos enviaron a un médico para explicarle nuestros síntomas. Luego me palpó el estómago y me preguntó si tenía algún dolor, pero no en ese momento, es un poco típico que nunca haya tenido esos dolores de estómago cuando estaba cerca de los médicos, así podrían haber revisado con mayor facilidad y seguridad. Después de estar allí con el intérprete Andre fuimos a pagar la cuenta y entregamos la nota, luego nos enviaron una jeringa y una pequeña caja tuve que tomar una muestra de caca fue agradable recibir la inyección me pellizqué el brazo al mismo tiempo y a veces me dolía más que la inyección, y luego me sentía más aliviada. Camelia, por su parte, volvió a llorar llevándose un verdadero susto. Ella quería realmente tomar mi mano, pero luego tuvieron que cambiar de mano para ponerle la inyección, así que no pudo escapar. Pobrecita, después tomamos una muestra de caca, muy repugnante. Ninguno de nosotros tuvo que ir al baño realmente pero por suerte al final funcionó y no pensé en sangre me sentí muy aliviada. Después de otra visita al médico me dijeron que Maren había hecho caca y vomitado Camelia y yo rara vez veíamos a Maren y Maggy solo Andre ocasionalmente para ayudarnos con la traducción más tarde después de estar sentada esperando un rato frente al televisor. Andre vino a contarme que cuando Maggy estuvo en el médico, había dicho que se iba a desmayar. Andre le tomó la mano antes de que desapareciera luego hizo caca y orinó encima de ella misma de modo que el líquido le corrió por las piernas, le pusieron alcohol en los labios para despertarla, y luego vomitó. Andre pensó que había muerto. Él estaba en shock.

Maren se sentó más lejos de nosotros. Ella parecía completamente desbastada después de que la recogieron no volvimos a ver a Maren ni a Maggy después de la última visita al médico descubrimos lo que estaba pasando el día que estuvimos en el restaurante el 26 de febrero todos estaban comiendo jabalí, pero es posible que los cinco hayamos consumido algo en la comida que claramente no podíamos tolerar. Afortunadamente, quiero decir, preferiría sufrir una pequeña intoxicación alimentaria que malaria?

“Después de esto volvemos?” dijo Andre

”Y qué pasó con Maren y Maggy entonces?”

”Los ingresaron a la unidad intravenosa podrían permanecer allí el resto del día”

cinco. El hospital tres de vuelta a casa a la vuelta paramos y compramos agua y papel higiénico. Luego almorzamos cuando regresamos pollo pero no hice mucho antes de sentirme enferma otra vez. Luego me dieron una sopa que se suponía que ayudaría a mi estómago. Yo también lo creo.

”si necesitas una probablemente también puedas conseguir una de esas pastillas,” dijo Tommy con una bandeja de pastillas en la mano, después de que yo me hubiera tomado dos. “que pasa Tommy?” “pastillas para la alergia contra el polen,” dice riendo. Compré las pastillas que tomé en el hospital. Tuve que pasar muchos días hasta que me recuperé,  me dió dolor de estómago una vez más antes de ir al baño. Luego hice mis camas la señora habían quitado los colchones inferiores para mí y Maren, luego me acosté en mi cama de arriba para escribir esto en el comedor de diario. Ahora tengo que salir a ver cómo están los demás. 15:48

Las recetas de las tabletas que yo tomé
((()))

18:00

he estado medio dormida desde las 16:30.   me desperté con mucho ruido de dos jóvenes charlando y zumbando con algo en la habitación sin entender que estaban haciendo y por qué se quedaron en nuestra habitación tanto tiempo, me levanté debieron haber lavado el piso también se colocó un taburete y un estante adicional en la habitación. Camelia también estaba acostada y relajándose. entonces fue una estupidez de su parte caminar tanto hasta la ciudad y empeoró, todavía no he sabido nada de Maren y Maggy. Andre también durmió bastante tiempo, así que ha vuelto un grupo relajado.

19:30

Maren, finalmente llegó caminando con Ana Mara apoyándola. Estaba tan pálida y flácida como había estado en el hospital. No entendí nada, cuando una señora señaló hacia arriba, desesperadamente y balbuceba, querían que Maren y yo nos mudáramos a la habitación mucho más ventilada al lado del departamento de Liv, cuando fui a mirar ví a Maggy sentaba en la cama, completamente perdida en su propio mundo. Además solo quería que Maren durmiera allí porque era lo que más necesitaba, así que supongo que no me mudaré. De todos modos, cuando regrese a la habitación a Ana Mara me dijo que habíamos contraído una bacteria muy peligrosa, más peligrosa que la salmonela. Por supuesto Camelia y yo estábamos asustadas cuando nos enteramos pero nosotros somos las más sanas de los enfermos por lo que probablemente nos curaremos pronto ya que hemos recibido muchos medicamentos gran parte del tiempo que he estado enferma me he apoyado en la idea y he soñado que descansaba tranquila en el regazo de mi amigo Arnoldo de la clase de deportes, agarrada con fuerza de las manos de Manual. grupo de esa clase significa mucho para mí. No puedo esperar decirles “debería saber cuánto esperaba volver a verte” y darles un gran abrazo, pero probablemente no los conozco demasiado bien como para poder abrazarlos como puedo hacerlo ahora con mis amigos en mi iglesia.

 


 

-/ Peru 14b – oppdatering

Hvordan går det med Peru boken sånn egentlig?

Delte kapitler på bloggen er 14 av 50

Spansk oversettelse har vi fullført til kapittel 30

Engelsk oversettelse har vi fullført til kapittel 7

Norsk endring av navn har jeg kommet til kapittel 14

Tegnet frem til kapittel 31.

Deler ikke på blogg før teksten er lagt i utkast eller sendt på mail til engelsk oversettelse, for først etter det jeg kan endre på norske navna på bloggen. Det er mye å holde styr på. Har nemlig begynt å dele blogg med andre navn enn originalen. Og for engelsk oversettelse så blir original navna sendt.

InDesign har jeg kommet frem til kapittel 10 av norsk versjon og 12 på spansk. Tror jeg venter egentlig til å skrive inn mer der før jeg er ferdig å tegne. Tegningen er nemlig en del av min morgenrutine etter frokost. Så kan jeg gå over til indesign som morgenrutine når jeg er ferdig med tegningen. For innen jeg er ferdig å tegne har jeg nok gjort såpass endringer på den norske utgaven at jeg ikke trenger flere endringer. Siden jeg pusser på den norske utgaven en gang til før jeg sender til engelsk oversettelse. Og engelsk oversettelse henger litt etter. Så litt dumt å skulle drive å gå over indesign kapitlene mer enn nødvendig.

Når det gjelder engelsk oversettelse får jeg litt av en overraskelse hver gang jeg får teksten i retur på mail. Fordi han tar seg så en frihet i å legge til ekstra humor og beskrivelser i historien. Jeg måtte minne han på at jeg på den tiden var en jente på 19 år fra Norge… ikke en eldre mann fra USA. For visse uttrykk hadde jeg aldri i verden funnet på å si eller tenkt. Men han gir klart noen nye ideer for endringer, for alt trenger jo ikke være nøyaktig sant av beskrivelser og følelser. Bare det er litt logisk for en 19 årig jente fra Norge 😛

 

Se oversikt på Peru-tekstene HER


// Peru 14 – Klovner i kamp

//Klovner i kamp //

 

 

23:30

Vi kom endelig frem til der vi skulle utbringe budskapet våres. Først gikk vi til en bitteliten landsby med en vei som gikk i sirkel med en scene på en åpen plass i midten. Musikk klassen begynte å synge for å trekke til seg folk. Så var det min tur. Jeg skulle alene opp og ha klovne stykke med en banan. Jeg prøvde å pugge rekkefølgen, men da jeg kom opp på scenen gikk alt kjempe bra og jeg var ikke stort nervøs lengre. Jeg skulle være den som ikke skjønte hva bananen var for noe, så jeg prøvde ut forskjellige ting med bananen som om det var en telefon, deodorant eller mikrofon før jeg heiv den på bakken og snudde meg fortvilet vekk. Sylvia kom opp og var den som spiste bananen, det som var banens hensikt og jeg kom frem igjen og nysgjerrig så på hva hun gjorde før hun rakk bananen til meg for å smake. Jeg smakte og så spiste vi opp hele bananen i en stor fart. Problemet våres var bare at Bananen så litt råtten ut. Mindre enn norske bananer og med rosa vannmelon farge inni, det så ikke særlig god ut. Men smakte vanlig banan, så gikk greit. Hadde tatt seg ut som den smakte forferdelig og vi bare måtte late som den var kjempe god. “smak og kjenn at Herren er god.” Salme 34 vers 9. Kjempe stolt over meg selv. Kjempe glad for at jeg fikk Karin til å filme meg. Etterpå gikk vi sammen og sang «This little light of mine» rundt i gaten og tilbake til en menighet.

I en menigheten vi kom til så skulle det være et barnemøte. Og vi skulle ha det originale klovnestykket våres. Men jeg hadde gjort en feil. Jeg hadde for kort bukse til å ha under møtet, hadde glemt hvor viktig det var med riktig lengde i menighetene i dette landet. så måtte gå rundt med klovnebuksen min i sterk blåfarge hele tiden. Jeg følte meg hvert fall ikke fin, men det var også morsomt.

Vi skifta alle i et lite rom til resten av klovne klærna før vi skulle på. Pluttselig skvatt Maja med et høyt rop. Sylvia hadde ufrivillig satt i gang Jule slipset hennes, så den begynte å spille julesanger. Vi alle fikk totalt ulovlig latterkrampe vi som måtte være musestille på bakrommet.

Utrolig gøy å spille klovne stykket for disse ungene. Jeg måtte også ta over rollen for Maria for hun var så dårlig. Så jeg gikk frem, pekte ut Karin, så danset vi i ring med armene.

Det klør sånn. De fikk sjokk da de så at jeg hadde store myggstikk på bena. Og jeg som hadde brukt så mye myggspray. 4 myggestikk oppover bak kneet på høyre bein.

Så kom vi endelig tilbake etter å ha kjørt litt buss. Måtte til og med gå over broen som Liv Haug hadde bygd fordi bruen var stengt for transport. Vi fikk gode rundstykker med egg og pølser til kveldsmat. Satt ved siden av Pablo og Magnus. Med hjelp fra noen misjonærer, så fikk Pablo komme helt fra Brasil for å gå denne skolen vår i Norge på musikklinja og nå er han visst ikke så sjenert lengre. Så i dag ble vi mye bedre kjent selv om språket var vanskelig. Jazmin som bor her sa til Pablo at hun ville ha meg med ut å spille Volleyball. Men jeg måtte bare spise opp først. De begynte allerede å spille rett ved bordene. Så jeg fortet meg etter å ha drukket opp kaffe. For her får man bare varm drikke, så da må jeg bare venne meg til å like Kaffi. Når jeg lærer meg til å like kaffe, så kommer jeg til å passe bedre inn med på guttene jeg har blitt så glade i på idretts klassen.

De ber ofte folk på kaffe, så jeg føler meg liksom ikke helt velkommen om jeg ikke drikker. Her i Peru var faktisk kaffen ganske god, så har vel begynt å like det. Pablo var full av energi, han kunne jo litt spansk til å endelig kunne være seg selv blant de andre fra Peru, mens norsk var en stor utfordring for han. Jazmin leide meg ut på gata. Bedre å spille der. Jazmin, Søstra hennes, Pablo, Mattias, 2 Peru gutter og meg. «hva er unnskyld på spank?» spør jeg Pablo på engelsk. Pablo lo masse. Selvfølgelig skulle han lære meg opp da jeg bomma på en arm. Jeg slo jo ballen feil ganske mange ganger. Men han sier ikke noe når jeg først treffer.

Jazmin og 2 andre små jenter ville ha meg med til et nytt sted. Jeg ville bare skifte t-sjorte først. Trodde vi skulle spille på volleyball banen like ved der vi hadde vært dagen før. Gutta gikk i forveien. Men da vi 4 jentene gikk, så gikk vi forbi. Hvor er guttene? Jeg ville snu. Dette får vi aldeles ikke lov til av har May Britt sagt. Ikke gå alene uten noen gutter og jeg ble jo bare leid av barn.


Se oversikt på Peru-tekstene HER


 

@spansk

// Payasos en batalla//

23:30

 

finalmente llegamos al lugar donde debíamos entregar nuestro mensaje. Primero fuimos a un pequeño pueblo con una carretera que daba forma circular con un escenario en un espacio abierto en el medio. La clase de música empezó a cantar para atraer a la gente. Luego fue mi turno, subí sola y comí un trozo de pez. Payaso con un plátano. Intenté memorizar el orden, pero cuando subí al escenario todo salió muy bien y ya no estaba nerviosa. se suponía que era yo la que no entendía que era el plátano, así que probé diferentes cosas con el plátano comí, como si fuera un teléfono, un desodorante o un micrófono antes de tirarlo al suelo y alejarme desesperada. Silvia Silvia se acercó y fue quien se comió el plátano que era el propósito del camino y yo volví a subir y observé con curiosidad lo que estaba haciendo antes de que me entregara el plátano para probar. lo probé y luego nos comimos el plátano entero a toda prisa, nuestro único problema fue que el plátano parecía un poco podrido más pequeños que los plátanos noruego y con un color sandía rosado en el interior no tenía muy buena pinta, pero sabía como un plátano normal así es que estaba bien. Resultó tener un sabor horrible y tuvimos que fingir que realmente estaba bueno, “probar y ver que es bueno el señor” Salmo 34,9. Muy orgulloso de mi misma estoy muy contenta de que Carin me haya filmado, después caminamos juntas y cantamos “esta pequeña luz mía” por la calle y de regreso al edificio

De la Iglesia, es una iglesia a la que llegamos iba a haber una reunión de niños e íbamos a tener nuestra pieza de payaso original, pero había cometido un error. Tenía pantalones que eran demasiado cortos para usarlos durante la reunión. Había olvidado lo importante que era tener el largo correcto en las iglesias de este país, así que tuve que caminar con mis pantalones de payaso de color azul brillante todo el tiempo, no me sentí bonita en absoluto, pero también fue divertido.

todas nos cambiamos el resto de nuestras ropas de payaso en una pequeña habitación antes de continuar, de repente, Mara, saltó con un fuerte grito. Silvia había activado involuntariamente su corbata navideña, por lo que comenzó reproducir canciones, navideñas todos tuvimos un ataque de risa completamente ilegal nosotros que tuvimos que estar en silencio en la habitación de atrás.

Fue increíblemente divertido representar la obra de payasos para estos niños también tuve que asumir el papel de Maria porque ella era muy mala entonces caminé hacia delante. Señalé a Carin y bailamos en círculo con los brazos. Me pica así se quedaron en shock cuando vieron los grandes mosquitos, picándome las piernas, pero me he rociado con repelente de mosquitos varias veces cuatro picaduras de mosquito hacia arriba detrás de la rodilla en la pierna derecha.

Luego finalmente regresamos después de viajar un rato en autobús incluso tuvimos que cruzar andando el puente que había construido Liv Haug, porque el puente estaba cerrado al tráfico, para la cena. Comimos unos ricos panecillos con huevos y salchichas, sentado al lado de Pablo y Mario con la ayuda de algunos misioneros, Pablo pudo venir desde Brasil para asistir a nuestra escuela en Noruega, para el próximo programa de música y ahora ya no es timida. Así que hoy nos conocimos mucho mejor aunque el idioma era difícil Jazmin que vive aquí le dijo a Pablo que quería llevarme a jugar volliball pero primero tenía que comer ya empezaron a jugar directamente en las mesas, así que me apresuré después de terminar mi café porque aquí solo sirven bebidas calientes, así que tengo que acostumbrarme a que me guste el café. Cuando aprenda a gustarme encargaré mejor con los chicos que tanto me gustan en la clase de gimnasia.

A menudo invitan a la gente a tomar un café, así que no me siento del todo bienvenida. Si no bebo aquí en Perú, el café en realidad es bastante bueno así que creo que me ha empezado a gustar, Pablo está lleno de energía sabia un poco de español para finalmente ser el mismo entre los demás de Perú, mientras que el noruego era un gran desafío para él, Jazmín me contrató en la calle mejor jugar allí Jazmín, su hermana Pablo, Mario, dos niños peruanos y yo. “qué tiene de malo dar nalgadas?” le pregunto a Pablo en inglés Pablo se rio mucho por supuesto que me iba enseñar. Cuando me faltaron un brazo golpeé mal la pelota muchas veces pero él no dice nada cuando lo cuando lo conozco por primera vez Jazmín y otros dos niños querían llevarme a un nuevo lugar. Solo quería cambiarme la camiseta, primero pensé que íbamos a jugar en la cancha de volibol que estaba justo al lado de donde habíamos estado el día anterior. Los chicos siguieron adelante pero cuando nosotras cuatro chicas estábamos caminando, pasamos de largo. “donde están los chicos?” quería darme la vuelta.

no se permite en absoluto hacer eso afirmó Maggy. No vayas sola sin ningún chico, ya que solo me contrataron por niños

 


-// Peru 13b – Musikken

Jeg oppdaget ny musikk på denne reisen til Peru og Brazil i 2009. både på flyet men også musikken de spilte av og sendte meg i Peru.

Her er de samlet noen av dem jeg husker spesielt godt:


Colbie Caillat – “Coco” (hele albummet)

 


Te Quiero – Flex

Quizás – Enrique Iglesias

Contigo – Chino & Nacho

Te Quiero Te Quiero – Rojo

Mis Ojos Lloran por ti – Big Boy


 

// Peru 13 – Dagstur i Jungelen

// Dagstur i Jungelen //

 

Torsdag 26 Februar

11:50

 

«Te alabare» synges det i bussen nå. En av de mange sangene som musikk klassen har øvd inn til møtene. Vi kjører i kraftig regnvær. Vi skal fremføre både klovnestykker og spanske sanger dit vi er på vei. Våknet rundt 7 i dag. Gikk rett i dusjen. Eller kan vel ikke kalle det dusj? For dusjene fungerer ikke. Helte vann over meg med bøtter. Deilig å få vasket meg i denne varmen. Men var allerede kanskje 10 cm høyt vann på gulvet da jeg kom inn. Vært flere her før meg.

Nam, Deilig med saltstenger. Takk Maria

11:40 Overforsvømmelse.

Vi har stått litt stille nå. Mye vann over en vei. Blitt fortalt at vi kanskje må vente en time nå.

12:00 Snu?

Fikk nettopp beskjed om å snu. Alle har vært ute en tur og sett på flommen. Lang kø av biler stående fast på andre siden hvor bare få turte å ta sjansen å kjøre over. Mye av tiden har skrevet ned spanske gloser som jeg vil ha til å snakke med barna. Men nå skal vi visst tilbake. Da skal vi planlegge til morgendagens aktiviteter til barna. Det blir gøy.

«noen som savner noen?» spør læreren da vi skal til å kjøre igjen.
«mamma» «Rolf» «Dusj»

13:00 Ny oversvømmelse.

Framme. Ånei, oversvømt her også.

Mat nå? Ja takk. Marsvin sa du? Nei takk. SNU.

Vi skulle egentlig få se en veldig stor foss, men på grunn av regn så har det rast masse rundt fossen. Vi skal spise nå. Så på vei tilbake skal vi ha møte et annet sted.

13:30

«Magnus så du den lille gutten med en kjempe stor lommekniv» spurte Andre

Maja: «Hæ? en gutt med et rosa lokomotiv?»

13:40 Mat.

Utrolig fin restaurant. «Har du ordbok med deg Miriam?» spør Karin. Ja hun så vel jeg holdt på med den i bussen.
Så nå går vi på siden om restaurant i boken min for å bestille.

15:00

Endelig kom maten. «det er bein i poteten» flirer Monika

15:25 Nå kom maten min.

15:45 Ferdig med å spise. Skylder Caroline 25 penger for regningen. Vi fikk også hilst på en kul papegøye som sa Hola.

17:00

Nå sitter vi i bussen. Akkurat tatt bilder ut vinduet. Var innom en liten landsby hvor vi fikk handlet i boder med ting som indianere hadde laget. Masse fint der.


Se oversikt på Peru-tekstene HER


 

@spansk

Excursión de un día en la jungla

jueves 26 de febrero de 11 50

 

Ahora se canta “te alabaré” en el autobús una de las muchas canciones que la clase de música ha practicado para las reuniones. Estamos conduciendo bajo una fuerte lluvia. Realizaremos números de payasos y canciones en español donde quiera que vayamos, me desperté alrededor de las siete. Hoy fui directo a la ducha o no puedes llamar ducha? Porque las duchas no funcionan me echaron agua a balde y es agradable poder lavarme con este calor, pero cuando entré ya había unos 10 cm de agua en el suelo, estuvo aquí antes que yo.

Mmm deliciosa las galletas salada. Gracias María

11:40 inundación, hemos estado un poco callados ahora mucha agua sobre una carretera nos dijeron que quizás tengamos que esperar una hora

12:00 darse vuelta, simplemente me dijeron que me diera la vuelta todo el mundo ha salido a pasear y ha visto la inundación. larga cola de coches atascados en el otro lado, donde solo unos pocos se atrevieron a correr el riesgo de cruzar he pasado mucho tiempo escribiendo vocabulario en español que quiero usar con los niños, pero ahora debemos regresar luego planificaremos las actividades de mañana para los niños, será divertido.

”alguien extraña a alguien” pregunta el profesor cuando estamos apunto de conducir de nuevo

“mamá” “Ramón” “ducha”

13:00 nuevas inundaciones. adelante. oh no, aquí también se inundó

comida ahora? si por favor! conejillo de indias dijiste? no gracias. doblar

en realidad se suponía que íbamos a ver una cascada muy grande, pero debido a la lluvia ha caído mucho alrededor de la cascada vamos a comer ahora, así es que en el camino de regreso tendremos que encontrarnos en otro lugar.

13:00 «Mario, viste a ese niño con una navaja enorme?” preguntó Andre

Mara “oye un niño con una locomotora rosa?”

13:40 comida restaurante, increíblemente agradable, “tienes un diccionario contigo Miriam?” pregunta Carin me vio en el asiento autobús. así que ahora vamos a la página del del restaurante en mi libro para realizar el pedido.

15:00 por fin llegó la comida “hay huesos en la patata” sonríe Monika

15:25 ahora llegó mi comida.

15:45 terminé de comer le debo a Camelia 25 pesos por la cuenta, también nos recibió un loro simpático que nos dijo “hola”

17:00 ahora estamos sentados en el autobús, acabo de tomar fotografías desde la ventana nos detuvimos en un pequeño pueblo, donde compramos en puestos con cosas que los indios habían hecho muy bonito allí.

 

 


 

-/ Peru 12b – Liten ordbok 2

 

Spansk Norske gloser del2

 

 

 

Her har jeg fra Peru-dagbok innleggene plukket ut noen spanske ord jeg kjenner igjen eller bare ville sjekke ut og deler den norske betydningen med dere. Da kan dere som vil være med å lære. Kommer flere slike innlegg og jeg skriver nye ord hver gang

divertido – moro, morsomt

palabras – ord

mano – hånd

mostraron – viste

otra vez – igjen

Cuando – når

mientras – mens

esperábamos – forventet

Tengo – har

Luego – da

consistido – besto , bestått

 

Se oversikt på Peru-tekstene HER

 


// Peru 12 – Måltidene

 

// Frokostene og måltidene //

Veldig gøy. Det går haner trippende under bordet og Anita løper ut fra plassen hennes hvert fall 2 ganger hvert måltid. Aller oftest løper mange av dem vekk på grunn av store flyvende krypdyr som ligner vepser. Jeg er ikke noe redd for de, sitter bare igjen og flirer. Jeg er vokst opp med hus omringet av busk fulle av vepser. For meg ble det en idyllisk lyd om sommeren. Jeg elsker å ligge i gresset på et teppe og lese en bok eller tegne og rundt meg er det ikke noe annet enn lyder av fugler og veps som suser forbi. De gjør meg jo ingenting så lenge jeg lar de fly i fred. Klassen min på reise her nå er jo bare jenter, så går jo ikke et måltid uten at noen av jentene hyler på grunn av uønsket besøk.

Elsket Hapå pålegget. Synd de forsvinner i de Norske butikkene. Det eneste vi får av drikke er te, kaffi eller varm saft. Først var den varme saften veldig rar, men man blir vant til det. Så fikk vi stekte bananer en gang. Smakte akkurat som pommes frittes.

 


@spansk

Los desayunos y las comidas

Muy divertido hay gallos cantando debajo de la mesa y Anita sale corriendo de su lugar al menos dos veces en cada comida. La mayoría de las veces muchos de ellos huyen debido a grandes reptiles voladores que se parecen a las avispas no les tengo miedo, simplemente me siento y sonrío, crecí en casas rodeadas de arbustos llenos de avispas. Para mí se convirtió en un sonido idílico. en verano en mi clase. Solo hay chicas, así que no pasa una sola comida sin que alguna de ellas grite por culpa de algún visitante no deseado.

Me encantó la cobertura dulce de leche. Lástima que yo ya no se pueda encontrar en Noruega. Las únicas bebidas que tenemos son té café o jugo caliente. Luego una vez nos dieron plátanos fritos sabía exactamente a patatas fritas.

 


-/ Peru 11b – Barna Vokst Opp

I dag i 2025 er det ganske rart å tenke på at flere av barna som da var 10 år var jo bare 9 år yngre enn meg på den tiden. og det er jo knapt noe alders forskjell i dag. Ettersom veldig mange hadde spurt og fått mail adresser, så var vel det første at guttene på min alder dukka opp på MSN som den gang var en chatting app på Windows. Jeg er glad at Google translate hadde kommet, for uten den tror jeg ikke det hadde vært så bra kommunikasjon, de hadde ikke lært seg engelsk enda. På dags dato har flere tatt kontakt med bedre forståelse av engelsk.

En etter en la meg til som venn på Facebook og de skrev meldinger der også.

Vært en glede å få se dem vokse opp med årene. Så er det noen jeg ønsker å treffe igjen så er det disse.


Edwin


Mirian


Darwin

23 år


 

Jazmin, Jackeline og Iliana

 


Deyma

 


Edgar


 

Jared og Obeth


 

Jorce

 



Fyller nok mer på denne siden etterhvert

 


// Peru 11 – Alle de herlige barna

// Alle de herlige barna //

 

 

 

Det kryr virkelig barn rundt oss hele tiden. Da vi fikk fri etter å ha kommet tilbake fra landsbyen, så ble vi  vist rundt av barna. Maria ble overrasket da et barn kom rett bort og leide henne i hånden. Etter den omvisningen, så bestemte jeg meg for å ville prøve å få bedre kontakt med barna. Jeg fant frem en saks, klipte opp buksen min og så tok jeg med meg spillet mitt og resten av buksebena med ned og ut på den støvete gaten. Sitteunderlag hadde jeg virkelig bruk for nå, perfekt, jeg kom forberedt. Med en gang jeg satte meg med spillet på bakken, så kom mange barn som var nysgjerrig på hva jeg hadde med meg.

Først lærte jeg dem Ludo. De pratet masse spansk, men jeg skjønte ikke stort. Jeg kunne telle på spansk, så jeg telte for hver gang jeg trillet terningen og flyttet på brikkene. Man kom jo ikke ut fra basen før man fikk 6-er, og man kunne bare trille 3 ganger pr tur. Dette var kjempe koselig. Mirian og Darwin var kokkens barn og 3 søte barn til jeg ikke husker navnet på. Ryktene jeg hørte om dem var at noen av dem var gatebarn. En forbipasserende dame hadde en baby hengende på magen i et fint stripete rødt teppe, hun stoppet opp hos oss. Jentungen i sirkelen min strakk hendene opp og mottok babyen i armene sine. Hun strålte opp som om hun var en stolt storesøster mens damen gikk videre. Vi prøvde alle spillene på den lille boksen med skuffer. Man kunne bytte spill ved valg av skuff og i de større skuffene var alle brikkene vi trengte, og verdens minste terning. Barna var villige til å lære norske ord som Hei Norge og Helikopter. Tonje var snill å hentet film kameraet så hun kunne filme oss. Jeg kjente hjertet mitt blomstret, dette var et minne jeg ville ta vare på. Darwin begynte å lage grimaser, jeg måtte filme han for han var så morsom. Da de så seg selv på skjermen så lo de og ville bli filma enda mer. Vi fortsatte å lage grimaser til hverandre som en del av kommunikasjonen vår. Gøy å sitte med så mange barn når de andre fra skolen min kom gående forbi.

Etter at vi hadde spilt, så gikk alle til Volleyballbanen og fotballbanen like ved. På veien stoppet noen av oss fra skolen for å ta bilder av hverandre foran de fine plantene. Jeg hadde bare tatt et pr skritt inn gjennom grinden til volleyballbanen, så var det bare å se rett ned og der hadde allerede lille Mirian rukket å ta armene rundt meg. Søte ord kom ut munnen hennes “yo le gané a mi hermana” mens flere av barna sto rundt for de ville følge etter og leie meg. Jeg fikk Renathe til å ta bilder og filme da vi rullet rundt på gresset . “hablo un poco español” jeg snakker litt spansk, sa jeg mens jeg hadde en unge på fanget og fler sittende i sirkel rundt meg. En gutt ved navn Edgar virket oppgitt av at jeg ikke forsto hva han sa. Men til slutt skjønte jeg litt. Han spurte hva foreldrene mine het. Så vrengte han øyelokkene som om han ville overraske meg med et triks, min egen storebror gjorde dette ofte som barn, jeg måtte selvsagt late som jeg aldri hadde sett dette før. Alle fortsatte med grimaser, de lo og latet som de gråt mens jeg filmet dem. Nå kan hvert fall ikke læreren min kalle meg turist. Jeg har knyttet bånd med barna, også takket være kameraet. De kunne nemlig se seg selv mens jeg filmet, og så vidt jeg vet er det lite speil tilgjengelig i hjemmene deres. De andre fra skolen spilte volleyball og basketball eller gikk turer rundt fotballbanen. Vi gikk tilbake 19:00

 

Det første kirke møte som vi fikk delta i begynte 20:00. Hele salen var full av barn i alle aldre. Musikk klassen bidro med sang, klassen min bidro med dramastykke og læreren min talte noen ord med tolken vår Andre. Da det var ferdig, så holdt Jazmin rundt meg hele tiden. Hun prøvde stadig å snakke med meg, men jeg forsto ikke. Jeg kunne se skuffelsen i hennes øyne hver gang. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle øve så mye spansk jeg rakk til i morgen. Senere etter poteter og bacon begynte Jazmin og Jackeline å danse etter musikk i spisesalen. Lille Mirian og Tine tok noe salsa mens Magnus og Pablo tok litt breaking dans. Jentene ville også prøve breaking, de hermet etter Pablo. Spesielt morsomt å se lille Mirian tryne hver gang hun skulle slå hjul. Tine prøvde spagaten og det gikk heller ikke så bra. 


Se oversikt på Peru-tekstene HER

 


@spansk

Todos los niños encantadores

 

Realmente hay niños a nuestro alrededor todo el tiempo. cuando tuvimos tiempo libre después de regresar del pueblo, los niños nos mostraron los alrededores. Maria se sorprendió cuando un niño se acercó y la tomó de la mano. Después de esa gira decidí que quería intentar tener un mejor contacto con los niños. Encontré un par de tijeras, abrí mis pantalones y luego tomé mi juego y el resto de mis pantalones conmigo y lo saqué a la calle polvorienta. Realmente necesitaba un cojín para el asiento. Ahora perfecto vine preparada tan pronto como me senté con el juego en el suelo, muchos niños se acercaron curiosos.

por lo que había traído conmigo, primero les enseñé el ludo. Hablaba mucho español pero no entendí mucho yo sabía contar en español así que contaba cada vez que tiraba los dados y movía las piezas, no salías de la base hasta que obtenías un seis y solo podías tirar tres veces por turno. Esto fue muy acogedor Mirian y Darwin, que eran los hijos de los cocineros y tres lindos niños cuyos nombres no recuerdo. Los rumores que escuché sobre ellos eran que algunos de ellos eran niños de la calle probamos todos los juegos de la pequeña caja y los niños estaban dispuestos a aprender palabras noruegas como holla Noruega “Hei Norge” y helicóptero “Helikopter” Tony tuvo la amabilidad de traer un su cámara para poder filmarnos. Darwin empezó a hacer muecas tuve que filmarlo porque era muy divertido. Cuando se vieron  en la pantalla se rieron y desearon aún más ser filmarlo continuamos haciendo muecas. Como parte de nuestra comunicación. Fue divertido sentarme con tantos niños mientras los demás de mi escuela paseaban Caminando.

Después de jugar, todo, fuimos a la cancha de volibol y al campo de fútbol cercano en el camino, alguno de nosotros de la escuela nos detuvimos para tomarnos fotos unos a otros frente a las hermosas plantas. Apenas había dado unos pasos a través de la puerta hacia la cancha de voleibol cuando miré hacia abajo y allí, la pequeña Miriam ya me había envuelto Con sus brazos. Dulces palabras salieron de su boca, “yo le gané a mi hermana” mientras varios de los niños estaban alrededor, queriendo seguirme y contratarme. Le pedí al Rebecca que tomara fotografías y filmara mientras rodábamos por el césped. “Hablo un poco de español,” dije sosteniendo a un niño en mi regazo y a varias personas sentadas en círculo a mi alrededor. Un niño llamado Edgar. Parecía molesto, porque no entendía lo que estaba diciendo, pero finalmente entendió un poco él preguntó cómo se llamaban mis padres. Luego puso los párpados en blanco, como si quisiera sorprenderme con un truco, pero mi propio hermano mayor solía hacer esto cuando era niño. Todos siguieron haciendo muecas se rieron y fingieron llorar mientras los filmaba al menos ahora mi profesor no puede llamarme turista. He creado un vínculo con los niños también gracias a la cámara. los demás del colegio jugaban al voleibol y al baloncesto o pasaban por el campo de fútbol, regresamos a las 19:00 pasado meridiano

la primera reunión de la iglesia a la que se nos permitió asistir, comenzó a las 20:00 horas todo el salón estaba lleno de niños de todas las edades la clase de música contribuyó con una canción, mi clase contribuyó con una pieza teatral y mi profesora pronunció algunas palabras con un intérprete, cuando terminó Jazmín se quedó conmigo todo el tiempo. Ella seguía intentando hablar conmigo, pero yo no entendía. Pude ver la decepción en sus ojos cada vez entonces decidí que mañana practicaría tanto español, como pudiera. más tarde, después de las patatas y el tocino Jazmín y Jackeline comenzaron a bailar y hacer giros con música en el comedor. Los pequeños Miriam y Tina bailaron salsa mientras Mario y Pablo bailaron Braking dance las niñas también quisieron probar a romper, imitaron a Pablo, fue especialmente divertido ver la cara de la pequeña Mirian, cada vez que giraba el volante, Tina intentó hacer el Split y tampoco le fue también.


-// Peru 10b – Planlegger jeg reise tilbake?

Om jeg vil tilbake til Peru? 🇵🇪 Selvsagt! Men det er  ingen enkel greie. Jeg vet jeg ikke kan reise alene og ikke kan reise med elendig økonomi. Sommeren 2025 er jeg nok ENDELIG landet på en jevnlig inntekt i form av uføretrygd. Får vel igjen en del skatt jeg har betalt for mye også. Og selv om jeg da får muligheten til å spare, så er det ikke sikkert min utbrente kropp og strenge spisevaner klarer en langtur som jeg den gang klarte som 18-åring? Glutenfritt, Laktosefritt og lavkarbo blir ikke akkurat lett å holde. Cøliakien min kan gi meg like vonde magesmerter som det matforgiftning gjorde.

Hvem kan jeg reise med?

Jeg har bare den gleden av å dele at flere av pensjonistene fra systuen ønsker å reise sammen til et annet land, inkludert Peru, for en av dem er nemlig fra Peru. Og hva er vel bedre enn å da få med seg noen godt kjente spanske som også kan bidra som tolk for oss andre? 11.Februar 2025 kom en av de reiseglade og sa hun hadde sjekket ut pris for fly, hotell, mat og guide til Lima i et magasin som egentlig var for i høst, men kan nok bookes for neste år også. Er jo bare å ta kontakt og høre. 55´000 for 14 dager sa hun “vi må begynne å spare nå” bare tur retur flyet koster vel 19´000kroner søkte hun opp. Veldig urealistisk reise for meg kanskje. Men tror Gud ønsker å hjelpe meg tilbake. Vi sammen kan jo ha dugnader for å spare opp. Om vi ikke får til neste i 2026, kan vi prøve 2027

Hva slags støtte kan jeg få for reisen?

Jeg ser aller mest for meg at når boken er ferdig trykt kan all inntekt både for norske og spanske versjonen gå til å spare opp til reisen tilbake til Peru. Og all overskudd gå til evt misjonsarbeid der nede. Hvem vet? Og jeg vil dele om boken i kirken min. Altså gi den til pastoren og be han lese den først så kan han ha egen tilbakemelding på boken og mitt kall tilbake til Peru. Han skjønner da hvorfor jeg vil tilbake? Det vil også være søkeord i boken for å finne YouTube filmene jeg har delt fra reisen. Aller gøyest er det nok for lesere å se filmene i etterkant når boken er lest og gjenkjenne episodene fra boken. Noen av episodene ga jeg til og med en bedre beskrivelse i boken grunnet videoklippene. Alt er nemlig ikke ordrett fra boken, men en del er også tilføyd og endret for blant annet best mulig spansk oversettelse. Når da lesere får et innblikk av min tid i Peru, vil de nok forstå hvorfor jeg vil tilbake.

Kanskje beste salget går til…

Så gikk det opp et lys for meg her forleden. Fuglene mine er jo oppkalt etter to av barna fra Peru. De har 14´000 følgere på Instagram over hele verden. Jeg bør oversette boken til engelsk også, for da kan jeg reklamere på den instagrammen og si at om noen vil lese historien bak navna så blir det fortalt i den boken. Tenk så kult! Det er nemlig voldsomt aktivitet fra følgerne på Instagram. Tror derfor det ville blitt bra salg av det.

Se oversikt på Peru-tekstene HER