Oppsummering

Forrige innlegg forteller jeg at jeg følte for å prøve begge deler: prøve A4 jobb og prøve å leve av talentene mine. Lagde en ukens timeplan for å sette av tid til å male, hekle, kontorarbeid og trening. Grep møter skulle også passe inn, noe jeg egentlig kjente sterk motgang i. Grep er gjennom nav som skal hjelpe meg i en jobb. Jeg har tidligere snakket om at jeg ønsker Ufør og det er sikkert mange som ser ned på meg for det. Men tror kroppen både har fått traumer fra tidligere arbeid hvor jeg fikk jevnlig sammenbrudd, jeg har en slags kronisk utmattelse som ikke tåler stress og press i PCOS sykdommen min og har en bror som har vært syk siden jeg var 13 som har påført ekstremt mye vekt på nerver og muskler før jeg ble ferdig utviklet. Jeg tror jeg har en slags skade på muskler eller nerver som gjør meg ekstra sensitiv mot press, så jobb har vært kjempe utfordring siste årene. Kort fortalt..

Nav er ikke ferdig med å pushe meg, for det er klart ingen late skal få Uføretrygd. Men jeg tålte ikke en gang de første kartleggings møtene med Grep som skulle hjelpe meg i jobb. Hjernen koblet ut på spørsmålene som jeg tror var grunnen til Hode pine samme kveld(noe jeg aldri har) og ekstremt utbrent de neste dagene hvor jeg skalv i kroppen som om jeg allerede hadde hatt et sammenbrudd.

Telefonsamtalen

Forrige innlegg skrev jeg at jeg prøver begge deler, og ser hva som skjer. Men mens jeg satt og heklet i sofaen idag tidlig, så ble jeg ringt av Grep veilederen min. «Jeg har snakket med sjefen min og vi har bestemt på å avslutte deg i Grep, setter datoen på det i dag. Blir ikke møte neste uke, men vi tar et møte senere hvor vi skriver en avslutnings rapport»

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ble jeg lettet? Jeg hadde jo fått en underlig energi på å satse på den nye timeplanen min og produsere ting for salg og får nye YouTube ideer. Nav hadde klagd på jeg må velge bort ting for å klare jobb. Men skal jeg bare tenke på jobb blir jeg deprimert for jeg har jo en slags traume og angst for en A4 jobb. Mens har jeg fokus på min kreativitet, så får jeg masse energi!! Er jo fordi jeg tror Gud har skapt meg for dette! Gir jeg alt på den timeplanen jeg har laget i forrige innlegg, kan jeg oppnå suksess? Og jeg har jo en venninne på Oasen Kafé som er villig til å hjelpe meg 😀 trenger spesielt hjelp for YouTube! Ikke minst kommet på en serie jeg burde kalle «slik lager jeg….» for tror det vil være svææært interessant å lære bort ting jeg lager. Som eksempel luen jeg startet å hekle på  i går. Mangler bare en dusk. Så… vil du lære å hekle en lue? Som bare tar en kort kveld å lage? 😀

Respons fra Kingdom Trust:

«Strålende at du er og dere er så fremoverlente!

Liker ideen. Prøv alt og behold det gode står det et sted i Bibelen.

Har så smått sett litt på to av de linkene du sendte.

Du er levende og naturlig og dyktig formidler. En blir glad av å se og høre deg!

Ingen tvil om at du er blitt betrodd mange talenter og at Gud bruker deg gjennom dem.

Vi pleier ved henvendelser og avtale en prat via zoom eller annen digital løsning, for å knytte mer personlig kontakt. Noe travelt denne uken, så må komme tilbake til deg med forslag til dato.

Blir spennende å høre hvordan responsen dere får med butikkene.

Guds favør over dere i Jesu navn.»

Jeg var jo først ekstremt sta på å velge bort jobb. Hva skjedde? Nå er jeg forvirra. Altså, om jeg fant en som helst motivasjon, så kan det hjelpe meg i jobb til å gå igjennom dette mareritt systemet raskere. Om det ender med ufør eller hva finner jeg jo fortere ut enn å vente til etter nevropsykolog. Skal jeg ut av Grep tar det jo bare lengre tid.

Jeg fant en motivasjon

Motivasjonen til jobb er å jobbe på lageret til Elkjøp på Herkules fordi der jobber en kamerat av meg som kjenner godt til meg og situasjonen jeg er i. Som jeg ikke er redd for å få sammenbrudd ovenfor. Han liker ikke jobben, men det motiverer meg til å skape et godt miljø sammen. Jeg er glad i elektronikk, gått media på vgs og jobbet på Canal Digital Kundeservice. På lageret trenger man ikke håndtere kunder så mye,  man trenger ikke stresse så mye? Man får regelmessig bevegelse og jobben er veldig sentralt.
“Får jeg lov å ha som mål å få jobb på lageret til Elkjøp på Herkules?” kan spørsmålet mitt være. Og se om jeg klarer videre møtene mot en jobb. Viss jeg ikke kan få ha det som motivasjon og mål… Da vet jeg ikke. Kan se hvordan jeg håndterer møtene hvertfall, de har ikke føltes bra ut i det hele tatt.

Skal jeg satse, må jeg satse nå!

Jeg fikk en lang melding fra nav veileder om at jeg MÅ notere timer jeg “jobber” med malingen. Men da kan jeg risikere å få mindre fra nav. Jeg har ikke en gang råd til alle regninger allerede. Likevel, siden utstillingen starter neste uke, så er det fra neste uke jeg kan tjene penger på bildene mine, da bør jeg ikke være redd for å notere timer på meldekortet. Jeg fikk mer garn i posten i dag, så startet på lue med refleks. Så fort jeg har hengt opp bildene skal jeg gjøre klart hekleprosjektene til salgs også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Timeplan

Jeg tenkte ut en slags timeplan for å få gjort det jeg vil gjøre. Blir jo mye krasj om jeg skal både på Oasen Kafe, Gulset nærmiljøsenter, trening og på grep møte. Jeg må lage en slags timeplan hvordan jeg vil ha det FREM TIL jeg har fått meg en praksis jobb og dagene rundt. Her er det jeg har kommet frem til for neste uke:

Mandag: Kontortid ved treningssenteret – Trene – Gulset Nærmiljøsenter (hekle)

Tirsdag: Kontortid ved treningssenteret – Grep møte – Gulset Nærmiljøsenter (hekle)

Onsdag: Kontortid ved treningsenteret – Svømming

Torsdag: Oasen Kafe (male)

Fredag: Oasen Kafe (male)

Kontortid på treningssenteret FØR treningen er jo genialt. Ta med meg denne lille dataen og jobbe med å overføre medier fra telefonen til harddisk, jobbe med hjemmesiden, dele videoer og bilder rundt på de forskjellige mediene osv.

Samarbeid og SPONS til Youtube.

Jeg skrev med en kristen venninne i kveld, hun har lyst å være med å lage youtube =) Og jeg tenkte på at de fleste som klarer å leve av youtube blir sponset. Det er fordi de blir sponset at de klarer seg! Tidligere prøvde jeg å bli sponset ved å sende mailer til nettbutikker. Men hva om jeg heller går fysisk/(busser) til butikker i byene her og spør personlig om å bli sponset med produkter? Så kan vi lage filmer ut fra det. Der hadde fredager passet tror jeg. Vi kan videre komme tilbake for å fortelle hvordan det har gått og håpe på å bli sponset med penger til en ny video. Det er SØRENMA ingen dum idee. Jeg venter fortsatt spent på om jeg får sponset til å få kjøpt en hel Mac, for trenger det for redigering.

Jeg får ikke til alt om jeg skal jobbe på ElKjøp… MEN om jeg ikke får til å jobbe særlig bra, så er jeg et skritt nærmere ufør. Og kan hende jeg tar helt feil, kan jo hende jeg klarer å jobbe. Og motivasjonen er: jeg prøver begge – og ser hva som skjer!

Nå føltes det ganske deilig å ha nye oppdateringer. Selv om jeg er trøtt og sitter på en buss på vei hjem når jeg helst skulle skrevet på en data, men har ikke tålmodighet. I går skrev jeg om å ønske å gå i tro og at Gud må bare sende meg hjelp når jeg velger å gå for det jeg tror Gud har lagt på hjertet mitt. Jeg er også forventningsfull hva jeg kan møte på når jeg ikke har bil. Jeg kan komme i kontakt med mennesker jeg ikke hadde truffet på om jeg bare kjørte egen bil? Jeg våknet glad og fornøyd med håpefulle forventninger. Føltes ut som Hellige Ånd var fornøyd med retningen jeg søkte foran meg.

Økonomisk støtte?

«Miriam?!» hørte jeg i det jeg entret bussen i dag morges. Jeg skulle til Oasen kafé for å forberede til utstillingen. Og bak i bussen var det noen som kjente meg igjen. 2 eldre jeg ikke en gang husket navnet på, men var klart kjente ansikt forde. Jeg fortalte litt situasjonen jeg sto i. Og delte tryggheten jeg har på å gå i tro til Gud i denne stund. «Har du hørt om Kingdom Trust Norway?» spør en av dem? «Nei?» «det burde du prøve! De støtter kristne økonomisk som trenger midler til å dele evangeliet. Jeg fikk støtte derfra» Jeg husker hun har tidligere gitt ut bok. Og jeg kjenner jeg ble meget engasjert. Jeg søkte opp adressen med en gang. Så fort jeg gikk av bussen satte jeg meg på benken til buss stoppet og reiste meg ikke igjen før jeg faktisk hadde skrevet en hel mail. Allerede i kveld har jeg fått svar, de skulle undersøke nærmere inkludert at de ville sjekke ut linkene jeg sendte. Da har jeg tilfelle søkt støtte for en Mac, så jeg kan lage YouTube igjen med å nå ut med evangeliet. Jeg føler meg absolutt relevant til demmes mål om å støtte evangelister.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I mål med forberedelsene til Utstillingen.

Jeg kom meg på oasen kafé og satte meg med de eldre for å skrive flere fakturaer til bildene jeg har til salgs.

Føltes ut som jeg aldri ble ferdig. Så langt kom jeg vel opp i 11 fakturaer. Ser for deg alle fakturaene inneholder en pris på ca 1000kr. I gjennomsnitt koster bildene mine 1000. Da bildene har hatt 100-200kr timen og gjennomsnittstiden å male på er 10 timer. Hver faktura er sørenma verdt 1000kr i gjennomsnitt. Og jeg fikk gått gjennom flere av de få gjenværende bildene i kafeen klare for utstillingen. Fredagen denne uken tenker jeg at jeg får hengt dem opp på Gulset Nærmiljøsenteret. Tidligst torsdag.

BROR LEVER

Mor kom for å hente meg klokken 16:00 og kunne fortelle flere detaljer over den hyggelig nyheten jeg fikk i dag morges at vi har fått livstegn fra min kjære bror. En av hans kompiser hadde prøvd å få kontakt med han på snapchat og han hadde respondert. Da hadde han bare valgt å være stille de siste ukene. En av våre mange falske alarmer, men sterkere enn noen gang siden dette i tillegg inneholdt alkohol, vonde mailer og grusomme filmer som siste livstegn. Jeg og mor skulle nemlig videre på PIVETES 2 års feiring i dag. For 2 år siden ble Pårørende senteret for psykisk helse og rus i vest Telemark opprettet. Et senter hvor oss som pårørende skal få muligheten til støtte og bli hørt. De hadde dekket bord med ballonger og fine servietter. De fortalte også den morsomme delen hvor de sendte inn bestilling på kaka hvor det kun skulle stå “PIVETE 2 år”, og bakeren tok seg frihet i å legge til ballong og tiger, fordi de trodde nok det var et barn som het Pivete 😂

Bedre enn ingenting

Noe jeg husker er at Nav sa det er nok mulig jeg får max 50% ufør. Jeg har jo kjent meg vrang på at jeg ikke er i stand til å jobbe noe som helst. Men så kommer jeg jo på at jeg har jo malingen og talentene mine jeg kanskje kan klare å dekke resten av de 50% lønna på. Så om jeg ikke får til 100% A4 jobb, så er det håp. Om jeg ikke klarer å leve 100% av mine egne talenter, så er det håp. Og det letter meg litt. Jeg fikk og luftet tanker med flere av de på pivete, flere som står i samme situasjon som meg med å ikke klare jobb og kjemper seg mot ufør.

KINO

Jeg ble bedt med på kinofilmen Jesus Revelution av bibelgruppen min, så rett etter Pivetes bursdag gikk jeg ned til kinoen. Ikke mange fra bibelgruppen som kom, men flere fra kirken min kom. Alle pastorpar blant annet. Handler om Jesus vekkelsen på 70 tallet. Mamma husker det, mamma husker hvordan det kom til Norge og kirkene var stapp fulle. Det var en fin avslutning på dagen før jeg tok buss hjem.

Tror jeg aldri har tenkt så mye som det jeg gjør under og etter møte med nav og Grep. Og så er det de som påstår jeg må sortere tankene mine for å klare jobb.

Dette er min vei mot Ufør

De skal gjøre det så komplisert. Stille så mange spørsmål. Og når det er snakk om økonomi, penger, jobb og praksis tror jeg det er som om hjernen min skrur seg av. Jeg er overhode ikke økonomisk anlagt. Hjernen min vil ikke snakke om og tenke økonomi.
Vi satt der og skulle skrive ned hva som motiverte meg, hva målet var. På vei mot å få meg jobb. «Målet ditt er å bli økonomisk selvstendig?» «nei? Jeg klarer ikke å se på det som et hovedmål? Jeg bryr meg alt for lite om penger og økonomi» og alt for mange spørsmål om mål. Så det slapp ut av meg

«Målet mitt er å bli ufør»

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

«men da er ikke du på rett sted, da må jeg ringe nav! Jeg har brukt mange timer på å forberede disse møtene, dette er bortkasta tid. Vi tar en møte med nav»

Så jeg får kjeft av grep for å være i grep, fordi nav krever jeg er i grep? Jeg vet ikke en gang om bror er død og så skal hu forvente jeg klarer å sammarbeidet og svare på alle disse spørsmålene? Eneste nytt om bror er at politiet fikk vite av verge bankkortet er brukt, men ennå ingen livstegn fra bror siden 3.august. Kan være andre som har brukt kortet, vi aner ikke.

Min motivasjon og lyst til å få jobb er at de gir meg en liste med jobb, jeg velger hva jeg har lyst til, så jobber jeg der. Fokuserer på det som funker, så åpner det kanskje nye dører hvor jobber som gir akkurat de arbeidsoppgavene som funker for meg? «Nei det er ikke sånn det fungerer» vil de sikkert si. «MEN HVA OM DET FUNGERER FOR MEG?» Vel jeg holder nok ut 2 uker før jeg får sammenbrudd. Men om DETTE er min motivasjon, hvorfor kan de ikke høre og la oss gjøre det? Neida jeg skal sette mål hvordan jeg tenker mindre og bruke mindre tid på det som gjør det vanskelig å jobbe. Men hva om det ikke er tankene det er noe «galt» med? Hva om det handler om kroppen min. Det er Kroppen min som stopper meg! Er ikke jeg og tankene mine som stopper kroppen! Og nå mellom hvert møte må jeg selvsagt grunne hardt på hva jeg skal si, hva som egentlig skjer, hva de ikke fatter! Og å skrive det ned skal hjelpe meg. Sitter foresten små deprimert over dette på et gatekjøkken få timer før lovsangsøvelsen i kirken.

Og tittelen på innlegget handler IKKE om kilo som i vekta mi… men jeg tenkte å spole tilbake noen år…

Et godt eksempel: er man på et treningssenter og løfter for tunge vekter/kilo, så kan det skade kroppen. Tvinger man en unge å løfte mange kilo kan det skade ungen, gi livs varig skade.
DET SKJEDDE MED MEG!?!?! bare det at det for meg var alt for tunge opplevelser som tidlig tenåring, tunge opplevelser kan gi livs varig skade! Bror var innlagt 10 ganger på psykiatrien. I fengsel, uteligger i utlandet, alkoholiker… Skadene det kan ha tatt på kroppen kan ikke bare snakkes vekk. Det kan rett og slett være en muskel i kroppen som har fått for mye vekt. Om det er en nerve eller hva. Spesielt fordi jeg var jo ikke en gang ferdig utvikla. Jeg var 13/14 år første innleggelse. Et barn jeg kjenner til fikk masse helse utfordringer fordi moren under svangerskapet tok antibiotika uten å vite hun var gravid med ungen. Fordi barnet var midt under utviklingen kan dette være livsvarig skade. Tror hu var nesten døv. Så når hun tok antibiotika var ungen midt under utviklingen av øret. Mener hu leste seg frem senere i hvem måned hu var og at det kunne stemme.

Søskengruppen

I PIVETE fikk jeg kjempe god forståelse. PIVETE står for pårørende senter for psykisk helse i vest Telemark. På grunn av mitt initiativ så opprettet de samtalegruppe for søsken. Vi var 4 stk som visste hvordan det var å være søsken til noen med en eller annen form for psykisk lidelse, nedsatt funksjonshemming eller rus. Jeg var ikke alene. Dette kan være såpass tøft at det påvirker arbeidslivet. Lederen har vært på møter med nav for å prøve å forklare nav dette kan gi livsvarig nedsatt funksjonsevne på oss pårørende. Kan hun være med meg og på et møte? Kan virkelig trenge det!! Takknemlig for at jeg får privat møte med en av dem på søndag, lufte tanker med henne en dag før neste nav møte. Når er man er så sliten har man jo knapt mer krefter til mer enn å bare jatte med. Men jeg må kjempe for meg selv! Jeg må stå opp for meg selv. Jeg vet at jeg får bare jevnlig med sammenbrudd om jeg skal jobbe normalt 😫 sånne sammenbrudd du ser på kompani Lauritzen og om ikke det er fordi de er utbrent så vet ikke jeg:

https://www.dagbladet.no/video/bryter-sammen-i-forste-episode/6Ir0TZxZ

Det er aller mest naturlig å få sykdommen PCOS i 20 åra alderen fordi det er da vi kvinner er ca ferdig utviklet på eks eggestokkene. Så det vil jo si at det er kjempe logisk det tar skade på utviklingen min generelt og spesielt på nervene mine om bror var innlagt 10 ganger før jeg fylte 21 år?😳😳😳 er det ikke sånn 25 år man er fult utviklet ellerno? Og når jeg sier innlagt på psykiatri, så ble han ikke bare plutselig innlagt av et utbrudd, neida! Det kunne ta opp til et halvt år i DRAMA før kriteriene var oppnådd for en innleggelse. For en innleggelse må han nemlig vise tegn for å enten være i fare for seg selv eller andre. Det kan gå et halvt år i fullstendig kaos.

Gjett hva jeg spiste som nattmat…

Jeg hadde kanskje spist for lite, og måtte få i meg noe for å sovne? klokken er 01:38. Godt mulig jeg slet med å sove med ting jeg har funnet ut i dag, så jeg har masse tanker gående.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Lite mat

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle kalle dette innlegget, så syntes jeg “En slags desperasjon” passet best. Noe dere ser her, er bacon og egg som nattmat. Nå har jeg null bacon igjen og 1 egg. Eneste igjen i kjøleskapet er litt grønnsaker fra mine foreldres grønnsakshage, en dunk peanøttsmør, jucie og kokosmelk. Ikke noe kjøtt igjen, ikke noe knekkebrød igjen, ikke noe ellers pålegg. Jeg har virkelig gått for å leve stramt og det knapt mat. Får handle inn litt i morgen, men har ikke mye penger å rutte med. Kroppen trenger jo mer mat. En slags desperasjon. Ikke noe glad i å lage mat heller.

Liten Computer

Da jeg og Darwin kom oss ut i hagen etter noen timers husvask, lagde jeg meg 2 knekkebrød til kveldsmat og så Master Mind på Discovery +. Videre fristet det meg å se noen tidligere episoder fra svenske Joanna Jinton. Hennes nyeste video hadde nemlig dukket opp tidligere på kvelden og jeg har knapt sett videoene hennes før. Jeg kjente meg vanvittig inspirert. Hun er vel akkurat som meg. En kreativ sjel som både elsker å bruke film og et malerlerret for å få ut kreativiteten sin. Jeg har jo drevet og gått rundt med en konstant behov for å laste opp mer på youtube. Men har ikke utstyret til det. Min egen Mac har ikke fungert på evigheter. Helt gitt den opp. Nå låner jeg en data av min far. Hva funker den til? Kan jeg redigere noe videoer her? Jeg skulle så veldig gjerne skaffet meg en stasjonær iMac. Men de koster jo flere tusen kroner. Kan jo hende jeg får et pr tusen for bilen, og finner en billig mac på nett? Jeg kjenner meg så desperat etter å få tilbake mulighetene for å laste opp noe på youtube. Det jeg så gjerne skulle levd av.

Jeg fant ut jeg kunne plassere en mini minnebrikke i dataen og spille av filmer jeg enda ikke har fått muligheter til å redigere fra sikkert januar. Lastet ned noen apper, og prøvde meg frem. Men tok ikke lang tid før programmet stoppet opp. Var jo ikke akkurat en data ment for film redigering? Hva om jeg kunne klart å lage noen korte klipp? Jeg tror Gud har lagt en hensikt ned i meg for film, siden behovet er så brennende. Så hva skal til?

Mitt Google Kontor

Jeg kom på å flytte kontor bordet fra soverommet til stuen. Jeg vil aldri klare å sitte i et stusslig lite rom å jobbe med data ting. Jeg har jo en fugl som trenger selskap og en kropp som trenger å sitte ordentlig. Jeg er dessuten en typisk jente som trenger multitasking for å ikke kjede seg. Så jeg har gjerne på noe tv i bakgrunn. The Sims på PS2 eksempel. Jeg fikk flere og flere tanker om hva jeg kunne gjøre. Så gikk det opp for meg at både min iPhone og denne datamaskinen var koblet til en Google konto. Så fort jeg lastet ned samme app på telefonen, løste mye seg. Nemlig Google Foto. Så fort jeg lagde et album inne på den appen gikk bildene i albummet automatisk over på denne dataen. Jeg fant ut jeg kan bruke harddisk på denne dataen, så jeg lett skal kunne overføre mobil medier. Hadde dette vært en PC kunne jeg ikke ha overført fra PC til en Mac harddisk og omvendt. Men siden dette verken er Mac eller Pc kan jeg bruke harddiskene mine =D

Jeg har bare 3000 filer på telefonen min. Får jeg lastet dem over, kan jeg fort lage noe content til youtube? Mobilen er jo så himla full, jeg tørr ikke filme stort før jeg har tømt den. om ikke redigeringsprogrammer her funker? Så kan jeg bruke telefonen til å filme også? men jeg er sta og gammeldags! Jeg vil gjøre den meste av jobben via data! Der jeg føler meg profesjonell. Og egentlig ønsker jeg å filme med filmkamera. Slik jeg lærte på videregående når jeg gikk media linja.

Banan esker her og der

Etter flytting i januar har jeg fortsatt 15 banan esker igjen? av 30? Selv om jeg kvittet meg med sååå mange, så MÅTTE jeg jo fylle NYE xP Jeg fant på nye ting å fylle dem med, som stoff til sy prosjekter osv. En hel vegg var fylt av banan esker. Føltes ut som kaos i det rommet. Da gikk jeg litt tilbake i tid da jeg faktisk var litt smart. Jeg plasserte på nytt 6 på “gjesterommet” så det ser ut som et bord. Jeg har plass til 2 i et hjørne av kjøkkenet. 1 står under det lille fugleburdet. Og jeg har 2 stk som fungerer som nattbord der kontorbordet sto før. Mangler bare å ha noe duk over. Eller jeg kunne malt med svart akryl?

Back To Youtube

Sikkert helt unyttig lesing for dere. Men nå vet jeg hvert fall hva jeg skal gjøre i morgen. Jeg skal tømme telefonen =D I håp om å lage noe til youtube igjen. Og hva er jeg inspirert til å lage til youtube? Noe som passer internasjonalt. Enten på engelsk eller uten stemmer. Viser ting jeg lager og forteller egne historier. For om Gud virkelig vil at jeg skal dele på youtube gjennom meg, hva skal jeg da formidle? Mine historier eksempel er jo bare mine. Jeg så Erika på TikTok fortelle en liten historie fra hun var barn. Kommentarfeltet var fylt av “fortell flere historier” Ikke minst kan jo min kreativitet inspirere andre. Hva jeg lager kan lære andre å lage det samme. Just saying.

Endelig tilgjenglig Datamaskin

jeg (og Darwin) blir kjent med den nye datamaskinen jeg lånte med meg hjem fra pappa i går. Jeg smisket med å si jeg trenger data for å gjøre viktige oppgaver innenfor Grep som hjelper meg med jobb. Da fikk jeg fort ja. Det er verken PC eller Mac, men en Samsung Chromebook far fikk gratis med da han kjøpte sin Samsung telefon for et halvt år siden. Han har ellers 2 andre dataer. Er jo ikke noe rart i jeg har blitt litt desperat nå. Desperat etter lett tilgjengelig underholdning og lett tilgjengelig oversikt over de viktige og nyttige tingene som en enhet kan gi. Gikk akkurat gjennom alle de 87 mailene bror sendte mellom 29.juli og 3.august. Jeg la dem i egen mappe. (ingen livstegn fra han enda). Så fikk jeg slettet en del reklame. jeg fikk og slettet 400 spam mail. Mye lettere her enn på telefonen. Logget inn på diverse streamings tjenester her. For siden bilen ikke går særlig bra, så kan jeg ikke kjøre frem og tilbake til foreldrene mine jevnlig for å bytte over dvd-filmer. Ikke plass til alt her liksom. Jeg har nå tilgang til Tv2 play, Discovery+, Disney+ og min egen betalte abonnent er Netflix. Men det var en nedtur jeg ikke fikk installert spill som The Sims og Minecraft fordi det går bare på windows eller Mac. Men jeg fikk til Roblox og Moviestarplanet2. Til en tid som denne fortjener jeg litt lettere muligheter, ekstra underholdning og ikke minst for blogging.

Snart Jobb?

Dette innlegget skulle jeg egentlig skrive etter en dag med Grep møte og trening, mandag 14.august. Så la oss spole tilbake til mandag morgen klokken 10:30. Jeg kom meg på bussen og møtte på min veileder som skulle hjelpe meg. “du er ikke klar til lønnet jobb enda, kanskje ikke før om et år.” et år? Planen er tydeligvis bare praksis. Og når jeg forteller om Oasen kafé syntes hun det høres kjempe fint ut til å bruke som en praksis plass også? om jeg bare fikke noen oppgaver? “tenk på det til neste gang” sier hun. “jeg vil gjerne ha full fokus på Oasen Kafe nå frem til utstillingen i september, så jeg vil være klar til jobb i slutten av september/oktober” sier jeg. “Det skal gå maks 4 måneder, så oktober passer nok akkurat.”

Etter møte går jeg rett på treningen, mens jeg trener farer tankene rundt hvordan jeg skal kunne balansere alt i praksisen. Kom frem til dette:

Mandag – Egentrening på treningsenter klokken 11, møte med Grep, strikke kafe på Oasen Kafe

Tirsdag – Praksis

Onsdag – Male på Oasen Kafe, Svømming 14:00

Torsdag – Praksis

Fredag – Fri

Lørdag – Male på Oasen kafe om ikke noe annet kommer i veien.

Jeg dro så på Oasen Kafe etter treningen for å delta på strikke kafe som er kun på mandager.

Praksis på Oasen kafè?

Så fort jeg kommer inn så hører jeg “du kan bare begynne å jobbe her, trenger bare en dag i uka. Spesielt på tirsdager.” Hun sa det ikke til meg, men til en fast gjest som ryddet etter seg. Dette var en fin mulighet å gå bort til henne og ta denne praten. Hun som jobber der frivillig, som har vært der aller mest. Men hun er nesten blind, hun er derfor avhengig av gode kolleger  på kafeen for å få til arbeidsoppgavene og  for å i det hele tatt kunne holde kafeen åpen, og nå er de desperate. Jeg setter meg ned foran henne og forklarer. Forteller jeg er i Grep, forteller om praksis ønsket og forteller om bror.

“nei dette syntes jeg ikke, dette skal være ditt fristed. Du skal komme hit for å male og slappe av” ble en av hennes respons. Hun ble sjokkert over hva jeg fortalte om bror (skrevet tidligere om han på denne bloggen) Og jeg er enig. Noe av det samme sa Gulset Nærmiljøsenter. Min største frykt er nemlig å være i praksis et sted jeg er alt for hjemmeskjær. Jeg vil ikke skape konflikter med de jeg har blitt glad i om jeg får sammenbrudd. “det var hyggelig å høre” sa hun, at jeg var blitt glad i dem. Og om jeg hadde hatt praksis der,  så vet jeg at kafeen risikerer å bli stengt om det er en dag jeg ikke får til å komme av kroppens motstand. De er bare to frivillige om dagen. Frivillig jobber de alle sammen fordi all inntekten til kafeen går til prosjekter i Kenya og Kongo. Så jeg fungerer jo ikke som noe ekstra hjelp da om de allerede sliter med å ha to til å jobbe om dagen, de vil jeg jo føle enormt ansvar, for er veldig hektisk. Bare jeg skulle forklare Greps kravene for at jeg skulle ha en praksis jobb, så kjente jeg tårene komme. Da ble det alvor for meg. Er som om kroppen min er allergisk, har en traumatisk reaksjon på jobb. Fordi jeg har hatt så mange sammenbrudd via jobb før. Om jeg får sammenbrudd allerede første uka liksom, jeg vil ikke det skal gå utover dem. Jeg vil føle meg helt forferdelig, jeg vil jo ikke skuffe dem. Men kroppen vet hva som er best for meg, den vil stoppe meg om den ikke har til overs.

Jeg fikk satt meg for å hekle på prosjektene mine. Hadde det ekstremt hyggelig, spesielt da en venninne kom for å joine oss den siste timen før stengetid. Det var også fint å kaste disse tankene fort fra meg. “jeg skal ikke ha Oasen Kafe som en praksis plass, men som et viktig fristed!”

Tirsdag

Jeg fikk fullført et maleri og begynt på nytt tirsdag og videre leverte jeg 3 bilder til Gulset Nærmiljøsenter på vei hjem klar for utstillingen.

Fridager

De to neste dagene, har bestått av 2 fridager for jeg ble plutselig helt tom for energi. Vet jeg bør vaske hele leiligheten og snart, men ikke vært lett med så mye tid brukt på kafeen at jeg er sliten når jeg kommer hjem. Får sikkert høre det neste gang jeg kommer at jeg var savnet på kafeen =)

Torsdag 12:25

Mor: Øi! Politidama ringte meg nå! Daniels kort brukt i dag. Sett via banken. Håper det er han som bruker og ikke russerne. Kunne og se ca hvor i byen det er brukt!

Meg: Men hvis det er livstegn, kan politiet fortsatt lete etter han?

Mor: Jada! De jobber videre med saken. Prøver få til en “velferdssjekk”….. Men siden han er over 18 må han selv bestemme om han vil hjem eller ei 🫢