Endelig tilgjenglig Datamaskin
jeg (og Darwin) blir kjent med den nye datamaskinen jeg lånte med meg hjem fra pappa i går. Jeg smisket med å si jeg trenger data for å gjøre viktige oppgaver innenfor Grep som hjelper meg med jobb. Da fikk jeg fort ja. Det er verken PC eller Mac, men en Samsung Chromebook far fikk gratis med da han kjøpte sin Samsung telefon for et halvt år siden. Han har ellers 2 andre dataer. Er jo ikke noe rart i jeg har blitt litt desperat nå. Desperat etter lett tilgjengelig underholdning og lett tilgjengelig oversikt over de viktige og nyttige tingene som en enhet kan gi. Gikk akkurat gjennom alle de 87 mailene bror sendte mellom 29.juli og 3.august. Jeg la dem i egen mappe. (ingen livstegn fra han enda). Så fikk jeg slettet en del reklame. jeg fikk og slettet 400 spam mail. Mye lettere her enn på telefonen. Logget inn på diverse streamings tjenester her. For siden bilen ikke går særlig bra, så kan jeg ikke kjøre frem og tilbake til foreldrene mine jevnlig for å bytte over dvd-filmer. Ikke plass til alt her liksom. Jeg har nå tilgang til Tv2 play, Discovery+, Disney+ og min egen betalte abonnent er Netflix. Men det var en nedtur jeg ikke fikk installert spill som The Sims og Minecraft fordi det går bare på windows eller Mac. Men jeg fikk til Roblox og Moviestarplanet2. Til en tid som denne fortjener jeg litt lettere muligheter, ekstra underholdning og ikke minst for blogging.
Snart Jobb?
Dette innlegget skulle jeg egentlig skrive etter en dag med Grep møte og trening, mandag 14.august. Så la oss spole tilbake til mandag morgen klokken 10:30. Jeg kom meg på bussen og møtte på min veileder som skulle hjelpe meg. “du er ikke klar til lønnet jobb enda, kanskje ikke før om et år.” et år? Planen er tydeligvis bare praksis. Og når jeg forteller om Oasen kafé syntes hun det høres kjempe fint ut til å bruke som en praksis plass også? om jeg bare fikke noen oppgaver? “tenk på det til neste gang” sier hun. “jeg vil gjerne ha full fokus på Oasen Kafe nå frem til utstillingen i september, så jeg vil være klar til jobb i slutten av september/oktober” sier jeg. “Det skal gå maks 4 måneder, så oktober passer nok akkurat.”
Etter møte går jeg rett på treningen, mens jeg trener farer tankene rundt hvordan jeg skal kunne balansere alt i praksisen. Kom frem til dette:
Mandag – Egentrening på treningsenter klokken 11, møte med Grep, strikke kafe på Oasen Kafe
Tirsdag – Praksis
Onsdag – Male på Oasen Kafe, Svømming 14:00
Torsdag – Praksis
Fredag – Fri
Lørdag – Male på Oasen kafe om ikke noe annet kommer i veien.
Jeg dro så på Oasen Kafe etter treningen for å delta på strikke kafe som er kun på mandager.
Praksis på Oasen kafè?
Så fort jeg kommer inn så hører jeg “du kan bare begynne å jobbe her, trenger bare en dag i uka. Spesielt på tirsdager.” Hun sa det ikke til meg, men til en fast gjest som ryddet etter seg. Dette var en fin mulighet å gå bort til henne og ta denne praten. Hun som jobber der frivillig, som har vært der aller mest. Men hun er nesten blind, hun er derfor avhengig av gode kolleger på kafeen for å få til arbeidsoppgavene og for å i det hele tatt kunne holde kafeen åpen, og nå er de desperate. Jeg setter meg ned foran henne og forklarer. Forteller jeg er i Grep, forteller om praksis ønsket og forteller om bror.
“nei dette syntes jeg ikke, dette skal være ditt fristed. Du skal komme hit for å male og slappe av” ble en av hennes respons. Hun ble sjokkert over hva jeg fortalte om bror (skrevet tidligere om han på denne bloggen) Og jeg er enig. Noe av det samme sa Gulset Nærmiljøsenter. Min største frykt er nemlig å være i praksis et sted jeg er alt for hjemmeskjær. Jeg vil ikke skape konflikter med de jeg har blitt glad i om jeg får sammenbrudd. “det var hyggelig å høre” sa hun, at jeg var blitt glad i dem. Og om jeg hadde hatt praksis der, så vet jeg at kafeen risikerer å bli stengt om det er en dag jeg ikke får til å komme av kroppens motstand. De er bare to frivillige om dagen. Frivillig jobber de alle sammen fordi all inntekten til kafeen går til prosjekter i Kenya og Kongo. Så jeg fungerer jo ikke som noe ekstra hjelp da om de allerede sliter med å ha to til å jobbe om dagen, de vil jeg jo føle enormt ansvar, for er veldig hektisk. Bare jeg skulle forklare Greps kravene for at jeg skulle ha en praksis jobb, så kjente jeg tårene komme. Da ble det alvor for meg. Er som om kroppen min er allergisk, har en traumatisk reaksjon på jobb. Fordi jeg har hatt så mange sammenbrudd via jobb før. Om jeg får sammenbrudd allerede første uka liksom, jeg vil ikke det skal gå utover dem. Jeg vil føle meg helt forferdelig, jeg vil jo ikke skuffe dem. Men kroppen vet hva som er best for meg, den vil stoppe meg om den ikke har til overs.
Jeg fikk satt meg for å hekle på prosjektene mine. Hadde det ekstremt hyggelig, spesielt da en venninne kom for å joine oss den siste timen før stengetid. Det var også fint å kaste disse tankene fort fra meg. “jeg skal ikke ha Oasen Kafe som en praksis plass, men som et viktig fristed!”
Tirsdag
Jeg fikk fullført et maleri og begynt på nytt tirsdag og videre leverte jeg 3 bilder til Gulset Nærmiljøsenter på vei hjem klar for utstillingen.
Fridager
De to neste dagene, har bestått av 2 fridager for jeg ble plutselig helt tom for energi. Vet jeg bør vaske hele leiligheten og snart, men ikke vært lett med så mye tid brukt på kafeen at jeg er sliten når jeg kommer hjem. Får sikkert høre det neste gang jeg kommer at jeg var savnet på kafeen =)
Torsdag 12:25
Mor: Øi! Politidama ringte meg nå! Daniels kort brukt i dag. Sett via banken. Håper det er han som bruker og ikke russerne. Kunne og se ca hvor i byen det er brukt!
Meg: Men hvis det er livstegn, kan politiet fortsatt lete etter han?
Mor: Jada! De jobber videre med saken. Prøver få til en “velferdssjekk”….. Men siden han er over 18 må han selv bestemme om han vil hjem eller ei 🫢
