Her er temperaturene fra August
- 20
- 21
- 21
- 19
- 20
- 19
- 21
- 17
- 16
- 17
- 19
- 19
- 17
- 18
- 20
- 18
- 17
- 18
- 17
- 17
- 16
- 15
- 14
- 15
- 17
- 17
- 16
- 17
- 17
- 17
- 17
Vet du ikke hva TemperaturTeppe er, så kan du sjekke de første innleggene HER
Passet hund for første gang
Huseieren som bor ovenpå fikk et problem. Han passet kjæresten sin hund, men han jobber stort sett 7-18 hver ukedag og må derfor drive å spørre naboer om å passe. Så etter at andre naboer avviste denne gangen, så spurte han meg.
Kunne da ikke si nei til det? Selv om jeg ikke er noe hundemenneske vil det jo gi bredere spekter hva det vil si å ha hund? Og jeg kjente det ga en viss mengde mer stress. Fytti så mye separasjons angst hunden har. Så fort den vekte meg 7 med bjeffingen ovenpå fikk jeg jo raskt litt stress med å få lagd meg frokost, slippe ut fuglene og gitt dem mat, selv spise før jeg tok meg turen med han.
Fugl + Hund = spenning
Da vi kom tilbake satte jeg hunden på terrassen og hentet fuglene mine opp i det lille buret. Darwin har jo bodd med hunder før, så ville kanskje gå greit? jeg satt buret i høyden og slapp hunden inn, men bant hunden med bånd i stuebordet for å være sikker. Dag2 kunne vi derfor ta dette en skritt videre etter en ny tur, nemlig slippe ut fuglene som så mer trygge og rastløse ut. Darwin bærsjet raskt på stolen, jeg fjernet den før han tok sin egen lille omvisning på stuebord, gulv og mer. Hunden satt hvilende på samme sted og tittet på dem. Jackelines rakk bare å stå litt på toppen av burdet før de fløy om kapp. Liten krasj i vindu på hu før de ble satt inn i buret igjen. Rakk nemlig bare en halvtime før mor hentet meg for å delta på et event.
Dag 1 HER
Dag 2 HER
Huseier ga meg skylden for kaos på dag 3
Jeg våknet på ny 06:30 av uling ovenpå. Ingen avtalt passing fra min side hvert fall. Hadde han en annen nabo til å passe? Jeg tenkte at bjeffingen ville kanskje ikke ta slutt om jeg ikke gikk opp og hentet han? Døren hos han fra kjelleren var oppe. Jeg la merke til at hans verandadør var også åpen, ganske logisk om hunden skulle få gå mer fritt, bare regnet noe voldsomt. Jeg tok hunden ned og han var ganske glad av å endelig ikke være alene. Rett inn på soverom og av med lyset. Nå får han vel vært rolig til jeg får nok søvn. og jeg sto opp 08:30 og leverte han opp igjen. Jeg hadde jo ingen anelse om det kom en annen nabo 9 eller 10 for gåtur?
Som vanlig tok jeg middagen ute under terrassen med fuglene i bur på plenen. Plutselig ble det slengt store gulvtepper over terrasse gjerdet. En etter en skremte fuglene mine noe vilt i buret så de fløy rundt. Jeg tok de med inn og tenkte meg en tur opp og spørre han hvor lenge han skulle ha hunden for dette ble for ille om hunden skulle vekke meg 06:30 hver dag en uke til. Banket på og ble invitert inn. Der er møbler satt utover og han flyr ut og inn med ting på terrassen da solen har begynt å skinne igjen. “hva har skjedd her da?” begynner jeg med.
“Fuglene dine har jo driti overalt, var ikke så veldig hyggelig å komme hjem til det. Så nå måtte jeg vaske overalt, vinduene var helt forferdelige også.”
“Hæ? det kan jo ikke stemme, fuglene mine var bare ute i toppen 30 minutter og fugler bæsjer hvert 15 minutt.”
“tror du jeg lyver eller? Det var Bærsj der, der, der, og der,” går han rundt og peker. jeg ble svært overrasket. Her var det noe som ikke stemte.
“Har du noe Bærsj så jeg kan se?” hva om det hadde vært en annen fugl? Er jo forskjell på åssen bæsjen ser ut. Hva om… hva om… VINDUET VAR JO ÅPENT.
“å mente du i dag? Jeg har ikke hatt fuglene med opp i dag! De var bare oppe i går. Jeg gjorde jo ikke annet enn å hente han for å sove litt lenger i dag. Og du har jo hatt døra oppe i hele dag. Det kan ha flydd inn andre fugler her”
Jeg kjenner jeg nesten begynner å le, men holder tilbake da jeg ser huseier er blitt ganske frustrert. Han tar frem støvsuger og jeg skjønner jeg må holde tett og klappe den forvirrende hund så lenge, for nytter ikke å prate med det bråket.
“Fuglene bæsjer hver 15 minutt så har du funnet mange bærsj her har fuglen antagelig vært her i flere timer… og fugler skjønner ikke seg på vinduene, så da har den/de flydd på vinduet flere ganger i forsøk på å komme seg ut. Huff det må ha sett grusomt ut her”
Synd jeg kom så sent opp. Ville gjerne sett kaoset fra besøket xP må ha vært noen sulte på hundematen. Han gikk videre til støvete stuebord og støvesugde videre ut i gangen. Jeg fikk svar på mine spørsmål og som jeg forsto så hadde begeret hans rent over, han fikk levert hunden søndagen, bare 2 dager etter. En annen fikk passe han. Ikke en uke til med hund, dette gikk ikke. Han kan ikke passe en hund når han jobber fra 7-17. Jeg gikk ned og hørte støvsuging ovenpå resten av dagen xP
Om jeg ikke hadde gått opp, hadde han sett meg skylding i all driten i lang tid… huff
Hvordan det går med spansken
Leser en spansk bok
Jeg er så happy over at jeg får til å lese spansk omtrent hver dag nå mens jeg spiser frokosten. Kjøpte en kristen bok på Ebay sånn i kanskje 2016, War Room… er ikke kommet lengre enn side 28 (nå senere side 31 mens jeg kladder) fordi både motivasjon og fremgangsmåten har vært vanskelig over de siste årene. Først drev jeg jo å markerte ord jeg ikke forsto før jeg skrev dem ned i en egen bok før jeg prøvde å oversette på egenhånd, før jeg videre brukte google translate. Så måtte jeg jo lese over alle ordene i boken før jeg markerte neste tilfelle jeg allerede hadde skrevet ned ordet. Sidene ble jo bare flere og flere. Da tok det bare lengre og lengre tid. Innså metoden måtte endres. Elsker den nye metoden!
Den nye metoden
Så i dag så tar jeg kun en setning av gangen. Gjerne frem til bare et komma. Først prøver jeg å oversette uten hjelpemidler. Så skriver setningen opp i google translate. I hver LINJE velger jeg 2 ord jeg ikke forstår/husker. Jeg markerer. Så skriver jeg ned de to ordene på hver side av linjen og markerer “pil” bort fra ordet som vist på bilde. Jeg vet dette bør gjøres jevnlig for å få god nok effekt, så jeg ikke glemmer ordene jeg lærer. At jeg tar 3-4 linjer hver morgen mens jeg spiser frokost er jo genialt! Bort med serie-titting under frokost! Nå skal jeg lære spansk fremover! Jeg innser selvsagt underveis at jeg har markert enkelte ord før, men jo flere ganger jeg oversetter samme ord, jo bedre vil jeg jo huske det. Jeg orket til og med å gjøre dette selv om jeg hadde feber få uker siden.
The Sims 4
Er flere måter å lære spansk på. En av dem gøye er å spille The Sims 4 på Spansk. Jeg bare kan bli litt lei i blant. Jeg bruker også kamera funksjonen på Google translate via appen på telefon. Lange tekster kan bli utfordrende å lese og forstå uten hjelp. Men enkelte valg muligheter lærer jeg ganske fort. Som eksempel “ir aqui” som betyr, “gå hit” De viser også følelsene til Simmene til en hver tid. Så eksempel “Asustada” lærer jeg betyr “Redd” Håper på mer YouTube film laging av Sims etter hvert. Da kan flere være med å lære. Og lett å trykke feil når man ikke tar seg bryet å oversette, blir fort humor ut av det.
Utgi bok
Det er og en stor glede å oversette en misjonstur-dagbok til Spansk, så jeg kan gi til mine venner i Peru. Hver tirsdag fremover deltar jeg på en sy-klubb som også er en norsk praksis vi Nav. Jeg er typ frivillig norsk som hjelper dem med norsk. Noen Spanske der som har sagt seg villige til å hjelpe meg å oversette. Dette betyr at de blir flinkere i norsk og jeg blir flinkere i spansk. Et lite utdrag av historien HER
Snart Spania
På grunn av dårlig økonomi har jeg ikke vært i stand til å ta utenlandsferie siden 2019. Jeg har jo vært under Nav og jobbet aktivt med å få uføretrygd. Endelig fikk jeg respons fra nav veileder etter hennes sommerferie og det bare gjenstår en arbeidsvurdering, så kan jeg sende søknaden om 2+ uker? ETTER 5 ÅR kamp. Så, etter en liten gå-tur med tante og hennes hund forleden fikk jeg til slutt ringt min bestevenninne og avtalt en uke september 2025 når jeg antageligvis har fått uføretrygda innvilget. BETYR jeg har en kjempe motivasjon der til å øve spansk det året som gjenstår før ny tur til Spania. Har nemlig en familie leilighet i Spania og kjente jeg ble super feri-syk til Spania. Jeg og bestiss var der første sammen i 2019, orker jo ikke dra mer med mine foreldre, så ser frem til mer reise igjen når jeg får mer penger.
Kunne dette bli bok?
Det var et fantastisk gjensyn med damene på sy-stuen tirsdag 13.august ❤️ 2 av dem er spanske og en av dem er faktisk fra Peru. Landet jeg var på min uforglemmelige misjonstur i 2009. Mange på sy-stuen er der på Norsk Praksis gjennom Nav. Så de må stille opp fra klokken 10-14 og være sosiale, mens sy eller ikke sy bestemmer de selv. Jeg er 100% norsk og det trengs for dem som trenger å lære norsk. Men hva om jeg og kan få nytte av dette mer enn å bare sy?
Jeg har jo så inderlig lyst å oversette min dagbok fra misjons turen fra 2009 til spansk og sende det ned i bokform til mine venner i Peru. Jeg luftet tanken til de spanske og det var bare positive tanker tilbake. Kunne vel gått ann å sette av 30 minutter hver gang vi møtes? Hver uke? Så lærer jeg spansk og hu lærer mer norsk. Vil dere også ha et utdrag fra dagboken min? Here you Go:
// Rett på sykehus ///
Søndag 1.Mars 2009
Kl.14.44
For en trasig dag. Når vi endelig fikk mulighet til å legge oss etter all behandling i natt ved 2 tiden kom marerittet. Magesmerter på magesmerter. Var parioder. Holt nesten på å sovne før det kom igjen. Jeg fant ut at det hjalp å puste dypt. Jeg klarte ikke å ligge stille, snudde meg til alle kanter, det var forferdelig.
Da morgenen kom var det ingen som var klar til frokost. Marita lå fortsatt kvalm og ekkel i sengen. Camilla var opplagt, men fortsatt i litt dårlig form. Vi fikk etterhvert besøk av de snille damene igjen. Pratet med Marita. Og tok ikke lang tid før hun ville ha tak i Anne Marthe (læreren hennes) “Hun vil jeg skal gå på sykehuset” fortalte Marita nesten gråtende. Så når Anne Marthe kom kunne hun fortelle at May Britt(læreren min) hadde også blitt ordentlig syk i natt. Hun hadde ikke spydd eller noe bare hadde høy feber. Damene hadde kjent på pannen min og sa jeg ikke hadde feber lengre. Det bekymret meg ikke så veldig det med magen egentlig. Bare en ting jeg ble livredd av å oppdage og jeg turte så vidt å si det. Jeg vet ikke antall ganger jeg var på do sist natt (sikkert rundt 10 ganger) De 3 siste do besøk fantes det blod på papiret da jeg tørket meg bak og litt i doen. Jeg hadde bærsjet blod for søren. Det er jo kjempe alvorlig.
Det ble så bestemt for at vi alle skulle dra rett på sykehus. Siden ingen av oss hadde blitt noe bedre i løpet av natten.
Jeg forsto jeg var MENTALT SLITEN
Det var som om det var en åpenbaring.
Jeg tenkte lørdag 3.august at jeg kanskje skulle droppe kirken dagen etter, hadde sagt ja til å synge. Men kommer på at noen har profetert over meg mens jeg sto og sang tidligere at jeg kommer til å bli mer fri når jeg synger og jeg skal oppleve helbredelse når jeg synger. Når man føler seg langt nede, så er vel ingenting bedre enn å komme innfor Guds nærvær. Å gjøre nådegaven jeg elsker aller høyest, som sangen er, så vil Gud glede seg over det og tror han vil også lønne meg for det. Nådegaven er jo noe som oppbygger en selv samtidig som det oppbygger andre rundt. Og nådegaven er også ment som oppbyggelse av menigheten, så når nådegaven får blitt gjort i menigheten, vil det være enda sterkere velsignelse.
Jeg kjente lunta var litt kort da vi skulle ta lydsjekk mens vi øvde på en helt ny sang. Hver gang vi skal lede lovsang blir vi presentert en eller to helt nye sanger bare 1 time før møtet starter. Og tekstene får vi bare kvelden før så ikke mye tid å øve hjemme. Vi tok runden for å signalisere til lydmannen om de andre skulle høyere eller lavere i våre inears, altså våre headphones. Øretelefoner. Så da når noen ber meg synge for å stille inn sine inears… så synger jeg jo ikke den egentlige stemmen jeg har om jeg ikke kan sangen så godt. “Vi har ikke så god tid Miriam” sier en av dem når det er min tur å få stilt de andre i mine ører. “Ja men kan vi ikke synge en sang vi kan bedre?” Men likevel kjenner man raskt en mestringsfølelse igjen, når man endelig føler man kan refrenget, man får endelig gitt alt og det låter bra fra alle. Da blir det veldig gøy igjen og det er jo ganske kult å få en bekreftelse hvor fort man kan lære en sang for så fremføre det for en folkefylt sal etterpå. Bare folk med godt gehør får vel til dette 😛
Det er klart lunten min hadde en forklaring. Jeg hadde sikkert og en påbegynt PMS, men etter talen kom min medsanger med et kort vitnesbyrd, jeg kjente meg igjen og ville så veldig gjerne være like frimodig og foreslå en sang som hadde med temaet å gjøre. Vi kom opp for å avslutte møtet med mer lovsang, og det var som om hjertet mitt begynte å dunke, “skal jeg foreslå sangen? Skal jeg ta ordet og fortelle hele menigheten hva sangen har betydd for meg?” Det ble en slags kamp inni meg. For samtidig som jeg ble berørt av det hun sa, så kjente jeg at tårene kunne komme når som helst. Da var det som om jeg fikk et valg “Enten tar jeg ordet og deler det med hele kirken og foreslår sangen, eller så går jeg ned, kneler og slipper ut tårene.” Det ble for ille, sto der og skjønte jeg ikke hadde noe valg. Forsiktig la jeg mikrofonen og inears på plass, tok telefonen min med meg i den nye hjemmelagde lommen og gikk forsiktig ned fra scenen. Det er noe vi har fullt lov til, spesielt når vi er så mange. Jeg gikk akkurat dit jeg så for meg, den ledige plassen fremme på høyre side. For folk var oppfordret av taleren å komme frem for forbønn, det sto derfor allerede noen fremme på venstre side. Jeg følte kanskje ikke direkte behov for forbønn, men jeg kjente behov for å la noe få sprekke, noe jeg kanskje hadde holdt inne uten å vite om det.
Slo hull på Teppet
Jeg hulket. Jeg gråt skikkelig. Jeg så for meg flere ting. “ÅÅå jeg er så sliten, dette kommer av at jeg er så mentalt sliten, det har vært for mye påkjennelser i det siste. Jeg gråter fordi jeg er så lei av dette dramaet, kan det ikke snart ta slutt? For det gjør meg så elendig sliten. Dette tar jo aldri slutt”
og det andre var “det er jo som om Gud satte hull på Teppet! teppet jeg har skuffet masse dritt under og så har jeg ikke visst hva som var satt under teppet. Og nå gråter jeg ut alt som har vært under det teppet.” Jeg aner rett og slett ikke når jeg later som jeg er sterk og holder tilbake tårene, eller når jeg faktisk er sterk og ikke trenger å gråte. Dette kan være tegn på at jeg har trengt å gråte. At livet som “Gled deg i Herren, igjen vil jeg si: Gled dere” har vært “Jeg later som jeg er glad” fremfor ekte glede. Det er jo ikke alltid man vet når man skuffer noe under teppet, og man vet ikke hva som er under der. Åpenbaringen ble derfor at KOM DEG TIL KIRKEN SÅ GUD KAN SETTE HULL PÅ TEPPET! I kirken blir man virkelig berørt. Når man kommer i Guds nærvær, når hele salen påkaller Guds ånd, da er det vanskelig å motstå å bli berørt. Jeg Så for meg Gud med en skarp kniv som skar opp teppet så alt vondt jeg hadde bært på og skuffet vekk bare fosset ut.
Trøsten jeg sjeldent fikk
Jeg vokste opp med foreldre som vokste opp med foreldre som ikke var vant til å håndtere trøst og fysisk nærhet. Som vil si at mine foreldre ikke har visst helt hvordan de skal håndtere min gråt, min sorg, og mitt behov for fysisk nærhet. Det som da er fint med kirken som skal fungere som en familie. Jeg har fryktet jeg og kan bli en forelder som ikke vet å trøste mine barn i fremtiden, men hva om menigheten kan lære meg. Så etter at jeg følte meg ferdig å gråte, kom først talerens kone og spurte om hun kunne be for meg. Da hun var ferdig oppdaget jeg ei annen som hadde sittet rett bak meg og holdt hendene som om hun og lenge hadde sittet og bedt med. Da talerens kone hadde gått kom hun bak frem og holdt godt rundt meg og de begge hadde ord og bønner å dele. De sa mange oppmuntrende ord til meg.
“Jeg ser du skal male ut sorgen din. Gud elsker når du bruker gavene han har gitt deg, så fortsett med det.”
“Gud skal legge en fredskappe over deg”
Så da jeg forlot salen tenkte jeg mens jeg tørket sminken som var ødelagt av tårene: “nå slapp nok noe tak jeg ikke vet hva er! Jeg er sikker på at ting under dette teppet er fjernet. At jeg skal få være friere.”
Og jeg ble også ganske sikkert at da når jeg for hver gang kommer til kirken, så gir jeg Gud muligheten til å slå hull på dette teppet av alt jeg gjemmer for å “være glad” Men Gud ser hva som ligger der. Gud vet når jeg prøver å være sterk, når jeg legger sjul på mine følelser. Han vil ta hver enkelt lille gjenstand og fornye meg. Så anbefalende: kom deg også til kirken.
Hvordan det går med…
Nå er det en liten stund siden jeg har blogget jevnlig og delt innlegg for den serien HER jeg kaller “hvordan det går med…” Jeg tok å satt flere innlegg privat, og for noen er det kanskje ikke så vanskelig å skjønne hvorfor.
Hvordan det går med Uføretrygd søknaden
Fastlegen ringte i går(2.aug) og hun stilte noen spørsmål til Legeærklæringen, “endelig,” tenkte jeg, hun har antageligvis hatt mye å gjøre før en ferie hun nylig har hatt, så skal hun visst på ferie igjen og så får jeg ny fastlege i september. Legeærklæringen skal rett til Nav og så skal NAV skrive en arbeidsvurdering. Da får jeg endelig søkt uføretrygd. “Jeg håper du får dette igjennom” sier legen min på telefonen, hun snakker dansk så det var lite jeg egentlig forsto. Men følte jeg fikk svare på det lille jeg skjønte. Så kom noe litt uventet, DPS aka Psykiatrien hadde faktisk satt en diagnose på meg selv om jeg ikke slo ut på Bipoal og PTSD:
“Du har fått diagnosen Overarbeidet”
What? er det satt som en diagnose? Kjente jeg ble litt takknemlig, jeg har nemlig vært redd for at ingen ny diagnose kan gi avslag på uføretrygd. Men nå føles det mer håp ved å ha fått noe på «papiret». Og Overarbeidet høres ut som noe som påvirker kroppen såpass til å ikke kunne ta noe konkret videre behandling eller medisiner. Akkurat hva jeg tror er tilfellet mitt: å være utbrent.
“Hvordan reagerer du mot stress når du har vært i jobb tidligere?” trengte legen svar på.
“Det har nok ikke handlet om stress, men at jeg ikke klarer press. Det er som om jeg har ekstremt liten Selvdisiplin tank.” “aaaaah” jeg hører hun skriver. “Hvis jeg presser meg mye over tid, eksempel ut til et hvis klokkeslett hver dag, så vil kroppen etterhvert si stopp fordi jeg har lite selvdisiplin igjen og fortsetter jeg å presse da så begynner jeg å grine. Kan derfra hylgrine i over en time i strekk og alt føles å rase sammen. Det er det nærmeste jeg kommer selvmordstanker, uten å få det. Jeg har nemlig klart å håndtere tankene mine, men kroppen sier fortsatt stopp.”
det er jo nemlig også såpass ofte jeg blir såkalt NEDSTEMT av dårlige nyheter innenfor familie i tillegg til PCOS symptomer jeg har hatt siden 2010. Å bli nedstemt gang på gang gjør meg fort sengeliggende med behov for lengre power naps på dagtid. Og jeg ser at det kommer ikke til å bli enklere..? Hun forsto det. Man har flere ganger tenkt “det kan ikke bli verre nå” og så har det blitt det… det har blitt verre. Og nå ser man at det er mulig, det er mulig det blir verre. Men det er selvsagt rom for å håpe at det blir bedre. For det er mulig det blir bedre også.
Likevel har jeg de siste 5 dagene hvor det ENDELIG ble ordentlig stabilt sol og 20 grader klart å ta meg en tur rundt Hjellevannet mens jeg leser bok. Minst en times tur. Jeg ville fullføre en engelsk bok (jeg har hatt liggende over lang tid uten å fullføre) før jeg begynte på en ny som mor kjøpte til meg på et stevne hun nylig var. Får mosjon, får litt farge, får lest, får koble ut og en liten handletur som pause på veien. En av dagene var det en begeistret asiatisk dame som stoppet meg og sa «åååå så fint å se noen unge leser bok! Ser jo aldri det lengre. Alle er på telefonen. Hva leser du?» så sto vi og pratet i sikker over 15 minutter. Kjempe hyggelig. Og flere kommenterer at jeg multitasker. Jupp. Og rundt et vann er det jo ikke mange veier å krysse heller.
Men på dag 6 kom en nyhet, noe mor mente var en god nyhet, men for meg ble jeg liggende i sengen isteden for gåturen jeg egentlig ønsket meg. Og det som skulle bli en såkalt god nyhet, gikk ikke som det var avtalt, så da ble det en dårlig nyhet.. akkurat det jeg skrev her… det kunne faktisk bli verre. Det har jo bare blitt verre. Og disse oppdateringene kom underveis mens jeg skrev her.
så jeg var da sengeliggende med fuglene på soverommet i flere timer og mer enn noen gang er Darwin tam og flyr ned til meg i sengen og trasker rundt
Hvordan det går med fuglene mine
Så over til noe annet mer positivt. Og det er at litt takket være at jeg ikke hadde ferie planer i sommer, så har jeg hatt mer enn nok tid til fuglene mine som inkluderer tid til Instagram hvor jeg deler filmer av fuglene mine…. 2 ganger har jeg fått 1000 nye følgere innen 12 dager. Men nå…. så har jeg fått minst 500 nye følgere hver dag i 4 dager. Kan jeg tjene på dette når jeg har 10’000? Ikke langt unna. Og det interessante er at dette er ganske likt TikTok tiden min i 2020. Da delte jeg 4-5 videoer hver dag, så jeg fikk 10’000 følgere på 100 dager. Nå deler jeg og 4-5 videoer hver dag og jeg går lengre enn Norge! Kommentarfeltet er fulle av engelske, kinesiske, spanske, arabiske -tekster og andre språk. Glad for at det finnes en knapp under kommentarene det står “se oversettelse” og Glad fuglene mine er uten språk vi forstår, for dette er tydeligvis noe som faller i smak i mange land.
7 videoer er over 100’000 visinger
2 videoer er over 400’000 visninger
Se videoen med over 500’000 visninger HER og se kommentarfelt for alle språk 😁
Planen er at jeg med tiden kan lage YouTube filmer også som er relevante for dem å se… da vil jeg nok vokse med følgere der også om jeg deler YouTube link på Instagram. Holder bare på å dele gamle prosjekter fra 2022 først 😝
Darwin har dessuten blitt mer tam etter jeg fikk Jackeline. Er som om han sier “takk for at du ga meg Jackeline og at du behandler henne så bra” Jeg har visst klart å trene han opp til å blant annet komme opp til munnen min og forskyne seg med nøttbiter. Han får kun 1 nøtt om dagen (nøtt inneholder jo fett). Og en gang jeg fikk han med på do og satte han på pinnen sin som er på speilet, så fløy han bort til hodet mitt (bilde)
Det var godt å føle seg litt motivert til å skrive blogg igjen 😊 og overaskende nok følte jeg noe slapp tak, noen følelser og tanker slapp tak. Når man har følt man ikke har landet helt med det som har vært i det siste. Så da er det bare for meg å anbefale til dere også: få ut følelsene et sted. Ser og “Emily inn Paris” på Netflix i bakgrunnen med Power Naps for tur
Temperaturteppe fra Juli
Temperaturene i Juli
da er alle dagene i Juli også heklet inn. Hver dag klokken 12 går alarmen og jeg skriver opp temperaturen her før jeg med utvalgt farge hekler dem inn.
- 19
- 18
- 18
- 12
- 13
- 15
- 14
- 16
- 18
- 14
- 17
- 17
- 22
- 16
- 15
- 17
- 16
- 22
- 22
- 23
- 23
- 17
- 19
- 18
- 19
- 17
- 19
- 20
- 20
- 21
- 20
Vet du ikke hva temperaturteppe er, så kan du sjekke de første innleggene HER
Hvordan det går med Temu Del2
Får stadig folk på PM som prøver å fraråde meg fra å handle. Dette var det nylige jeg fikk:
«Det er barnearbeid»
meg: «men de sier jo de forbyr barnearbeid og slavearbeid i Temu»
«men det er barnearbeid i Kina» angrer på at jeg ikke responderte:
«så jeg skal kaste alt hvor det står “made in Kina“ for å vise jeg ikke støtter barnearbeid?»
«Blir mye søppel ut av all plasten»
Meg: «jeg sorterer så blir det gjenvunnet»
«men mange sorterer ikke»
«skal jeg ta ansvar for at andre ikke sorterer?»
Jeg skjønner ikke hvorfor folk prøver å stoppe handel fra Temu når ekstremt mye av det vi faktisk eier og har kjøpt i våre egne fysiske butikker er lagd i Kina 🤦🏼♀️ Make No Sense!
Vil lage såper, kjøpe parfyme og såpemasse. Men da ha prøvekaniner som liker Temu før jeg velger å selge. Ellers holder jeg og mor oss unna produkt mot hud, kjøkkenutstyr og enkelte elektrisitet midler som ladere.
Mine prioriteringer har vært gøye trykk på t-sjorter da mange gamle ble ødelagt i vaskemaskinen. Kristne motiver på blant annet klær og mobil case. Leker til fuglene, henge-øredobber, skrivebord utstyr, musiker tilbehør osv
Satt en regel på å kun kjøpe for toppen 590kr hver 1. i mnd. Budsjettet er på 600 på klarna 😛 Da har jeg også en hel måned på å planlegge handlekurven 😄 risikerer mindre bomkjøp ved en hel måneds planlegging
Her er nyeste kjøp
I handlekurven nå
Hvordan det går med Sims del2
Jeg fikk skattepenger, så kjøpte meg ny pakke på Sims. Nemlig High School pakken og Universitetet. Da fikk jeg tilgang til Bordtennis bord, Sykkel. Tivoli, fikk være med elevene på skolen hvor de lærer om de forskjellige ferdigheter, har skoleball osv. Så da måtte jeg jo kopiere opp alle venne mine jeg har på spillet, gjøre oss til tenåringer og flytte alle under samme tak. Da blir det action, tenkte jeg. Og her er litt av bildene fra siste spill dager:
Oversikt over flere innlegg delt i år HER
Hvordan det går med Youtube
Ei venninne sa jeg burde lage YouTube igjen med The Sims4. Hun syntes det var så artig å se de små klippene jeg delte på en snap gruppe for gjengen jeg hadde laget i spillet. Men problemet er jeg har så mye uredigert at om jeg filmer nytt Sims for YouTube igjen får jeg vel aldri delt det?. Uansett så fikk det meg til å prøve å ta opp siste prosjekt jeg har jobbet med. Lite visste jeg det tok bare 2 dager å redigere ferdig de 2 siste delene før jeg satt dem sammen og hadde bare pirking igjen. Det ga en skikkelig “boost” med motivasjon til å redigere videre flere gamle prosjekter.
Leve som en Sim med Barna.
2022
Ja nå har det gått 2 år siden innspilling. Og vi hadde det ekstremt gøy! Jeg manglet bare datamaskin et helt år da forrige tok kvelden. Jeg lot simmene gjøre som de ville i selve spillet, notert og vi skulle gjenskape øyeblikkene. Den er nå lastet opp med premieredag mandag for å rekke å legge til undertekst, og teksten tar lang tid å redigere. Link HER
«jeg koser meg med Sims filmen vi spilte inn for noen år siden» sa veninnen min Lene da hun savnet lengre episoder av hva jeg fortiden nå spilte. Se første HER
Etter «Lever som en Sim» episoden skal jeg redigere ferdig neste episode jeg gjorde med Lene før jeg redigerer noe som ikke er Sims relatert igjen.
For å se flere innlegg fra i år er det en oversikt HER
88 visninger på bloggen dagen før