Dataen slår seg av etter kanskje 30 minutter? den tåler hvert fall ikke å streame stort film lengre. Jeg fikk den i julepresang i 2014 så den har nok blitt gammel og grå. Jeg reduserer bruket, blir ikke noe film redigering, film/serie streaming eller surfing. men en gang i blant bruker jeg den til å jobbe med eksempel betalinger av regninger. Som akkurat nå eksempel kom jeg meg inn med diverse data arbeid. Men tiden kunne ikke passet bedre, jeg har jo fått meg kjæreste. Hva skal jeg meg med mange timers streaming på Netflix da? Eller Discovery + der jeg likte å se Task Master eller andre programmer. Og lite blogging har det blitt. Men nå fristet det en sjelden fri morgen, å fortelle hvordan vi ble kjent. Ja sjeldent fri nå. Litt om det først: mandager har det blitt trening på treningssenter fra 12:00, tirsdag syklubb fra 10:00, onsdag turgruppe 11:00 eller svømming 14:00, torsdag syklubb fra 10:00 og fredag trening 11:30.
Trening? Ja via nav og lege fikk jeg tilbud om frisklivssentralen på fritidsparken, slipper dyrt abonnent til femhundrelappen i måneden. Frisklivsentralen er gratis og det er en kalender jeg kan følge.
Syklubb? Ja Gulset Nærmiljøsenter har syklubb som også er en norsk språkpraksiss for vokse skoleelever som går blant annet på skole for å lære norsk og har syklubben som en praksis. Vi er 2 norske frivillige som er tilgjengelige for at de skal få hjelp i norsk når vi først prater. samtidig som vi blir bedre på å sy.
Kjæreste? ja nå kommer det! Da jeg ville prøve turgruppen som Gulset Nærmiljøsenter som arrangeres på onsdager, så møtte jeg denne karen. Han var nylig satt som frivillig turleder. Det startet med at jeg søkte blikket til de som skulle gå tur, rommet var fult med mennesker, men var vel ikke alle som skulle gå tur? Jeg fikk etterhvert vite hvem “bord” som skulle gå tur så jeg satte meg med dem.
“Hei, er det deg?”sier damen når jeg setter meg
“Hvor kjenner jeg deg fra?” Jeg pøver å huske henne.
“Holy Riders, han også er fra Holy Riders” og hun peker på han. Holy Riders er en kristen motorsykkel klubb.
“åjaa, kjenner du pappa da?” sier jeg nysgjerrig.
Jeg måtte vise bilde av pappa, for han var usikker. Så viste det seg han ikke hadde gått i Holy Riders så lenge. Jeg husker jeg hadde veggene oppe. Han så ut til å være på min alder, og jeg trodde jeg ventet på en annen en. Men underveis hørte jeg en tanke som sa “nå må jeg gi opp med å være så sta på den ventingen”
Vi gikk tur, vi var en del flere. Da vi kom frem til en gapahuk og tok lunsj, inviterte han til en ny fellestur på mandagen etter. Helt ut av det blå hadde begge visittkort med oss på turen, så vi ga hverandre det med telefon nummeret på.
Da vi kom tilbake ble vi sittende på senteret og prate mer, med Holy Riders damen som tredjemann på bordet. Det ble mer snakk om livet, og det kom ut av meg jeg er mye alene hjemme, jeg har jo ikke fortiden jobb, det kan være ensomt av og til. Men det jeg vel egentlig mente var at min PCOS sykdom gjør meg mye utbrent samtidig som jeg har mange hobbier. Jeg tørr ikke alltid å legge avtaler for jeg vet ikke hva jeg orker sosialt, samtidig som jeg vil bruke tid på hobbiene mine. Men når jeg først er hjemme har jeg kanskje ikke en gang energi til å gjøre alle prosjektene mine så ender opp med å se på filmer og serier. Virket som han tok dette alvorlig, at jeg var mye ensom, at han sa noe som “hvis du vil kunne vi tatt en kaffe en dag”
Jeg trodde han bare var hyggelig. Viste seg han kjente veldig til å være mye ensom, og at så ensom er jeg egentlig ikke. jeg trives også mye i eget selvskap.
Han begynte å snakke om utdannelse. Han ville ta høyere utdannelse for det hadde han ikke. Jeg kjente dette ikke var temaet for meg. først sa jeg noe som “man er ikke mer verdt av å ha en utdannelse!” For han la så mye vekt på hvor viktig det var for han å bare ha en eller annen utdannelse og oppfordret meg til å ta utdannelse som om det var viktig å bare ha det. Videre etter mer irriterende utdannelse snakk hvor han oppfordret meg å ta utdannelse så sa jeg:
“nei jeg vil bare være hjemmeværende kone og mor” 😖
“Ja men bli med på å ta den Kaffen da, så ser vi hva som skjer” 😉 kom det ut av han.
😬
Da skjønte jeg alvoret hans. Jeg himlet nok litt med øynene, jeg visste ikke hva jeg skulle si. Like etterpå skulle jeg møte en kamerat, vi skulle ta kebab og se film hos han. Vi gikk fra Kiwi og tilbake til Gatekjøkkenet da det falt ut av munnen min “jeg tror jeg har blitt kjekket opp i dag jeg” jeg fortalte bare kort hva som hadde skjedd den dagen og siden har jeg ikke sett han kompisen min. Dette var 3.mai vi ble kjent. Og den 30.mai ble vi kjærester. Er vel på tide å ta en kebab igjen, fortelle kompisen min hva som videre skjedde etter dagen jeg ble kjekket opp? Dette var faktisk litt morsomt. Men når visste vi at vi ble kjærester?
Først så kom jeg jo hjem den dagen vi hadde vært på tur, og jeg tenkte at om han ber meg ut, kan jeg ikke si nei. Han hadde jo egentlig bedt meg ut da. jeg bare fikk mer en åpen mulighet. Han hadde sagt noe som “nå ligger ballen på deg, så du får ta kontakt” For vi hadde hverandres visittkort av alle ting. Senere den kvelden fikk jeg faktisk en melding. “jeg må på servise med sykkelen min, hadde helt glemt det så blir ikke tur på meg på mandag.” “det finnes mange andre dager å ta av da. det var koselig med en ny venn” svarte jeg. hva i huleste skulle jeg si liksom. Jeg begynte å få han på hjernen. Så skjedde det noe mer uventet.
Jeg var på syklubben neste dag og sydde en “vakker” pute. En helt ny verden for meg. Å sy. Jeg tok bilde av den, la på snapchat… Men så kjente jeg noe uventet, jeg ville sende bilde til han også. Jeg ville vise han hva jeg hadde laget. Hæ? Jeg har jo bare møtt han en gang? Hvorfor vil jeg dele det med han? Er han virkelig på bølgelengde med meg? Vil jeg virkelig dele ting fra hverdagen min med han? Ønsker jeg hans oppmerksomhet? Over en pute?
Men det var da jeg skjønte at det var noe der jeg måtte utforske. Jeg hadde jo ønsket å dele noe helt hverdagslig med han. Jeg måtte selvsagt ta imot tilbudet om å treffes… Så jeg sendte sms til han om at jeg var fri både lørdagen og søndagen som kom om han ville finne på noe. Ja han skulle bare gjøre noe motorsykkel trening lørdags morgen, så kunne vi finne på noe fra 16:00. Jeg kunne foresten komme og se på motorsykkel treningen mellom 10 og 15. Så jeg kom faktisk rett i lunsj tiden, før jeg dro til en venninne i nærheten. Og han kom dit før det ble GoKart. Jeg måtte selvsagt si til venninnene jeg så da at jeg ante ikke om det var en date… 😛
“hvorfor var vi ute her i dag?” endte jeg opp med å spørre da vi sto utenfor Cafeen for å ta farvel. Han svarte “da jeg kjørte fra treningen tenkte jeg ´er dette en date eller ikke´så kom jeg frem til at det er vel noe jeg finner ut av slutten av dagen”… vi kom frem til at det kunne være en date. Og vi avtalte å treffes igjen.Hvor jeg selvsagt fikk være med å sitte bakpå. Og jeg ble med på noen Holy Riders turer i senere tid. Det viste seg at han ble frelst på Holy Riders bare 2 måneder før vi ble kjent. Pappa er leder i Holy Riders. Og det er selvsagt Pappas drøm det å få datteren inn i klubben? Til mors og fars store glede.
Jeg ble også med til en pinsetur til Hallingskarvet som foregikk 26-28.mai. Vi var bare 4 stk i 30 åra, resten var vel over 50 åra 😛 Arrangert av Holy Riders og GKS kirken som har et sammarbeid. Han skulle egentlig døpe seg der, så jeg hadde lyst å kjøpe han en dåpsgave, nemlig en bibel jeg visste han ønsket seg. Det var så kaldt der oppe at vannet hadde fortsatt is, dåpen ble utsatt. Men jeg hadde fortsatt bibelen i planene som dåpsgave løpet av turen. Da vi hadde kjørt videre til Gjøvik den mandagen 29.mai for å treffe på mine venner der, så skrev jeg på kortet som skulle følge med bibelen som venninnen min hadde skaffet fra butikken hun jobbet i. Jeg tenkte høyt med henne, skal jeg gi et hint? Skal jeg dra det frem? Noe vi ikke tør å snakke om høyt? “klem fra din kjæreste Miriam” endte jeg kortet. For på turen fra Hallingskarvet til Gjøvik var det en dame som snakket til oss der vi hadde pause utenfor en kiwi. Hun kunne si noe som “ja nå må du passe godt på kjæresten din når du kjører da” “jeg sa til kjæresten din att…” vi bare smilte, vi hadde jo ikke blitt kjærester enda.
Han mottok bibelen, leste kortet, takket og ga meg en klem. Men han sa ikke noe om den siste setningen. Han sa senere at han ville se om jeg reagerte på at han ikke reagerte på den siste setningen 🤣 men tror egentlig da og at vi ikke turte å snakke om det.
Dagen etter dro vi til en venninne av meg i Gjøvik. Hun sa direkte “er dere sammen nå eller?” “vi er visst det” kom det ut av han. og han refererte til kortet.”Ja er vi det?” vi snakket litt om det og fant ut av vi var blitt det”
Dagen etter dro vi hjem. Vi var innom en ny venninne på veien. Mens vi pratet kom det ut av han “ja da er vi blitt offesielt kjærester” “GRATULERER” jubler venninnen min og klapper. “vil du vite åssen jeg fikk vite det?” spør han. Og så forteller han om dåpsdagsgaven og kortet hvor jeg skrev “klem fra din kjæreste Miriam” Ja ok, da har vi en artig historie på det. Og vi er heldigvis ikke alene om å bli kjærester uten å egentlig spørre direkte om det. xD Men vi blir jo avslørt for å være der før vi egentlig har snakket om det. Når i er sammen med 50 stk over 50år, så er det klart alle ser vi er som klegg på hverandre, holder rundt hverandre under møtet og de kaller oss turtelduer. Jeg som aldri har hatt kjæreste før klarer ikke dette. Å føle vi må holde tilbake fordi vi “dater” Noen år tilbake hadde jeg med en kompis til Oslo. Vi ble spurt om vi var kjærester, jeg sa “nei” og det ganske høyt. For jeg følte det ikke var rett. men jeg visste han likte meg så godt og ønsket oss å være kjærester. Jeg følte jeg såret han ved å si nei. Jeg ville ikke gjøre det igjen. Jeg ville ikke bli spurt foran han, vi kunne selvsagt bare si at vi dater. Men kunne vi ikke bare bli kjærester, det gjør det lettere for oss å være oss selv. Slippe å føle vi sjuler noe. For vi har endt opp med å være litt for sosiale med andre når vi treffes. Jeg begynte jo å besøke hans kirke også liksom, og vi fortsatte jo på gulset nærmiljøsenter sin turgruppe onsdager.
Da jeg kom hjem fikk jeg en slitsom kamp inni meg. Jeg ville gjøre det offentlig på facebook. Det var jo så tydelig den dagen “vi er offesielt kjærester” og jeg glemmer ikke venninnen min som klappet av glede. Samme dag hadde og et annet vennepar jubileum. Tenk å sette denne dagen som dagen vi ble kjærester. jeg prøvde å snakke med han om dette, å sette oss offesielt kjærester. Han ville nok vi skulle vente litt fordi han ville ikke navnet hans skulle komme ut og bilder av han var uvant ble offentlig gjort. Det var liekvel tydelig fra han at han ville forholdet våres skulle være kjent. Jeg misforsto litt om å vente, så jeg endte med å trykke del løpet av kvelden, så det ble offesielt på facebook.
206 likes og 82 gratulasjoner i kommentarfeltet. Og siden har vi fortsatte å møttes og hatt det ganske så alright 😉