Lager kirsebær is

Nam nam nam! Jeg har jo ismaskin nå. Og var innom en Asiamat butikk som har god kirsebær syltetøy. Så hvorfor ikke lage kirsebær is med sjokolade?

 

Aller først må jeg fryse litt vann i bunn av begeret. For knivene rekker jo ikke helt ned når den skal mikse isen. Da er jeg sikra på at alt blir med i miksingen. Men må jo vente over natten før jeg kan begynne å fylle begeret med resten av innholdet.

Det skal også bli Mix-in sjokolade biter. Namm! Men endte opp med å spise mesteparten av sjokoladeplaten selv samme kveld.

 

Laktosefri kremfløte. Deilig å velge innhold selv, når man helst skal unngå laktose. Laktose-redusert is.

Mer fløte enn kirsebær

Mens begeret med innholdet står til frys, smeltet jeg kokesjokolade, siden deler av den forrige havnet i magen min.

Klar til å fryse innhold for siste gang. Gleder meg til å smake dagen etter.

Endelig mixe tid

Litt for tørt her så tilføyer litt vann

Remixing

Så mix-in sjokoladebitene

Den ble kjempe god =D


Oversikt over blogginnlegg fra våren 2026 HER

Begravelse i hagen – ikke invitert

Hva i alle dager? Har huseieren bare gravd i hagen? Hvorfor det? Mye snø tatt til side, et hull… Da jeg kom hjem på natten etter karaoken fredag kveld var det tent et lys, en sirkel av steiner. Ååååå

Det er Happy 😭

En fellesvenn av oss fortalte den triste nyheten på torsdag 26.februar: Happy er død. Av sykdom. Hunden til huseieren min sin kjæreste. Så huseieren min, som bor ovenpå, har passet Happy mange ganger når hun er i Polen. Han har blitt så glad i Happy. En som alltid lå og koste i fanget hans og fikk han ut på fine gåturer. Nå er han knust 💔

 

Jeg og fuglene mine fikk også glede av Happy. For veldig få ganger passer jeg henne, selv om det var huseierens jobb å passe Happy, men han var opptatt med jobb for en tid. Så det startet jo med å introdusere fuglene forsiktig for Happy. Tok med buret opp. Satte Happy ute på terrassen og lot dem se på hverandre på avstand. Jeg tippet dette ikke ville være noe problem da Darwin vokste opp med hund i sitt tidligere hjem og huseier sa Happy var en veldig snill hund. Endte jo med å slippe fuglene ut mens Happy lå i sengen sin i bånd. Og det gikk ganske greit. Happy var veldig snill.

En morsom historie knyttet til dette var dagen etter, da jeg ikke hadde fått med meg at huseier trengte pass. Han kom hjem sent, etter å ha hørt Happy rope ensomt ovenfra. Jeg gikk opp for å spørre hvordan det gikk. Da sto huseieren og vasket hele leiligheten. Var helt ommøblert. Han var fortvilet og frustrert. “Fuglene dine har jo driti overalt! Og vinduene var kjempe skitne da jeg kom hjem!” “hæ? men vi har ikke vært her oppe i dag, og mine fugler var så vidt ute” Jeg forsto ingenting. Men… så oppdaget jeg jo at verandadøren var åpen og rett på innsiden av den åpne vindusfylte skyvedøren – sto matskålen til Happy med tørrfôr. Jeg visste jo også at Darwin hadde noen Skjærer venner…. så, det må ha vært skjærer som har stjålet hundemat, og deretter ikke klart å komme ut igjen. Skjæren hadde krasjet og krasjet i vinduene bortover. Og bæsjen var jo mye større en fuglen min sin bærsj. Og så fikk fuglene mine skylda. Håper han lærte en lekse der. Selvsagt var det skjærer som kom stjelende etter mat.

Og det ble også noen turer så klart. Jeg gikk runden forbi min onkel og tante som også har hund på samme størrelse. Vi endte opp med å gå tur sammen, men av motsatt kjønn var jo ikke det det lureste. Og siden jeg ikke er så glad i hund fra før av, var det ikke sånn kjempe gøy egentlig å hilse på alle hende eiere å snakke om hund 😛 For lite kunne jeg.


Mitt siste møte med Happy

Mitt siste Happy-pass var da jeg tok Happy ned til meg. Fuglene har jo bur i høyden, så tenkte at så lenge Happy er nede og fuglene i høyden så går det fint. Og det gikk bra. Darwin heiv ned et pr leker til han på gulvet. Så kom også Happy på fanget mitt for å spille litt Minecraft med meg.


R.I.P. Kjære Happy <3 Rart å tenke på at jeg aldri kommer til å høre de samme løpende fot trinnene ovenpå og den bjeffende ekkoet.


Oversikt over blogginnlegg fra våren 2026 HER

Temperaturteppe fra Mai 24/25

Dette var temperaturene i Mai 2024 og 2025😊

Dato20242025
11616☁️
21713 ☀️
31713 ☁️
4198 ⛅️
51512 ⛅️
61113 ☀️
71412 ⛅️
81615 ☀️
91416  ☁️
101315 ⛅️
111615  ☁️
121818 ☀️
131813 ⛅️
141814 ⛅️
151915 ☀️
162015 ⛅️
172116 ☀️
182117 ☁️
192220 ☀️
202021 ☀️
212011  ☁️
22219☁️
23229☁️
241913☁️
252010 🌧️
262113 🌧️
271610 🌧️
281813 ☀️
291515 ☁️
301316 ⛅️
312015 ⛅️

 


 

Planlegger et teppe nr 2?

Æææ nå fikk jeg sykt lyst til å ha et helt år med å lage teppe etter hva været er ☀️⛅️🌧️❄️⛈️ For har faktisk tenkt jeg hadde villet hekle inn noe som kunne vise at det eksempel regnet den dagen. Men kan kanskje gjøre det neste år. Da har man jo to slike tepper. Og med færre farger. Hver dag klokken 12 skrive ned hva det er meldt og bekreftet blitt. Regner det ute så blir det lyseblått. Er det ikke regn selv om det er meldt blir det hvit som er overskyet.

78 visninger på bloggen min dagen før

// Peru 14 – Klovner i kamp

//Klovner i kamp //

 

 

23:30

Vi kom endelig frem til der vi skulle utbringe budskapet våres. Først gikk vi til en bitteliten landsby med en vei som gikk i sirkel med en scene på en åpen plass i midten. Musikk klassen begynte å synge for å trekke til seg folk. Så var det min tur. Jeg skulle alene opp og ha klovne stykke med en banan. Jeg prøvde å pugge rekkefølgen, men da jeg kom opp på scenen gikk alt kjempe bra og jeg var ikke stort nervøs lengre. Jeg skulle være den som ikke skjønte hva bananen var for noe, så jeg prøvde ut forskjellige ting med bananen som om det var en telefon, deodorant eller mikrofon før jeg heiv den på bakken og snudde meg fortvilet vekk. Sylvia kom opp og var den som spiste bananen, det som var banens hensikt og jeg kom frem igjen og nysgjerrig så på hva hun gjorde før hun rakk bananen til meg for å smake. Jeg smakte og så spiste vi opp hele bananen i en stor fart. Problemet våres var bare at Bananen så litt råtten ut. Mindre enn norske bananer og med rosa vannmelon farge inni, det så ikke særlig god ut. Men smakte vanlig banan, så gikk greit. Hadde tatt seg ut som den smakte forferdelig og vi bare måtte late som den var kjempe god. “smak og kjenn at Herren er god.” Salme 34 vers 9. Kjempe stolt over meg selv. Kjempe glad for at jeg fikk Karin til å filme meg. Etterpå gikk vi sammen og sang «This little light of mine» rundt i gaten og tilbake til en menighet.

I en menigheten vi kom til så skulle det være et barnemøte. Og vi skulle ha det originale klovnestykket våres. Men jeg hadde gjort en feil. Jeg hadde for kort bukse til å ha under møtet, hadde glemt hvor viktig det var med riktig lengde i menighetene i dette landet. så måtte gå rundt med klovnebuksen min i sterk blåfarge hele tiden. Jeg følte meg hvert fall ikke fin, men det var også morsomt.

Vi skifta alle i et lite rom til resten av klovne klærna før vi skulle på. Pluttselig skvatt Maja med et høyt rop. Sylvia hadde ufrivillig satt i gang Jule slipset hennes, så den begynte å spille julesanger. Vi alle fikk totalt ulovlig latterkrampe vi som måtte være musestille på bakrommet.

Utrolig gøy å spille klovne stykket for disse ungene. Jeg måtte også ta over rollen for Maria for hun var så dårlig. Så jeg gikk frem, pekte ut Karin, så danset vi i ring med armene.

Det klør sånn. De fikk sjokk da de så at jeg hadde store myggstikk på bena. Og jeg som hadde brukt så mye myggspray. 4 myggestikk oppover bak kneet på høyre bein.

Så kom vi endelig tilbake etter å ha kjørt litt buss. Måtte til og med gå over broen som Liv Haug hadde bygd fordi bruen var stengt for transport. Vi fikk gode rundstykker med egg og pølser til kveldsmat. Satt ved siden av Pablo og Magnus. Med hjelp fra noen misjonærer, så fikk Pablo komme helt fra Brasil for å gå denne skolen vår i Norge på musikklinja og nå er han visst ikke så sjenert lengre. Så i dag ble vi mye bedre kjent selv om språket var vanskelig. Jazmin som bor her sa til Pablo at hun ville ha meg med ut å spille Volleyball. Men jeg måtte bare spise opp først. De begynte allerede å spille rett ved bordene. Så jeg fortet meg etter å ha drukket opp kaffe. For her får man bare varm drikke, så da må jeg bare venne meg til å like Kaffi. Når jeg lærer meg til å like kaffe, så kommer jeg til å passe bedre inn med på guttene jeg har blitt så glade i på idretts klassen.

De ber ofte folk på kaffe, så jeg føler meg liksom ikke helt velkommen om jeg ikke drikker. Her i Peru var faktisk kaffen ganske god, så har vel begynt å like det. Pablo var full av energi, han kunne jo litt spansk til å endelig kunne være seg selv blant de andre fra Peru, mens norsk var en stor utfordring for han. Jazmin leide meg ut på gata. Bedre å spille der. Jazmin, Søstra hennes, Pablo, Mattias, 2 Peru gutter og meg. «hva er unnskyld på spank?» spør jeg Pablo på engelsk. Pablo lo masse. Selvfølgelig skulle han lære meg opp da jeg bomma på en arm. Jeg slo jo ballen feil ganske mange ganger. Men han sier ikke noe når jeg først treffer.

Jazmin og 2 andre små jenter ville ha meg med til et nytt sted. Jeg ville bare skifte t-sjorte først. Trodde vi skulle spille på volleyball banen like ved der vi hadde vært dagen før. Gutta gikk i forveien. Men da vi 4 jentene gikk, så gikk vi forbi. Hvor er guttene? Jeg ville snu. Dette får vi aldeles ikke lov til av har May Britt sagt. Ikke gå alene uten noen gutter og jeg ble jo bare leid av barn.


Se oversikt på Peru-tekstene HER


 

@spansk

// Payasos en batalla//

23:30

 

finalmente llegamos al lugar donde debíamos entregar nuestro mensaje. Primero fuimos a un pequeño pueblo con una carretera que daba forma circular con un escenario en un espacio abierto en el medio. La clase de música empezó a cantar para atraer a la gente. Luego fue mi turno, subí sola y comí un trozo de pez. Payaso con un plátano. Intenté memorizar el orden, pero cuando subí al escenario todo salió muy bien y ya no estaba nerviosa. se suponía que era yo la que no entendía que era el plátano, así que probé diferentes cosas con el plátano comí, como si fuera un teléfono, un desodorante o un micrófono antes de tirarlo al suelo y alejarme desesperada. Silvia Silvia se acercó y fue quien se comió el plátano que era el propósito del camino y yo volví a subir y observé con curiosidad lo que estaba haciendo antes de que me entregara el plátano para probar. lo probé y luego nos comimos el plátano entero a toda prisa, nuestro único problema fue que el plátano parecía un poco podrido más pequeños que los plátanos noruego y con un color sandía rosado en el interior no tenía muy buena pinta, pero sabía como un plátano normal así es que estaba bien. Resultó tener un sabor horrible y tuvimos que fingir que realmente estaba bueno, “probar y ver que es bueno el señor” Salmo 34,9. Muy orgulloso de mi misma estoy muy contenta de que Carin me haya filmado, después caminamos juntas y cantamos “esta pequeña luz mía” por la calle y de regreso al edificio

De la Iglesia, es una iglesia a la que llegamos iba a haber una reunión de niños e íbamos a tener nuestra pieza de payaso original, pero había cometido un error. Tenía pantalones que eran demasiado cortos para usarlos durante la reunión. Había olvidado lo importante que era tener el largo correcto en las iglesias de este país, así que tuve que caminar con mis pantalones de payaso de color azul brillante todo el tiempo, no me sentí bonita en absoluto, pero también fue divertido.

todas nos cambiamos el resto de nuestras ropas de payaso en una pequeña habitación antes de continuar, de repente, Mara, saltó con un fuerte grito. Silvia había activado involuntariamente su corbata navideña, por lo que comenzó reproducir canciones, navideñas todos tuvimos un ataque de risa completamente ilegal nosotros que tuvimos que estar en silencio en la habitación de atrás.

Fue increíblemente divertido representar la obra de payasos para estos niños también tuve que asumir el papel de Maria porque ella era muy mala entonces caminé hacia delante. Señalé a Carin y bailamos en círculo con los brazos. Me pica así se quedaron en shock cuando vieron los grandes mosquitos, picándome las piernas, pero me he rociado con repelente de mosquitos varias veces cuatro picaduras de mosquito hacia arriba detrás de la rodilla en la pierna derecha.

Luego finalmente regresamos después de viajar un rato en autobús incluso tuvimos que cruzar andando el puente que había construido Liv Haug, porque el puente estaba cerrado al tráfico, para la cena. Comimos unos ricos panecillos con huevos y salchichas, sentado al lado de Pablo y Mario con la ayuda de algunos misioneros, Pablo pudo venir desde Brasil para asistir a nuestra escuela en Noruega, para el próximo programa de música y ahora ya no es timida. Así que hoy nos conocimos mucho mejor aunque el idioma era difícil Jazmin que vive aquí le dijo a Pablo que quería llevarme a jugar volliball pero primero tenía que comer ya empezaron a jugar directamente en las mesas, así que me apresuré después de terminar mi café porque aquí solo sirven bebidas calientes, así que tengo que acostumbrarme a que me guste el café. Cuando aprenda a gustarme encargaré mejor con los chicos que tanto me gustan en la clase de gimnasia.

A menudo invitan a la gente a tomar un café, así que no me siento del todo bienvenida. Si no bebo aquí en Perú, el café en realidad es bastante bueno así que creo que me ha empezado a gustar, Pablo está lleno de energía sabia un poco de español para finalmente ser el mismo entre los demás de Perú, mientras que el noruego era un gran desafío para él, Jazmín me contrató en la calle mejor jugar allí Jazmín, su hermana Pablo, Mario, dos niños peruanos y yo. “qué tiene de malo dar nalgadas?” le pregunto a Pablo en inglés Pablo se rio mucho por supuesto que me iba enseñar. Cuando me faltaron un brazo golpeé mal la pelota muchas veces pero él no dice nada cuando lo cuando lo conozco por primera vez Jazmín y otros dos niños querían llevarme a un nuevo lugar. Solo quería cambiarme la camiseta, primero pensé que íbamos a jugar en la cancha de volibol que estaba justo al lado de donde habíamos estado el día anterior. Los chicos siguieron adelante pero cuando nosotras cuatro chicas estábamos caminando, pasamos de largo. “donde están los chicos?” quería darme la vuelta.

no se permite en absoluto hacer eso afirmó Maggy. No vayas sola sin ningún chico, ya que solo me contrataron por niños

 


// Peru 12 – Måltidene

 

// Frokostene og måltidene //

Veldig gøy. Det går haner trippende under bordet og Anita løper ut fra plassen hennes hvert fall 2 ganger hvert måltid. Aller oftest løper mange av dem vekk på grunn av store flyvende krypdyr som ligner vepser. Jeg er ikke noe redd for de, sitter bare igjen og flirer. Jeg er vokst opp med hus omringet av busk fulle av vepser. For meg ble det en idyllisk lyd om sommeren. Jeg elsker å ligge i gresset på et teppe og lese en bok eller tegne og rundt meg er det ikke noe annet enn lyder av fugler og veps som suser forbi. De gjør meg jo ingenting så lenge jeg lar de fly i fred. Klassen min på reise her nå er jo bare jenter, så går jo ikke et måltid uten at noen av jentene hyler på grunn av uønsket besøk.

Elsket Hapå pålegget. Synd de forsvinner i de Norske butikkene. Det eneste vi får av drikke er te, kaffi eller varm saft. Først var den varme saften veldig rar, men man blir vant til det. Så fikk vi stekte bananer en gang. Smakte akkurat som pommes frittes.

 


@spansk

Los desayunos y las comidas

Muy divertido hay gallos cantando debajo de la mesa y Anita sale corriendo de su lugar al menos dos veces en cada comida. La mayoría de las veces muchos de ellos huyen debido a grandes reptiles voladores que se parecen a las avispas no les tengo miedo, simplemente me siento y sonrío, crecí en casas rodeadas de arbustos llenos de avispas. Para mí se convirtió en un sonido idílico. en verano en mi clase. Solo hay chicas, así que no pasa una sola comida sin que alguna de ellas grite por culpa de algún visitante no deseado.

Me encantó la cobertura dulce de leche. Lástima que yo ya no se pueda encontrar en Noruega. Las únicas bebidas que tenemos son té café o jugo caliente. Luego una vez nos dieron plátanos fritos sabía exactamente a patatas fritas.

 


// Peru 11 – Alle de herlige barna

// Alle de herlige barna //

 

 

 

Det kryr virkelig barn rundt oss hele tiden. Da vi fikk fri etter å ha kommet tilbake fra landsbyen, så ble vi  vist rundt av barna. Maria ble overrasket da et barn kom rett bort og leide henne i hånden. Etter den omvisningen, så bestemte jeg meg for å ville prøve å få bedre kontakt med barna. Jeg fant frem en saks, klipte opp buksen min og så tok jeg med meg spillet mitt og resten av buksebena med ned og ut på den støvete gaten. Sitteunderlag hadde jeg virkelig bruk for nå, perfekt, jeg kom forberedt. Med en gang jeg satte meg med spillet på bakken, så kom mange barn som var nysgjerrig på hva jeg hadde med meg.

Først lærte jeg dem Ludo. De pratet masse spansk, men jeg skjønte ikke stort. Jeg kunne telle på spansk, så jeg telte for hver gang jeg trillet terningen og flyttet på brikkene. Man kom jo ikke ut fra basen før man fikk 6-er, og man kunne bare trille 3 ganger pr tur. Dette var kjempe koselig. Mirian og Darwin var kokkens barn og 3 søte barn til jeg ikke husker navnet på. Ryktene jeg hørte om dem var at noen av dem var gatebarn. En forbipasserende dame hadde en baby hengende på magen i et fint stripete rødt teppe, hun stoppet opp hos oss. Jentungen i sirkelen min strakk hendene opp og mottok babyen i armene sine. Hun strålte opp som om hun var en stolt storesøster mens damen gikk videre. Vi prøvde alle spillene på den lille boksen med skuffer. Man kunne bytte spill ved valg av skuff og i de større skuffene var alle brikkene vi trengte, og verdens minste terning. Barna var villige til å lære norske ord som Hei Norge og Helikopter. Tonje var snill å hentet film kameraet så hun kunne filme oss. Jeg kjente hjertet mitt blomstret, dette var et minne jeg ville ta vare på. Darwin begynte å lage grimaser, jeg måtte filme han for han var så morsom. Da de så seg selv på skjermen så lo de og ville bli filma enda mer. Vi fortsatte å lage grimaser til hverandre som en del av kommunikasjonen vår. Gøy å sitte med så mange barn når de andre fra skolen min kom gående forbi.

Etter at vi hadde spilt, så gikk alle til Volleyballbanen og fotballbanen like ved. På veien stoppet noen av oss fra skolen for å ta bilder av hverandre foran de fine plantene. Jeg hadde bare tatt et pr skritt inn gjennom grinden til volleyballbanen, så var det bare å se rett ned og der hadde allerede lille Mirian rukket å ta armene rundt meg. Søte ord kom ut munnen hennes “yo le gané a mi hermana” mens flere av barna sto rundt for de ville følge etter og leie meg. Jeg fikk Renathe til å ta bilder og filme da vi rullet rundt på gresset . “hablo un poco español” jeg snakker litt spansk, sa jeg mens jeg hadde en unge på fanget og fler sittende i sirkel rundt meg. En gutt ved navn Edgar virket oppgitt av at jeg ikke forsto hva han sa. Men til slutt skjønte jeg litt. Han spurte hva foreldrene mine het. Så vrengte han øyelokkene som om han ville overraske meg med et triks, min egen storebror gjorde dette ofte som barn, jeg måtte selvsagt late som jeg aldri hadde sett dette før. Alle fortsatte med grimaser, de lo og latet som de gråt mens jeg filmet dem. Nå kan hvert fall ikke læreren min kalle meg turist. Jeg har knyttet bånd med barna, også takket være kameraet. De kunne nemlig se seg selv mens jeg filmet, og så vidt jeg vet er det lite speil tilgjengelig i hjemmene deres. De andre fra skolen spilte volleyball og basketball eller gikk turer rundt fotballbanen. Vi gikk tilbake 19:00

 

Det første kirke møte som vi fikk delta i begynte 20:00. Hele salen var full av barn i alle aldre. Musikk klassen bidro med sang, klassen min bidro med dramastykke og læreren min talte noen ord med tolken vår Andre. Da det var ferdig, så holdt Jazmin rundt meg hele tiden. Hun prøvde stadig å snakke med meg, men jeg forsto ikke. Jeg kunne se skuffelsen i hennes øyne hver gang. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle øve så mye spansk jeg rakk til i morgen. Senere etter poteter og bacon begynte Jazmin og Jackeline å danse etter musikk i spisesalen. Lille Mirian og Tine tok noe salsa mens Magnus og Pablo tok litt breaking dans. Jentene ville også prøve breaking, de hermet etter Pablo. Spesielt morsomt å se lille Mirian tryne hver gang hun skulle slå hjul. Tine prøvde spagaten og det gikk heller ikke så bra. 


Se oversikt på Peru-tekstene HER

 


@spansk

Todos los niños encantadores

 

Realmente hay niños a nuestro alrededor todo el tiempo. cuando tuvimos tiempo libre después de regresar del pueblo, los niños nos mostraron los alrededores. Maria se sorprendió cuando un niño se acercó y la tomó de la mano. Después de esa gira decidí que quería intentar tener un mejor contacto con los niños. Encontré un par de tijeras, abrí mis pantalones y luego tomé mi juego y el resto de mis pantalones conmigo y lo saqué a la calle polvorienta. Realmente necesitaba un cojín para el asiento. Ahora perfecto vine preparada tan pronto como me senté con el juego en el suelo, muchos niños se acercaron curiosos.

por lo que había traído conmigo, primero les enseñé el ludo. Hablaba mucho español pero no entendí mucho yo sabía contar en español así que contaba cada vez que tiraba los dados y movía las piezas, no salías de la base hasta que obtenías un seis y solo podías tirar tres veces por turno. Esto fue muy acogedor Mirian y Darwin, que eran los hijos de los cocineros y tres lindos niños cuyos nombres no recuerdo. Los rumores que escuché sobre ellos eran que algunos de ellos eran niños de la calle probamos todos los juegos de la pequeña caja y los niños estaban dispuestos a aprender palabras noruegas como holla Noruega “Hei Norge” y helicóptero “Helikopter” Tony tuvo la amabilidad de traer un su cámara para poder filmarnos. Darwin empezó a hacer muecas tuve que filmarlo porque era muy divertido. Cuando se vieron  en la pantalla se rieron y desearon aún más ser filmarlo continuamos haciendo muecas. Como parte de nuestra comunicación. Fue divertido sentarme con tantos niños mientras los demás de mi escuela paseaban Caminando.

Después de jugar, todo, fuimos a la cancha de volibol y al campo de fútbol cercano en el camino, alguno de nosotros de la escuela nos detuvimos para tomarnos fotos unos a otros frente a las hermosas plantas. Apenas había dado unos pasos a través de la puerta hacia la cancha de voleibol cuando miré hacia abajo y allí, la pequeña Miriam ya me había envuelto Con sus brazos. Dulces palabras salieron de su boca, “yo le gané a mi hermana” mientras varios de los niños estaban alrededor, queriendo seguirme y contratarme. Le pedí al Rebecca que tomara fotografías y filmara mientras rodábamos por el césped. “Hablo un poco de español,” dije sosteniendo a un niño en mi regazo y a varias personas sentadas en círculo a mi alrededor. Un niño llamado Edgar. Parecía molesto, porque no entendía lo que estaba diciendo, pero finalmente entendió un poco él preguntó cómo se llamaban mis padres. Luego puso los párpados en blanco, como si quisiera sorprenderme con un truco, pero mi propio hermano mayor solía hacer esto cuando era niño. Todos siguieron haciendo muecas se rieron y fingieron llorar mientras los filmaba al menos ahora mi profesor no puede llamarme turista. He creado un vínculo con los niños también gracias a la cámara. los demás del colegio jugaban al voleibol y al baloncesto o pasaban por el campo de fútbol, regresamos a las 19:00 pasado meridiano

la primera reunión de la iglesia a la que se nos permitió asistir, comenzó a las 20:00 horas todo el salón estaba lleno de niños de todas las edades la clase de música contribuyó con una canción, mi clase contribuyó con una pieza teatral y mi profesora pronunció algunas palabras con un intérprete, cuando terminó Jazmín se quedó conmigo todo el tiempo. Ella seguía intentando hablar conmigo, pero yo no entendía. Pude ver la decepción en sus ojos cada vez entonces decidí que mañana practicaría tanto español, como pudiera. más tarde, después de las patatas y el tocino Jazmín y Jackeline comenzaron a bailar y hacer giros con música en el comedor. Los pequeños Miriam y Tina bailaron salsa mientras Mario y Pablo bailaron Braking dance las niñas también quisieron probar a romper, imitaron a Pablo, fue especialmente divertido ver la cara de la pequeña Mirian, cada vez que giraba el volante, Tina intentó hacer el Split y tampoco le fue también.


// Peru 10 – Andre morgen

// Andre morgen  //

Onsdag 25.februar kl.09:00

@norsk

 

Jeg tror jeg våknet først. Våknet av fin spansk musikk og masse folk som snakket utenfor, da var klokken rundt 8 tiden. Jeg sto opp veldig fort. Klarer ikke å sove igjen da av støy. Jeg så ut vinduet. Men ennå hvor nærme alle stemmene fra folk virket, så kunne jeg bare se en mann som hang opp klær til tørk. Jeg var førstemann til å stelle meg. 1 time igjen til mat nå. Tommy prøvde dusjen, men kom hit og sa det kom omtrent ikke noe vann ut. Tenker jeg hiver en bøtte over meg i kveld og vasker håret i vasken eller noe.

11:45
Nå har vi begynt å gå rundt i byen. Skal se hvordan folk bor. Folk stopper med bilene sine og sitter kjempe lenge bare for å se på oss. Ser stadig hoder stikker ut av vinduer. Vi er her nå og kjøper vann. Det regner litt. Frokosten i dag var kjempe god. De hadde faktisk Hapå, et brunt smøre pålegg jeg minnes å ha som barn og masse egg, Te og kaffe. Tolken Andre satt ovenfor meg. Så jeg ble mye bedre kjent med han. Fra samme fylke, Telemark, han er fra Bø. Vi fikk se hvor hønene bodde. Jeg elsker jo sånt, så jeg hentet kameraet mitt med en gang. Jeg fikk gledelig reaksjonene til de andre når barna var med oss og vise hønene. Fikk selvfølgelig litt kjeft igjen. “Du må ikke filme så mye som du gjør nå Miriam” kommenterte Magrethe.

12:05
sitter utenfor et helsesenter som Liv hadde bygd. De hadde ikke noe ordentlig sykehus før denne. Vi venter på å kunne gå inn og se åssen det er innendørs.

Det er så deilig og varmt. Blir trøtt av det. Føler meg stum. Det stikker så, solen er sterk selv om det er overskyet. Jeg og Anita har sittet og stelt neglene våres lenge med tannbørster mens vi ventet på at de andre blir ferdige med omvisning. De bak oss snakker om sminking, det å sole seg og mer. Høres spesielt Christina og Tommy diskuterte godt. Nils og Pablo prøvde å velte en stolpe. Nå kommer de andre ut igjen. Våres tur nå? Ja.

senere
Var veldig sjarmerande å se. Fikk se en nyfødt unge. Vi var en tur utenfor barnehagen også som Liv hadde vært med å bygge. De pleide å være opp til 50 barn fra 3-5 år. Men vi kom ikke inn. Han med nøklene var ikke til stedet. Men et norsk ektepar dukket ut av en fin rød bil. Han hilste på oss og kommenterte at han hadde sett meg før, men ikke husket hvor. Ikke jeg heller. Men lurer på om det kanskje kunne vært på festivalen Oasen i sommer. Bjørn het han, fra Kristiansand.

Se oversikt på Peru-tekstene HER


 

 

@spansk

Segunda mañana miércoles

25 de febrero 09:00

Creo que me desperté primero me desperté con agradable música española y mucha gente hablando afuera. Cuando eran alrededor de las 8:00 me levanté rápidamente. No pude dormir otra vez por el ruido. Miré por la ventana, pero por más cercanas que parecían todas las voces de la gente, solo pude ver a un hombre colgando ropa para secar. Yo fui la primera en cuidar me falta una hora para la cena.
Tommy probó la ducha, pero vino aquí y dijo que casi no salía agua. Creo que esta noche me arrojaré un balde por encima y me lavaré el cabello en el lavabo o algo así.

11:45
ahora hemos empezado a caminar por la ciudad tengo que ver cómo vive la gente la gente detiene sus coches y se sienta durante un largo rato solo para mirarnos. Sigo viendo cabezas saliendo de las ventanas estamos aquí ahora comprando agua, está lloviendo un poco. el desayuno de hoy estuvo realmente bueno tenían una variedad de cereales que recuerdo haber comido cuando era niña. Dulce de leche, muchos huevos, té y café.

El intérprete André se sentó frente a mí, así que lo conocí mucho mejor del mismo condado, Telemark, es de Bø. Pudimos ver donde vivían las gallinas me encanta este tipo de cosas así que cogí mi cámara inmediatamente. Me encantó ver las reacciones de los demás cuando los niños estaban con nosotros y mostraron las gallinas. Por supuesto, me emocioné un poco otra vez. “No deberías filmar tanto como lo haces ahora Miriam” comento profesora Maggy.

12:05
sentada fuera de un centro de salud que Liv había construido. antes de este, no existía un hospital en condiciones, estamos esperando poder entrar y ver cómo es por dentro.

están delicioso y cálido me estoy cansando de esto me siento tonta hace mucho calor. El sol es fuerte aunque está nublado Anita y yo nos sentamos y nos arreglamos las uñas durante un largo rato con cepillos de dientes mientras esperábamos que los demás terminarán su recorrido, los que están detrás de nosotros hablan de maquillaje de tomar el sol y mucho más. Parece que Christina y Tommy tuvieron una buena discusión. Nano y Pablo intentaron derribar un poste. ahora los demás están saliendo de nuevo, ahora nos toca nosotros? si más tarde

más tarde fue muy encantador de ver, tuve la oportunidad de ver a un bebé recién nacido. También hicimos una excursión fuera del jardín de infantes que Liv había ayudado a construir. Solían ser hasta 50 niños de entre 3-5 años, pero no entramos, el chico con las llaves no estaba allí, pero una pareja noruega salió de un bonito coche rojo nos saludó y comentó que me había visto antes, pero no recordaba donde yo tampoco, pero me pregunto si pudo haber sido en el hospital en el festival Oasen en verano. Su Nombre Bjørn, de Kristiansand.

 

 


// Peru 9 – Bibelskolens hjem

 

@norsk

// Bibel skolens hjem //

Onsdag 25.februar 00:45

Hysj, de andre sover! Høres bare masse gresshopper og fugler kvitre på utsiden. Jeg var sist til sengs. Måtte bare på den “ekle” doen først. Ingen vil vite hva det egentlig er som er oppover veggene. Da Monika skulle på do, så skalv hun i stemmen mens hun ba noen å passe på døren, for hun turte ikke låse i frykt for at hun ikke skulle klare å låse opp igjen. Det er alle de andre som er så jålete og tåler det minst, jeg er bare glad for at jeg ikke er sånn. Oppvokst på småbruk og hytte. Hytten er uten innlagt vann og strøm. Jeg sover på rom med Caroline fra klassen min og resten er fra musikk klassen. Køye senger med sykt fine sengetepper med bilder av dyr. Håper vi kan beholde dem. Jeg fikk to senger for meg selv, så den øvre sengen har jeg alle tingene mine, mens sengen under sover jeg i.

Dagen i dag har bare bestått av å reise den også. Fra hotellet i Lima til denne bibelskolen i Perene. Her skal vi bo i en uke. Men vet du hva? Denne reisen tok jo like lang tid som i går, over 12 timer med buss inkludert rast over 5000meters høyt fjell.

Ganske koselig med den siste bussturen. Satt ved siden av Renathe igjen. Først fjell, så landsby, så jungelen. Men midt i den måtte vi stoppe og vente. Noen jobbet med bruen vi skulle over. Da tok jeg frem filmkameraet og så på gamle opptak blant annet fra Guttas jente kveld arrangert på skolen. “Nils sminke tips” Jeg sitter og småflirer for meg selv “og så tar du på leppestift, jo rødere jo bedre” sier Niklas mens leppestiften som er i hans høyre hånd går vinglete inn mot ansiktet og bommer leppene. Nei, det er ikke hans hender, det er Mathias sine hender som står bak han under et teppe. Hendene er strukket frem på hver side av Niklas. Alle ler når den røde leppestiften lager en stor sirkel rundt munnen hans, bare noe kommer på leppene. “er jeg fin nå?” han oppsøker øyekontakt med en jente i salen, blinker med øynene og smiler lurt. Hendene farer ned på sidene og opp kommer det røde rose spenner. Niklas ser opp på dem og fortsetter “ja og så for å gjøre meg ekstra fin så setter jeg i spenner da” og rosene klyper han i håret “au” 

Jeg satt med Noa i den trange bussen. Morsom buss. Til og med i midtgangen kunne man sette på plass ekstra seter ved behov. Jeg merket ikke at tiden gikk da vi så film klippene. Lurer på hvor lenge vi satt der jeg. Jeg halv sov for det meste. Men så fikk vi endelig fortsette å kjøre. Jeg er glad jeg hadde kameraet i henda. Men foto kameraet lå bak i sekken da. Jo for da vi kom fram var hele gjengen møtt opp for å ønske oss velkommen. Barn og voksne med flagg og skilt der det sto “Benvenido Hermanos de Noruega” Velkommen Norske søsken. Unnskyld, men nå er det rene gale konkurransen på utsiden. Klokken er jo 01.00. Galer de hver time eller? De andre her sover helt sikkert nå. Puster tungt alle sammen. 

Ja tilbake til der jeg var i sta. Jeg håper jeg fikk filma det bra. Alle unge og voksne møtte oss med gode klemmer der i mørket, så sykt koselig. De sto for det meste og så på oss og smilte da vi begynte å ta bagasjen vår. Unntagen guttene. De skulle hjelpe å bære for oss. Noen snakket nok sammen “Skal vi spørre om å bære? Vi kunne spurt henne? Men hun forstår oss kanskje ikke?” Så tok en av dem noen små skritt mot meg. Rakk ut hendene mot bagasjen min med et stort smil rundt munnen før han løp nervøst tilbake til kameratene sine og de lo av han.

Vi pakket opp på de fine sengeteppene. Så sto det plutselig en søt jente i døra og så på meg. Jeg kunne litt spansk. Så jeg bøyde meg ned og spurte hva hun het. “Como te llamas??” Hørte jeg riktig? Jeg ble så overrasket at jeg ba hun skrive ned navnet hennes på et ark: Mirian. Samme navn som meg.

Så fikk vi god kylling til kvelds. Litt rar skummel saft fordi den var varmet opp. Men godt med mat. Søren lommelykta ble svakere. Kanskje jeg bør sove nå. I morgen skal vi se noe av det Liv har gjort for alle her. Hun kom hit for å bygge sykehus, skoler, bruer og mer. Så alle respekterer henne veldig. Blir gøy da.

Kjære Gud, vær alltid med oss. La ingen bli syke. La oss få kjærligheten din nok til å se fortere positivt på de uvanlige og ekle tingene. Takk for at alt har gått så bra så langt. 01:20


Se oversikt på Peru-tekstene HER


@spansk

// Escuela bíblica en casa //

Miércoles 25 de febrero a las 0:45

 

Silencio, los demás están durmiendo lo único que se oye son muchos saltamontes y pájaros cantando afuera. Yo fui la última en acostarme primero tuve que usar el asqueroso baño todos los demás están tan molestos y no lo soportan lo más mínimo. Me alegro de no ser así.

Criada en una granja y una cabaña con con letrina y sin agua ni electricidad duermo en una habitación con chicas de la clase de música y Camelia. Literas con frazadas muy bonitas con dibujos caros. Esperemos que podamos conservarlos. Tengo dos camas para mi sola, así que la cama de arriba es mi cama comedor, mientras que la cama de abajo es donde duermo.

Hoy solo ha consistido en recorrer también del Hotel en Lima, a esta escuela bíblica en Perene. Nos quedaremos aquí por una semana, pero sabes que este viaje duró lo mismo que ayer más de 12 horas en autobús, incluyendo un ascenso de 5000 m de altura por una montaña.

bastante agradable con el viaje en autobús me senté de nuevo junto a Renata. primero las montañas, luego el pueblo luego la jungla, pero en medio de todo tuvimos que parar y esperar. Alguien estaba trabajando en el puente que íbamos a cruzar. Luego saqué mi cámara y miré imágenes antiguas, incluidas las de la noche de chicos organizaron chicas que se celebraban en la escuela. “ideas de maquillaje de Nano” me senté, me senté con Nico en el estrecho, autobús, autobús, divertido, incluso en el pasillo, se podrían colocar asientos adicionales si fuera necesario, no me di cuenta del paso del tiempo mientras veíamos los fragmentos de la película, me pregunto cuánto tiempo estuvimos sentados allí. Estuve media dormida la mayor parte del tiempo pero finalmente pudimos continuar conduciendo. Me alegro de tener la cámara de film a mano pero la cámara de foto estaba en la parte trasera del bolso si porque cuando llegamos toda la pandilla estaba allí para darnos la bienvenida niños y adultos con banderas y carteles que decían “bienvenidos hermanos de Noruega” lo siento pero ahora la competencia fuera es una locura.

es la 1:00 de la mañana después de todo están locos ahora o que los demás aquí probablemente estén durmiendo todo el mundo respira con dificultad.

si volvamos a donde estaba espero haberlo firmado bien todos los jóvenes y mayores nos recibieron con cálidos. Abrazos en la oscuridad tan acogedora. La mayoría de ellos se quedaron allí mirándonos y para ir a recoger las maletas sonriendo, excepto los chicos se suponía que iban ayudarnos a llevar las las maletas. Se suponía que iban ayudarnos a llevar las maletas probablemente alguien estaba hablando entre sí, «deberíamos preguntarle a ella? pero tal vez no nos entienda?” entonces uno de ellos dió unos pequeños pasos hacia mí, extendió sus manos hacia mi equipaje con una gran sonrisa en su rostro antes de correr nerviosamente hacia sus amigos y ellos se rieron de él.

nos envolvimos en las bonitas mantas de repente una linda chica apareció en la puerta y me miró sabia un poco de español entonces le pregunté cuál era su nombre “cómo te llamas” he oído bien? me sorprendió tanto que le pedí que escribiera su nombre en un papel Miriam mismo nombre que yo.

luego cenamos un buen pollo, un jugo un poco extraño y turbio porque se calentó, pero buena comida la linterna de. no, se fue debilitando quizás debería dormir ahora, mañana veremos algo de lo que Liv ha hecho por todos aquí. ella vino aquí para construir hospitales, escuelas, puentes y más, así que todo el mundo le respeta mucho eso será divertido.

querido dios quédate siempre con nosotros no dejes que nadie se enferme consigamos que nuestro amor sea suficiente para que vea las cosas inusuales y repugnantes de una manera más positiva. Gracias, porque todo va bien hasta ahora 01:20.


// Peru 8 – 8 Timers Busstur

@norsk

// 8 Timers Busstur //

24 Februar 13:45

Vi dro ca 10.54

Nå er vi langt oppi fjellene. For en opplevelse også fin natur. Stadig frem med Kameraene. Mange fattige strøk. Var litt morsomt midt i mellom mange fjell dukket det pluttselig opp et stativ med brus og frukt rett utenfor og inn vinduene på bussen. Ikke lenge etterpå dukket de opp inni bussen for å selge. Men vi får ikke lov til å handle fra de, tilfelle vi ikke tåler maten. Spesielt isen de kom med. TV er det i bussen også.. “Mumien” ser vi på. Tror det er 3-eren for jeg har bare sett 1 og 2 eren. Morsomt å høre Renathe lenger fremme i bussen stadig kommenterer filmen “Neeei”… “Æsj” “oi”. Mat har jeg nok av her i hvert fall. Masse knekkebrød.

// Ting og Tang //

Ting jeg er veldig stolt over at jeg har med:

  • Super lim
  • – Snaks
  • Neglebørste for skitne negler (tannbørste for barn)
  • Tunge skraper
  • Klær jeg kan gi bort
  • 5 slags knekkebrød, kjeks og pålegg
  • Gnagsårplaster

// Fortsatt på bussen //

17:25

  • Maren: “Jeg snakker om piggsvin bærsj Ok?”
  • Renathe: “Oi… Muffins?”

Vi hadde en halvtimes rast ved en søt restaurant rundt 13.25 tiden. Så vi fikk gå på do og handlet litt mer drikke pluss pluss. Det var så artig. Midt i rommet foran doen sto det en stige som førte opp til loftet. På loftet der var det mange Orange nysgjerrige høner som tittet ned på oss. Kjempe søte og vi lo godt av overraskelsen som møtte oss på vei til do.

Vi spilte Ludo på bussen etter pausen. Jeg leste også litt på bil- teorien også for jeg vil jo ta bil lappen. WÆ.. Fælt å dumplete det er her nå. Har hatt det (litt) moro med oppblåste potetgull poser og penner som sprakk. Rødt blekk satte seg nedover buksebenet, pinlig så det ut som noe helt annet. På grunn av trykket i høyden her.

Monika: “Se der er en geit, nei.. Flodhest… Nei esel”

Nils veiver med hånden bak seteryggen sin der han satt foran meg. Jeg hadde mistet korken til rekeosten, så den ligger fortsatt i setet uten kork. Da fristet det å trykke ut litt ost i hånden hans. Jeg gjorde det og sa «Vil du ha litt håndkrem Nils?». Han strakk hånden til seg og snudde seg nysgjerrig mot meg. Før jeg rakk å si noe mer, så var det Jacob ved siden av som strakk hånden også over seteryggen etter håndkremen. «Neida det er kremost» ler jeg og viser tuben med rekeost.

18.25 Nå skal dere se hvor dumplette det er:


Se oversikt på Peru-tekstene HER


@spansk

Viaje en autobús de ocho horas

24 de febrero de 13:45

 

salimos sobre la una, 10:54

ahora estamos muy arriba en las montañas, qué experiencia, además hermosa naturaleza, sigo adelante con las cámaras muchas zonas pobres. estaba un poco ingeniosa en medio de muchas montañas, de repente apareció un puesto con refrescos y frutas justo afuera y en las ventanillas del autobús. poco después aparecieron dentro del autobús para vender, pero no se nos permite comprarles en caso de que no podamos soportar la comida, especialmente el helado que trajeron. También hay un televisor en el autobús vemos” la momia” creo que es el número tres porque solo he visto el uno y el dos, es curioso escuchar a Renata más adelante en el autobús comentando constantemente sobre la película. “Nooo” “oooh” “esh”  Al menos tengo suficiente comida aquí muchas galletas.

cosas y tangas

cosas que estoy muy orgullosa de tener

  • súper pegamento
  • Cepillo de uñas para uñas sucias,  (cepillo de dientes para niños,)
  • rascadoras pesados,
  • ropa que puedo regalar,
  • cinco tipos de galletas de mantequilla, galletas y pastas para untar
  • parches para heridas

todavía en el autobús

17:25
Maren “estoy hablando de vallas de puercoespín, vale?»

Renata «oye muffins?»

Tuvimos un descanso de media hora en un lindo restaurant alrededor de las 13:25 así que fuimos al baño y compramos más bebidas y muchas otras cosas, fue muy divertido, en el medio de la habitación. Frente a la Sierra había una escalera que conducía al ático, en el ático había muchas gallinas Naranjas curiosas mirándonos.
realmente lindo y nos reíamos mucho de la sorpresa que nos encontró camino al baño. Jugamos ludo en el autobús después del descanso también leí un poco sobre teoría del automóvil, porque quiero obtener el certificado del automóvil.

Socorro, odio tirarlo, está aquí ahora diviértete un poco con bolsas de patatas fritas, inflamadas y bolígrafos que estalla la tinta roja. Se depositó en la ternera del pantalón vergonzosamente. Parecía algo completamente distinto debido a la presión de la altitud aquí.

Monika “Mira, hay una cabra, no hipopótamo, no, hay burro”

Nico mueve su mano detrás del respaldo de su asiento donde estaba sentado frente a mí. se me había perdido el corcho del queso de gambas, así que todavía está en el asiento sin corcho, entonces fue tentador ponerle un poco de queso en la mano, lo hice y le dije, “quieres un poco de crema de mano Jacinto?”

Extendió la mano y se volvió hacia mí con curiosidad, antes de que pudiera decir algo más. Fue Nicolás, a mi lado, quien también extendió su mano sobre el respaldo del asiento para coger la crema de manos, “no es crema” me río y mostré el tubo de queso con gambas, entonces Nicolás rápidamente, retiró la mano y sonrío.

18:25

ahora vas a ver que tonto es.

 


// Peru 7 – Første morgen

@norsk

// Første morgen //

Tirsdag 24 Februar kl.10.50

 

Klokken 6 i dag tidlig våknet jeg lys våken. Jeg ville stå opp, men en time igjen, så jeg sovnet videre. Jeg var først ut av sengen da Alarmen til Maria ringte. Jeg måtte på do. Men fristet ikke. Ekkelt å tenke på at vi må hive do papiret i søppelbøtta, det måtte vi fordi rørene var for små og kunne derfor bli fort tett. 07:30 sto jeg opp. Frokosten ble 08.30. Utrolig morsomt med den luken i dusjen egentlig. Hørte plutselig Magnus fra musikk klassen snakke gjennom luken sin. “Hallo? Nils?” “Ja?” svarer Nils fra et annet rom.”Haha, fett! Nå skal jeg på do” ler Magnus. Jeg sto foran speilet og stelte meg. “Husk å kaste dopapiret i søpla da!” roper Nils. “Jada!” Så ble det stille, men det varte ikke lenge. “Drit fett azz, dette skulle jeg ha tatt  bilde av og sendt til kompisene mine, like før jeg tetta doen altså haha” hører jeg Magnus roper igjen gjennom luken uvitende om at jeg hørte alt.

Jeg filmet da jeg gikk til frokosten, men fikk tydelig beskjed av Magrethe om at jeg må passe på å ikke ha kamera så mye fremme. Vi var ikke her for å være turister, men som misjonærer, to forskjellige ting. Vi skal ikke bare se oss rundt i Peru, men vi skal fortelle om Jesus. Etter god frokost gikk vi fort tilbake til rommene for å pakke. Vi skal over 5000 meter høyt fjell til en bibelskole. “NEI” roper jeg. Glidelåsen til kofferten min åpnet seg. Tenk om den blir ødelagt? Men etter liten tur med buss, så fikset jeg det da vi kom fram til den mye større bussen.

Nå sitter vi klare. Deilig å kunne ta av seg skoene. Er Air Condition og TV. 8 timers busstur. Minner meg om da vi var i Polen med Ungdomskolen. Men først nå etter frokosten, så kjente jeg virkelig at jeg var ordentlig trøtt. Sovna rundt 11 i går kveld. Så det ville jo si jeg hadde 30 timer uten søvn. Ikke rart jeg var lys våken i dag når jeg sto opp. Alltid da jeg er våken om jeg hatt lite søvn. Så følte meg som en zombie resten av dagen, så bedre å sitte å halvsove på en buss i 8 timer fremfor å gå mye.


Se oversikt på Peru-tekstene HER


 

 

@spansk

// Primera mañana  //

Martes 24 de febrero 10:50

A las 6:00 de la mañana me desperté completamente despierta. Quería levantarme pero quedaba una hora, así que me quedé dormida. Me levanté de la cama cuando sonó la alarma de María tuve que ir al baño. Pero no fueron tentados, desagradable pensar que tenemos que tirar el papel higiénico a la basura, tuvimos que hacerlo porque las las tuberías eran demasiado pequeñas y por lo tanto se podían llenar rápidamente 7:30 me levanté el desayuno era a las 8:30 increíblemente divertido con esa escotilla en la ducha realmente. de repente escuché a Mario de la clase de música hablando a través de la de su puerta “hola? Nano?”

”si” responde Nano desde la otra pieza

”ja ja ja prevaleció ahora voy al baño” se ríe Mario. me pare frente al espejo y me arregle. “recuerda tirar el papel toilette en el basurero”, gritó Nicolás

“claro,” luego se cayó pero no duró mucho,

“mierda gorda.  completamente increíble debería haber tomado una foto de esto y enviársela a mis amigos justo antes de sellar el baño está ja ja ja” escucho a Mario gritar de nuevo a través de las cotillas.

sin darme cuenta de que escuché todo filme cuando fui a desayunar, pero Maggy me dijo claramente que tenía que tener la cámara delante. No estábamos aquí para hacer turistas, sino como misioneros, dos cosas diferentes, no solo miraremos alrededor del Perú, sino que hablaremos de Jesús, después de un buen desayuno rápidamente, Volvimos a las habitaciones para hacer las maletas. Vamos a subir una montaña de 5000 m de altura a una escuela bíblica. “NO” grito.
la cremallera de mi maleta se abrió y si se destruye, pero después de un corto viaje en autobús lo arreglé. cuando llegamos al autobús mucho más grande.

Ahora estamos listos, es bueno poder quitarme los zapatos. Hay un viaje en autobús de ocho horas me recuerda cuando estábamos en Polonia con la escuela secundaria, pero solo ahora después del desayuno sentí realmente que estaba cansada.

me quedé dormida alrededor de las 11:00 de la noche de ayer. Eso significaría tener 30 horas sin dormir no es de extrañar ahí estaba completamente despierta cuando me levanté, siempre cuando estoy despierta si he dormido poco así que me sentí como un Zombie durante el resto del día, así que fue mejor sentarme y medio dormir en un autobús durante ocho horas en lugar de caminar mucho.

Se oversikt på Peru-tekstene HER