Veldig gøy. Det går haner trippende under bordet og Anita løper ut fra plassen hennes hvert fall 2 ganger hvert måltid. Aller oftest løper mange av dem vekk på grunn av store flyvende krypdyr som ligner vepser. Jeg er ikke noe redd for de, sitter bare igjen og flirer. Jeg er vokst opp med hus omringet av busk fulle av vepser. For meg ble det en idyllisk lyd om sommeren. Klassen min er jo bare jenter, så går jo ikke et måltid uten at noen av jentene hyler på grunn av uønsket besøk.
Elsket Hapå pålegget. Synd det ikke lenger er å finne i Norge. Det eneste vi får av drikke er te, kaffi eller varm saft. Så fikk vi stekte bananer en gang. Smakte akkurat som pommes frittes.
@spansk
Los desayunos y las comidas
Muy divertido hay gallos cantando debajo de la mesa y Anita sale corriendo de su lugar al menos dos veces en cada comida. La mayoría de las veces muchos de ellos huyen debido a grandes reptiles voladores que se parecen a las avispas no les tengo miedo, simplemente me siento y sonrío, crecí en casas rodeadas de arbustos llenos de avispas. Para mí se convirtió en un sonido idílico. en verano en mi clase. Solo hay chicas, así que no pasa una sola comida sin que alguna de ellas grite por culpa de algún visitante no deseado.
Me encantó la cobertura dulce de leche. Lástima que yo ya no se pueda encontrar en Noruega. Las únicas bebidas que tenemos son té café o jugo caliente. Luego una vez nos dieron plátanos fritos sabía exactamente a patatas fritas.
Det kryr virkelig barn rundt oss hele tiden. Da vi fikk fri etter å ha kommet tilbake fra landsbyen, så ble vi vist rundt av barna. Maria ble overrasket da et barn kom rett bort og leide henne i hånden. Etter den omvisningen, så bestemte jeg meg for å ville prøve å få bedre kontakt med barna. Jeg fant frem en saks, klipte opp buksen min og så tok jeg med meg spillet mitt og resten av buksebena med ned og ut på den støvete gaten. Sitteunderlag hadde jeg virkelig bruk for nå, perfekt, jeg kom forberedt. Med en gang jeg satte meg med spillet på bakken, så kom mange barn som var nysgjerrig på hva jeg hadde med meg.
Først lærte jeg dem Ludo. De pratet masse spansk, men jeg skjønte ikke stort. Jeg kunne telle på spansk, så jeg telte for hver gang jeg trillet terningen og flyttet på brikkene. Man kom jo ikke ut fra basen før man fikk 6-er, og man kunne bare trille 3 ganger pr tur. Dette var kjempe koselig. Mirian og Darwin som var barna til kokkene og 3 søte barn til jeg ikke husker navnet på. Ryktene jeg hørte om dem var at noen av dem var gatebarn. Vi prøvde alle spillene på den lille boksen og barna var villige til å lære norske ord som Hei Norge og Helikopter. Tine var snill å hentet film kameraet så hun kunne filme oss. Darwin begynte å lage grimaser, jeg måtte filme han for han var så morsom. Da de så seg selv på skjermen, så lo de og ville bli filma enda mer. Vi fortsatte å lage grimaser til hverandre som en del av kommunikasjonen vår. Gøy å sitte med så mange barn når de andre fra skolen min kom gående forbi.
Etter at vi hadde spilt, så gikk alle til Volleyballbanen og fotballbanen like ved. På veien stoppet noen av oss fra skolen for å ta bilder av hverandre foran de fine plantene. Jeg hadde bare tatt et pr skritt inn gjennom grinden til volleyballbanen, så var det bare å se rett ned og der hadde allerede lille Mirian rukket å ta armene rundt meg. Søte ord kom ut munnen hennes “yo le gané a mi hermana” mens flere av barna sto rundt for de ville følge etter og leie meg. Jeg fikk Renathe til å ta bilder og filme da vi rullet rundt på gresset . “hablo un poco español” sa jeg mens jeg hadde en unge på fanget og fler sittende i sirkel rundt meg. En gutt ved navn Edgar virket oppgitt av at jeg ikke forsto hva han sa. Men til slutt skjønte jeg litt. Han spurte hva foreldrene mine het. Så vrengte han øyelokkene som om han ville overraske meg med et triks, men min egen storebror gjorde dette ofte som barn. Alle fortsatte med grimaser, de lo og latet som de gråt mens jeg filmet dem. Nå kan hvert fall ikke læreren min kalle meg turist. Jeg har knyttet bånd med barna, også takket være kameraet. De andre fra skolen spilte volleyball og basketball eller gikk turer rundt fotballbanen. Vi gikk tilbake 19:00
Det første kirke møte som vi fikk delta i begynte 20:00. Hele salen var full av barn i alle aldre. Musikk klassen bidro med sang, klassen min bidro med dramastykke og læreren min talte noen ord med tolken vår Andre. Da det var ferdig, så holdt Jazmin rundt meg hele tiden. Hun prøvde stadig å snakke med meg, men jeg forsto ikke. Jeg kunne se skuffelsen i hennes øyne hver gang. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle øve så mye spansk jeg rakk til i morgen. Senere etter poteter og bacon begynte Jazmin og Jackeline å danse etter musikk i spisesalen. Lille Mirian og Tine tok noe salsa mens Magnus og Pablo tok litt breaking dans. Jentene ville også prøve breaking, de hermet etter Pablo. Spesielt morsomt å se lille Mirian tryne hver gang hun skulle slå hjul. Tine prøvde spagaten og det gikk heller ikke så bra.
Realmente hay niños a nuestro alrededor todo el tiempo. cuando tuvimos tiempo libre después de regresar del pueblo, los niños nos mostraron los alrededores. Maria se sorprendió cuando un niño se acercó y la tomó de la mano. Después de esa gira decidí que quería intentar tener un mejor contacto con los niños. Encontré un par de tijeras, abrí mis pantalones y luego tomé mi juego y el resto de mis pantalones conmigo y lo saqué a la calle polvorienta. Realmente necesitaba un cojín para el asiento. Ahora perfecto vine preparada tan pronto como me senté con el juego en el suelo, muchos niños se acercaron curiosos.
por lo que había traído conmigo, primero les enseñé el ludo. Hablaba mucho español pero no entendí mucho yo sabía contar en español así que contaba cada vez que tiraba los dados y movía las piezas, no salías de la base hasta que obtenías un seis y solo podías tirar tres veces por turno. Esto fue muy acogedor Mirian y Darwin, que eran los hijos de los cocineros y tres lindos niños cuyos nombres no recuerdo. Los rumores que escuché sobre ellos eran que algunos de ellos eran niños de la calle probamos todos los juegos de la pequeña caja y los niños estaban dispuestos a aprender palabras noruegas como holla Noruega “Hei Norge” y helicóptero “Helikopter” Tony tuvo la amabilidad de traer un su cámara para poder filmarnos. Darwin empezó a hacer muecas tuve que filmarlo porque era muy divertido. Cuando se vieron en la pantalla se rieron y desearon aún más ser filmarlo continuamos haciendo muecas. Como parte de nuestra comunicación. Fue divertido sentarme con tantos niños mientras los demás de mi escuela paseaban Caminando.
Después de jugar, todo, fuimos a la cancha de volibol y al campo de fútbol cercano en el camino, alguno de nosotros de la escuela nos detuvimos para tomarnos fotos unos a otros frente a las hermosas plantas. Apenas había dado unos pasos a través de la puerta hacia la cancha de voleibol cuando miré hacia abajo y allí, la pequeña Miriam ya me había envuelto Con sus brazos. Dulces palabras salieron de su boca, “yo le gané a mi hermana” mientras varios de los niños estaban alrededor, queriendo seguirme y contratarme. Le pedí al Rebecca que tomara fotografías y filmara mientras rodábamos por el césped. “Hablo un poco de español,” dije sosteniendo a un niño en mi regazo y a varias personas sentadas en círculo a mi alrededor. Un niño llamado Edgar. Parecía molesto, porque no entendía lo que estaba diciendo, pero finalmente entendió un poco él preguntó cómo se llamaban mis padres. Luego puso los párpados en blanco, como si quisiera sorprenderme con un truco, pero mi propio hermano mayor solía hacer esto cuando era niño. Todos siguieron haciendo muecas se rieron y fingieron llorar mientras los filmaba al menos ahora mi profesor no puede llamarme turista. He creado un vínculo con los niños también gracias a la cámara. los demás del colegio jugaban al voleibol y al baloncesto o pasaban por el campo de fútbol, regresamos a las 19:00 pasado meridiano
la primera reunión de la iglesia a la que se nos permitió asistir, comenzó a las 20:00 horas todo el salón estaba lleno de niños de todas las edades la clase de música contribuyó con una canción, mi clase contribuyó con una pieza teatral y mi profesora pronunció algunas palabras con un intérprete, cuando terminó Jazmín se quedó conmigo todo el tiempo. Ella seguía intentando hablar conmigo, pero yo no entendía. Pude ver la decepción en sus ojos cada vez entonces decidí que mañana practicaría tanto español, como pudiera. más tarde, después de las patatas y el tocino Jazmín y Jackeline comenzaron a bailar y hacer giros con música en el comedor. Los pequeños Miriam y Tina bailaron salsa mientras Mario y Pablo bailaron Braking dance las niñas también quisieron probar a romper, imitaron a Pablo, fue especialmente divertido ver la cara de la pequeña Mirian, cada vez que giraba el volante, Tina intentó hacer el Split y tampoco le fue también.
Jeg tror jeg våknet først. Våknet av fin spansk musikk og masse folk som snakket utenfor, da var klokken rundt 8 tiden. Jeg sto opp veldig fort. Klarer ikke å sove igjen da av støy. Jeg så ut vinduet. Men ennå hvor nærme alle stemmene fra folk virket, så kunne jeg bare se en mann som hang opp klær til tørk. Jeg var førstemann til å stelle meg. 1 time igjen til mat nå. Tommy prøvde dusjen, men kom hit og sa det kom omtrent ikke noe vann ut. Tenker jeg hiver en bøtte over meg i kveld og vasker håret i vasken eller noe.
11:45 Nå har vi begynt å gå rundt i byen. Skal se hvordan folk bor. Folk stopper med bilene sine og sitter kjempe lenge bare for å se på oss. Ser stadig hoder stikker ut av vinduer. Vi er her nå og kjøper vann. Det regner litt. Frokosten i dag var kjempe god. De hadde faktisk Hapå, et brunt smøre pålegg jeg minnes å ha som barn og masse egg, Te og kaffe. Tolken Andre satt ovenfor meg. Så jeg ble mye bedre kjent med han. Fra samme fylke, Telemark, han er fra Bø. Vi fikk se hvor hønene bodde. Jeg elsker jo sånt, så jeg hentet kameraet mitt med en gang. Jeg fikk gledelig reaksjonene til de andre når barna var med oss og vise hønene. Fikk selvfølgelig litt kjeft igjen. “Du må ikke filme så mye som du gjør nå Miriam” kommenterte Magrethe.
12:05 sitter utenfor et helsesenter som Liv hadde bygd. De hadde ikke noe ordentlig sykehus før denne. Vi venter på å kunne gå inn og se åssen det er innendørs.
Det er så deilig og varmt. Blir trøtt av det. Føler meg stum. Det stikker så, solen er sterk selv om det er overskyet. Jeg og Anita har sittet og stelt neglene våres lenge med tannbørster mens vi ventet på at de andre blir ferdige med omvisning. De bak oss snakker om sminking, det å sole seg og mer. Høres spesielt Christina og Tommy diskuterte godt. Nils og Pablo prøvde å velte en stolpe. Nå kommer de andre ut igjen. Våres tur nå? Ja.
senere Var veldig sjarmerande å se. Fikk se en nyfødt unge. Vi var en tur utenfor barnehagen også som Liv hadde vært med å bygge. De pleide å være opp til 50 barn fra 3-5 år. Men vi kom ikke inn. Han med nøklene var ikke til stedet. Men et norsk ektepar dukket ut av en fin rød bil. Han hilste på oss og kommenterte at han hadde sett meg før, men ikke husket hvor. Ikke jeg heller. Men lurer på om det kanskje kunne vært på festivalen Oasen i sommer. Bjørn het han, fra Kristiansand.
Creo que me desperté primero me desperté con agradable música española y mucha gente hablando afuera. Cuando eran alrededor de las 8:00 me levanté rápidamente. No pude dormir otra vez por el ruido. Miré por la ventana, pero por más cercanas que parecían todas las voces de la gente, solo pude ver a un hombre colgando ropa para secar. Yo fui la primera en cuidar me falta una hora para la cena. Tommy probó la ducha, pero vino aquí y dijo que casi no salía agua. Creo que esta noche me arrojaré un balde por encima y me lavaré el cabello en el lavabo o algo así.
11:45 ahora hemos empezado a caminar por la ciudad tengo que ver cómo vive la gente la gente detiene sus coches y se sienta durante un largo rato solo para mirarnos. Sigo viendo cabezas saliendo de las ventanas estamos aquí ahora comprando agua, está lloviendo un poco. el desayuno de hoy estuvo realmente bueno tenían una variedad de cereales que recuerdo haber comido cuando era niña. Dulce de leche, muchos huevos, té y café.
El intérprete André se sentó frente a mí, así que lo conocí mucho mejor del mismo condado, Telemark, es de Bø. Pudimos ver donde vivían las gallinas me encanta este tipo de cosas así que cogí mi cámara inmediatamente. Me encantó ver las reacciones de los demás cuando los niños estaban con nosotros y mostraron las gallinas. Por supuesto, me emocioné un poco otra vez. “No deberías filmar tanto como lo haces ahora Miriam” comento profesora Maggy.
12:05 sentada fuera de un centro de salud que Liv había construido. antes de este, no existía un hospital en condiciones, estamos esperando poder entrar y ver cómo es por dentro.
están delicioso y cálido me estoy cansando de esto me siento tonta hace mucho calor. El sol es fuerte aunque está nublado Anita y yo nos sentamos y nos arreglamos las uñas durante un largo rato con cepillos de dientes mientras esperábamos que los demás terminarán su recorrido, los que están detrás de nosotros hablan de maquillaje de tomar el sol y mucho más. Parece que Christina y Tommy tuvieron una buena discusión. Nano y Pablo intentaron derribar un poste. ahora los demás están saliendo de nuevo, ahora nos toca nosotros? si más tarde
más tarde fue muy encantador de ver, tuve la oportunidad de ver a un bebé recién nacido. También hicimos una excursión fuera del jardín de infantes que Liv había ayudado a construir. Solían ser hasta 50 niños de entre 3-5 años, pero no entramos, el chico con las llaves no estaba allí, pero una pareja noruega salió de un bonito coche rojo nos saludó y comentó que me había visto antes, pero no recordaba donde yo tampoco, pero me pregunto si pudo haber sido en el hospital en el festival Oasen en verano. Su Nombre Bjørn, de Kristiansand.
Hysj, de andre sover! Høres bare masse gresshopper og fugler pipe på utsiden. Jeg var sist til sengs. Måtte bare på den ekle doen først. Det er alle de andre som er så veldig jålete og tåler det minst, jeg er glad for at jeg ikke er sånn. Oppvokst på gård jeg og hytte med utedo og uten vann og strøm. Jeg sover på rom med jentene fra musikk klassen og Caroline. Køye senger med sykt fine sengetepper med dyre bilder på. Håper vi kan beholde dem. Jeg fikk to senger for meg selv, så den øvre sengen er rote sengen min mens sengen under sover jeg i.
Dagen i dag har bare bestått av å reise den også. Fra hotellet i Lima til denne bibelskolen i Perene. Her skal vi bo i en uke. Men vet du hva? Denne reisen tok jo like lang tid som i går over 12 timer med buss inkludert rast over 5000meters høyt fjell.
Ganske koselig med bussturen. Satt ved siden av Renathe igjen. Først fjell, så landsby, så jungelen. Men midt i den måtte vi stoppe og vente. Noen jobbet med bruen vi skulle over. Da tok jeg frem filmkameraet og så på gamle opptak blant annet fra Guttas jente kveld arrangert på skolen. “Nils sminke tips” Jeg satt med Noa i den trange bussen. Morsom buss. Til og med i midtgangen kunne man sette på plass ekstra seter ved behov. Jeg merket ikke at tiden gikk da vi så film klippene. Lurer på hvor lenge vi satt der jeg. Jeg halv sov for det meste. Men så fikk vi endelig fortsette å kjøre. Jeg er glad jeg hadde kameraet i henda. Men foto kameraet lå bak i sekken da. Jo for da vi kom fram var hele gjengen møtt opp for å ønske oss velkommen. Barn og voksne med flagg og skilt der det sto “Benvenido Hermanos de Noruega” Velkommen Norske søsken. Unnskyld, men nå er det rene gale konkurransen på utsiden. Klokken er jo 01.00. Galer de hver time eller? De andre her sover helt sikkert nå. Puster tungt alle sammen.
Ja tilbake til der jeg var i sta. Jeg håper jeg fikk filma det bra. Alle unge og voksne møtte oss med gode klemmer der i mørket så sykt koselig. De sto for det meste og så på oss og smilte da vi begynte å ta bagasjen vår. Unntagen guttene. De skulle hjelpe å bære for oss. Noen snakket nok sammen “Skal vi spørre om å bære? Vi kunne spurt henne? Men hun forstår oss kanskje ikke?” Så tok en av dem noen små skritt mot meg. Rakk ut hendene mot bagasjen min med et stort smil rundt munnen før han løp nervøst tilbake til kameratene sine og de lo av han.
Vi pakket opp på de fine sengeteppene. Så sto det plutselig en søt jente i døra og så på meg. Jeg kunne litt spansk. Så jeg bøyde meg ned og spurte hva hun het. “Como te llamas??” Hørte jeg riktig? Jeg ble så overrasket at jeg ba hun skrive ned navnet hennes på et ark: Mirian. Samme navn som meg.
Så fikk vi god kylling til kvelds. Litt rar skummel saft fordi den var varmet opp. Men godt med mat. Søren lommelykta ble svakere. Kanskje jeg bør sove nå. I morgen skal vi se noe av det Liv har gjort for alle her. Hun kom hit for å bygge sykehus, skoler, bruer og mer. Så alle respekterer henne veldig. Blir gøy da.
Kjære Gud, vær alltid med oss. La ingen bli syke. La oss få kjærligheten din nok til å se fortere positivt på de uvanlige og ekle tingene. Takk for at alt har gått så bra så langt. 01:20
Silencio, los demás están durmiendo lo único que se oye son muchos saltamontes y pájaros cantando afuera. Yo fui la última en acostarme primero tuve que usar el asqueroso baño todos los demás están tan molestos y no lo soportan lo más mínimo. Me alegro de no ser así.
Criada en una granja y una cabaña con con letrina y sin agua ni electricidad duermo en una habitación con chicas de la clase de música y Camelia. Literas con frazadas muy bonitas con dibujos caros. Esperemos que podamos conservarlos. Tengo dos camas para mi sola, así que la cama de arriba es mi cama comedor, mientras que la cama de abajo es donde duermo.
Hoy solo ha consistido en recorrer también del Hotel en Lima, a esta escuela bíblica en Perene. Nos quedaremos aquí por una semana, pero sabes que este viaje duró lo mismo que ayer más de 12 horas en autobús, incluyendo un ascenso de 5000 m de altura por una montaña.
bastante agradable con el viaje en autobús me senté de nuevo junto a Renata. primero las montañas, luego el pueblo luego la jungla, pero en medio de todo tuvimos que parar y esperar. Alguien estaba trabajando en el puente que íbamos a cruzar. Luego saqué mi cámara y miré imágenes antiguas, incluidas las de la noche de chicos organizaron chicas que se celebraban en la escuela. “ideas de maquillaje de Nano” me senté, me senté con Nico en el estrecho, autobús, autobús, divertido, incluso en el pasillo, se podrían colocar asientos adicionales si fuera necesario, no me di cuenta del paso del tiempo mientras veíamos los fragmentos de la película, me pregunto cuánto tiempo estuvimos sentados allí. Estuve media dormida la mayor parte del tiempo pero finalmente pudimos continuar conduciendo. Me alegro de tener la cámara de film a mano pero la cámara de foto estaba en la parte trasera del bolso si porque cuando llegamos toda la pandilla estaba allí para darnos la bienvenida niños y adultos con banderas y carteles que decían “bienvenidos hermanos de Noruega” lo siento pero ahora la competencia fuera es una locura.
es la 1:00 de la mañana después de todo están locos ahora o que los demás aquí probablemente estén durmiendo todo el mundo respira con dificultad.
si volvamos a donde estaba espero haberlo firmado bien todos los jóvenes y mayores nos recibieron con cálidos. Abrazos en la oscuridad tan acogedora. La mayoría de ellos se quedaron allí mirándonos y para ir a recoger las maletas sonriendo, excepto los chicos se suponía que iban ayudarnos a llevar las las maletas. Se suponía que iban ayudarnos a llevar las maletas probablemente alguien estaba hablando entre sí, «deberíamos preguntarle a ella? pero tal vez no nos entienda?” entonces uno de ellos dió unos pequeños pasos hacia mí, extendió sus manos hacia mi equipaje con una gran sonrisa en su rostro antes de correr nerviosamente hacia sus amigos y ellos se rieron de él.
nos envolvimos en las bonitas mantas de repente una linda chica apareció en la puerta y me miró sabia un poco de español entonces le pregunté cuál era su nombre “cómo te llamas” he oído bien? me sorprendió tanto que le pedí que escribiera su nombre en un papel Miriam mismo nombre que yo.
luego cenamos un buen pollo, un jugo un poco extraño y turbio porque se calentó, pero buena comida la linterna de. no, se fue debilitando quizás debería dormir ahora, mañana veremos algo de lo que Liv ha hecho por todos aquí. ella vino aquí para construir hospitales, escuelas, puentes y más, así que todo el mundo le respeta mucho eso será divertido.
querido dios quédate siempre con nosotros no dejes que nadie se enferme consigamos que nuestro amor sea suficiente para que vea las cosas inusuales y repugnantes de una manera más positiva. Gracias, porque todo va bien hasta ahora 01:20.
Nå er vi langt oppi fjellene. For en opplevelse også fin natur. Stadig frem med Kameraene. Mange fattige strøk. Var litt morsomt midt i mellom mange fjell dukket det pluttselig opp et stativ med brus og frukt rett utenfor og inn vinduene på bussen. Ikke lenge etterpå dukket de opp inni bussen for å selge. Men vi får ikke lov til å handle fra de, tilfelle vi ikke tåler maten. Spesielt isen de kom med. TV er det i bussen også.. “Mumien” ser vi på. Tror det er 3-eren for jeg har bare sett 1 og 2 eren. Morsomt å høre Renathe lenger fremme i bussen stadig kommenterer filmen “Neeei”… “Æsj” “oi”. Mat har jeg nok av her i hvert fall. Masse knekkebrød.
// Ting og Tang //
Ting jeg er veldig stolt over at jeg har med:
Super lim
– Snaks
Neglebørste for skitne negler (tannbørste for barn)
Tunge skraper
Klær jeg kan gi bort
5 slags knekkebrød, kjeks og pålegg
Gnagsårplaster
// Fortsatt på bussen //
17:25
Maren: “Jeg snakker om piggsvin bærsj Ok?”
Renathe: “Oi… Muffins?”
Vi hadde en halvtimes rast ved en søt restaurant rundt 13.25 tiden. Så vi fikk gå på do og handlet litt mer drikke pluss pluss. Det var så artig. Midt i rommet foran doen sto det en stige som førte opp til loftet. På loftet der var det mange Orange nysgjerrige høner som tittet ned på oss. Kjempe søte og vi lo godt av overraskelsen som møtte oss på vei til do.
Vi spilte Ludo på bussen etter pausen. Jeg leste også litt på bil- teorien også for jeg vil jo ta bil lappen. WÆ.. Fælt å dumplete det er her nå. Har hatt det (litt) moro med oppblåste potetgull poser og penner som sprakk. Rødt blekk satte seg nedover buksebenet, pinlig så det ut som noe helt annet. På grunn av trykket i høyden her.
Monika: “Se der er en geit, nei.. Flodhest… Nei esel”
Nils veiver med hånden bak seteryggen sin der han satt foran meg. Jeg hadde mistet korken til rekeosten, så den ligger fortsatt i setet uten kork. Da fristet det å trykke ut litt ost i hånden hans. Jeg gjorde det og sa «Vil du ha litt håndkrem Nils?». Han strakk hånden til seg og snudde seg nysgjerrig mot meg. Før jeg rakk å si noe mer, så var det Jacob ved siden av som strakk hånden også over seteryggen etter håndkremen. «Neida det er kremost» ler jeg og viser tuben med rekeost.
ahora estamos muy arriba en las montañas, qué experiencia, además hermosa naturaleza, sigo adelante con las cámaras muchas zonas pobres. estaba un poco ingeniosa en medio de muchas montañas, de repente apareció un puesto con refrescos y frutas justo afuera y en las ventanillas del autobús. poco después aparecieron dentro del autobús para vender, pero no se nos permite comprarles en caso de que no podamos soportar la comida, especialmente el helado que trajeron. También hay un televisor en el autobús vemos” la momia” creo que es el número tres porque solo he visto el uno y el dos, es curioso escuchar a Renata más adelante en el autobús comentando constantemente sobre la película. “Nooo” “oooh” “esh” Al menos tengo suficiente comida aquí muchas galletas.
cosas y tangas
cosas que estoy muy orgullosa de tener
súper pegamento
Cepillo de uñas para uñas sucias, (cepillo de dientes para niños,)
rascadoras pesados,
ropa que puedo regalar,
cinco tipos de galletas de mantequilla, galletas y pastas para untar
parches para heridas
todavía en el autobús
17:25 Maren “estoy hablando de vallas de puercoespín, vale?»
Renata «oye muffins?»
Tuvimos un descanso de media hora en un lindo restaurant alrededor de las 13:25 así que fuimos al baño y compramos más bebidas y muchas otras cosas, fue muy divertido, en el medio de la habitación. Frente a la Sierra había una escalera que conducía al ático, en el ático había muchas gallinas Naranjas curiosas mirándonos. realmente lindo y nos reíamos mucho de la sorpresa que nos encontró camino al baño. Jugamos ludo en el autobús después del descanso también leí un poco sobre teoría del automóvil, porque quiero obtener el certificado del automóvil.
Socorro, odio tirarlo, está aquí ahora diviértete un poco con bolsas de patatas fritas, inflamadas y bolígrafos que estalla la tinta roja. Se depositó en la ternera del pantalón vergonzosamente. Parecía algo completamente distinto debido a la presión de la altitud aquí.
Monika “Mira, hay una cabra, no hipopótamo, no, hay burro”
Nico mueve su mano detrás del respaldo de su asiento donde estaba sentado frente a mí. se me había perdido el corcho del queso de gambas, así que todavía está en el asiento sin corcho, entonces fue tentador ponerle un poco de queso en la mano, lo hice y le dije, “quieres un poco de crema de mano Jacinto?”
Extendió la mano y se volvió hacia mí con curiosidad, antes de que pudiera decir algo más. Fue Nicolás, a mi lado, quien también extendió su mano sobre el respaldo del asiento para coger la crema de manos, “no es crema” me río y mostré el tubo de queso con gambas, entonces Nicolás rápidamente, retiró la mano y sonrío.
Klokken 6 i dag tidlig våknet jeg lys våken. Jeg ville stå opp, men en time igjen, så jeg sovnet videre. Jeg var først ut av sengen da Alarmen til Maria ringte. Jeg måtte på do. Men fristet ikke. Ekkelt å tenke på at vi må hive do papiret i søppelbøtta, det måtte vi fordi rørene var for små og kunne derfor bli fort tett. 07:30 sto jeg opp. Frokosten ble 08.30. Utrolig morsomt med den luken i dusjen egentlig. Hørte plutselig Magnus fra musikk klassen snakke gjennom luken sin. “Hallo? Nils?” “Ja?” svarer Nils fra et annet rom.”Haha, fett! Nå skal jeg på do” ler Magnus. Jeg sto foran speilet og stelte meg. “Husk å kaste dopapiret i søpla da!” roper Nils. “Jada!” Så ble det stille, men det varte ikke lenge. “Drit fett azz, dette skulle jeg ha tattbilde av og sendt til kompisene mine, like før jeg tetta doen altså haha” hører jeg Magnus roper igjen gjennom luken uvitende om at jeg hørte alt.
Jeg filmet da jeg gikk til frokosten, men fikk tydelig beskjed av Magrethe om at jeg må passe på å ikke ha kamera så mye fremme. Vi var ikke her for å være turister, men som misjonærer, to forskjellige ting. Vi skal ikke bare se oss rundt i Peru, men vi skal fortelle om Jesus. Etter god frokost gikk vi fort tilbake til rommene for å pakke. Vi skal over 5000 meter høyt fjell til en bibelskole. “NEI” roper jeg. Glidelåsen til kofferten min åpnet seg. Tenk om den blir ødelagt? Men etter liten tur med buss, så fikset jeg det da vi kom fram til den mye større bussen.
Nå sitter vi klare. Deilig å kunne ta av seg skoene. Er Air Condition og TV. 8 timers busstur. Minner meg om da vi var i Polen med Ungdomskolen. Men først nå etter frokosten, så kjente jeg virkelig at jeg var ordentlig trøtt. Sovna rundt 11 i går kveld. Så det ville jo si jeg hadde 30 timer uten søvn. Ikke rart jeg var lys våken i dag når jeg sto opp. Alltid da jeg er våken om jeg hatt lite søvn. Så følte meg som en zombie resten av dagen, så bedre å sitte å halvsove på en buss i 8 timer fremfor å gå mye.
A las 6:00 de la mañana me desperté completamente despierta. Quería levantarme pero quedaba una hora, así que me quedé dormida. Me levanté de la cama cuando sonó la alarma de María tuve que ir al baño. Pero no fueron tentados, desagradable pensar que tenemos que tirar el papel higiénico a la basura, tuvimos que hacerlo porque las las tuberías eran demasiado pequeñas y por lo tanto se podían llenar rápidamente 7:30 me levanté el desayuno era a las 8:30 increíblemente divertido con esa escotilla en la ducha realmente. de repente escuché a Mario de la clase de música hablando a través de la de su puerta “hola? Nano?”
”si” responde Nano desde la otra pieza
”ja ja ja prevaleció ahora voy al baño” se ríe Mario. me pare frente al espejo y me arregle. “recuerda tirar el papel toilette en el basurero”, gritó Nicolás
“claro,” luego se cayó pero no duró mucho,
“mierda gorda. completamente increíble debería haber tomado una foto de esto y enviársela a mis amigos justo antes de sellar el baño está ja ja ja” escucho a Mario gritar de nuevo a través de las cotillas.
sin darme cuenta de que escuché todo filme cuando fui a desayunar, pero Maggy me dijo claramente que tenía que tener la cámara delante. No estábamos aquí para hacer turistas, sino como misioneros, dos cosas diferentes, no solo miraremos alrededor del Perú, sino que hablaremos de Jesús, después de un buen desayuno rápidamente, Volvimos a las habitaciones para hacer las maletas. Vamos a subir una montaña de 5000 m de altura a una escuela bíblica. “NO” grito. la cremallera de mi maleta se abrió y si se destruye, pero después de un corto viaje en autobús lo arreglé. cuando llegamos al autobús mucho más grande.
Ahora estamos listos, es bueno poder quitarme los zapatos. Hay un viaje en autobús de ocho horas me recuerda cuando estábamos en Polonia con la escuela secundaria, pero solo ahora después del desayuno sentí realmente que estaba cansada.
me quedé dormida alrededor de las 11:00 de la noche de ayer. Eso significaría tener 30 horas sin dormir no es de extrañar ahí estaba completamente despierta cuando me levanté, siempre cuando estoy despierta si he dormido poco así que me sentí como un Zombie durante el resto del día, así que fue mejor sentarme y medio dormir en un autobús durante ocho horas en lugar de caminar mucho.
Plutselig ble klokken 16:30 mens vi satt på flyet. Egentlig var den 22:50, men det var gammel norsk tid.
Vet dere hva? Ingen søvn enda. Da vi gikk ut i varmen begynte jeg å føle meg som inni en heis. Jeg var veldig rar. Følte kroppen min ble heist opp og ned gjentatte ganger. Men var jeg trøtt? overtrøtt kanskje? Jeg kjente jeg måtte smile hele tiden. Jeg måtte bevege meg, snakke. Ellers… Vet ikke. Har nemlig ikke sovet på ca 33 timer. Åssen jeg klarte å regne ut det? Da jeg la meg på hotellet i Lima, sendte jeg melding hjem. Så regnet mamma ut den norske tiden.
Bagasjen våres kom sist inn på rullebåndet. Men vi kom jo først ut fra flyet. Satt med Adrian og Noa og ventet. Selv om jeg satt rett på bakken følte jeg at jeg var i en deilig dyne i senga. Egentlig var jeg veldig trøtt og luften var unormal varm. Så tok jeg meg en vanilje bolle. Delte med Adrian og Aksel, de har jo ligget kjempe lenge på sekkene sine og ventet på bagasjen.
“Der er kofferten min.. Nei, eller jo det er den… Nei kanskje ikke… Eller.. Nei!” Både Adrian og Noa holt på sånn i evigheter. Min bagasje kom helt til slutt.
Da vi hadde sjekket ut ble vi møtt av mange innfødte fra Peru, de sto og viftet med både flagg og ballonger. Norske Liv Haug som bor her nå hadde fått med seg alle vennene sine for å si det sånn. Rett inn i en buss. Og masse spennende var å se langs gatene. Kjempe flott hotell vi kom inn på her i Lima. Restaurant ute og fin hage. Men fise fine romkamerater taklet ikke rommet med 2 møll i taket og stor åpen luke i dusjen. Så ble ingen dusjing, vi satt heller raskt i gang med å sette opp mygg nettingene vi hadde med oss. Mygg netting var en ny erfaring for oss, så ble alle sengene lik små prinsesse senger.
Før det ble kveld vandret vi til byen. Jeg, Maria og Caroline holdt godt følge med guttene, Noa, Nils og Jacob fra musikk klassen. Vi jentene fikk ikke lov å gå alene, hadde jo ingen gutter i klassen vår. Så handlet vi vann og mer å bite i til morgendagens Busstur. “Hei drama jenter” vi sto og så på caps fra en bod da de mest sossete fra Idretts klassen gikk forbi. De skulle finne et sted å spise.
De repente eran las 16:30 horas mientras estábamos sentados en el avión en realidad eran las 22:50 pero era la antigua hora de Noruega.
sabes que? todavía no he dormido, cuando salimos al calor empecé a sentirme como si estuviera en un ascensor era muy extraño. Sentí como si mi cuerpo subiera y bajar repentinamente, pero estaba cansada demasiado quizás? Sentía que tenía que sonreír todo el tiempo, tenía que moverme, hablar de otra manera. No sé, aquí no he dormido durante 33 horas, como logré descifrar? cuando me fui a la cama en el Hotel de Lima envié un mensaje a casa, entonces mi mamá calculó la hora en Noruega. nuestras maletas fueron las últimas, pero primero salimos del avión. Me senté con Arnoldo y Nano y esperé a pesar de que estaba sentada en el suelo. Me sentí como si estuviera en un lindo Edredón en la cama. En realidad estaba muy cansada, y el aire era anormalmente cálido. Luego me comí un bollo de vainilla, compartí con Arnoldo y Andrés, que ha estado acostado en sus maletas, esperando su equipaje.
”ahí está mi maleta, no? O si lo es, no tal vez? no o no, tanto” Arnoldo como Nano continuaron así por una eternidad. Por fin mi equipaje llegó.
cuando salimos, fuimos recibidos por muchos nativos de Perú, se pusieron de pie y ondearon banderas y globos de Noruega Liv Haug que ahora vive aquí había traído a todos sus amigos con ella, por así decirlo, directo en un bus y muchas cosas emocionantes para ver a lo largo de las calles, gran Hotel, en el que nos metimos aquí en Lima. restaurantes al aire libre y bonito jardín pero los compañeros de habitación agradables no podían manejar la habitación con dos polillas en el techo y una gran escotilla abierta en la ducha, luego no hubo ducha e instalamos rápidamente las mosquiteras que teníamos con nosotros. Las mosquiteras fueron una experiencia nueva para nosotros. Luego todas las camas se convirtieron en pequeñas camas de princesas.
Antes de anochecer caminamos hacia la ciudad María Camelia y yo nos mantuvimos bien con los chicos Nico, Nano y Jacinto de la clase de música a la chica no nos dejaban ir solas, no teníamos chicos en nuestra clase, luego compramos agua y más para comer para el viaje en autobús de mañana.
“hola chicas, dramáticas,” mirando gorras de baño cuando pasó la más atrevida de la clase de deportes tenían que encontrar un lugar para comer.
Nettopp hatt en mellom landing i Amsterdam. Nå er vi klare til avgang i et mye større fly. En rad består av 9 seter. Vi er så heldige at nesten alle i klassen sitter rett ved siden av hverandre. Hanna Maria (lærer på musikk), Maria, Monika, Meg, Caroline og Karin. Men kjedelig for Anita som sitter noen rader foran til venstre. Vel Marius sitter ved hennes side, men hun trenger en ordentlig nær venn fordi hun, bare hun har VELDIG FLYSKREKK. Renathe var også fortvilet. Rolf skulle egentlig sitte ved hennes side, men han måtte være hjemme, skulle operere rumpa si. Så Renathe sitter alene langt foran. Men planen til meg og Renathe var at vi skulle prøve å flytte sammen om muligheten kom. Men tenk om Rolf plass blir tatt? Men hvis ikke kan jeg flytte opp til Renathe og Anita ned hit ved siden av sin venn Caroline. Men da syntes jeg veldig synd på Marius. Da kjenner han ingen igjen. Kunne hatt tilbedt meg å byttet med Anita jeg egentlig. Marius er jo så utrolig skjønn venn fra idrett klassen. Eller om Hanna Maria ville være grei å bytte med Renathe. Men ja, nei, hjelper ikke stort Anita, men Renathe. Klar for Letting nr 2.
Mange Toppen folk sitter alene… Stakkars. Da er det bare å håpe på at ingen har tatt plassen til Rolf. Vær så snill. Fiks det Gud!
12 timer flytur, alene
10:50
Hurra. Nå sitter jeg ved siden av Renathe. Eller hun er på do for øyeblikket, men det ordna seg. Anita flyttet og ble glad også. Da er det bare å syntes synd på Marius som er igjen alene. Men han har jo ledig ved siden av seg. Kjære Gud få noen til å flytte dit med Marius. Vindus plass, digg.
(((Miriam, Miriam, så utrolig koselig at du kom og satte deg ved sia av meg. Det var litt bedre for meg, og alle ble glad! Tror vi skal få det koselig og gøy. Ser deg noen cm ifra meg. Ciao Bella. PS: Blir digg når vi komme frem.)))
Deilig. TV på hvert sete. kjempe masse filmer. Kunne hatt film konkurranse, om å gjøre å ha sett flest filmer.
“Do you want something?” kommer damen med trallen og spør. Om jeg vil ha noe? “No” eller kanskje? “Nå holdt jeg på å si ´Can I get one Allikevel´” flirer jeg til Renathe. Renathe hjalp meg å få kontakt med damen da hun begynte å gå videre. “Nei du jeg klarer det fint selv,” sikkert.. “Hello, Can I get one Allikevel? Ehm mener, Can I get one…” (Løfter Renathe sin kopp) “Sånn?” Jucie Miriam, er det så vanskelig å si Juice? (bevar engelsken og oversett bare Norsk til spansk)
13:30
Hjelp, får jo ikke sove. Renathe har sovet nesten hele tiden så langt. Har ikke sovet noe siden jeg var hjemme. Men koser meg med musikk nå da. Colbie Caillat har blitt en favoritt. Coco albumet med Oxygen gikk på repeat mens jeg tegnet. Men nå “Bleeding Love” av “Leona Lewis”
12:44 Fikk første middag måltid. Men var ikke sulten da jeg spiste.. .
13:45 ikke sulten nå heller
Filmene jeg så: Baby mama og High School Musical 3
Musikk jeg likte å høre på: Leona Lewis, Colbie Collat, Simple Plan, Taylor Swift
Gjøremål på Flyet: Peru – Brasil dagboka. Prøve å sove – NOT Tegne i bønnebok + film ”baby mama” sove? NOT Diddelido + Kina spill
17:20 Akkurat ferdig å se filmen “Baby mama” Ingen søvn ennå. Rastløs. Vondt i rumpa. Kanskje jeg og må oppereres? Må gå.. Jeg og Renathe gikk hver vår veg. Hver vår do. Etter doen snakka jeg med Adrian fra idrett som studerte kartet på skjermen. Trøtt. Ved siden av han satt Helene. “Oh, her kommer det mat” sier Adrian smilende. Jeg ble redd, for meg var det KRISE. Traller her, traller der. Innestengt. Kommer jo ikke forbi de. Vanskelig i hvert fall. Jeg og Renathe møttes på hver vår side av en tralle rett utenfor setet våres. Ja, der sto vi og venta mens vi flira litt av frustrasjon. Pinlig. Løste seg etterhvert. “Jeg vil se en film til, men jeg er samtidig rastløs, kanskje spille Alias?” spør Renathe. “Jeg er overtrøtt tror jeg. Har jo ikke sovet.” sier jeg. “Har du ikke? Åh nei stemmer det” lo Renathe med en grimase som om hun tenkte “det har jo vært tydelig på oppførselen din” Helt våken jeg. Humør til Kinasjakk og filming + bilder…
21:15 Litt over en time igjen. Venter bare på at mannen ved siden skal våkne, så skal jeg få kommet meg ut herfra for noen bilder av Toppen folka før vi lander.
Acaba de haber un aterrizaje intermedio, Amsterdam. Ahora estamos listos para despegar en aviones mucho más grandes. Una fila consta de nueve asientos.Somos muy afortunados de que casi todos de la clase, estamos sentados uno al lado del otro.
Ana Mara ( profesora de música,) María, Monika, yo Cemeilla y Carin.
pero es aburrido para Anita y para el que está sentado a su lado, porque necesita una amiga muy cercana, porque ella, solo ella, tiene mucho miedo a volar.
Renata también se ha desesperado se suponía que Ramón se sentaría a su lado, pero tenía que que quedarse en casa se iba a operar los glúteos. Así que Renata se sienta sola bastante adelante.
pero el plan para Renata y yo era que intentaríamos mudarnos juntas si se presentaba la oportunidad.
pero piensa si Ramón lo tomó, pero si no puede yo me cambio donde Renata y Anita baja aquí al lado de su amiga Camelia. Pero luego sentí mucha lástima por Manuel, porque él no conoce a nadie podría ver haber amado el intercambio con Anita de verdad. Manuel es un amigo increíblemente maravilloso de la clase deportiva. O si Ana Mara estaría bien para intercambiar con Renata, pero si no ayuda mucho Anita pero Renata está lista para elevarse número dos.
mucha gente de la escuela se sienta sola, pobre, entonces solo nos queda esperar que nadie haya ocupado el lugar de Ramón. por favor arréglalo Dios.
12 horas de vuelo solo
10:50
Hurra! ahora estoy sentada al lado de Renata, pero ella no está en este momento. pero funcionó. Anita se conmovió y también se puso feliz. Entonces solo tienes que sentir lástima por Manuel que se queda solo.pero está libre el asiento del lado. Dios mío haz que alguien se mude allí con Manuel. El espacio de la ventana. Es agradable.
((Miriam Miriam es increíblemente acogedor que hayas venido a sentarte a mi lado, tenía un poco de miedo por mí todos estaban felices. Nos vemos a pocos centímetros de mí Chiao Bella. será agradable cuando lleguemos))
bueno tener una televisión en cada asiento un montón de películas, podría haber tenido un concurso de cine para que fuera el el que más películas haya visto.
”Do you want something?” La señora del carrito se acerca y pregunta si quieres algo. “No” O tal vez?
ahora estaba apunto de decir “Can I get one de todos modos” le sonreí a Renata. Renata me ayudó a conectarme con la señora cuando comenzó a seguir adelante. No, lo haré yo misma. Yo puedo hacerlo seguramente
“hallo, Can I get one todos modos. Ehm, creo Can I get one …” levanta la tasa de Renata así “jugo Miriam, es tan difícil decir jugo??” me dije a mi mismo en mi mente. Es exactamente la misma palabra en noruego que en inglés. Pero no en español.
13:30
ayuda, no puedo dormir hasta ahora. Renata ha dormido casi todo el tiempo no he dormido nada desde que salí de casa, pero ahora estoy disfrutando de la música. Colbie Caillat. Colby Cadillac se ha convertido en uno de los favoritos. El álbum de Coco con Oxygen estaba en el repertorio mientras yo dibujaba. Pero ahora “ Bleeding Love” con de Leona Lewis.
12:44 conseguí la primera cena, pero no tenía hambre cuando comí.
13:45 ahora tampoco tengo hambre.
17:20 acabo de terminar de ver la película “mamá bebé“, todavía no he dormido. Glúteos inquietos y doloridos. Tal vez necesite cirugía? tengo que irme Renata y yo nos fuimos por caminos separados a nuestros baños. Después de un rato hablé con Arnoldo de atletismo que estudiaba el mapa en la pantalla.
Cansada a su lado, estaba sentada Aidé. “Aquí viene la comida” dice Arnoldo sonriendo, tenía miedo para mí era una crisis. Los tranvías por aquí los tranvías por allá encerrados no podemos pasar, es difícil al menos. Renate y yo nos encontramos en lado opuestos de los pasillos, justo afuera de nuestros asientos. Si allí nos quedamos y esperamos mientras sonreíamos, un poco de frustración.
embarazoso resuelto después del guiso. “Quiero ver otra película, pero al mismo tiempo estoy inquieta, tal vez interpretas a Alias?” pregunto Renata. “Creo que estoy demasiada cansada, no he dormido” digo yo. «Es así, ah no así es.» se rio Renata con una mueca, como si pensara, “ha quedado claro tu comportamiento.” Despiértame, ganas de ajedrez chino y de rodaje más fotos.
21:15 queda poco más de una hora, solo espero que el hombre de al lado se despierte, luego saldré de aquí para tomar algunas fotos de las de la gente de la Toppen. Antes de aterrizar.
Jeg ønsker jo å gi ut en bok om min reise med folkehøyskolen til Peru, og tenker å gjøre de andre Norske som var med anonyme. Jeg har mange bilder jeg vil bruke, men da for å anonymisere dem mest mulig så tegner jeg dem. Tegnesakene er kjøpt fra Temu, man kan putte på vann og det blir som vannmaling. For hver gang jeg deler et innlegg så prøver jeg å fremvise også en tegning uansett om den er ferdig eller ikke. En spennende måte å ta tilbake tegne hobbyen min og kunne utvikle den. Men tok bare litt tid nå å komme i gang med tegningen siden jul også distraherte litt i tegningen. Planlagt å kjøpe et stativ fra Temu som kan gjøre det enklere å fotografere tegningene fra rett fugleperspektiv vinkel. Romjula er over, så endelig er jeg tilbake til rutiner og prøver å få inn tegningen inn i min morgenrutine. Her er starten på tegne eventyret.
1.juledag fikk jeg endelig gleden av å sende søknaden om
UFØRRETRYGD
2019 ble jeg sykemeldt så hadde jeg videre arbeidsavklaringspenger (AAP) som ble stadig forlenget grunnet enkelte behandlinger som DPS og nevropsykolog. Det ble derfor avkreftet en del diagnoser og på papiret ble det dokumentert jeg blant annet er “Overarbeidet” Det har vært mindre av min reise her siste året fordi av en enkel grunn får jeg ikke vært så åpen som jeg ønsker. Men nå kan jeg senke skuldrene og vente tålmodig på å få innvilget uføretrygd antageligvis rett før sommeren 2025. Jeg har hørt av flere som står i Ufør at man da kan få tilbake en del skatt. Og det skal også bli lettere å spare på ting man ønsker seg. Så under er liste for hva jeg tenker jeg vil spare for og bruke penger til:
Mer Spania/utenlandsturer (ikke vært ute av landet siden 2019 utenom Color Fantacy)
Kjøpe inn en del garn/tilbehør til ting jeg vil lage og selge på julemarked
Spille inn sangene mine i et studio
ny mobil?
lån til bil?
gi mer som takk til de som passer fuglene mine
Alltid ha tilgang til spirulina og vitaminene jeg trenger. siden kroppen min ikke kan ta nok næring ut fra maten
spise litt mer ute? Fordi jeg går mest mulig lavkarbo, glutenfritt og laktosefritt for helsa mi. Jeg liker dessuten ikke lage mat, så det begrenser også godt felleskap over måltid. Komplisert for andre å tilrettelegge, så jeg blir sjeldent invitert på middag, mens restauranter er vant til kompliserte endringer når kunder ber om det. Blir jo litt ensformig og spise laks hver dag gitt litt opp matlaging etter nå 14 år med den strenge kostholdsendringen og knapt spiste ute.
prøve å lage og bake litt mer søtsaker hjemme. Mandelmel er jo så dyrt. Jeg bør jo ikke ha «glutenfritt mel» heller fordi det er ofte stivelse som mais mel osv og det bør ikke en pcos ha. Men burde lære meg noe når jeg har råd til mer
Ønsker du mer forklaring på hva som fikk meg til å ende opp med uføretrygd, så kan du lese litt mer om det i et tidligere innlegg her HER