Selvsagt har tanken om å ha Asberger eller autisme slått meg som pårørende til bror som ble diagnostisert da jeg var 12 år. Men fått mange fine bekreftelser om at jeg neppe kan ha det. Eksempel mors ungdomsvenninne som har en sønn med samme diagnose. «Tro meg, du har ikke autisme, deg vet jeg»sa hun i høst. dessuten var jeg jo på Adhd utredningen. Tror den kunne gitt ganske tydelig tegn til autisme der viss jeg hadde hatt det. Bror med autisme har 138 i IQ, jeg har bare 105 🤣 Min kompis som undret på om jeg kunne ha det har 125 i iQ og han har asbergersyndrom. Og min far innrømmet han ikke tør og ta iQ test… Asberger er jo arvelig. Jeg har også vokst opp med venninner som og har autisme hvor jeg lærte hva symptomene var. De mistet alle eksempel litt sosiale antenner i form av at de fikk blant annet veldig sosial angst og jeg er derimot veldig sosial, elsker nye mennesker og har aldri hatt buss angst som alle disse Asbergersyndrom venninnene mine har til felles. Men siden jeg er mye utbrent og er på vei til uføretrygd kan jeg få mingleangst av og til da temaet ikke er så gøy å komme innpå under samtaler med nye.
Jeg pleier å si at jeg har autisme i blodet hvis det temaet skulle være relevant. For jeg er tydelig magnet til alle andre med autisme eller pårørende til autisme. Vi har jo noe til felles, det gir en forståelse. De føler seg trygge, forstått, ikke dømt. Men jeg kan se at det er en forskjell, jeg har jo ikke alle de samme utfordringene. Jeg ender oftest opp med å føle meg mest som storesøsteren i vennskapet. Når de er ubesluttsomme, må kanskje jeg sette ord på det som er det mest logiske valget. Ta ansvar i det sosiale når de trekker seg introvert tilbake og ta hensyn som kan resultere i å dra mye tidligere fra arrangement enn planlagt.
Jeg kunne da sikkert jobbet med autisme? Er da mange jobb muligheter der?
Nei! Jeg har trukket meg tilbake fra veldig mange vennskap fordi det kan ta mer enn det gir. Har lett for å være den storesøsteren jeg selv skulle ønske jeg hadde. Det er lett for oss kvinner å bli litt ekstra glad i dem man får ekstra omsorg over? Men å bære omsorg er jo en form for å gi. Og dessverre har jeg følt mye ansvar på å være der for de som er ensomme.
Det litt ekstra rare er at omtrent alle jeg møter med ADHD blir som mine bestevenner. Og det ligger noe gjensidig der, selv om jeg har en bekreftelse på at jeg ikke har ADHD. Det er kanskje noe lignende man har i blodet. Og det får være helt greit. Jeg ser ikke bort i fra at Gud vil bruke meg mer i disse områdene… men jeg må sikre mer jevnlig påfyll før jeg åpner opp livet og hjemmet mitt til fler.
Jeg leker jo influenser på flere plattformer. Er forskjellige system jeg har. Facebook godtar jeg bare folk jeg husker jeg har møtt for eksempel. Det er leit for de som husker meg, men jeg husker ikke de 😆 så da er det fint med en presentasjon i messenger. Har veldig mye på profilen min så beskytter også venner jeg har tagget i bilder eksempel.
Vil Markedsføre med uhyggelig risikoer
Så har vi Snapchat som nå viser seg å ha trappet litt opp som fin «marketsføring» Men som kvinne er det et forferdelig sted å være i blant. For de fleste menn som legger meg til vil som regel kjekke meg opp, kanskje bare tenker på One Night Stand. Ensomme ulver som bruker damer til å føle seg mindre ensomme. Spesielt uhyggelig om de sender bilder av kroppen sin. Det Gjør meg usikker når jeg får forespørsel fra menn. Hva gjør jeg Når jeg samtidig vil være influenser? Gjøre en såkalt markedsføring. Vil jo eksempel Linke til mine andre plattformer så jeg kanskje kan oppnå en drøm med å tjene penger på eksempel YouTube filmene mine.
Vi inspirerer hverandre
Sitter du og tenker litt de samme tankene?
Jeg var nemlig på fotballkamp med en venninne som og lever influenser livet på Snapchat med over 3000 visninger om dagen. Jeg liker ikke fotball en gang, men i godt selskap og en gratis billett kan jeg ta med hekletøyet og kanskje bli såpass rastløs at jeg roper noe bare for moroskyld. Og jeg blåser i om det provoserer noen.
Min venninne satt nemlig ved siden av meg (så sosial jeg er som ikke følger stort med på spillet) og jeg fikk høre mer av hennes måte å drive Snapchat:
HUN GODTAR OG CHATTER MED ALLE
Var det hennes måte å komme langt på? Hæ? Chatte med alle? At hu orker! Men det er skikkelig beundringsverdig. Og hu er tydelig hvorfor hu er der, hu vil selge Zinzino.
MITT PRIVATLIV
Så for henne er å chatte en del av hennes jobb. Men for meg er det mitt privatliv å chatte PRIVAT. Mitt privatliv deler jeg med de jeg kjenner. Ikke med de ukjente. Offentlig story, er OFFENTLIG. Da brukt min tid på å dele som en slags jobb…. selv om det er mine hverdagslige ting, inni mitt private hjem osv. Men jeg kjenner med en gang at private snap chatter eller bilder sendt privat er det privatlivet jeg skal beskytte meg for blant ukjente. Og skal jeg svare noen føler jeg at jeg må svare alle? Mens for min venninne er det sikkert noe annet som føles mer privat hun vet å beskytte. Vi alle kan være forskjellige der. Jeg tenker jo at noe av det nærmeste noen kommer mitt privatliv er når noen får KONTAKT MED MEG. For tenk å få kontakt med Taylor Swift liksom. Tenk å chatte med hu på sms… om ikke det er en del av hennes privatliv så vet ikke jeg.
Jeg startet derfor å godta alle
Men finnes det en måte å håndtere dette? Jeg kan jo gjøre dette på min måte og likevel slå min venninne? Man trenger ikke chatte med alle for å få så høyt tall? Så jeg lagde et nytt system for å få ro i mitt private. Godtok derfor herved alle fra søndag 31.mars. Ish 1.april.
Systemet
Så fort jeg får en venneforespørsel, så endrer jeg navn og setter på disse symbolene foran eller bak navnet.
Før
💖 Venninner
💙 Kamerater
💛 Nære venner
🎪 Ukjente (slår av vasler)
OPPDATERT:
🤮 Menn som har prøvd å chatte (har allerede 🎪 Men med også 🤮 vil det hjelpe meg med samvittighet å la være å svare)
Fordi jeg vil selvsagt motta komplimenter og spørsmål direkte fra snappene. Men ikke innlede i en samtale som ikke har med noen av mine snapper å gjøre. Har navnet 🤮 så har de alt prøvd å lede en samtale, som ikke er et tilbakemelding til en snap eller lignende.
Det funker
Og på den korte tiden siden jeg for alvor godtokk ALLE, så har det funka for MEG! Så langt 3 med 🤮 og 3 ferske 🎪 jeg ikke tørr å åpne 🤣 fikk liksom litt nok av å overse de første 3 🤮 🤣 det gjør vondt å overse meldinger! 😭 Så må liksom samle opp litt til å se de neste chattene før jeg avgjør valget om det blir nye 🤮 Så kom jeg og på at det går an å Alette chat bare fra feeden om de ikke slutter å sende og jeg av og til trykker borti uten å egentlig ville «svar da!!» skriver de.
Ta det mer på alvor
Så hva så? Da må jeg jo ta Snapchat mer på alvor om jeg får fler følgere. Følte jeg godtok 5 nye om dagen så fort jeg startet. Så dette er en påminnelse til meg selv:
1. Jeg skal jevnlig linke til mine andre plattformer
2. Jeg skal lage meningsmålinger for å skape mer engasjement blant følgerne. Det kan være alt fra om noen er engelske og de kanskje ønsker jeg skal skrive på engelsk? Eller at jeg ønsker ideer til hva jeg kan filme/gjøre. Finnes jo noen kule videoer hvor de lar Instagram bestemme dagen demmes, nettopp ut fra en slik meningsmåling.
Nå i skrivende stund onsdag 3.april, så står det 277 følgere
Ææ tenk nå er det ikke mange dagene igjen til jeg får en kjærest til min Darwin 😭 Ringte butikken i går (tirsdag 2.april) og siden jeg egentlig hadde «bestilt» for midten april (ca20) så hadde de ikke fugler klare. Det var mest undulater som fylte burene så demmes plan var å vente til et bur ble ledig, altså få solgt noen udulater? Men siden jeg ringte skulle de prøve å finne en løsning. Er sååå spent på Darwin og den nye jenten (Jackeline) sitt første møte. En på Facebook gruppen for nymfeparakitt elskere delte en video hvor hun hadde presentert sin nye fugl til sin første fugl.. den nye fuglen i vesken virket redd og veste. Mens den husvante fuglen virket spent og glad mens den forsiktig pratet til den i vesken.
Jeg har og i lang tid ønsket oppgraderinger. Nemlig et mye større dukkehus. Så etter få dager med innlegg på en «gi bort» gruppe på Facebook så fikk jeg en melding med et svært vakkert dukkehus som var akkurat slik jeg ønsket. Og det var helt sprøtt at det kunne hentes så fort og var rett i midten av foreldrene mine (der jeg overnattet i påsken) og min venninne (som jeg ble med på forballkamp søndag 31.mars) så rett etter fotballkampen plukket jeg opp huset på vei tilbake en siste gang til foreldrene mine før jeg pakket meg hjem etter påskeferien.
Jeg har veldig lyst å være en andunge samler 🤣 men fikk ikke maskinen til å funke denne gangen 🫤
Jeg flyttet buret for å få bedre tilgang for vask. Tok bilder for å huske hvordan ting var i buret før jeg tok alt ut. Jeg fortsatte videre med å vaske buret med gulv såpe og spray flaske, vaske over det meste av tingene som hadde vært inni buret og neste dag (4.april) vasket jeg over buret på nytt med bare vann mens Darwin vennen fortsatt var på hyggelig påskeferie hos hans besteforeldre 🥰
I dag (4.april) fikk jeg nyheten om at leiligheten til min bror er herved solgt 💰 og ordner seg heldigvis med beløpet han får for det så vi trenger ikke bekymre oss. Jeg får dermed låne kommoden og tv som står igjen i leiligheten. Får altså tilbake en tv som jeg hadde på rommet og en større kommode. Men egentlig ikke plass til 3 kommoder, så hva om å sette ene kommoden i stuen? Hva om jeg kan slippe å vaske flytte rundt og vaske sofaen for dritt hver uke som tidligere? Det må prøves.
Likte det var trapp i sykehuset men kanskje ikke 100% fugle vennlig, så med min kreativitet heklet jeg et teppe som fuglene kan klatre seg opp på.
så var jeg i PartyLand og kjøpte en litt annen type gardin mens jeg venter på gardin stenger. For vil ikke fuglene skal fly noe mer inn på kjøkkenet.
Blir så deilig å få alt i havn! Gleder meg til å vise frem nye fuglen min og når hu kommer 🥰🥰
Jeg satt alarmen til å gå hver dag klokken 12 utenom søndagene for å notere ned graden som var da. Da går den ikke midt i talen i kirken på en søndag liksom. Jeg startet her allerede slutten av februar for å øve meg frem til jeg virkelig skulle begynne å notere ned dagens temperaturer i April. Det skal bli et teppe. Og vært stadig i tenkeboksen om hvem flere farger jeg ønsket å ha med. Men testet de første fargene jeg hadde plukket ut her.
Forstår du forsats ikke hva det er jeg lager? Kan du lese mer om TemperaturTeppe HER
Skrev ned temperaturen den 28 litt før klokken 12, så slo jeg av alarmen for å ta en power nap. Men tror dere jeg ikke glemte å sette alarmen på igjen? så jeg glemte å notere videre i flere dager? Lagde derfor en alarm til, klokken 18, som settes på når jeg slår av klokken 12. For da skal jeg huske å sette på 12 alarmen igjen 😋 Glad jeg øver nå. For se så flink jeg har vært å skrive opp alt:
2.mars = 5*
3.mars = 5*
4.mars = 4*
5.mars = 3*
6.mars = 1*
7.mars = 4*
8.mars = 5*
9.mars = 2*
10.mars = 0*
11.mars = 2*
12.mars = 4*
13.mars = 3*
14.mars = 8*
15.mars = 5*
16.mars =1*
17.mars =1*
18.mars = 0*
19.mars = 2*
20.mars = 6*
21.mars = 6*
22.mars = 9*
23.mars = 6*
24.mars = 7*
25.mars = 4*
26.mars = 3*
27.mars = 4*
29.mars = 7*
30.mars =7*
31.mars = 9*
Jeg bestilte mer garn som jeg fikk i posten, først testet jeg alle fargene før jeg «lærte meg» å hekle månedens farger på en ny test. Lagde også en ny oversikt og nå super klar for å begynne på ordentlig.
Jeg håper jeg får en rutine på eksempel å trene 2 ganger i uka (styrke og dans hjemme) Etter trening lager jeg en smoothie som jeg drikker mens jeg sitter i en stol og hekler på temperatur teppe mens jeg ser noe streamings. Jeg håper mest å bruke tiden til å se familie film til å lage en liste til React for fremtidige YouTube videoer. Da snakker vi multitaskingen. Men trenger mer protein pulver (Spirulina) for å få lagd jevnlig med riktig smoothie for treningen. Og har så langt bare heklet på tester. Trenger jo ikke hekle hver dag, men at jeg hekler flere dager av gangen. Eksempel 2 ganger i uka.
April er i gang, jeg får rekke opp testen fra mars og telle ned med å notere for alvor øvelse til selve starten som er bursdagen min 16.april. Det betyr at jeg avslutter innlegget her og starter et nytt innlegg som tar fokuset på å lage selve teppet for 16.-30. april.
Jeg fikk jo reiseveske for fuglen til jul. Så snakket vi om at så fort det ble varmere var det på tide at foreldrene mine lærer å passe han hos seg så han får mer jevnlig tilsyn og selskap om jeg er lenger borte. Og for det andre vil jeg de skal passe han før jeg får fugl nr.2 fordi jeg vil vaske hele buret ordentlig med “giftige” sprayflasker noen dager før. Men åååå, jeg har jo ingen planer selve påskehelgen, jeg kunne jo lært dem da ved å selv overnatte hos dem? Er jo kjedelig å være hjemme hele helgen midt i påsken! Så da tok vi oss gledelig turen, første tur i bil med den nye reise vesken.
Fredag: Nest siste dag med pass av pus til bestevenninne (besøker for å gi mat osv)
Så fort pusen oppdaget fuglen tok det ikke lang tid før jeg tok fuglen på eget rom så ikke pusen skulle hoppe opp på bordet og skremme livet av Darwin. Synd jeg ikke lagret bildet jeg tok, jeg fortsatte pusejobben som besto å bytte vann, gi våtfor og kos. Var også en kort tur innom Oasen Kafe da mange av de faste gjestene hadde hørt om Darwin men ikke sett han i virkelige liv. Så det gikk overraskende bra med å ta med han litt inn i reisevesken sin. Så kom jeg meg frem til foreldrene mine. Satte han raskt på buret på barnerommet mitt som sto med god utsikt ut.
Selv om mor og far hadde invitert til stor besøk ikke mange timene etter jeg kom, så tok det ikke lang tid før fuglen ble med ned for første gang i stuen. Mor og far syntes det var veldig hyggelig.
Darwin tålte de 5 gjestene overraskende bra. Startet med at han fant seg til rette på toppen av en hylle, så første gjest hørte bare lyder før han oppdaget fuglen gjemme seg bak en blomst på hyllen. Flere var fornøyde med å få ha Darwin på hånden, spesielt moro å se han blinde kompisen til far ha han litt også:
Mens vi spiste fikk han være for seg selv i det fri på barnerommet mitt med god tilgang til leker, mat og speil. Han tok også kvelden før oss.
Lørdag
Lørdagen var min plan å se til pus en siste gang 12:00 før jeg fikk med meg en venninne på en gå tur før jeg skulle hente pusens eier ei på togstasjonen 16:30. Her er liten bildedryss av Darwin før, under og etter planene.
Og vi starter med at han så seg selv i glasset på min brors fotografi, som har blitt hans nye favorittplass.
Han trasket videre på sofaryggen rett bort til far og det var en koselig overasskelse for far.
Han så nok noe interessant der oppe så han begynte å klatre
Han ble med på gulvet da jeg målte opp hekleprosjektet mitt. Har gledet meg til å se han løpe rundt på gulvet. Første gang han trasket rundt på gulvet.
Hver uke prioriterer jeg å vaske fuglens bur! Så har den lave energien min gjort det krevende å vaske alt annet. Buret er viktigst og i samme slengen blir veldig mye av stuen rengjort, enten tørrmoppet eller vasket. Men så var jeg innom Clas Olsson og kjøpte en kritt tavle som allerede var oppmerket ukedagene. Dette har funket for meg før! Man trenger jo ikke vaske alle rom på en dag, i leiligheten jeg bodde i 2013 krittet jeg ruter utover uken, så jeg fikk vasket litt hver dag isteden for alt på en dag. Hva med å prøve det igjen? Bare over to uker? Det funker så langt 🤩
Fordi min bestevenninne er i Bangladesh i 2 uker fikk jeg låne bil fordi jeg også skal bortom for å passe katten hennes. Derfor fikk jeg og mulighet til å besøke de som bor litt kronglete til. I går (tirsdag) fikk jeg endelig se barnefamilien igjen som jeg har kjent siden 2020. (bilde👇) Altså brors ex-tantebarn 😅 Tidligere fortalt så ble de som en familie for meg, og barna ville kalle meg tante, siden flesteparten av demmes 6 tanter bodde veldig langt unna. Vi lagde youtube filmer siden 2020 og jeg følte aldri oppdateringer om bror var for mye for moren(min wannabe svigerinne) som også kjente til broren min. Men så kom den tragiske nyheten. De flytter til Svalbard i august 2024.😓 Husker jeg var så forberedt da jeg fikk vite det at “nå skal jeg hjem og sørge,” men med en gang tror jeg det var Guds røst som sa “takk for at du vil få en ny familie” så de kommende dagene Takket jeg noe voldsomt mye for at Gud ville gi meg en ny slik familie. Og uken etter opplevde jeg noe uventet da et barn på 9 år kjente meg igjen og ble helt desperat etter å se meg mer (fortalt litt om det i forrige innlegg) . Den familien jeg allerede har hatt lyst til å bli en del av. Så tror Gud fikser dette. Tror jeg allerede er på vei inn i den nye familien Gud har for meg. og noen ganger må Gud ta noe vekk for å gjøre plass til noe nytt. Så fikk jeg jo vite denne familien kommer tilbake om ca 3 år da 🙂 årene går nok fort.
Jeg ble til slutt veldig glad jeg tok meg turen. Jeg hadde først tenk, “åh, de flytter i juni, det er for kort tid uten bil, rekker ikke stort før det” Men nå er det visst ikke før august. Ikke lenge etter jeg kom var barna ivrige til å lage filmer for youtube. Men det krever litt mer når jeg ikke har bil ellers. Så hadde ikke forberedt noe for det. Låner bare av og til bil når jeg skal synge i kirken osv. men det er sånn 1-2 ganger i måneden. Og når det blir varmere kan jeg sykle? Da jeg kom startet vi med å spille mitt hjemmelaga spill. Jeg kaller det mirimoro spillet. En kristen og barnevennelig versjon av noe jeg har spilt tidligere som ga meg denne ideen av å lage eget.
Mirimoro spillet
Jeg har skrevet ut 200 bilder og 400 tekster? Husker ikke helt men er hvert fall en del. Bildene er fra min families oppvekst. Det er derfor 100% rettigheter i bildene til å kunne produsere et spill som blir solgt i butikkene. Familien min elsket det og disse Barna elsket det da de er litt eldre enn sist vi prøvde det. Hun ene hadde trukket 10 bilder og sagt at ALLE bildene var morsomme. Det gledet meg! Spillets gang: Man kan enten ha 10 tekster på hånden og legge det som passer til bilde som ligger på bordet (så stemmer over den som man syntes “passer best”) Eller motsatt: Man kan og ha 10 bilder på hånden og legger ut hvem bilde som passer best til teksten som ligger på bordet (mer barnevennlig for de som ikke kan lese). Siden moren gikk rundt og gjorde “husarbeid” ble hun dommer som kom da vi var klare til at hun kunne ta en avgjørelse på hvem som var vinner. Minstejenta kunne ikke lese så bra, så hun fikk stadig hjelp. Så er forsåvidt et kjekt spill for å bli flinkere til å lese også.
Så kom løsningene 😃
“Hva om dere vil ha dette spillet og ha det med til Svalbard? Da får jeg en frist til å lage en bedre versjon slik medpastoren i kirken tilba meg å kunne bruke kirkens skriver til”
2 år siden hadde jeg nemlig vært på menighetstur og presenterte spillet for dem. En av pastorene lo og ble så imponert at han takket meg for at jeg fikk han til å le, så sa han at jeg måtte jo få skrevet ut bedre papir på dette og kunne låne kirkens skriver. Og har ønsket å selge spillet på eksempel julemarked?
Planla neste youtube film
Ikke så lett med mulighet for youtube filming med lite tilgang til bil og det sjeldent går buss til dem. Men vi kom frem til at hvis demmes mor eller far henter meg (med barn), så kan vi først filme at barna hilser på fuglen min. For så blir jeg med til dem for helgen, vi filmer til youtube hvor vi lenge har tenkt å lage Slim, noe jeg aldri har gjort før, noe barna har villet lenge. Jeg besøker demmes kirke på søndag og blir kjørt hjem mandag. Dette kan og slå seg sammen med at min mor eller ei venninne passer fuglen min hos seg for skal vaske buret før jeg får fugl nr.2 midten av april. Men da får jeg ikke vasket bur før mandagen hehe.
Hva om jeg blir med til Svalbard? 🥲
Selvfølgelig får jeg lov å besøke dem når de har flyttet. Bare jeg har råd for å reise dit mm. Og de bor der toppen 3 år som er reglene for innbyggerne i Svalbard. Men etter vi snakket om barnas fortsatt glede for å lage videoer med meg, så måtte jeg lufte en litt skummel idee “Hva om jeg kunne være med dere dagen dere flytter, reise sammen og dokumenter på film deres første dager i Svalbard. Hadde ikke det vært helt rått å se for dere, familien deres og venner?» morens søskenflokk er på 9stk og farens søskenflokk på 3(?) så er det jo kjempe relevant at folk vil se hvordan det er å flytte til Svalbard. “så om dere og trenger litt hjelp med barna så er jeg jo tilgjengelig for det og når det kanskje er mye som skjer de første dagene” først delte jeg ideen til barna… litt skummelt å gjøre det da de kan bli masete. Men så turte jeg å spørre moren, og hun syntes faktisk det var en god idee. 🫣🤗 Kanskje dette da blir min første hele uke på ferie på lenge og en større grunn til å lære enkelte å passe fuglene hos seg. Dessuten når jeg får ny fugl slutten av april så må vi 3 bli kjent. Så at jeg sparer ferie til august er kanskje passe tid.
På tide å bli ferdig med andre prosjekter!!
Nåværende hekleprosjekter minker, heldigvis, det betyr at det blir mer tid for data prosjekter. Forhåpentligvis. For da må jeg jo se å redigere tidligere filmer ferdig. Nå har jeg frister! En grunn, en motivasjon, en avtale, et samarbeid! Jeg må få redigert filmer filmet 2 år siden 🤣 Så for å være sikra jeg får mer motivasjon og tid til å redigere filmene: SE Å BLI FERDIG MED HEKLE PROSJEKTENE! Det jeg ønsker skal gjenstå av hekle prosjekter er Temperaturteppe som hekles på i et år. kan hekles 2 ganger i uka rett etter trening når jeg sitter med en protein smoothie? Så har jeg 17.mai kjolen som har frist å bli ferdig til 17.mai 2025. Det hekler jeg i sofaen når jeg ser tv serier eller film under/etter måltidene mine. Sist men ikke minst, så vil jeg kjøpe inn garn for å hekle til høstens Julemarked. Smått og godt som kan hekles når jeg er i kirken, på hobbykvelder og mer. Det holder!
Mye annet kommer fort i veien
Dagene går så fort. Det er onsdag 27 mars og klokken er 11:23 og jeg må komme meg til puse passen en tur. Der sitter jeg gjerne 1-2 timer og koser med pusen, leser litt bibel, skriver litt med Gud og bytter vann og gir den våt fòr. Så når jeg kommer hjem er planen å vaske min fugls bur, men hva om jeg er så dum å utsette det utover dagen, for å vaske bur er kjedelig. Kjøpt en kritt tavle for å motivere vasking ellers i leiligheten. Får jeg vasket mer? Timene kommer til å gå så fort. Så føler jeg meg kanskje så sliten at jeg streamer og hekler ut kvelden. Raking i hagen skulle jeg ha fått gjort også. Og for hver pause/måltid jeg har blir jeg sittende å se tv serie og hekle kanskje noen timer av gangen. Så redigering av film og spillet får jeg ikke gjort før i kveld? Jeg gleder meg så til å få brukt motivasjon,… men NÅR? Men det kommer nok tid. Takk for meg 😁
Var vanskelig å sette tittel på dette innlegget. Men dere skjønner fort hvor jeg vil hen. Jeg fikk se overalt på blant annet TikTok at noen av mine gamle idoler fra Nickelodeon hadde kommet sammen om å lage dokumentar serie. Dokumentaren handlet rett og slett om de vonde hemmelighetene fra bak kulissene til de ulike seriene lagd på 90 og begynnelsen av 2000 tallet. Jeg selv er født 1990 og jeg kom over denne dokumentar serien på Discovery + (link i overskrift). Jeg bare MÅTTE ta opp Nickelodeon seriene på youtube og se ALT på nytt. Noen av dem var ganske ferske lastet opp og akkurat slik jeg husket dem. Man ser dem på en helt annerledes måte nå med dette i bakhode. Favoritt programmene som:
Drake som 15 åring opplevde nemlig hardt seksuelt overgrep av en 40 åring fra settet og det like før Drake & Josh serien startet. Showet jeg knapt så noe på. Spesielt hoved tv produsenten var veldig grov i sine ideer til episodene, sine handlinger og stygg i kjeften mot alle rundt seg under produksjon. og ikke minst ble 2 i teamet arrestert for overgrep mot mindreårige blant barne skuespillerne. Det er ganske ille når hoved tv produsenten koser seg med at mindreårige gjør sketsjer som tenner han…? frekke handlinger og replikker. Som om seriene som var ment for barn egentlig var lagd for pedofile. Her er noen av youtube klippene som omtaler saken;
Dette bilde er meg og min bror, bruker egne bilder for å illustrere barn, siden Blogg.no kanskje ikke liker om jeg hadde tatt bilder fra selve barnestjernene fra nett. Jeg vil snakke litt videre om mine frustrasjoner.
Når man bare ønsker relasjoner med barn
Jeg er jo av og til i søndagsskolen i kirken og som frivillig på en barneskole en gang i uken. Per nå er det eneste jeg har av tid med barn i min hverdag. Noe som kan føles veldig lite for en som ikke har vokst opp med barn rundt meg utenom de som var på min egen alder som barn. Vel man blir jo vant til det på en måte, men er et savn der. Jeg har jo ikke kontakt med søskenbarn, så da heller ikke kontakt med søskenbarns barn. Selv er jeg yngst av søsken og søskenbarn. Og lite nær kontakt med venner med barn. Har forsåvidt hatt mye kontakt med en barnefamilie som er i familien til min brors eks kjæreste. Men de skal flytte til sommeren og uten bil er det veldig vanskelig å treffe dem jevnlig slik jeg gjorde før. Jeg har siden 2020 lagd youtube filmer med dem mens jeg har vært på besøk hos dem, noe foreldrene og syntes har vært artig for dem å se og oppleve. Men det er noe jeg virkelig missliker, og det er hvor redd jeg er for å gjøre noe galt.
Livredd for å gjøre noe galt
Det har faktisk vært en av barna i søndagsskolen som har mast etter å bli venner på Roblox spillet, han ønsket å spandere kake på meg fra kirke kafeen og stadig vekk klemmer på meg. Jeg har sagt at jeg godtar ikke å bli venner på noe spill uten foreldrenes tillatelse, og da ønsker jeg også ha bedre forhold til foreldrene! Å ta imot noe fra en 9 åring som kanskje er kjøpt med foreldres penger er heller ikke innafor og hvor mye skal jeg avvise ungens ønske om klem? Jeg skal vært fall ikke være den som oppsøker fysisk nærhet. Jeg kan bli livredd. Det vil selvsagt skremme foreldrene at en 9 åring gutt blir ekstremt glad i en 33 år gammel dame ikke sant? Og hjertet mitt smeltet selvsagt når han ville kjøpe kake til meg, man vil ikke skuffe guttungen. Så jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg tok dette opp med søsteren over en melding. Det hjalp. Og samtidig lettet over at han fortsatt ikke har fått spandert på meg. Jeg har virkelig håpet at foreldrene kan se mine gode frukter, at de kan stole på meg med mitt jesus-hjerte. Og at det ikke er JEG som tar slike initiativ. Jeg skal ikke spandere på guttungen, jeg skal ikke legge han til på spill. Og håper det heller ikke oppstår sjalusi. Så hjelper ikke om de stoler på meg, hvis det kan også utvikle sjalusi hos foreldrene.
Letteste er å ha egne barn
Dette gjør selvsagt ønsket sterkt i å ha egne barn! Da slipper jeg å være redd for å gjøre og si noe feil. Og som mor kjenner man plutselig til 1000 flere ting som ikke hadde vært innafor. Man har enda mer sterke meninger i dette temaet. Man vil bare beskytte barnet sitt. Så for en som ikke har født noe barn enda er det klart lærerikt å se en slik dokumentar. Når mine nære relasjoner med barn er så få, vil jeg gjøre alt for å ikke risikere å miste det! Noe jeg har for lengst tenkt på jeg aldri skal si til et barn er “ikke si det til noen” eller “kan du holde på en hemmelighet?” for hver overgriper vil ikke noe annet mer enn at offeret skal holde tett. Og vil ikke lære barn å holde på hemmeligheter fra voksne tilfelle de blir utsatt for noe så grusomt! Jeg har da et mamma hjerte over barna, ikke pedofile tanker! Skal barna holde på en hemmelighet, ja da har man vel kanskje allerede erkjent man har gått over streken? Og jeg skal heller aldri si “kanskje du får lov til å hilse på fuglen min en dag?” Hadde barnet løpt til foreldrene jeg knapt kjenner med det hadde nok foreldrene stivnet til og tenkt “RØDT FLAGG” Sånt får jeg heller si direkte til foreldrene når man blir bedre kjent, for foreldre skal selvsagt være med om man inviterer noen. Og skjønt jeg må droppe å si “det er eneste muligheten jeg får treffe barn” jeg kan høres desperat ut.
For når man endelig får barn inn i livet, noe som er gledespredere og fulle av kjærlighet, så er jo frykten ekstra stor om foreldrene bare dro de vekk fra livet mitt. Det er bare godt å få ut denne frustrasjonen. Fordi det passet så til dokumentaren. Kanskje jeg aldri får tantebarn en gang liksom. Og jeg er snart 34 år. Jeg elsket Amanda Show! Jeg elsket All That fra 2001-2004 ish. Og Zoe 101. Så var det så mye mørke sider ved de showene. Det er forferdelig trist. Og det finnes så mange fler pedofile der ute enn det vi vet om. Og det er jo tydelig bevist i den dokumentaren. Og jeg selv ønsker jo å lage filmer, og er det noen som kan engasjere seg som vil være med, så hører jeg det ofte fra barn. En gutt ville lære meg Fortnite for youtube. Aaaah, selv om foreldre godkjenner det, så vil jeg nok aldri falle til ro med det før jeg får egne barn. Selvsagt kommer det nok en hau av mamma-politi om jeg deler av egne barn på sosiale medier. Men jeg har nok kommet langt innen da. For hvis kongefamiliens barn dukker opp på skjermer, hvorfor kan ikke mine barn det da? Så lenge man har god fornuft over hva man gjør.
Ønsket å bli barnestjerne
Jeg husker jeg selv ønsket å gå i de sporene der. Jeg hadde nok sett dette på tv. Så jeg spurte stadig om jeg kunne gå på audition. Var det noen audition opplyst i avisa? Kunne vi dratt til oslo så jeg kunne komme på tv? Husket det ekstremt godt. Det var ikke internet på den tiden, så håpet avisa kunne hjelpe meg liksom. Jeg og bror ble fotografert og filmet masse i oppveksten, hadde internet fantes tror jeg vi faktisk hadde vært en youtube familie, for interessen var veldig stor i familien. Og mor hadde glede av å sende meg på teater fra jeg var 8 år. Men rart nok hadde hu ikke troa på at det var noe JEG kunne leve av. Så å gå videre for autidions og satse på å bli skuespiller det var hun strengt imot. Kanskje det var like greit etter alt jeg har hørt nå? Jeg har og godtatt mer og mer at jeg må bare orke det jeg orker og at uføretrygd kommer til å forsørge meg med tiden. Folk kan spørre “hvor ser du deg selv i fremtiden?” “jeg tar over gården, gifter meg, får barn, har dyr og grønnsaker. Kunst utstilling på låven, salg av grønnsaker og det jeg lager, hage konserter og vlogger livet på youtube” og jeg ser på dem at de tenker “er det alt?” Men det jeg skjønner er at JEG kommer ikke til å orke mer enn det. For å bli mor kommer til å ta enormt mye krefter, og slik jeg ser det er PCOS en kronisk tilstand med jevnlig følelsen av å være utbrenhet.
Kjære himmelske far jeg ber om at du leder meg til å si og gjøre de rette tingene ovenfor barna. Ber også for muligheter til å bli bedre kjent med foreldrene og en god tillitt som gjør at jeg kan hvile mer i å være tilstede for barna i Jesu navn Amen
Da jeg kom inn på BlackBird en time før strikke kafeen, så jeg frem til å summe meg etter DPS timen. Jeg begynte skrive i boken min tanker og følelser fra timen, men så fort jeg akkurat fylte en side kom en barndomsvenn og satte seg for en prat. Hun er datter av min fars tidligere bestekompis som dessverre døde for 10 år siden av kreft. Hun har ADHD og en søster med autisme. Så var det noen jeg følte jeg kunne være ærlig til om hva jeg akkurat har gått gjennom, så var det henne. Og hu syntes dette var ekstremt interessant mye av det jeg har lært på den korte tiden vi pratet før hun måtte starte å jobbe. Da strikke kafeen startet satte jeg meg med noen jeg kjente igjen som jeg egentlig ikke har hatt kontakt med på 15 år. Så kom det en venninne til og satte seg for en prat, men akkurat da sendte en venninne som var i Bangladesh en melding. Hun har fått seg kjæreste og har sendt han en gave i posten som skulle være en overraskelse, men siden hun er i Bangladesh har hun ikke kontroll på varslene om det, så hun la det på meg? Jeg skjønte ingenting. Jeg innså at «nå er jeg så ør etter dagens samtaler at dette er egentlig dråpen» 🤣 «kan du sjekke denne linken? Hvor er posten nå?» og så følte jeg at jeg måtte for det var sent der hun var, så hun skulle snart legge seg. Ellers var strikke kvelden veldig fin. Jeg festet tråder på et hekle verk og hørte på den 3 generasjons praten som satt foran meg. Det var fint å kunne mesteparten av tiden bare lytte. For tenkt da, fra 13:30-17:00 pratet jeg konstant. Først møtte jeg en Afrikaner venn på McDonald’s så snakket engelsk og så 15:15 snakket jeg norsk frem til 17:00. «du burde gå en tur nå for å lufte tankene» sa damen på DPS. «Jeg skal på strikke kafé klokken 18:00.» sa jeg. Og hun så jeg hadde en time på meg.
Jeg syntes DPS gikk overraskende bra. Og da mener jeg at jeg følte jeg fikk sagt alt jeg har ønsket å ta frem på første samtale og slipper å gå rundt i ettertid med samtalen fortsatt i hode for ting jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Overraskende bra konsentrasjon. Jeg spiste en burger meny rett før for å kunne kanskje bevise litt hvordan det påvirker humøret mitt, (ingen feil å skape litt mer engasjement på et slikt møte🤣) men burger menyen gikk kanskje heller rett til hjernen så den fikk masse energi 😆 Og likte også å dele det ferskeste fra helgen hvordan jeg hadde det før, under og etter besøket. At det påvirket søvn, humør og energi. Hvordan jeg føler jeg må være den sterke i familien så jeg slår av følelser for å beskytte meg selv, men samtidig føles ubehagelig som å møte en ex kjæreste man har vært nær og så blir det et vondt brudd og det er ubehagelig å møte igjen. Jeg fikk også mange spørsmål som for eksempel: Har jeg hatt selvmordstanker? Har jeg drivet med selvskading? Går jeg på medisiner eller har gått på det tidligere? Har jeg vært voldelig når jeg blir sint? Gått på rus eller drikker alkohol? -Nei på alt det. Men når det kom til søvn og spise vansker kunne jeg utfylle litt mer.
Jeg får ny time om ca 3 uker på DPS i Porsgrunn. Hun anbefalte veldig det.
Fra rolig til blokkering
Siste nytt er at mor sa først bror sendte hyggelige sms etter besøket, mens på facebook skrev han alle i skien kunne brenne i helvete. Før nå siste ish døgnet har bror sendt 18 ekstremt sinna mailer til mor og far og delt skjermopptak på tiktok av facebook hvor han blant annet skriver “jeg deler alle familie filmene frem til mamma og pappa slutter spillet” (og det er enormt mange timer film) det litt teite er jo at han innrømte selv det var et spill (på besøket), det er han som gjør et spill. MASSE meldinger på facebook vist på skjermopptaket på tiktok. (ikke sjekket direkte facebook siden november) Sikkert bare et ønske etter oppmerksomhet. Så blokkerte han mor og far igjen (men de kan se facebooken via en side jeg hjalp dem med). Og jeg bestemte meg for å blokkere han på tiktok. Og skal ikke lese flere mails, det har gått for langt. Kjenner jeg blir med en gang dratt ned når jeg fikk se og vite dette rett etter DPS timen.
Torsdagen (22.mars) hadde jeg ingen planer, så gjett om jeg skal slappe av. Bare ta en gåtur til kiwi. Ser faktisk frem til en kommende uke med daglig katte pass, da tar jeg med bok, bibel og skrivesaker for å bruke litt ekstra tid i bønn og lesing mens jeg holder katten med selskap. Og det er noe jeg har ønsket mer motivasjon til fordi jeg vet det kan oppbygge meg.
Kjære himmelske Far jeg ber om velsignelse over videre DPS timene, så det er nok til å bli uføre. Ber om flere slike gode opplevelser i samtalene med dem.
Himmelske Far kom med dine gjennombrudd hos min bror. Takk for at han ikke sender meg masse mail og sms og jeg ber om at det fortsetter slik. Velsigne tilbake til alle som er med å be for bror, for meg og familien i Jesu navn amen.
Noen har vært spente på siste oppdatering. Men tror jeg fikk såpass med energi at jeg fikk lagd en rekke Tiktok, fikk vasket Darwins bur, trent styrke og var litt på farta, sosial og handlet litt. Ja jeg nøt jeg fikk låne bil av bestevenninne mens hun er på ferie i Bangladesh og hadde glede over min søte nye kylling kostyme (bilde)
Jeg skal på DPS i dag (torsdag) klokken 15:30. Nå er klokken 12:09. og jeg pleier jo å la innlegg komme automatisk 09:00 dagen etter jeg skrev det for da får man litt tid å gå over teksten. Nå har jeg utsatt denne oppdateringen i 2 dager, så tenker jeg sender med en gang jeg har skrevet. Jeg har jo forklart hendelsen litt forskjellige steder, og tenkt at det er kjekt å kanskje ta med til DPS timen i dag. Hva følte jeg? Hva plager meg? Og de verste utbruddene kom nok ut til nav veilederen min. Jeg er på vei til å bli uføre fordi jeg tror jeg er blitt syk av belastningen det har vært i alle disse årene med bror med sterke utfordringer. DPS skal hjelpe meg å finne mer ut av min tilstand.
Beklager kjedelige innledninger, men ja jeg, mor og far dro til Evangeliesenteret i Østebo for å besøke storebror som har bipolar, asbergersyndrom, Touretts og siste året hatt svært voksende alkoholproblemer. Han har siste tiden skrevet forferdelige meldinger på mail og innlegg på Facebook og truet med å kjøpe fly billetter til Australia. Noe jeg med stor grunn bekymres osv. “ikke igjen!” fortvilte vi, og mer beskrevet for to innlegg siden. Men da vi kom frem var det selvsagt bare en blid gutt å se hele veien. Han sto midt i Kjøkkentjenesten og det var bare 30 minutter til middagen, så vi startet besøket med å hilse på hans venner vi møtte på og en god middag før vi traff han igjen inne på fellesrommet og fikk pratet og hygget og skikkelig.
Det var jo en 3 timers reise, Horten Moss ferje, stedet var omgitt av mange dyr og ved siden av å være litt nervøs var jeg ivrig med å dokumentere for en fin Tiktok vlogg og en slags reklame for evangeliesenteret.
Bror mottok boken jeg hadde laget og virket veldig fornøyd. Spesielt detaljene om at det var reklamert for andre filmer som “kommer” og konkurranse med notert årstallet 1997.
Hvordan det hele føltes
Vi fikk jo hilst på hans 3+ nærmeste venner. 3 av dem fulgte med oss på omvisningen på evangeliesentert, så vi fikk sett på alle dyr osv. Veldig koselig. Og da han hentet noe (mens vi var i felles rommet) fikk mor ta en alvorsprat med noen av dem. “vær så snill å hold han her til hvert fall over sommeren! Vi er livredde for at han skal stikke av igjen” De kunne bekrefte han hadde dagen før sjekket fly billetter til AUSTRALIA, og de hadde allerede da vært der og frarådet han å dra. “Hvis han tenker å reise igjen skal jeg sette meg på han” sier hun ene. Og en annen forteller han har vært gjennom det samme som bror: HEike fra land til land med rus problemer over lang tid. Og jeg føler meg vel egentlig ALDRI glad av å se han igjen, det er logisk: fordi han har blant annet brutt en tillitt med alt han skriver. Er vel som å møte en Exkjæreste? En man sto nær så blir det plutselig brutt, man føler seg såret. Ubehagelig. Har ikke snakket med min ex siden jeg slo opp (i juli 2023) men merker at det ville vært ubehagelig å møtt han igjen. Så På vei dit kjente jeg at jeg egentlig gruet meg, samtidig som nok kroppen gikk i forsvars modus og slo av noen følelser. I frykt for flere skuffelser og sårbarheter? Det var så blanda følelser. Og vi måtte tvinge oss selv til å ta initiativ til å gi han blant annet KLEM. Noe vi i familien ikke pleier. men hvis vi ikke gjør det VET VI han kommer til å skrive noe som “MAMMA OG PAPPA OG SØSTER GIR MEG ALDRI EN KLEM, IKKE EN GANG NÅR DE KOMMER PÅ BESØK” Noe lignende han stadig gjør… Far begynte (kleint) med å gi han klem bakfra mens han hadde hendene fulle(pappa er jo ikke vant til å klemme heller). Jeg ble stresset da far og mor ga klem med en gang. Jeg så fort jeg ville vente til han ikke hadde hendene så fulle, men da stakk han for å hente mer, og satte seg langt borte med telefonen sikkert selv med uro og nervøsitet over hva vi kom til å si. Logisk han nok var redd for at vi skal være sinte over det han har gjort. Jeg ga opp og tenkte jeg får gi når vi drar. Så når vi skulle dra så hoppet jeg ut av bilen igjen for å huske den klemmen for å ikke bli hengt ut på facebook liksom… “MIRIAM GIR MEG ALDRI EN KLEM” det er nettopp sånn han er. Og selv om jeg ikke leser facebooken hans så kan jeg få høre det av andre. Eller værstefall bli delt på Tiktok gjennom skjermopptak. Og jeg tenkte jeg må hvert fall gi han en gave? Så får han det inn at jeg bryr meg? For det er vel et tegn på at jeg bryr meg? Så lagde en skrivebok med Ole Brumm etikett på fra en gammel VHS. Han var fornøyd med den. MEN mor ga han en pose FULL av godteri, det bekymrer meg, har jo lært sukker har enormt å si på humøret….
Tiktok HER
Ja sånn går det litt for oss. Og at jeg skriver det ned så ferskt minnet er her nå kan jeg kanskje bruke det(følelsene jeg hadde) på DPS møtene.
Jeg var nok på nippet til sammenbrudd fra alt før besøket, logisk av all negativitet og denne frykten. Og det kan fult være mulig det var et sammenbrudd, jeg trenger ikke hylgråte av den grunn for at det skal være et sammenbrudd. Var hvert fall et utbrudd. Utbrudd av alt dritt man sitter med.
Jeg ble små irritert (inni meg) når mor avslutta besøket (endelig alene med bror uten vennene hans rundt) og sa “Da fjerner vi ALLE blokkeringer og skriver hyggelige ting til hverandre” FORDI bror hadde blokkert mor og far både på facebook og sms. Og for en mor er dette helt forferdelig. MENS JEG ville blokkere han for å slippe å lese alle disse meldingene. “Hvorfor skriver du alt det forferdelige på Facebook” spør mor “det er bare et spill” er det eneste vi får forklart av ham. Han har jo tidligere sagt han tror alle ler av at han sier “jeg hater deg” til folk. Så han tror vi ler av at han skriver “MAMMA OG PAPPA ER SØPPEL”?? så jeg måtte jo raskt si at jeg blir deprimert av alle disse stygge meldingene, jeg tåler det ikke. Jeg advarte bror på det, at om det fortsetter, så forblir han blokkert. Thats it. MEN han fjernet jo blokkeringen på min sms også nå, så jeg gruer meg allerede over at han skal begynne å sende meg sms for da får jeg varsel. Føler jeg må gi det en sjanse siden mamma sa “alle fjerner blokkering og skriver fint” han kommer til å henge meg ut på Facebook om jeg da plutselig blokkerer han nå liksom. Så det var først da BROR begynte å hisse seg opp: når vi begynte med den lille kritikken om at vi ønsker han skal slutte med all negativitet. “Hvorfor skriver du sånt? VI er jo glade i deg og bryr oss om deg” sier mor. “Hvorfor blokkerte du oss? Hva har vi gjort?” “jeg er redd for dårlige nyheter” sier bror. “Hva slags dårlige nyheter?” Vel dårlige nyheter for han er vel at vi skal gi kritikk på all kritikken han skriver offentlig om oss. Og jeg sa at han hadde jo ikke spurt meg om å kunne dele telefon nummeret mitt på Facebook, det er brudd på personvern regler ikke sant? og kan politi anmeldes å dele noe så privat (sa jeg). Jeg drømte faktisk den natten at på grunn av at han delte telefon nummeret mitt fikk en svindler tak i det og jeg ble hacket… og ALT vi skriver til han må vi liksom være forberedt på kan bli DELT med skjermbilde på Facebook(luftet jeg og far til hverandre). Han gjør mye ulovlig der, men man kan ikke gjøre stort fordi han er syk. Og jeg følger han jo ikke på Facebook, men han hadde delt skjermopptak på TikTok hvor telefon nummeret mitt ble vist. Han pleide jo ikke dele dritt teksten sin på TikTok… så da startet jeg selvsagt å vurdere hardt på om jeg burde blokkere han der og.
Han har det heldigvis veldig bra på Evangeliesentret, og han driver visst et SPILL hvor han sikkert tror VI LER av den dritten han skriver. Derfor må man bare overse, samtidig være ærlig selvsagt. Men mor klarer minst å overse. Bror må bare stå i det om jeg blokkerer han. Dette kan hjelpe han også å slutte om han faktisk vil jeg skal ha han ublokkert, når jeg sier det er fordi jeg blir deprimert av det. Jeg får bare advare han gang på gang, at sånt ødelegger tillit. mm.
Mor ønsker også som vanlig veldig å dra til Spania igjen til våren selv om de frykter det provoserer bror så han og vil reise. Klarer ikke mor og far å ofre en ferie for oss liksom? De drar jo hvert år. Mens jeg har ikke råd til å dra på sommerstevner en gang. Bare dags besøker. Men har gleden av at det er siste innspurt med alene tid med fuglen min før jeg får en til. Må nyte det, bånde litt ekstra.
Så spurte jeg mor i går da (onsdag) om han har skrevet noe mer etter vi var på besøk på Facebook og meldinger? Jeg hadde ikke fått noen mailer. Joda, han skrev koselige sms nå til mor, men på Facebook… jo der kan ALLE I SKIEN BRENNE I HELVETE…☹️
Resultatet av besøket var først noen timer søvn som fortalt i forrige innlegg før jeg tirsdag hadde masse energi. Fordi vi fikk bekreftet at han har det bra? og vennene hans lovet å bruke all makt de hadde til å holde han igjen om han prøvde å reise.
