Først Opprettet:05/04 2022, 20:06 på miniblogg.no

Hatt Cøliaki i minst 10 år uten å vite

Man blir vel ikke sterk uten noe motgang i livet?
Og her er en av mine kamper i livet.   Først i 2010 gikk jeg til legen fordi jeg hadde mye vondt i magen. Feis mye, det romlet noe voldsomt. Jeg hadde også mistet mensen, og slet masse med kviser. Så for det meste gikk jeg med håret fremme så jeg kunne sjule ansiktet. Da jeg prøvde renseproduktet ble det jo bare verre… husker jeg gråt og kastet produktene hardt i gulvet av fortvilelse. Var kanskje tydeligvis noe innvendig som ikke stemte. Siden jeg begynte å lære at kviser er jo en del av utrensningen. Så ja. Jeg gikk til legen da. Og så slik ut:

Han sa jeg hadde nok irritabel tarm. Og videre henviste meg til Gynokolog, på grunn av manglende mens og kviser. Dette var jo tydeligvis en hormonforstyrrelse. Og svarene fra Gynokolog var PCOS. Mange cyster på eggstokkene syndrom. Altså det var for mange cyster som tilsvarte litt problemer. Han ba meg være forsiktig med vekten. Altså trene mer, og legge om kostholden. Jeg ble anbefalt å gå glutenfritt, lavkarbo og laktosefritt. Lærte hvor skadelig disse tre er og at man kan utvikle allergier og flere sykdommer av disse. Som tydeligvis gjalt meg, for jeg hadde jo pcos nå. Men noe av det tåpeligste var da legen først ba meg unngå gluten, melk og sukker, for så anbefale meg drikke Biola Melk og spise Activia yoghurt. Fordi jeg hadde jo irritabel tarm. Ikke på tale om jeg rørte de produktene siden.

Husker jeg ble mer oppmerksom hvordan jeg reagerte.

Jeg begynte å gråte bare av pr feite brødskiver.
Mamma lo for hun syntes jo dette var helt sprøtt å se meg gåte etter bare to brødskiver. Men husker jeg gråt enda mer da for følte mamma var så lite omsorgsfull oppå det hele, så hun fikk da litt kjeft også. Ble ganske mye kaos på den tiden. Ja for jeg levde jo med samme symptomer som å ha PMS konstant. Kan godt hende det også var fordi dette var midt i endringen av kostholdet og jeg da reagerte litt ekstra. Altså gikk fra karbohydrat som en energikilde til fett som en energikilde. Tøff prosess. Og husker også spesielt den gangen jeg ble sliten av å arrangere min egen bursdagsfeiring i 2012. Jeg kjøpte masse godis, men akkurat under feiringen var jeg ikke søtsugen nok. Så da jeg kom hjem satte jeg alt foran meg og gomlet i meg og var litt furten over hvordan jeg følte feiringen gikk. Det endte med at jeg gråt noe voldsomt utover natta og holdt på å si opp jobben på kiwi fordi jeg var så langt nede. Sendte meldinger til sjefen min midt på natten, noe jeg aldri skulle ha gjort. Jeg orket ikke mer. Jeg var på det verste stedet, og dit vil jeg aldri igjen. Bare fordi jeg hadde spist litt godteri :P… eller mye da… Jeg hadde jo hatt bursdag. Var det ikke lov da å spise rester? Skjønner dere hvorfor jeg omsider fikk litt angst over disse produktene eller? Spesielt sukker.

Men ved endring av kostholdet, vitamin inntak og trening:
Smertene og rumlingen i magen forsvant, jeg feis mindre, fikk kontroll over -kvisene, -tankerush, -søvn, -vekten og omsider humøret ble stabilisert. Jeg var heldig som fant ut av dette tidlig, ellers kunne jeg blitt veldig stor, og da ikke kunne fått barn. For det er noe med insulinet som ikke fungerer som det skal. Men er jeg flink nå, så skal jeg kunne få barn. Da jeg først var hos Gynokologen 2011 sa hun at når jeg skal få barn må jeg komme tilbake for å få hjelp. Mens… i 2017 etter mye kamp med kosthold og trening… så alt fint ut. Selv om det er en kronisk sykdom, ville jeg kunne lettere få barn.

Og det var en hard kamp, å motstå fristelser, å trene nesten hver dag. Så noe utskeielser måtte jo til for å ikke gå helt på veggen av å kjempe imot. Ikke lett å kjempe imot når mamma fortsatte å ville servere meg kaker og rabarbaragrøt med mye sukker og melk. 😛 Hun endret ikke sin kost for å hjelpe meg da jeg bodde der eller kom på besøk. Først mange år senere da hun trengte selv å gå ned i vekt som hun prøvde lavkarbo. Men melken var vanskelig å kutte. Så når hun er frivillig snill og holder av litt omelett til meg om jeg overnatter, er omeletten gjerne dynket i ost. Klagde jeg: ble hun fornærmet. Og replikken som gikk var ofte «må jo kunne unne seg litt innimellom» Men frokosten er viktigste måltidet på dagen og jeg hater melkeprodukter nå etter hva jeg har lært!

Så…. hva skjedde med Cøliakien?

Januar 2022 hostet jeg litt hardt etter en kort intens kiling i halsen og av det opplevde blodsmak i over en uke. Leste det antageligvis ikke var noe alvorlig. Men samme tid hadde jeg sliti med slim i halsen over lang tid. Da jeg begynte å tenke på legen. Hva om slimet er en allergisk reaksjon? Jeg har lite tenkt på allergier siden jeg lærte at Gluten og Laktose tetter tarmene og det kan utvikle allergier og andre sykdommer. Så jeg var ikke redd for å få allergier siden jeg tok så avstand fra det. Men når jeg tenkte over det, så hadde jeg aldri tatt en blodprøve for å sjekke.

Jeg dro til legen og tok en blodprøve
Februar 2022.
Derfra ble jeg videre henvist rett til Gastroskopi. Det var antydninger til Cøliaki. Og før Gastroskopien spiste jeg mer Gluten da. Men jeg oppdaget jeg knapt reagerte noen ting. Ingen smerter, omtrent ingen fising. Opplevde fising kunne komme på helt andre ting liksom.

Etter Gastroskopien fikk jeg brev om at jeg er henvist til Endoskopien.

Videre sto det i brevet:
“Du vil få time til Cøliaki skole i uke 38.
Ta kontakt med fastlegen din hvis du blir dårligere i ventetiden”

DÅRLIGERE? Jeg tok kontakt med legen for å fortelle -jeg reagerer jo knapt? og har grei kontroll på å ta avstand. Når jeg først spiser; reagerer jeg knapt. Han sa jeg måtte bare ringe dem og avlyse. Har jeg Cøliaki så forandrer det ingenting. Annet enn jeg kan si det. Men det verste med å si jeg har Cøliaki til folk jeg besøker er at da blir det ekstra melk og sukker og karbo bomber. Og da virker jeg hvertfall uhøflig om jeg ikke tar imot, for de er jo glutenfrie? Da har de kanskje brukt mer energi for å finne noe glutenfritt.. og så vil jeg ikke ha det? Jeg har jo ofte mer angst for karbobomber fordi det er jo det som gir meg humørsvigninger. Skal de servere grønnsaksdipp så får jeg angst for rømme… og gullerøtter?… Vel det skjedde faktisk da jeg for første gang fortalte jeg hadde Cøliaki til noen jeg skulle besøke. Jeg fikk grønnsaksdipp. Og sukkerfylte hjemmelaga sarah bernard. Har endret helt smaksans etter kostholdsendringen min, så kaker ble alt for søtt for meg haha.

Så ja, det er vel bekreftet Cøliaki.
Jeg dropper/utsetter endoskopien da… men jeg skjønner det godt. Jeg kan godt hatt Cøliaki i over 10 år. Beskriver jo mageproblemene jeg hadde da jeg fikk PCOS. Bare glad det ikke ble motsatt, om jeg fikk påvist Cøliaki 10 år før PCOS. Fordi mange folk jeg møter med Cøliaki er overvektige. Og overvekt er krise for oss med PCOS. Folk med Cøliaki velger glutenfrie brød som inneholder mye maismel og potetmel. Og det er store karbohydrat kilder. Noe som går inn som sukker. Og man går opp i vekt, pluss det svinger på humøret. Husker jeg bare har prøvd glutenfri pizza, og jeg kjennte blodsukkeret skøyt høyere til værs enn med gluten. En gang i starten jeg spiste en hel pizza med en venninne måtte jeg legge meg på gulvet, følte jeg hadde Epilepsi. Hadde skikkelig hjerteklapp. Føltes ut som om hjertet hoppet i 100. En skikkelig stressende følelse. Mest ubehagelige noen sinne. Så jeg dropper jo bare brød, bakevarer og pasta helt. Ellers er jeg glad i nøtter og frø. Så har laget brød (og pizza) med dette før. Men koster mer enn jeg har råd til. Ikke glad i å lage mat heller. Og støtte fikk jeg jo ikke. PCOS penge-støtte går kun til fjerning av uønsket hårvekst… og det har jeg ikke. For fant det ut så tidlig at jeg slapp unna en del symptomer.

Er jeg ikke kristen da og tror på helbredelse?

Selvsagt tror jeg på helbredelse og bedt masse over dette. En gang jeg var i et felleskap med kirken jeg gikk i tilbake til 2013 hadde jeg fått servert kake, og jeg kjente en demonisk depresjon sneik seg inn. Følelsene som prøvde å dra frem alle problemer og bekymringer jeg hadde liggende. Men nei, jeg hadde egentlig ikke en grunn til å VÆRE deprimert. Ikke noe dødsfall å sørge over eller lignende liksom. Jeg la hånden på magen og ba noe som “Forsvinn følelse i jesu navn, du har ingenting her å gjøre, jeg tror ikke på deg. Forsvinn! Forsvinn følelse i Jesu Kristi navn! JEG TROR IKKE PÅ DEG!” Følelsen hadde ikke god nok grunn til å være der, kakene var langt i fra god nok grunn. Ikke velkommen i det hele tatt. Og siden har ikke den type følelsen kommet tilbake. Det var en skikkelig snik, som kom etter inntak av høye inntak av sukker. Altså jeg fikk et akutt blodsukkerfall. Jeg ble skrøpelig, der fikk depresjons-ånden plass.

SUKKER GJØR OSS SKRØPELIG!!

Men å bli kvitt hele diagnosen kan kanskje være en lengre prosess også, en prøvelse? Jeg har jo bedt lignende bønner over PCOS flere ganger. Uten hell. Og satan kan prøve å bruke symptomene til å dra meg ned i søla når jeg kjemper for å leve et optimalt liv. Utmattese og trøtthet er jo også et symptom. Men ble faktisk litt letta da jeg fant en tekst som var det jeg følte var grunnen til at jeg ikke er helbredet enda, som jeg holder litt på mens jeg venter og ber:
“Noen ganger venter Gud med å helbrede fordi mirakler på et senere tidspunkt vil ha større effekt på omgivelsene. Kanskje det vil føre til at mange vil bli frelst når de hører om helbredelsen.”
Side 175 fra boken “nøkler til din helbredelse” av Svein-Mange Pedersen
“Jeg ventet, ja, ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop” Salmene 40.1
Jeg ber også ofte om kunnskapsord om når tiden er inne. Ber om Kraften til å be rett når helbredelsen skal gjennomføres. Ber om å ha lyst til å bli helbredet! For både PCOS og Cøliaki handler om å passe seg for det som skader kroppen. Reaksjonene er en motivasjon, da skjerper jeg meg til å ta vare på Guds Tempel. Til å trene også. Gluten, laktose og sukker -skader jo kroppen.

“Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere.”
1.korinter 1. 13:16-17

Men så langt hatt bare fred over at det er Gud som bestemmer når, ikke jeg. Jeg haster ikke, ønsker ikke å gå foran Gud.
“Den som tror, haster ikke.”
Jesaja 28:16

Skal jeg sjekke om jeg har blitt helbredet etter forbønn må jeg jo gå til gynekologen liksom. Det holder med hver tredje år for å si det sånn. Vi kan kanskje velge å tro vi er helbredet; men den ekte troen kommer da av Hellige Ånds åpenbaring. Åpenbaring finner vi sammen med Jesus Kristus. Det viktigste for meg er ikke å bli frisk, det er jeg uansett når jeg kommer til himmelen. Men at Gud kan bruke det kommende mirakelet til å Åpenbare for flere å bli troende at Jesus Kristus fortsatt lever og kan helbrede mennesker i dag; det er jeg med på 😀 Og bønnen jeg kanskje har bedt mest over dette er

«Kjære Gud, jeg stoler på at du sier i fra når jeg er klar for min helbredelse, i Jesu Navn Amen»

“Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!”
1 korinter 6:19-20

Mitt legemet skal være til ære for Gud. Jeg vil ta vare på det! Og har lært hvordan

Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker: