Jeg får stadig et press på å søke jobb. Jeg ble liggende i flere timer i sengen, det hadde påført meg depresjon, det knyter seg. Mens det som fikk meg opp av sengen var å redigere ferdig denne epsisoden av Hytteturen (LINK)
Jeg har nemlig høyest drøm om å leve av youtube. Å lage filmer har jeg gjort siden ungdomsårene. Å bli filmet har jeg blitt gjort siden dåpsdagen min. Og jeg gir ikke opp. Jeg blir glad av dette og nå har jeg funnet ut av noe som kan funke. Jeg hadde blant annet nylig blitt medlem av en Cøliaki gruppe med 18´000 medlemmer. Så jeg fikk jo etterhvert lyst å fortelle min historie kort fortalt og legge til link av min frokost som er trygg for alle med Cøliaki.
Før jeg la den til på gruppen, hadde videoen rundt 90 visninger. Nå 31.oktober har den fått over 50 visninger siden 28.oktober. Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?
Da mor hadde bursdag 28.oktober samlet hun jo familien sin og vi overnattet alle under samme tak. Inkludert broren min. Han fant frem flere bokser med leker fra 90-tallet. Da jeg så alt smått som dukket opp, fylte jeg en neve og la ut bilde på gruppen jeg visste om på facebook med hele 15´000 følgere. På 21 timer har bilde fått 143 likes.
Hva venter jeg på? Hvorfor lager jeg ikke en video av dette?
Jeg fikk raskt en glede over å følge flere grupper som lå under mine interesser og satte på varlser på ALLE
Varslene skal gi meg påminnelser. Selv om jeg ikke er like interessert kanskje å se innlegget som blir delt, skal varslene minne meg på hvilken gruppe jeg burde publisere videoene mine som jeg ønsker å vokse på. Jeg bør også bli flinkere til å gi enn å være opptatt av å få. Som vil si: jeg bør bli flinkere til å respondere på innleggene som dukker opp.
Dette er en arbeidssak. Jeg vil jo tjene penger på dette. Dette føles som en jobb, en jobb som også gir meg glede. Under finner du liste over flere grupper jeg kommer til å gledelig dele videoer jeg vil og har laget til youtube kanalen min:
Minecraft
The Sims (4000)
Roblox
Youtube
Sneltvedt Skole (296)
Minneboka for 90-tallet (15,200)
Lavkarbo (14000)
Cøliaki (18´800)
Laktosefritt (4´000)
Høyedamer i høye hæler (4´800)
Hekling (31´400)
Hekling og strikking med Hobbii (9´100)
sy klær (9´000)
Hytter uten strøm eller vann (64´000)
Lær SPANSK på Facebook (2000)
og så videre…
Burde også skrive i hver video beskrivelse hvem gruppe jeg skal og har delt videoen til, også for å ikke gjenta delingen. Hver video burde ha minst en deling. Ser frem til å få enda mer fremgang. Målet er jo at hver video skal fort bikke 100 visinger. Da er det bare å gå til 200 visninger som neste mål.
Klokken 11:54 31.oktober
i går kveld fant jeg på å dele vloggen fra Hytteturen på en gruppe som heter “Hytter uten strøm eller vann” med hele 64´000 medlemmer. Jeg tok raskt et skjermbilde og fikk bevis på at videoen hadde 167 visninger da jeg prøvde ut ideen. Nå bare 13 timer senere har jeg 289 visninger. Snart 300 visninger det. For en idee =D
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Jeg tror det har en enkel sammenheng. Når vi først spoler litt tilbake hadde jeg en jobb med 7000 høner, før jeg sluttet, flyttet ut fra der jeg bodde og nå bor midlertidig hos foreldrene mine. Rutinene mine ble stadig endret. Noe jeg ønsket å ha i rutinen min var å lese Bibelen. Og endelig når ting faller litt til ro her hos foreldrene mine fikk jeg endelig det inn i rutinen min.
Før frokost leser jeg 2 sider i Bibelen, skriver ut hva jeg har på hjertet til Gud i en egen bok og fyller en side med valgt mønster hvor jeg tegner i tungetaleboken min mens jeg ber i tunger. Dette før jeg spiser frokost med resten av mine dagens rutiner.
Bare 1-2 dager etter jeg fikk ryddet skrivebordet til en fast Bibel-lese-plass og begynte å lese fikk jeg noen herlige tilbud og oppdateringer. Det var som om Guds gjennombrudd slo igjennom. Løsninger kom. Noe som gir håp og hvile. Som om Gud viste gledene over min nye rutine på å søke Ham aller først på morgenen.
Tidligere har jeg sikkert fortalt dere at en venninne pusset opp en leilighet jeg kunne leie etter Jul. Da jeg en dag spurte henne når det passet å komme på visning kunne hun fortelle hun skulle flytte, så dette var ikke relevant lengre. De skulle flytte til Bø, noe som lå en time unna byen min. Jeg måtte derfor be Gud om en annen løsning, for mine foreldre ønsker jeg har en plan for hvor jeg skal flytte videre.
En bedre leieboer
1-2 dager senere etter jeg begynte å lese Bibelen var jeg denne lørdagen med noen venner på tur. Inkludert flere fra menigheten min. En av dem begynte å stille meg spørsmål da han fant ut jeg var på jakt etter en leilighet. Jeg begynte å stille spørsmål tilbake da jeg oppdaget han hadde leilighet å leie ut. Han hadde bare så dårlig erfaring med leieboere som forsøplet på eiendommen og ikke vasket ut eller betalte riktig for seg at han egentlig har gitt opp med å leie ut, hvert fall for en stund. Men da jeg virket interessert så ser han lyst på det, han hadde da allerede tillit til meg. Jeg bare sa at jeg ikke tørr å leie noe før våren. Grunnet blant annet høye strøm regninger. Vi begge falt til ro på det, at her hadde vi en mulighet til å hjelpe hverandre.
Gaming Venninne
Senere samme dag besøkte jeg min bestevenninne, jeg fortalte henne dette og hun luftet sine tanker. Dagen før hadde hun tenkt på meg av samme årsak. Hun ser etter et hus hvor hun ønsker hvert fall 2 gjesterom fordi hun har blant annet flere tantebarn som vil overnatte. En av gjesterommene ønsket hun skulle være bestemt for meg. Hun har en katt som trenger selskap og erfart jeg er en person katten er aller mest trygg på og glad i. Hun har reist mer med jobben og ønsker at pus og plantene får nok tilsyn. Hun ville dermed tilby meg å bo hos henne så fort hun finner seg dette nye huset. Hun ønsker å ha et kontor rom for oss begge hvor vi kan blant annet spille The Sims sammen og jeg kan redigere filmer. Vi er nemlig begge oppvokst med Dataspill som hobby på 90 og tidlig 2000 tallet. Så vi deler jo ganske lik interesse egentlig, noe hun har savnet veldig å drive på med, spesielt bygge på The Sims. Dette hørtes helt fantastisk ut, og hun ser for seg jeg kommer til å reise en del som jeg ønsker. Ingenting kan bli bedre enn dette frem til jeg blir gift og tar over gården =D
Youtube Kid
Så har vi mine 2 siste oppdateringer. Bare dagen etter, søndag, så er jeg i kirken. Både jeg og min medleder i søndagsskolen hadde planlagt andakt og aktivitet før vi så det kom bare en gutt til søndagsskolen. Vi la fra oss en del av planene grunnet at det kom bare en, men spesielt jeg fikk en positiv overraskelse ut av dette. Denne unge gutten lyste opp da han fant ut jeg drev med Youtube og jeg IKKE hadde prøvd Fortnite. Kanskje jeg skal gi det en sjanse? Kanskje han kan lære meg Fortnite? Vi vekslet nummer og jeg snakket med hans mor. Nå har vi planer om å forhåpentligvis spille spill sammen og filme til youtube. Han har og youtube kanal og ønsker å lære å legge ut det han spiller. Dette gleder meg fordi de fleste som vil lage videoer med meg bor utenbys, jeg lengter etter flere i mitt eget distrikt som vil være med så jeg slipper å dra langt. Og om min genre når barn, så vil det være flere barn som får glede av det om det er barn med.
Musiker Venninne
Min andre herlige oppdatering samme dag er rett før jeg forlot kirken, da jeg endelig fikk være sosial i cafeen. En erfaren lovsangsleder hadde kommet tilbake til denne kirken som sitt hjem, vi kom i kontakt og delte fra livene våre. Vi ønsket å ha kontakt videre noe jeg har håp kan føre meg til lovsangsøvelse til vi en dag kan stå der begge to og synge flerstemt til ære for Gud på en scene. Jeg sa også at jeg gjerne besøker henne og hennes barn der jeg har hatt lite kontakt med barn i oppveksten. Hun strålte og vi ble facebookvenner samme kveld.
Håp for sted å bo, håp for youtube kanalen min og håp for sangen min. Kanskje det vil være til nytte for deg også å lese Bibelen hver dag? Du åpner faktisk en ny dør inn til Guds rike av det.
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Jeg har fått dilla på Tights.no og der fant jeg sjokolade med 99% kakao jeg ville prøve ut. Noe betyr at jeg kan tilsette søtning selv. Jeg hadde kjøpt feil peanøttsmør, noe som inneholdt sjokolade og søtningen maltitol. Man kan ikke returnere matvarer, så jeg får bare være kreativ. Når jeg tok en ny bestilling på peanøttsmør så prøvde jeg også lakris pulver siden den dukket opp til 40kr, den hadde gått ut på dato :p da skjønte jeg hvorfor den var så billig. Da var vel alle ingrediensene klare, og jeg vil lage sjokolade ut fra disse produktene. Jeg begynte under “Skal vi danse” lørdag 15.oktober Del1. I håp om at sjokoladen var klar til å spises til «Skal vi danse» del2.
kan være jeg hadde for mye peanøttsmør siden det ble litt seigt. Men jeg klarte jo å få den enkelt ut av formen og den ble ferdig til håpet tid. Jeg drysset også litt himalayasalt over før jeg la formen i fryseren. Dette prøver jeg gjerne igjen med flere varianter.
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
“Det er ikke så lett” sier mor. Så man må jo bare ikke gi seg. Og det er LETT å ikke gi opp med noe som er gøy. Jeg gir da fort opp om jeg ikke trives. Men jeg trives, jeg glemmer tiden, det føles som en jobb. Jeg klarer ikke å slutte.
Å lage youtube videoer.
Man kan jo leve av det om man gjør det bra! Ja altså, man kan tjene penger på det. Jeg føler meg kjempe lur, jeg lager små smakebiter på rundt og helst under et minutt. Dette kan brukes til å reklamere for videoene på andre plattformer som her, instagram, tiktok og facebook. Hvor jeg tar ut noe jeg syntes er gøyest med videoen. Noe jeg har lyst å vise dere fra videoen. Har kanskje ikke sett igjennom alle klippene en gang, bare husker noe jeg filmet som jeg vil dele før jeg blir ferdig å redigere hele videoen. Er jo så kjedelig å filme og ikke dele samme kveld. Redigering tar så sinsykt lang tid noen ganger. Men nå kan jeg jo lage en smakebit først, det tar kortere tid og dele neste dag om jeg vil. Dette kan få folk til å følge youtube mens de venter i spenning på hoved videoen.
Navnet kom av at moren satte San som etternavn på facebook, men dette er tull, jeg vet hennes pikenavn, men jeg vet ikke hva hun er gift som og hva barna heter som etternavn. Jeg spurte om vi skulle kalle barna for Sanbarna… siden jeg ønsket å gi dem et nytt navn. Og som kan høres ut som et etternavn. Syntes det funket.
Sanbarna er tantebarna til min brors kjæreste. Men de får kjeldent se sine tanter og onkler, så de vil kalle meg for tante. Jeg ble kjent med dem under en bursdag til en av søstrene til min brors kjæreste etter at de ble kjærester. Dette skjedde rett før corona kom i 2020. De bodde ikke langt unna meg, så da spurte de om jeg kunne passe dem under lockdown da barna var hjemme fra skolen og barnehagen og foreldrene hadde hjemmekontor. Jeg filmet til youtube, noe alle syntes var gøy. Siste ble en liten katastrofe da valget vårt var uinteressant på Roblox. Men da jeg innså hvor gøy vi alle syntes det var nå å se hvor små de var i 2020, måtte jeg dele episoden som aldri var blitt delt før, og det gjorde jeg først nylig: på min nye kanal Mirimoro Gaming Channel:
Da jeg begynte å laste opp på denne nye kanalen, fikk jeg en idee:
VI MÅ LAGE EN ETTERFØLGER NÅ 2 ÅR SENERE!
Det gjorde vi i går (12.oktober 2022). Og jeg dro RETT HJEM for å redigere en smakebit. For nå fikk endelig minste jenta være med å spille.
Vi endte opp på AdoptMe. Vi gjorde Nomi til baby. Så satt vi i gang en konkurranse: ta Nomi og løp! Så var det om å gjøre å ha Nomi. Sara var rask så hun løp vekk med Nomi. Så Nomi kunne bare sitte og se på seg selv bli bært rundt. Hun kan og løpe av gårde eller hoppe ut. Det bare ble litt kjipt når Nomi og Sara jobbet på lag. For da hoppet Nomi av hele tiden når jeg bar henne. Men det ble sykt morsomt da vi først satte i gang:
HVA JEG SÅ FOR MEG:
Jeg fikk meg en god latter
Jeg gjorde noe som vi avtalte egentlig ikke var lov i denne leken:
Sara hylte da jeg dukket opp rett foran henne
Lever som en Sim Ep2 – På Hytta
Min andre smakebit jeg lagde i går, var da jeg 5.oktober var på Hytta for å blant annet filme jeg levde en dag som en Sim. Jeg har bygd hytta på Sims og lot simmen min leve en dag. Tok notater for å legge alt ned på Alarmen min. Så plinget Alarmen min i vei den dagen for å fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Jeg husker hva jeg syntes var morsomst å gjøre. Så la det inn i en spennende smakebit:
Det tordner
Så slang jeg inn litt flere klipp ettersom jeg allerede hadde startet med en skummel bakgrunnsmusikk. Ting som ikke gikk helt som det skulle:
Jeg skulle spille Wiiu og se på Tv som en del av Sim dagen. Men batteriet hadde gått tomt for det har vært for lite sol siden sist. Så jeg prøvde å få til Pumpa som var i boden:
Og jeg fikk problemer med peisen. Så, far fikk skaffet en ny peis.
JoJo er en kjent forfatter med blant annet boken “et helt halvt år” som kom på kino noen år tilbake. En venninne ga meg den i bursdagsgave sånn 2018 ish? Og har ligget i hyllen siden. En av de få novellene jeg har hatt liggende. Og tenkte det var på tide å lese den, forsvinne litt vekk i en historie på fritiden etter jeg hadde jobbet, den jobben jeg hadde da, (mer om den jobben HER). Når jeg vanligvis leser kristne teoretiske bøker fra pastorer som tolker bibelen etter et utvalgt tema.
About Max Lucado
Max Lucado is a pastor, speaker, and best-selling author who, in his own words, “writes books for people who don’t read books.” He serves the people of Oak Hills Church in San Antonio, Texas, and his message is for the hurting, the guilty, the lonely, and the discouraged: God loves you; let him.
Hans bok “Sann Glede” handlet jo om måter man kan samle opp Sann Glede i livet. Hvordan får man en ekte glede?
PÅ HYTTA
Jeg lå i sofaen og leste og koste meg på hytten 4.oktober, den ene og den andre boken tok jeg å leste. Så ble jeg forvirret “Hæ? Stopper boken her? Midt i?” I Sann Glede var det fra midten nye kapitler med SPØRSMÅL stilt for hvert enkelt kapittel som var før. Skal jeg lese disse spørsmålene vil jeg jo svare på dem også. Hvorfor visste jeg ikke om dette da jeg startet å lese boken? Da hadde jeg jo brukt dem mens jeg leste hvert enkelt kapittel. Kanskje jeg kunne lagd blogg innlegg over hvert kapittel da, hvor jeg bokstaveligtalt skriver ned mine svar til spørsmålene. Dette trengs mer hjernekapasitet å lese. Jeg vil svare på dem. Bare det var jo også rene oppsumeringen av hvert kapittel. Så jeg la boken til side.
Lignende skjedde med Jo Jo sin bok. En detalje jeg hadde helt oversett. Det kom en ny tittel, og jeg trodde bokstaveligtalt det var en side historie som skulle møte hoved karakterene fra starten av boken. Men det ble så forvirrende at jeg og la boken fra meg. Jeg prøvde å ta opp boken igjen på gåturen rundt sjøen. PÅ ENGELSK. Jeg måtte studere boken litt rundt da jeg ikke skjønte hva som skjedde. Enda en ny tittel kom. Så fant jeg svaret:
Paris for One and OTHER STORIES.
Jeg hadde ikke registrert at boken inneholdt flere historier. Og de var korte. Første historien jeg leste stoppet midt i boken. Og jeg levde meg godt inn, det var så fint. Jeg begynte i den da jeg startet jobben i starten av juni, så avsluttet jeg den historien nå helt i begynnelsen av oktober. Paris For One var en kvinne som skulle til Frankriket med sin kjæreste. Kjæresten ble ikke med alikevel. Så hun dro alene. Det var ikke planlagt, da jeg begynte boken samme tid en kamerat av meg dro til Frankriket. Det var ikke planlagt, da historien var ferdig ikke så lenge etter han kom tilbake….
Jeg prøvde så godt jeg kunne å bli kjent med karakterene i de små historiene, men jeg rakk det ikke før neste historie begynte. Det var på engelsk, så ekstra vanskelig med så korte historier. Jeg gir opp. Jeg har lest hovedhistorien og fornøyd med det.
Bøkene jeg nå leser :
Liv Haug
Liv har vært misjonær i Peru i over 50 år. Vi besøkte henne med Hedmarktoppen Folkehøyskole. Video fra turen vår HER
Jeg har hatt så lyst å dra tilbake. Jeg fikk venner der. Og barna har fått facebook og lagt meg til en etter en hvor vi prøver å kommunisere og de ønsker meg tilbake. Å lese Liv Haugs historie forbereder meg jo litt til en tur i fremtiden. Ønsker bare ikke å dra alene og sånt koster selvsagt mye. Boken er perfekt å lese videre rundt sjøen. Ingenting jeg trenger å markere, interessante små historier om terrorrister og flommer.
Maryann Davidsen
Maryann sin bok kjøpte jeg i sommer. En bok om sang. Og det passer jo fint akkurat nå som jeg vil satse mer på sangen. Her har jeg pennen klar og markerer fine sitater. Koselig å lese på ved sengetid eller under frokosten. Den har gitt meg mer leseslyst, fint å lære mer om noe jeg brenner for.
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
min dårligste erfaring var da jeg var på Liseberg i september, gikk 16’000 skritt og begynte å halte etter 8000 skritt. Dagen etter rakk jeg bare å gå 3000 skritt før jeg begynte å halte… på NORDBYSENTERET. Dette var ikke uvanlig, jeg liker å gå rundt sjøen og får regelmessig vondt etter 9000 skritt, rekker ikke rundt en gang. Måtte jeg slutte? Hva var galt? Jeg bestilte legetime, fikk klokken 9 en dag. Det var meldt regn så selvsagt utsatte jeg for ville ikke stå opp 7 for å så gå over 9000 skritt i regnet en mørk morgen for å få vondt før legetimen. Fikk senere tid klokken 13:30, kom direkte fra hytta, parkerte hos legen og begynte å gå. Turen skulle gå rundt den samme sjøen…
12’000 sto det på klokken etter timen, og jeg hadde ikke fått vondt. «Tror du fant løsningen selv» sa legen. Jeg satte meg på lege benken og han sjekket bena, han fant ikke noe feil. Jeg hadde tatt noen helt andre sko den dagen, sko jeg ikke pleide å bruke. Og jeg fikk ikke vondt. Er nok SKOENE som var problemet. Jeg har gått med feil sko de gangene jeg fikk vondt:
Han fikk se på de jeg pleide å gå med, og kunne bekrefte de var nok for dårlige for meg. De var hvert fall dårligere enn de jeg hadde på. Og dagens sko jeg hadde gått med var visst perfekte for meg. Kunne ikke en gang svare på nøyaktig hvor jeg fikk vondt en gang for jeg hadde ikke vondt.
dette betyr jeg kan gå tur igjen. Bare et pr dager senere var jeg på vei rundt sjøen igjen. Og jeg da visste hvem sko å bruke. Gå er noe av det beste for kroppen. Og tro det eller ei, jeg liker å lese mens jeg går. Alle raskere har vikeplikt for meg, jeg krysser ingen veier og legger blikket opp når jeg hører og ser i sidesynet at noe er på vei mot/forbi meg jeg bør passe meg for. Trening er bra for psyken. Glad, frisk og fri!
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Å tilgi handler om å ikke lengre bære på nag, å tilgi er noe jeg gjør ovenfor meg selv, så går man ikke lengre med hat og bitterhet over situasjonen. Å gjenopprette vennskapet derimot handler om tillittsbygging. Tillittsbygging som kan trenge tid. Å tilgi gir ikke automatisk vennskapet tilbake. Om jeg hadde blitt eksempel voldtatt, kan jeg tilgi for å selv ikke gå rundt med hat ovenfor personen, det er med å rense MINE sår, gir Gud rom til å hjelpe meg tilbake til kjærligheten han har for meg. Men jeg kan fritt ta avstand til personen for å eksempel unngå et nytt overgrep, unngå at det skader meg selv enda mer. Som vil si at å tilgi handler IKKE om at man skal ta tilbake relasjonen. Å ta tilbake relasjonen er et FRITT valg! Og det er det disse to ikke forstår. I følge dem har jeg ikke tilgitt dem, siden jeg ikke tar dem tilbake, og når jeg ikke har tilgitt er jeg en dårlig kristen. MEN Jeg huker jo ut relasjoner som har for stor sannsynlighet til å såre meg igjen. Sorry! Og Jeg kan samtidig tilgi! Forstår du som leser dette? Trenger du også kanskje å høre dette? Står kanskje i samme situasjon? Ønsker å sende denne til en annen som du syntes trenger å forstå kanskje? Vær så god 🙂
Og skal de vise at de er venner verdt å ta tilbake, så plis respekter mine valg. Jeg skriver dette fordi det må inn med t-skje. Å IKKE respektere mine valg er brudd på tillitsbyggingen. Å respektere valgene handler om at når jeg trenger eksempel avstand, så holder de også avstand. Å ta opp kontakten som om ingenting har skjedd, og sier han har glemt hva som skjedde, betyr jo sjansen er større for at han gjør det igjen, å såre meg på den måten. Han spør ikke en gang om det er greit vi blir venner igjen, vi skal bli venner til hans tid, ikke min tid, jeg som ble såret kan liksom ikke velge når jeg vil ha tilbake vennskapet, nei det skal de gjøre. Selv om jeg tilgir kan såret mitt ta tid å leges, selv om jeg tilgir betyr ikke det at jeg aldri blir såret igjen. Så kommer spørsmålet: skal jeg gi dem en sjanse for å bygge tilliten tilbake? Jeg kan ikke nå! Fordi:
Jeg må beskytte min hemmelighet!!
Jeg beskytter min hemmelighet, jeg vet de ikke behandler mine hemmeligheter godt. Jeg vet de ikke støttet meg, jeg vet hva de kan gjøre. Jeg vet hvilket forhold de har til min hemmelighet, jeg vet det er vanskelig å holde hemmeligheten tilbake ovenfor dem. Det som er verst for meg! Dette hjelper meg å ta avstand! Jeg kan derfor ikke være meg selv ovenfor dem, mens de får goder ut av at alt da handler om dem, siden jeg må holde tilbake mine tanker. Det er derfor ikke gjensidig, det gjør at jeg tappes for energi. Jeg har kun “en grunn” til å ta vennskapet tilbake, det har ikke kommet enda, og jeg kan ikke si dem hva det er, for da røper jeg hemmeligheten. Når dette ikke blir respektert, da viser de hva slags venner de er…. Og det er ikke gode venner, bare egoistiske og desperate venner…. jeg mener personer. Personer som ikke har stort andre venner? Det… gjør at de ønsker å sluke meg, jeg vil være to, jeg vil ikke stå alene som EN venn, jeg har ikke overskudd til dette. All grunn til å velge dem bort. Det er lov, et fritt valg. Jeg tilgir dem, for de vet ikke hva de gjorde…
“Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»”
Lukas 23,34
Beklager for min ærlighet. Dette må inn med t-skje, jeg ble ikke forstått. Jeg måtte si stopp!
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Ettersom jeg vil bli sanger/artist, så er det bare å trene mer på stemmen. Sang pedagog koster jo masse. Har ikke noe musikalsk felleskap så da var det bare å jakte etter et kor. Og ettersom jeg ble invitert av en venninne som forsanger i en kirke i Porsgrunn som hadde kor (les om forsanger opplevelsen min HER), så ville jeg prøve ut dette koret. Jeg fikk applaus som velkomst og de la ikke sjul på at jeg var yngst. Vi hadde oppvarming akkurat som jeg hadde lengtet etter og øvde på sanger jeg ikke kunne. Men de var kjempe fine. Vi synger i hodeklang, noe jeg egentlig ikke liker, men det ble vakkert, så kan da ikke nøle dette. Fokuset mitt var annerledes nå enn før. Var ikke opptatt av hvordan jeg brukte stemmen, å få synge ut slik jeg elsker å synge ut, men at jeg i det hele tatt brukte stemmen i sang og trente den. Jeg fikk bare vært med i 1 time for skulle videre på kveldsmat hos noen jeg ikke hadde sett på et halvt år, ikke lett med slik dobbelt bokking. Og ble oppmuntret at selv om jeg var ny kan jeg gjerne bli med å opptre kommende fremføring den 6.11. Kan man ikke sangen er det bare å mime. Vel får vi ha arkene foran oss så blir jeg da lett med. Hun ved siden av meg trodde jeg kunne noter, jeg traff vel tonene litt for bra på bare første øvelse? Men det var veldig fint å komme sammen med noen. Hadde jeg funnet flere kor på forskjellige dager tror jeg at jeg hadde egentlig vært kjempe lur, for da får jeg skikkelig trening på stemmen.
Har erfaring av å bli hes dagen etter jeg har vært veldig aktiv med stemmen, så betyr jo jeg trenger mer jobb med stemmen. Å bli hes kan være tegn til at stemmen får sjokk? At den ikke var trent opp til et sånt bruk? Og skal jeg synge mer må jeg ta oftere øvelser. Nå er jeg i gang. Gleder meg til fortsettelsen. Kanskje jeg til og med kan ha solo en gang i dette koret. Hadde vært kjempe stas.
Jeg tok nemlig valget å selge gitaren min. Jeg hører en stemme som sier “det er ikke min oppgave å spille” hver gang jeg spiller gitaren. Så da solgte jeg gitaren hvor det blir enklere å fokusere på KUN sangen min. Her har jeg sjansen, og det var bare dagen etter jeg solgte gitaren at jeg havnet i dette koret. Kunne kanskje vært et vakrere vendepunkt i musikken. Les mer om salget av gitaren HER
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Dette er litt sånn deilig egentlig å få ut skriftlig. Det er sårt og godt på samme tid. Jeg fikk min første gitar i bursdagsgave i 2013. Jeg lærte fingerspill av mor som hjalp meg å lære akkorder på en gøy måte. Med fingerspill ville det tidlig hørtes fint ut og man kunne lett høre hvor fingeren ikke trykte hardt nok i akkorden. Mor og far hadde nemlig gitarer hengende på veggen hjemme, hver sin, men jeg fikk ikke ta med og låne når jeg flyttet, så fint de kjøpte en ny en til meg. Jeg hadde også bare få måneder tidligere før jeg lærte å spille -skrevet en av mine første sanger, og da jeg lærte D, G og Em fant jeg ut at disse akkordene passet perfekt til sangen jeg hadde laget. Jeg ble hektet på å spille og synge den siden. Flere sanger skrev jeg etter hvert som jeg lærte akkorder. Jeg lærte meg lovsanger så jeg kunne bidra med å lede lovsang i felleskap og etter hvert tok jeg og sjansen å kjøpe en El-gitar av en kamerat for 2000kr for jeg ville lære meg å spille det også. Jeg anser jo meg selv som en mer pop-rock person, så noen av sangene mine hadde kanskje passet best til el-gitar.
Men var som om jeg kjente noe ikke stemte. Mer og mer, de siste årene nå, kom det noe som virkelig plaget meg. (fortsettelse følger under bildene)
Jeg har siste tiden hørt en rolig stemme mens jeg spiller. Jeg vil kanskje lære en sang på gitar eller øve lovsanger. Så kommer det en kamp mens jeg spiller. Og jeg vet at det går i 50/50 når jeg skal spille og synge samtidig. Jeg vet jeg ønsker aller mest å synge, 100%. For å spille akkorder samtidig kan distrahere konsentrasjonen min å gi alt i selve sangen.
Jeg hører en stemme mens jeg spiller, en stemme som sier:
-“det er ikke min oppgave å spille” og jeg holder på å gråte.
Jeg faller fort i en liten depresjon og mister motivasjonen helt. Denne følelsen blir sterkere og sterkere hver gang.
-“DET ER IKKE MIN OPPGAVE Å SPILLE GITAR!”
Jeg trakk meg fra en bibelgruppe også av denne årsaken. En ny oppstarta bibelgruppe som ville utfordre meg til å lede lovsang, vi var bare 4 stk. Og jeg ville bli utfordret, jeg ville så gjerne lede med min kraftfulle stemme. Men å spille til selv startet en åndskamp i meg, jeg mister totalt fokuset og holder på å gråte, selv under ledelsen av lovsangen på bibelgruppen. Jeg som kristen tror egentlig det er Gud som prøver å fortelle meg noe. Jeg vil prøve i tro å legge dette bokstaveligtalt vekk. Ved å selge gitarene. I håp om at jeg blir velsignet av å gå i en slik tro, en tro som er vanskelig å ta steg i som musikalsk. Blir herretter lettere å si nei til å bidra med å spille og synge på eventer om jeg ikke har gitar, selv om det er vanskelig å fremføre sangene mine uten en egen gitar. Derfor det er så trit. Det er nesten som å gi fra meg sangene mine, når jeg ikke kan spille til dem lengre. Men heldigvis kan jeg vel låne andres gitarer. Også foreldrene mine sine.
Jeg vet at det er noe som heter: Øvelse gjør mester. Men så finnes det også en følelse av demotivasjon over det når jeg bommer akkorder. Under sangen derimot blir jeg nesten mer motivert når jeg bommer, jeg har lettere der for å IKKE GI MEG i sang.
Jeg vil gå i tro, og jeg trenger penger til å betale regninger som gjenstår i den gamle leiligehten. Jeg kunne tatt 2500kr for kasse gitar inkludert gitarsekk og stativ? Og 1000kr for el-gitar? siden jeg betalte kun 2000kr flere år siden. Eller mer?
Selger jeg gitarene mine får jeg en gitarist tilbake av Gud?
I alle år har jeg drømt om at min kjære fremtidige mann kan spille gitar. For jeg har forkjærlighet for gitar…. Når jeg hører andre spille så begynner jeg faktisk automatisk å synge bønner. Jeg vil veldig gjerne bruke min profetiske gave i sang til noen som spiller gitar. Og i kirken sist søndag var det en i cafeen som så på meg og sa:
-“Jeg ser du har en gave i sang! Ta vare på den! Du skal bruke sangen din!”
Så forteller jeg om forholdet jeg har til sang og gitar spilling. Fortalte jeg kjente kamp i å spille gitar
– “Jeg så deg ikke spille gitar, du skal nok bare synge” kunne hun bekreftet.
Og vi to hadde aldri pratet sammen før. Ja, hun kjente meg ikke. Det var en fin og rørende bekreftelse. Så det gjenstår å se. Om Gud sender meg den gitaristen jeg ønsker meg. Så jeg slipper å spille selv. Og får jeg meg en gitarist som ektemann i fremtiden så har vel han nok av gitarer. Det vil nok ikke gjøre meg noe å selge gitarene jeg selv eier. Jeg ønsker bare å gå i tro nå. Så jeg ikke faller i depresjon igjen over å spille når jeg aller mest vil bare utrykke meg gjennom musikken. Tror jeg vil føle en lettelse når jeg selger gitaren, så ikke den ligger der og roper på meg for så likevel føle meg trist over motstanden. For når jeg først tar den opp, så får jeg for meg det ikke er JEG som skal spille. Jeg mangler mannen bak gitaren. Håper den tiden kommer veldig snart.
7.oktober klokken 22:00
Jeg fortalte hvorfor jeg ville selge gitaren, så får jeg til respons:
Hun går i kirken min. Ja hun satt faktisk og hørte på da damen sa hun for seg at jeg skulle synge.
Selvsagt vil jeg selge gitaren min til en jeg kjenner. Da kan jeg jo komme på besøk og spille om jeg måtte ønske. Hun ba meg straks fortelle foreldrene mine, noe jeg ikke hadde gjort. Å fortelle valget jeg ønsket å ta, nettopp fordi hun ikke ville jeg skulle gjøre samme tabbe hun selv gjorde. Hun fortalte hun solgte selv sin gitar hun fikk av moren sin flere år siden, moren ble så trist av det, så hun angret sterkt på dette. Nå ønsket hun seg en ny gitar, som kunne stå klar når hun fikk gjester. Fin tanke. Så hun vil overta den allerede til søndag. I morgen kan jeg fikse til å selge den andre el-gitaren om det og lar seg gjøres. Fint å få solgt den nå med så høy strøm reging. Det redder hele regningen. Da filmen “miracles from heaven” gikk mot slutten fortalte jeg foreldrene mine. Og det underlige var at mor husket ikke en gang hun hadde gitt meg gitaren i bursdagssgave. Så da hadde de ingenting imot dette. De syntes nok jeg heller var lur. Og jeg føler det er en troshandling. Å være lydig til Gud, fordi det er ikke min oppgave å spille. Så jeg kjenner en glede og en frihet over valget.
10.oktober
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Min kjære venninne Silje sendte meg en melding om at hun hadde flyttet til Porsgrunn og begynt som prest i en kirke der. Vi gikk sammen på Ansgar Bibelskole i Kristiansand 2014-2015 (video fra året vårt HER)
Og det neste som skjer FØR jeg får truffet henne igjen var at hun spurte om jeg kunne hjelpe henne på en international dag i kirken hennes. Først ble jeg spurt om å lese en bibeltekst på engelsk. Ja null stress. Så får jeg spørsmål om å være forsanger. Hun sendte meg 2 lydklipp av salmer som jeg skulle lede hele kirken i, men jeg kunne dem jo ikke. Tonene gikk alle veier på kort tid og det var uendelige mange vers både på norsk og engelsk. Altså teksten var jeg ikke så nøye med for den ville jeg få på overhead. Men melodien måtte være riktig. Jeg kom på øvelse bare dagen før, og jeg følte ikke det akkurat gikk så veldig bra 😛 3 sanger øvde jeg på.
Da jeg “endelig” skulle bidra på selve søndagen 2.oktober, så kjente jeg ikke noe nervøsitet. Og det fikk jeg skryt av etterpå. En sa hun så meg trygg på scenen, og virket som det spredte en trygghet også. Jeg slapp å synge en av sangene, og jeg leste ikke akkurat det på engelsk stammefritt. Jeg fikk filmet både øvelsen og fremførelsen til youtube, så blir interessant å redigere vlogg ut av det. Var bare en engelsk talende person i salen, ellers var de andre blant de eldre norske. Jeg fikk faktisk god kontakt med hun som viste seg å være fra Kenya, hun fikk mitt visittkort og jeg ønsket å være med på koret som er på mandager for å øve stemmen. Lenge ønsket meg musikalsk felleskap for å bli bedre på musikken min. Får stemmen min sjokk av bruken så blir jeg ofte hes dagen etter. Så er nok viktig med jevnlig oppvarming.
