2 tidligere venner ble plutselig veldig aktive med å jobbe for å få tilbake vennskapet etter at jeg startet å laste opp filmer på youtube igjen.
2 venner som fortalte videre min hemmelighet og gjorde narr av den til andre.
Å tilgi handler om å ikke lengre bære på nag, å tilgi er noe jeg gjør ovenfor meg selv, så går man ikke lengre med hat og bitterhet over situasjonen. Å gjenopprette vennskapet derimot handler om tillittsbygging. Tillittsbygging som kan trenge tid. Å tilgi gir ikke automatisk vennskapet tilbake. Om jeg hadde blitt eksempel voldtatt, kan jeg tilgi for å selv ikke gå rundt med hat ovenfor personen, det er med å rense MINE sår, gir Gud rom til å hjelpe meg tilbake til kjærligheten han har for meg. Men jeg kan fritt ta avstand til personen for å eksempel unngå et nytt overgrep, unngå at det skader meg selv enda mer. Som vil si at å tilgi handler IKKE om at man skal ta tilbake relasjonen. Å ta tilbake relasjonen er et FRITT valg! Og det er det disse to ikke forstår. I følge dem har jeg ikke tilgitt dem, siden jeg ikke tar dem tilbake, og når jeg ikke har tilgitt er jeg en dårlig kristen. MEN Jeg huker jo ut relasjoner som har for stor sannsynlighet til å såre meg igjen. Sorry! Og Jeg kan samtidig tilgi! Forstår du som leser dette? Trenger du også kanskje å høre dette? Står kanskje i samme situasjon? Ønsker å sende denne til en annen som du syntes trenger å forstå kanskje? Vær så god 🙂
Og skal de vise at de er venner verdt å ta tilbake, så plis respekter mine valg. Jeg skriver dette fordi det må inn med t-skje. Å IKKE respektere mine valg er brudd på tillitsbyggingen. Å respektere valgene handler om at når jeg trenger eksempel avstand, så holder de også avstand. Å ta opp kontakten som om ingenting har skjedd, og sier han har glemt hva som skjedde, betyr jo sjansen er større for at han gjør det igjen, å såre meg på den måten. Han spør ikke en gang om det er greit vi blir venner igjen, vi skal bli venner til hans tid, ikke min tid, jeg som ble såret kan liksom ikke velge når jeg vil ha tilbake vennskapet, nei det skal de gjøre. Selv om jeg tilgir kan såret mitt ta tid å leges, selv om jeg tilgir betyr ikke det at jeg aldri blir såret igjen. Så kommer spørsmålet: skal jeg gi dem en sjanse for å bygge tilliten tilbake? Jeg kan ikke nå! Fordi:
Jeg må beskytte min hemmelighet!!
Jeg beskytter min hemmelighet, jeg vet de ikke behandler mine hemmeligheter godt. Jeg vet de ikke støttet meg, jeg vet hva de kan gjøre. Jeg vet hvilket forhold de har til min hemmelighet, jeg vet det er vanskelig å holde hemmeligheten tilbake ovenfor dem. Det som er verst for meg! Dette hjelper meg å ta avstand! Jeg kan derfor ikke være meg selv ovenfor dem, mens de får goder ut av at alt da handler om dem, siden jeg må holde tilbake mine tanker. Det er derfor ikke gjensidig, det gjør at jeg tappes for energi. Jeg har kun “en grunn” til å ta vennskapet tilbake, det har ikke kommet enda, og jeg kan ikke si dem hva det er, for da røper jeg hemmeligheten. Når dette ikke blir respektert, da viser de hva slags venner de er…. Og det er ikke gode venner, bare egoistiske og desperate venner…. jeg mener personer. Personer som ikke har stort andre venner? Det… gjør at de ønsker å sluke meg, jeg vil være to, jeg vil ikke stå alene som EN venn, jeg har ikke overskudd til dette. All grunn til å velge dem bort. Det er lov, et fritt valg. Jeg tilgir dem, for de vet ikke hva de gjorde…
“Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»”Lukas 23,34
Beklager for min ærlighet. Dette må inn med t-skje, jeg ble ikke forstått. Jeg måtte si stopp!
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
 |
 |
 |
 |