Måned: april 2024

Det er fortsatt fredag. Så dette er tredje innlegg skrevet på en dag. Jeg kom hjem etter å ha vasket hos venninne og en tur på Down Town for mer garn og som sagt skrevet og bedt i dagboken min på kafe. Overraskende nok hadde jeg til overs å vaske flere rom i mitt eget hjem med det nydelige systemet mitt (bilde over)

Mens jeg vasket gjentok en tittel seg i hode mitt «Frykten for å elske» Skulle jeg virkelig dele? Har jo allerede skrevet om det i dagboken min. Og jeg har erfart at de gjentagende tankene slutter ofte ikke før jeg utfører dem…

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Brudd for kompis

Jeg fikk jo plutselig vite en kamerat jeg har hengt med jevnlig hver måned over flere år har blitt singel etter 8 års langt forhold. What? Jeg ble plutselig veldig bekymret og overtenker. Hva om det blir komplisert? Hva om jeg, igjenværende nærmeste venninne blir potensiell for han? Hva om mine følelser, evig singel, plutselig begynner å føle noe for han? Men nå har jeg jo bedt hardt for en jeg har slitt med å gi slipp på i over 4 år. Navnet gjentas i hode, jeg vet hvor vanskelig det er å nå forestille meg noen andre.

Orker ikke mer

Jeg har sagt til meg selv og Gud at jeg orker ikke mer av å se etter andre menn, date andre menn… Jeg vil heller dø ugift enn å bli sammen med feil fyr, enn å bli sammen med en annen enn han jeg ber for. Kanskje litt ekstremt. Men når min nærmeste kompis blir singel, det er sørenma et unntak? Det er et forbaskade unntak. Og jeg kjente jeg ble ekstremt nervøs.

Rask bekreftelse

Jeg var rask med å sende en melding «bare si i fra om du trenger å snakke om det» hva sier man til en nær venn som nettopp har oppleve et brudd? «Jeg trenger tid alene» jeg ble jo forberedt på et spontant treff samme kveld, så klarte ikke tenke på noe annet enn kebab, noe vi pleide å spise sammen. Ble derfor raskt dagens middag. Dagen etter får jeg likevel meldingen «lyst til å ta en kebab i nærmeste fremtid» «jeg var så forberedt på dette spontant i går kveld at jeg sprakk» skrev jeg mens jeg i samme stund onsdag kveld avtalte med ei venninne å ta Kebabtallerken tirsdag uken etter 🤣 Så ble det å henge med kompis fra 14-17 torsdagen hvor jeg kjøpte biffsnadder og han en kebab. Fytti å usunn jeg er.

Alt var som før

Jeg ble raskt lettet da jeg kjente alt var som før ❤️ Ingen nye følelser. Og livene våre passer ikke sammen. Han er nok fult klar over det selv. Men vi kunne jo falt for hverandres personlighet liksom. Heldigvis kjente jeg at det ville bare forbli der vi var. Deilig det ble raskt bekreftet.

Drømmen

Så skjer det jeg syntes er litt merkelig. Tidligere har jeg drømt mye om familien til han jeg har bedt mye for. Men nå vært en måned med ekstremt lite drømmer. Plutselig får jeg en kjempe tydelig drøm natten etter treffet. Alle familiemedlemmene til han jeg ber for dukker opp og en av søsknene er overlykkelig glad for å se meg og for å få være med meg. Jeg blir så rørt både i og etter drømmen. Var som om Gud sa «jeg har ikke glemt hva jeg har lovet deg» På vei hjemover etter å ha plukket opp garn på post i butikk, så kommer plutselig kompisen min på bussen, skulle samme veien. Det er en glede å bare være venner. Det er en glede å ikke la det kompliserte komme inn. En glede å slutte raskt med å overtenke. Flere har vel stått i samme frykten, frykten for å elske feil person. Når to single kommer sammen, så er det vel ikke noe annet man mer ønsker enn å faktisk kunne like den man har så kjær, så man slipper begge to å være single. Men har forsåvidt sagt til Gud at om det skulle vært en annen, så får Gud gjøre meg helt sykt forelsket i vedkommende. Ellers så fortsetter jeg å be ❤️

Kjære himmelske far jeg ber om dette mirakelet å skje ❤️ Jeg ber om at det jeg drømte vil oppfylles til din store glede. Takk for rask bekreftelse og takk for at du lover meg en fantastisk mann og sviger familie. Takk for at jeg har en så god kamerat og velsigne han med en ny kjæreste etter din vilje i Jesu navn amen

Man må liksom finne en litt annen rutine når man hjemme bare sitter med 17.mai kjolen. Som eksempel nå var jeg akkurat innom Down Town for å kjøpe mer garn og da videre skrev på Ekspresso House. Det å dele nye tanker i dagboken min har ikke særlig mye  plass til å skje hjemme 😆  Og bloggingen skjer nok best via telefonen mens jeg tar buss. Så her er vi igjen da (på vei hjem) med et innlegg om Moped ❤️

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Brors moped

Bror får aldri tatt seg trafikalt grunnkurs. Og nå bor han på Evangeliesenteret i Halden.. 3 timers kjøretur fra oss. ikke lett å levere moped helt bort dit. Far har sagt at så lenge bror ikke har tatt trafikalt grunnkurs forblir den her. Og det er samtidig på tide mopeden blir brukt, for den har stått så lenge stille at oljen lekker. I fjor våres da jeg hadde en kjærest som kjørte motorsykkel, så var planen å prøve å få lånt brors moped. Spesielt for den hadde vært perfekt å bruke til min daværende kjæreste når bakkene var veldig bratte. Men var vanskelig å få godkjennelse av bror. Han var jo blant annet ikke å få tak i i utblandet og drakk seg full flere ganger. Så etter litt arbeid for far å sjekke at den fungerer som den skal og fraktet den fra Mc klubben og hjem til han, så fikk jeg endelig lov å komme hjem til dem og prøvd den sist onsdag. Jeg har jo bil sertifikat. Så jeg har lov å kjøre moped. Far registrerte den på seg etter brors endelig godkjennelse, og jeg fikk satt meg på for første gang!

Kule bilder ble det også. Men ganske «pyton» å øve i gårdsplassen da det ble mye brå svingning. Liten plass og ujevn Bakke med mye gress omkring. Det var veldig påkjennelse på psyken å nesten krasje i låven eller sladde i gresset, så etter litt øvelse, ble det middag mm. Så ville jeg prøve på bil veien. Ren asfalt. Om det gikk greit var planen å kjøre helt til den gamle barneskolen min som var på 2 kilometer. For en god idee. Det tok ikke lange tiden før jeg bestemte meg for det. Følte jo jeg hadde balanse på asfalten akkurat som med å sykle. Og der oppe fikk jeg øvd på rundkjøring før jeg kjørte ned igjen. Men er jeg klar? Planen er derfor å hente i morgen ( lørdag) for så kjøre til kirken søndag… for da får jeg sunget i lovsangteamet. Da trenger jeg ikke låne fars bil når jeg har tilgang på både moped og sykkel. Det blir spennende. Men tørr jeg kjøre tvers over byen i morgen? Oppdaterer jeg det her før jeg deler innlegget? Gru gleder meg!

Tidligere fortalte jeg at «depresjonen» jeg hadde innebar mest klaging på alt jeg ikke orket grunnet nedsatt energi. På første DPS time kalte hun det å være nedstemt, og det kan jo være riktig. Det eneste jeg følte jeg orket ofte hjemme var å sitte i sofaen med hekletøy og se tv serier. Kompani Lauritzen, gift ved første blikk, grenseløst forelsket, null stjernes, sistemann ut, Farmen, kongen befaler (+UK) osv

Så mye annet jeg og skulle ønske jeg orket:

Redigere YouTube filmer, lage TikToks, lese Bibelen og andre bøker mer, øve spansk og tysk, jobbe med lovsangsteam tekstene, jobbe med egne sanger, husvask osv.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Å bli sittende fordi man føler man ikke orker annet var derfor «deprimerende» Jeg hørte klagende tanker om alt jeg skulle ønske jeg orket. Men så kom det jo en litt uventet ting, 17.mai kjolen. Jeg ble invitert til å gå i 17.mai tog med skolen jeg er frivillig på, da måtte jeg forte meg, jeg hadde en sjanse å bli ferdig til 17.mai. Så nå er det knapt annet jeg gjør. Derfor mindre blogging i det siste, sitter jo bare og hekler som en gal:

Og den positive «nyheten» er at jeg føler meg ikke nedstemt lengre…. Nå handler det nemlig ikke om alt annet jeg ikke orker, men at jeg har satt alt annet på pause. Som også nevnt i tidligere innlegg. Og jeg har underlig nok følt meg bedre. Og mindre klaging i tankene.

Jeg vasker også fast fredager nå frem til sommeren hos en venninne. Da får jeg 400kr hver gang. Det kan jeg bruke på mer garn det og 😍 Det er fortsatt håp om at jeg rekker å bli ferdig 🤩 Bare se:

Jeg var jo lykkelig over å endelig komme i gang med TemperaturTeppet mitt. Starten skulle selvsagt være bursdagen min 16.april slik at teppet kommer til å representere hele mitt 34ende år. På grunn av min fødselsdag fikk jeg selvsgat ulike tilbud noe som også kom fra Hobbii.no sin nettbutikk selv som jeg kjøper garn til teppet fra. Ettersom jeg har fått 2 tepper i bursdagsgave av mor i tillegg til 3 tepper jeg har fra før av, så var det kanskje på tide med å prøve å hekle en kurv til tepper? Jeg fant noen eksempler på nettsiden og kjente gleden av å i det minste kjøpe et garn og en kurvbunn med det tilbudet for å prøve meg frem om jeg kan lage en slik kurv:

Det var også en tanke som slo meg at det kan være nyttig å allerede nå kjøpe 1-2 blant de første fargene jeg bruker i TemperaturTeppe. For det kan sannsynligvis være de det går mest av i starten? Jeg sjekker dermed over listen på garna etter 44 og 45, så får jeg meg litt av et sjokk

Jeg sendte med en gang en Mail til kundeserviset: «hvor er 45? Er det ute av sortimentet?» Jeg tok en nærmere titt:

Nesten alle de lilla nyansene var og borte fra listen. Jeg fikk raskt svar at om garna ikke er i listen er de nok utgått. Men Hæ?

Ødelagt tillit

Jeg følte med en gang at Hobbii.no sin nettbutikk: De kan jeg IKKE stole på. Jeg handlet for nesten 2 måneder siden og så er garna borte? Dette teppet skal jeg hekle på i et år, hva er sjansen for at flere garn blir trukket ut for godt? Tydeligvis KJEMPE STOR! Skal jeg bytte ut fargene? Sykt bortkasta penger. Finnes ikke en gang andre butikker disse garna selges på? Må jeg bytte ut hele listen?

17 garn bortkasta

Jeg har kjøpt OVER 17 garn til dette prosjektet og så skal jeg bare plutselig bytte ut ALLE?

Først så tenker jeg at jeg bare hekler videre, i håp om at fargene kommer tilbake i nettbutikken innen garna er tomme. Men jeg kjente meg kjempe irritert. Helt fortvilet. Hvordan kan jeg nå hekle i vei utover året uten frykten for å måtte bytte ut hele listen fordi flere garn forsvinner helt fra sortimentet? Kan vel ikke stole på andre garn typer heller fra den nettbutikken? Så kommer det en tanke: hva om jeg kjøper fra fysisk butikk isteden? Jeg har alt gavekort jeg fikk på bursdagen min av en venninne. Kanskje jeg skal likegodt kjøpe samme garn som jeg kjøper til 17.mai kjolen. Har kommet lengre enn bilde viser. Men stoffet er allerede nydelig.

I fysisk butikk kan jeg snakke muntlig med ansatte om hvem som eventuelt går ut og ikke. For dette må jeg ta tak i tidlig. Flaks for meg at jeg lagrer dagens temperaturene hver dag et fast sted. Så kanskje jeg kjøper 3 av 17.mai garna med gavekort og 1 temperaturteppe garn utenom ved neste besøk? For blir nok en stund til jeg starter på nytt med teppe og så må jeg jo bruke opp alle de 17 fargene på noe annet 🫨😆 Jeg må lage en helt ny liste😭  Ser for meg at jeg sitter på gulvet i butikken og studerer hvem farger som passer sammen. 17 stk.. som jeg får kjøpe en etter en. 😩

Klarte  ikke vente

Og det ble som jeg trodde.. jeg ble sittende lenge på gulvet samme ettermiddag (fredag) og planlegge ny liste for TemperaturTeppe fargene 💖 Kjøpte de 3 første som blir heklet fra 16.april, så jeg kommer i gang. Fikk tips til et annet garntype som er litt tykkere. Nemlig Petunia

21:34

Endelig fikk jeg summet meg til å skrive etter flere hektiske dager. Og når jeg endelig slapper av hjemme så har jeg jo stort sett heklet på 17.mai kjolen min (fortalt om i forrige innlegg.) Så altså, lørdagen den 13.april dro jeg og min venninne til Moss med ferje på veien, for å hente/kjøpe ny fugl jeg ville kalle Jackeline.

Turen gikk veldig fint. Min venninne er veldig planter-frelst, så vi dro innom en blomster butikk rett før vi strandet på kjøpesenteret med dyrene. Det sto tydelig skilt på vinduet at her er det fugle unger som må bli tatt hensyn til. Så på innsiden satt 3 ganske så fluffie fugler og sov sammen. Den gule skulle være min <3 Men i følge det jeg har lært var hun nå en Perl Cockatiel. Men dette er jo bare melke-fjær… Jeg fikk litt sjokk da butikkdamen sa hun var kun 8 uker gammel. Så fjærene vil selvsagt fort forandre seg. Damen fikk henne fuglen inn i vesken min (etter å ha tatt vekk et pr leker og speil) “Hun har aldri sett leker før” fortalte henne. Blir nok mye overveldende. Så jeg hadde med mørkt håndkle jeg tenkte å legge over vesken når vi eksempel var på ferjen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Darwin og Jackeline sitt første møte

Darwin så ikke henne med en gang da jeg plasserte han foran vesken. Han trippet rundt og hoppet til vinduet. Jeg tok derfor Darwin inn igjen i sitt bur for så sette Jacky inn i det andre lille buret jeg hadde. Med en gang ble Darwin desperat etter å komme ut for å se nærmere på henne. Så fort Jacky var plassert på Darwins gamle bur-plass, så slapp jeg Darwin ut og etter litt klatring på sitt eget bur, så fløy han gledelig bort til Jackeline for å hilse på. Det var vakkert øyeblikk og Jacky samtidig kunne føle seg trygg inni buret. For tror ikke det hadde vært særlig godt tatt imot om Darwin skulle rett inn i hennes bur eller motsatt. Alt virket så overveldende. Hun har vel i tillegg aldri fått flydd utenfor et bur før. Aldri kjent på noe frihet og nå alt skummelt og hun er jo bare en baby stakkars.

TikTok video HER

Dag 2 / Travel

Bare dagen etter skulle jeg av gårde klokken 14 i en kort bursdag før jeg skulle feire min egen bursdag med venner fra 16 etterfulgt av kino. Kinoen var ferdig 20:00, da var det jo alt fuglenes leggetid. Jeg gjespet godt etter å ha avvist min venninne forslag om å se Spillet på Tv2 Play videre den kvelden, noe vi egentlig hadde avtalt tirsdag, så jeg ville selvsagt bare hjem og se til fuglene og legges.

Det som hente med fuglene mine denne dagen var at jeg forsiktig fylte buret til Jacky med forskjellig mat tilfelle hun ikke fant på å gå til mat skålen selv. Darwin fikk være ute hele tiden fordi jeg skjønte han bare ville klatre rundt på buret hennes OG mor og far tok en tur innom ettermiddagen for å se at Darwin holdt seg der og ikke satt fast noe sted eller gjorde hærverk. Det gikk bra, da kunne jeg kose meg videre.

Dag 3 / UT

Det var mandag og dagens plan var å sjekke ut Gulset Nærmiljøsenter sitt strikke treff. Jeg våknet så tidlig som 7, så jeg fikk mye mer tid enn forberedt. Jeg rakk derfor å oppmuntre Jacky å få komme ut litt. Åpnet alle dører, men hun rikket seg ikke. Til slutt prøvde jeg heller å sette Darwin inn, men det ble litt dårlig likt av meg da han bare klatret rundt for å spise av maten som jeg hadde hengt der for henne. mat som skulle friste henne å få i seg noe. Jeg hadde nemlig sett henne ikke spise eller drikke noen ting. Men er vel kjent at det er slik første dagene i nytt hjem. Siden de holdt grei avstand og så til å respektere hverandre, så fikk jeg heller ideen å ta dem med ut i sola. Det var vel knapt 10 grader, men solen skinte, så var på tide å få til noe nytt å skje. Jeg prøvde forsiktig å gå på Jackeline sin side og da gikk hun fort mot andre siden av redsel, så hun kom helt bort til Darwin, da innså jeg han også ikke var helt trygg på henne enda så han bet etter henne. Jeg skjønte da det er godt jeg overvåker dem og ikke setter dem sammen i bur enda.

Dag 4 / Travel

Det var min bursdag på Tirsdag 16.april. Startet dagen med å være frivillig på Oasen Skole, videre dro jeg til Oasen Kafe hvor mor og far kom med gaver. Mor kjørte meg hjem i 14:00 tiden, så jeg fikk ha tid med fuglene mine. Darwin så til å ha oppført seg med å ha fått lov å være ute av burene. Han trippet rundt på toppen av hennes bur. Så enda en gang tok jeg dem med ut i sola den korte tiden jeg hadde før jeg skulle treffe en venninne på kafe 16:00.. Videre til en annen venninne for å se Spillet. Jeg var hjemme kanskje sånn i 22 tiden, så vært en travel men veldig fin dag.

Dag 5 / Tid og UT

Endelig hadde jeg hele dagene med fuglene, så jeg fikk Jackeline ut med litt hjelp. Hun var straks ganske overveldet av det og sto for det meste stivt og trøtt på toppen av buret mens Darwin som vanlig full av energi trippet rundt. Jeg gikk ut i hagen litt før solen forsvant ordentlig bak skyen og da hørte jeg til slutt noe skummelt innenfra og da oppdaget Jackeline på merkelig vis hadde kommet bak gardinen og krasjet i vinduet på døren. Da sto jeg i en ganske vanskelig situasjon for hvordan kommer jeg meg inn uten å slippe hun ut? Dette ble ganske dramatisk da hun fløy stadig og krasjet videre i vinduet innestengt av gardinene. Jeg fikk til å stenge henne mer inne i et hjørne ved å flytte på gardinen så jeg kunne løpe  inn uten at hun skulle fly min retning. Det var veldig skummelt. Rett inn i vesken med ideen på at “aa da kan jeg få vasket burene i samme slengen mens hu roer seg ned der” det ble gjort og hun tilbake inn i sitt eget lille tilvendings bur. Det syntes med en gang at hun følte seg trygg der og med glede så jeg hun drikke vann og spiste litt mat. Gode fremskritt.

Ellers er planen å sette min hånd inn i buret et pr ganger i døgnet for å vende henne til min hånd før jeg prøver å  mate henne med hirsje i buret. Hørt det er en måte på å hånd temme fugler, håper å lyktes.

Gulset nærmiljøsenter har drevet å pusset opp siden september 2023 og først nå er sy-stuen oppe og går igjen. Jeg prøvde meg i går (tirsdag 9.april) på et besøk da det nylig ble nevnt oppstart igjen i gruppechatten fra i fjor. Det er nemlig aktivt som en Norsk Praksis plass for utenlandske som trenger å øve godt på norsk, ved siden av å kunne sy. Og da trenger de jo norske frivillige så de kan ha noen som hjelper dem. Jeg er av 2 norske som meldt frivillige i fjor. Men nå usikker på hvor mye jeg skal engasjere meg i år. Jeg tok derfor bare med heklesaker på et kort besøk.

Under dette korte besøket kom det først 2 ungdomsskole elever og spurte om de kunne intervjue til en skole oppgave om OL. Alt for lite interesse for det så jeg sa nei. Under lunsjen vår kom det enda 2 elever og spurte om de kunne intervjue om 17.mai. «kan du nevne noen eksempler på spørsmål?» spør jeg «har du noen 17.mai tradisjoner?» «nei…. Dette er heller ikke noe for meg. Har ingen planer i år. Husker ikke en gang hva jeg gjorde i fjor»

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

det er jo bare deprimerende! Det er vel på tide å finne ut hva jeg kan gjøre i år. Så kom jeg på at jeg var med noen kamerater i Tønsberg i fjor og hadde akkurat fått kjæreste, eller vi datet vel da, så han ble med og så var vi i hans kirke etterpå. En fin innholdsrik dag. Men har jo ikke kjæreste nå. 17.mai er blant feiringene jeg syntes er kjipe! De nærme vennene jeg har er jo med familiene sine osv. Foruten en barnefamilien jeg var hos under pandemien i 2020. De som ville kalle meg tante. Kan jo forsåvidt spørre dem da… men så lyste noe opp for meg. Bare timen før sy-stuen hadde jeg nemlig vært Lyttevenn på barneskolen.

Læreren for disse to små klassene jeg var lyttevenn for sa jeg gjerne kunne bli litt videre etter jeg var ferdig. Føler jeg har fått spredt mye godt der ettersom hun virker så fornøyd med meg på skolen. Det er herlig å også høre barna vil takke for Lyttevennen under bønnen i samlingsstunden før jeg begynte lesingen med enkelt elevene. Jeg satt derfor i lunsjen på sy-stuen med ideen som jeg bare måtte få ut: …

– Heeeei 😃 jeg bare fikk en idee❤️❤️
Hvis det har seg sånn at det er behov for litt ekstra assistanse på 17.mai, Så har jeg null – Zero – Nada planer foreløpig 🤗

– Så koselig. Vil du gå i tog sammen med oss? så er du hjertelig velkommen🥰

Tenk å starte dagen på 17.mai med å gå i toget til denne skolen😭❤️❤️❤️ Men da … da må jeg se å bli ferdig med…

søren altså! ALLE ANDRE PRIORITERINGER FÅR BLI LAGT TIL SIDE!!! Jeg skal liksom ha en 17.mai kjole!!! I dag brukte jeg en PIVETE temakveld i Porsgrunn for en grunn til å komme meg ut døra. Men temakvelden var visst ikke helt noe for meg likevel, mor var mer engasjert. Så jeg dro. Benyttet nemlig muligheten til å kjøpe to nye garn i nærheten. Så er målet å bruke dem opp innen mandag så jeg kan kjøpe enda mer garn. Blir nok mange filmer og serier fremover!! En kjole! Jeg skal lage en 17.mai KJOLE!!! Brors lånte tv får se å komme tilbake snarest tilbake til mitt soverom, så jeg slipper å holde Darwin våken sene kvelder.

Nå går det unna

Torsdag 11.april

Så langt har jeg klart å dokumentere 1 gang pr måned i år at jeg har fått sunget med lovsangsteamet mitt. Vil nemlig lage en film til tiktok hvor det vises at jeg synger i kirken hver måned. Håper jo på utvikling. Mer enn bare i kirken min. Stortåa mi klarte å sovne under lovsangen før talen søndagen 7.april. Søndagens ansvarlige for lovsangen for møtet sa nemlig at vi måtte være forberedt på mye lovsang da taleren ofte vil bare være i nærværet til lovsangen. Så ble det nattverd før talen og jeg ble litt bekymret om det var våres ansvar å runde av sangen, så taleren kunne begynne da han kom opp og sto med oss i lovsangen så lenge. Rett etter øvelsen før møtet hadde hoved lovsangslederen sagt han syntes jeg sang litt surt på en av sangene (som jeg ellers føler jeg synger trygt på) og etter møtet spurte han om jeg blir med å synge neste formiddags møte da han skal lede lovsangen. Virket som han var fornøyd med hvordan jeg tok imot tilbakemeldingen og stolt av min videre fremførelse. Bare det at løpet av uka får jeg ny fugl og hele den ettermiddagen søndagen som kommer, så skal jeg feire en annens og min bursdag. om jeg da har en fersk fugl vil jeg ikke være ute hele dagen.

Dagens taler sa også i talen sin at om vi ikke tåler tilbakemelding i kirken, hvordan kan vi ta imot tilbakemelding fra mennesker utenfor? Er ikke kirken et godt sted å trene hverandre opp å tåle mer? Tåle kritikk, tåle rettledelse. Og jeg sa da til hoved lovsangsleder at det ville ikke forundre meg om pastoren/taleren ville sagt til teamet at vi/de ikke fikk synge hvis det ble for surt 🤣 pastoren kom faktisk til meg etter møtet og sa at det virkelig syntes jeg forsvant inn i min tilbedelse. Det syntes at jeg ikke var på scenen for å showe, men at jeg var ekte i tilbedelsen. Han hadde visst studert meg litt. Men jeg, hadde egentlig mine egne tanker å ta meg av…. Nå føler jeg at jeg vil motbevise pastoren om noe

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Ropet på innsiden

PMS hadde nok noe av skylden på å føle meg utålmodig, kort lunte, dårlig samvittighet og frykt for å føle seg dum. Så jeg prøvde å overse følelsene, men jeg var redd for om det ble langt ettermøte, jeg orket ikke så mye denne dagen. Noe i meg ville bare ned, hjem, hvile. Det var som regel rolige sanger, og det var noe annet som ropte på innsiden.  Jeg lurte på å om jeg skulle trappe ned, bruke mindre tid på lovsang i kirken. Si sjeldnere ja. Det tar så tid, alltid så mange nye sanger å lære og øve på. Skulle så gjerne byttet bort denne tiden med mine egne låter. Det er noe i meg som ropte “hva med mine låter? Disse rolige sangene er vel egentlig ikke min stil» Mens mange av mine låter er en form for forkynnelse, en form for fortelling og noe er faktisk også ren lovsang og tilbedelse. Så er man alt for sårbar og redd for å presentere det for lederne i frykt for at man blir avvist å få det med i teamet?

Musikkvideo

Jeg vil gjøre det jeg er god på, lage musikkvideoer til sangene mine. Har jo endelig data igjen. og 2 venner jeg kan spørre om å filme for meg. Burde jeg ha kuttet ut lovsangen for å få mer tid? Men så innså jeg noe, hvis noe i meg roper så mye under lovsangen at det gir meg motivasjon, så burde jeg ikke slutte! Deg er kanskje akkurat Gud kan bruke lovsangen til: å minne meg på mine gaver og lengsler. Og jeg vil så veldig gjerne motbevise pastoren at det ikke er galt å skape litt show! At det ikke er galt i å forkynne gjennom sangene! Jeg vet bare forskjell på når vi er i tilbedelse og når jeg vil forkynne noe. Dette var et innlegg for refleksjon. Selv om det kan ta mange timers arbeid å skrive om tekstene fordi jeg ikke er helt med demmes utskrifter, (som av og til er fulle av besifring og endringer av ord) , så burde det gi meg motivasjon til å sette av samme tid til egen tekst også.  Det skaper jo en slags autopilot, en rutine. Så da la ropet være en motivasjon! La føtter som sovner være en motivasjon. La gjespene være en motivasjon. Så skal jeg nok få det til til slutt.

Det kommer så mye mer

Etter Jeg kom så langt med innlegget, så gikk jeg ut for å rake løv. Dagens mosjon før jeg ville redigere film fra 2022 og før besøk til bestevenninne. Mens jeg raker løv slår det noe voldsomt i tankene mine. Hvorfor ikke bare covre lovsanger og lage musikkvideo til YouTube av det også? Er ikke det en fin øvelse før jeg tar fatt i mitt eget? Rett før løven rakes hadde jeg nemlig sendt ut bilder på storyene med tekst referert til en lovsang og instrumental i bakgrunn (bilde). Det var med å inspirere. Jeg vet allerede om en venninne jeg kan spørre om hjelp til å filme. Vi kan så enkelt som å arrangere en fjelltur sammen og så på veien finner vi fine plasser jeg kan filmes jeg synger på. Ikke før under redigeringen kan jeg synge inn med bedre mikrofon noe jeg håper er den nye mikrofonen fra Temu. For instrumentalen som allerede ligger ute er jo ute fordi de ikke har for strenge copyright. Lovsangene kan være en øvelse før mine egne sårbare låter. Det vil selvsagt være med å skape nye syn på sangene, og kanskje de nye synene vil trekke menneskene nærmere Jesus. Ikke minst inspirere meg til flere egne sangtekster.

Jeg har herved vært på Color Magic, nedbetalt ferdig iMac, vært hos tannlegen 2 ganger og innen en uke kjøper ny fugl. Så da er jeg ferdig med de verste utgiftene og kan kose meg litt igjen? Jeg ser folk på TikTok handler på Temu og har ikke villet røre appen før jeg visste jeg kunne nøye meg med noe. Så plutselig sa det pang og jeg handlet for 1023 kr. Noe betalte jeg med en gang. Noe betaler jeg den 15. og resten betaler jeg i begynnelsen av mai. Jeg ble for giret over å få ny fugl snart. Nytt dukkehus har jeg og til fuglene, så fant lys på Temu jeg vil henge i taket i de 3 etasjene og et stue bord som var omtrent eneste møbel jeg savnet i dukkehuset. Jeg ble og overlykkelig jeg fant en mikrofon som kan kobles til dataen med USB når jeg IKKE får til de to lydkortene jeg har. Jeg vil jo få sunget inn sangene mine og lage mer YouTube med bra voice over. Jeg er og elendig på å vaske dusj kabinett, så fant noe til drillen jeg tror vil få opp motivasjonen til å faktisk vaske dusj. iPhone 13 telefonen jeg kjøpte av en kompis i fjor hadde et deksel jeg vil bytte ut, så her er listen:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Selvsagt har tanken om å ha Asberger eller autisme slått meg som pårørende til bror som ble diagnostisert da jeg var 12 år. Men fått mange fine bekreftelser om at jeg neppe kan ha det. Eksempel mors ungdomsvenninne som har en sønn med samme diagnose. «Tro meg, du har ikke autisme, deg vet jeg»sa hun i høst. dessuten var jeg jo på Adhd utredningen. Tror den kunne gitt ganske tydelig tegn til autisme der viss jeg hadde hatt det. Bror med autisme har 138 i IQ, jeg har bare 105 🤣 Min kompis som undret på om jeg kunne ha det har 125 i iQ og han har asbergersyndrom. Og min far innrømmet han ikke tør og ta iQ test… Asberger er jo arvelig. Jeg har også vokst opp med venninner som og har autisme hvor jeg lærte hva symptomene var. De mistet alle eksempel litt sosiale antenner i form av at de fikk blant annet veldig sosial angst og jeg er derimot veldig sosial, elsker nye mennesker og har aldri hatt buss angst som alle disse Asbergersyndrom venninnene mine har til felles. Men siden jeg er mye utbrent og er på vei til uføretrygd kan jeg få mingleangst av og til da temaet ikke er så gøy å komme innpå under samtaler med nye.

Jeg pleier å si at jeg har autisme i blodet hvis det temaet skulle være relevant. For jeg er tydelig magnet til alle andre med autisme eller pårørende til autisme. Vi har jo noe til felles, det gir en forståelse. De føler seg trygge, forstått, ikke dømt. Men jeg kan se at det er en forskjell, jeg har jo ikke alle de samme utfordringene. Jeg ender oftest opp med å  føle meg mest som storesøsteren i vennskapet. Når de er ubesluttsomme, må kanskje jeg sette ord på det som er det mest logiske valget. Ta ansvar i det sosiale når de trekker seg introvert tilbake og ta hensyn som kan resultere i å dra mye tidligere fra arrangement enn planlagt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kunne da sikkert jobbet med autisme? Er da mange jobb muligheter der?
Nei! Jeg har trukket meg tilbake fra veldig mange vennskap fordi det kan ta mer enn det gir. Har lett for å være den storesøsteren jeg selv skulle ønske jeg hadde. Det er lett for oss kvinner å bli litt ekstra glad i dem man får ekstra omsorg over? Men å bære omsorg er jo en form for å gi. Og dessverre har jeg følt mye ansvar på å være der for de som er ensomme.

Det litt ekstra rare er at omtrent alle jeg møter med ADHD blir som mine bestevenner. Og det ligger noe gjensidig der, selv om jeg har en bekreftelse på at jeg ikke har ADHD. Det er kanskje noe lignende man har i blodet. Og det får være helt greit. Jeg ser ikke bort i fra at Gud vil bruke meg mer i disse områdene… men jeg må sikre mer jevnlig påfyll før jeg åpner opp livet og hjemmet mitt til fler.