Tidligere fortalte jeg at «depresjonen» jeg hadde innebar mest klaging på alt jeg ikke orket grunnet nedsatt energi. På første DPS time kalte hun det å være nedstemt, og det kan jo være riktig. Det eneste jeg følte jeg orket ofte hjemme var å sitte i sofaen med hekletøy og se tv serier. Kompani Lauritzen, gift ved første blikk, grenseløst forelsket, null stjernes, sistemann ut, Farmen, kongen befaler (+UK) osv
Så mye annet jeg og skulle ønske jeg orket:
Redigere YouTube filmer, lage TikToks, lese Bibelen og andre bøker mer, øve spansk og tysk, jobbe med lovsangsteam tekstene, jobbe med egne sanger, husvask osv.
Å bli sittende fordi man føler man ikke orker annet var derfor «deprimerende» Jeg hørte klagende tanker om alt jeg skulle ønske jeg orket. Men så kom det jo en litt uventet ting, 17.mai kjolen. Jeg ble invitert til å gå i 17.mai tog med skolen jeg er frivillig på, da måtte jeg forte meg, jeg hadde en sjanse å bli ferdig til 17.mai. Så nå er det knapt annet jeg gjør. Derfor mindre blogging i det siste, sitter jo bare og hekler som en gal:
Og den positive «nyheten» er at jeg føler meg ikke nedstemt lengre…. Nå handler det nemlig ikke om alt annet jeg ikke orker, men at jeg har satt alt annet på pause. Som også nevnt i tidligere innlegg. Og jeg har underlig nok følt meg bedre. Og mindre klaging i tankene.
Jeg vasker også fast fredager nå frem til sommeren hos en venninne. Da får jeg 400kr hver gang. Det kan jeg bruke på mer garn det og 😍 Det er fortsatt håp om at jeg rekker å bli ferdig 🤩 Bare se:
