Kjøpte InDesign så jeg kom i gang med redigering av reisedagboka for Peru =D
Jeg måtte selvsagt bruke litt tid på forsiden i starten. Kan jo hende den blir endret enda en gang i fremtiden. Boken tar sikkert minst 1 år å skrive inn etter hjelp til oversettelse i dette tempoet vi har fått og kanskje 2 år inkludert å rette.
Jeg gikk jo Medier og kommunikasjon linjen på Porsgrunn videregående skole. Da var inDesign noe vi lærte. Hadde til og med en eksamen i inDesign. Men nå er det jo 17 år siden. Jeg har nå et dokument for den spanske og et dokument for den norske.
Etter rask titt på en YouTube video så fikk jeg tips til å lage lag ut fra tekst, bilde, sidetall og bakgrunn. Extra text er når det eventuelt skal skygges bak tekstene på forsiden og bakside. Dette gjør det også fargerikt med linjene rundt for å se litt organisert ut
Under ser dere jeg har to forskjellige skriftstyper. Siden dette er en såkalt dagbok så prøver jeg meg med en litt annerledes skrift, mens de gangene venner skriver hilsen til meg tar jeg en annen skrift type igjen. Jeg lærte også at for å fjerne hjelpe-linjene for å se en såkalt forhåndsvisning, så er det tasten W.
Når vi jobber med oversettingen og taler inn via en mikrofon funksjon på telefonen som skriver inn for oss, så blir det for eksempel sjeldent skrevet inn stor bokstav og komma. Derfor er det flere punkter jeg må gå over på alle sidene som jeg kan jobbe produktivt med mellom treffene med hun som hjelper til å oversette. Blir hvert fall hjelpe liste når vi er ferdig å oversette for dette gjelder også den norske for oversetter navna åpenbart senere på den norske versjonen også 🙈 På spansk er det spanske navn men norsk så blir det andre norske navn. Starter kun på samme forbokstav.
Hver tirsdag og torsdag er det systuen på Gulset nærmiljøsenter jeg pleier å delta på i blant og det er der jeg får hjelp i ettertid til å oversette. En av dem er nemlig opprinnelig fra Chile. Så her en tirsdag gikk strømmen flere ganger for sikringsskapet tålte ikke at flere symaskiner jobbet samtidig som varmeovnen sto på. Og dette var før ledelsen forsto det egentlige problemet. Så vi måtte til slutt pakke sammen sysakene siden elektriker ikke var de raskeste i verden. Litt greit for oss to som hadde avtalt å jobbe med dette. Vi fant oss til rette i en nær kafe i samme bygg som var stengt, der var det fortsatt strøm, bedre lys, mindre støy og varmeovn. Det er til stor glede og siden jeg øver spansk ved siden av til frokost hver dag, så gjenkjenner jeg stadig nye ord hun leser opp fra arket sitt. Da føler jeg at jeg har praktisert det jeg har lært. Jeg har alltid med meg original dagboken for å sjekke hvis det er skrivefeil og annet som kan skape usikkerhet underveis. Det er en sjarm å se tilbake til originale tekster. Mens min venninne Maria fra Chile (hun i Orange👇🏻) har et eget ark hun har jobbet med hjemme da vi fant ut det er bedre å sende henne mail med tekstene i forveien.
Jeg går stadig igjennom bildene fra Peru når jeg planlegger nå å tegne til boken. Da var det rørende å se bilder av at vi flere sitter på sengekanten og skriver i bøkene så bare måtte dele her med en gang. En av grunnene til at jeg vil tegne til bøkene er at da trenger jeg ikke tenke på å spørre om godkjennelse til å trykke bilder av de andre fra skolen. Jeg kommer også til å endre alle navn utenom mitt eget og de vi møtte i Peru.
så håper jeg gledelig at alle 3 spanske på systuen og flere vil ha boken som kan spre seg til flere spansk talende i landet og i demmes hjemland 😍
Se oversikt på Peru-tekstene HER
