Hestedrøm Ferdig Malt Juli 2019 str 41 x 33 980 kr Ta kontakt hvis du ønsker å kjøpe på Mail: [email protected]
Jeg hadde bare en hest stående tror jeg, jeg likte å spare på miniatyrer og ville starte med dyr som så ekte ut fra lekebutikken. Mange er jo glad i hester. Så fant jeg en fin solnedgang jeg syntes passet til. Veldig fornøyd med resultatet.
Oppdagering:
Representerte søsken som pårørende
Det dukket opp et arrangement på Pivete senteret som omhandlet Jul. Dette er jo et tema for meg. Jeg ønsket jo å komme sammen med andre som står i lignende situasjon som meg. Mor sa på forhånd at hun ikke skulle, så da ble jeg trygg til å dra. Jeg hadde nemlig ikke klart å være like åpen om mor hadde blitt med, for våre behov i jula er helt forskjellige. Men veldig kleint egentlig om halvparten av de som møter opp er i samtalegruppe med mor til vanlig. Bordet var faktisk fullt. Pivete står forresten for Pårørende senter for psykisk helse og rus i Vest Telemark. Et senter med mye fokus på oss pårørende til noen med Bipolar og lignende.
Min familie er kraftig berørt og jeg har fortalt om dette i tidligere innlegg. Jeg ønsket selvsagt ikke å avbryte og var imponert over hvor fort de tok ordet uten å avbryte hverandre. Jeg ventet på et rom til å snakke, før lederen ga tegn til å høre på flere som ikke hadde sagt noe. Da turte jeg å ta ordet. Jeg kunne rukket opp hånden selvsagt, men for meg er å rekke opp hånden når jeg har innlegg referert til noe av de andre har fortalt. Jeg ønsket ikke å rekke opp hånden til å bare fortelle MIN historie. Det fine med å la de andre gå først, betyr at de fleste ikke sitter inne med noe som de føler må ut akkurat da, så de sannsynligvis er mer til stede.
En liten skrivepause her da Darwin kom på tastaturet. 🤣
Så jeg fortalte min historie da. Jeg hadde pugget starten hele veien mens jeg hørte på de andre. Vet ikke om jeg klarte å følge med helt en gang, for jeg tenkte på den samme setningen igjen og igjen. Endelig fikk jeg sagt den.
“Jeg skjønner at det har blitt ille når jeg ikke klarer lengre å høre på julesanger. Jeg liker heller ikke å pynte til Jul og sagt jeg ikke vil kjøpe julegaver, jeg har så elendig med økonomi uansett, endte likevel opp med å lage julegaver da jeg hadde en del garn til overs. Men takknemlig for at jeg har noen tradisjoner jeg har glede av og det er juletre i form av kvister med leker til min fugl, pakke kalender til han og pyntet litt dukkehuset hans. Da jeg var 15 år døde siste besteforelder og siden da bare vært 3-4 stk hver jul. Unntak av noen julaftener da bror hadde kjæreste, men hun og var jo syk. Og da vi inviterte noen venner av familien, var han også syk akkurat da, en kompis av broren min. Det ble aldri bedre, men verre selv om vi inviterte noen til oss, så da har jeg skjønt jeg må ut. Og i 7 år har det bare vært meg, mor og far, og jeg bare blir så deprimert og når jeg lufter jeg vil feire et annet sted blir mor veldig sinna. Jeg har skjønt at hun er avhengig av meg, men det er nettopp da jeg må gjøre dette, for at hun skal bli selvstendig på å få en fin jul uten meg. Fortalte far at jeg er jo oppdratt selvstendig så jeg er ikke avhengig av dem for å få en fin jul, jeg må da få lov å feire et annet sted, han var helt enig i at mor har satt sin grunn til glede ned i oss barna. Og jeg tror ikke jeg får det bra med henne uansett når hun er avhengig av meg for da bryr hun seg jo ikke hvordan jeg har det når alt handler om at bare jeg er der, så er hun fornøyd, samme hva jeg føler liksom. Så mine følelser betyr ikke noe”
Ja jeg trenger ikke dele alt her… men sånn ca. Og det var som om jeg fikk applaus etterpå. Det var ikke bokstavelig talt applaus, men de takket for at jeg delte, de kunne endelig se for seg noe de ønsket å få sett lenge. Nemlig hvordan de friske barna kunne tenke. For de fleste rundt bordet var faktisk mødre, og alle hadde da også et friskt barn som bare var den snille, stille, problemløse ungen. En av dem hadde til og med begynt å bli syk nettopp på grunn av dette, å bli oversett. Da ble jeg glad for å føle en sterk hensikt. Jeg satt der og representerte de oversette søskena, dem som er den “sikre” i familien. Godt sagt, det var lederen som kalte meg en sikker person. Den som alltid er der, når den syke reiser unna. Når mor har en uforutsigbar sønn er det godt med en forutsigbar datter.
Forutsigbart – hva betyr det egentlig? Vel, ifølge gode, gamle ordboken, betyr det å kunne forutsi eller forvente med en viss grad av sikkerhet.
Derfor mor fortviler når jeg vil feire et annet sted, for bror kunne hun jo hvert fall ikke regne med. Hun tørr ikke prøve å styre bror lengre hvor han skal feire jul, så hun prøver jo nå desperat så godt hun kan å styre meg, at jeg skal være der. Slik jeg alltid har vært der for bursdager, fars dager, morsdager og jul. Litt av et ansvar jeg har. Og jeg er møkka lei og være den ene som står igjen til å møte opp, gi gaver, være blid og la dem få vilja si så dem får en fin dag.
Jeg/vi kom inn på dette med ufør, jeg er på vei mot ufør og jeg tok opp dette med at jeg har skjønt jeg har liten selvdisiplin tank, det stopper opp fortere enn kanskje for andre. Bare det å komme seg ut av pysjen kan være tøft i blant. Å komme seg ut døra. Lederen våknet til og noterte raskt ned. Hun sa “nå lyste det opp mange ting her, selvdisiplin tank ja, det var utrolig godt sagt. Måtte skrive det ned” ikke bare kom jeg selv på ordet “mingle angst” men nå også “selvdisiplin tank” Og det er ikke så veldig gøy å mingle i kirken mot jul når alle skal spørre “hvordan skal du feire jul da?” Så vi snakket om det også, hva svarer man når julen er vanskelig… “Jeg skal feire med en barnefamilie” “Skal du ikke feire med din egen familie?” “Nei” “hvorfor ikke?” hva skal jeg si? “Vel jeg har jo ikke så lyst å feire med en bror som har blitt alkoholiker og ikke med foreldrene mine som ikke bestandig har så grei oppførsel fordi de er helt utbrent.” Derfor ville jeg skrive litt ekstra om dette nå, fordi jeg er her faktisk for å representere søsken som pårørende. Og jeg kunne sagt så mye mer. de ønsket å se meg igjen på selve juleavslutningen, men da må jeg melde meg inn som medlem, og tror mor kommer. Det vil bli så kleint når flere har hørt min historie…. Men sånn er livet. Og noen ganger må livet deles, for jeg kunne faktisk her hjelpe andre familier også. Derfor og lurt det noteres så jeg kan huske det til senere anledninger.
Her er de andre bildene jeg har delt. Bare å trykke på link under bilde for å lese om dem
|
|
|
|
|
|
|
|
 |
|
|
Heste drøm |
|
|
|
