«Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt. Jeg vil gjøre mange tegn og under i Egypt, men farao kommer ikke til å høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre flokkene mine, mitt folk israelittene, ut av Egypt med store straffedommer. Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker hånden ut over Egypt og fører israelittene bort fra dem.»
Gud kan gjøre våre hjerter harde, selv søsken i Kristus kan han sette opp mot oss for å teste vår tro og vår tillit til Ham. La ikke dette stoppe oss å tro. For det er menneskelig å tvile. Noen ganger tillater vi oss selv å være mennesker. Ikke glem at Gud er allmektig og ikke så logisk som vi skal ha det til.
Å sette Jesus som Herre i sitt liv inkluderer mennesker som syntes vi er sprø, ikke bare de ufrelste men også våre medsøsken. Men Om alt var logisk… hvor kommer da mirakler inn? Mirakler om at Gud viser han er virkelig Og viser han er ALLMEKTIG❤ han ønsker jo å vise mirakler gjennom oss. Tvil beviser jo at de tenker det er umulig. Så når det umulige blir mulig- er det et mirakel.
Det hadde ikke vært rom for «MANGE tegn og under» om ikke Faraos hjerte var hardt i så lang tid 😍✌🏻det vil si «mange tegn og mirakler»
Så hva med deg? Holder du ut når andre syntes du er sprø?
Noa var lydig til Gud når han begynte å bygge Arken. Men tror du det var lett? 120 år tok det for Noa å bygge arken.
Og det var kjeldent en sky på himmelen. Folk syntes han var sprø. Hvor mange ganger tror dere han prøvde å gi opp? Hadde han gitt opp hadde vi ikke levd i dag, for da hadde alle mennesker og dyr blitt utryddet av flommen. Inkludert han selv og familie. Men Gud ventet tålmodig og kallet på han fordi han visste Noa var en lydig mann. En lydig mann som ikke lot andre påvirke hans tro. Uansett hvor mye de mobbet han og så rart på han.
Folk kan kanskje tro i starten, men så detter dem av underveis for dem har ikke tålmodighet.Vår mangel på å gi slipp, trenger ikke handle om at vi er idioter som bare ikke klarer å slippe. Nei, det kan være en umenneskelig tålmodighet Gud velsignelt oss med for å holde ut den tiden det tar. For jo lengre tid det tar, jo flere tegn og under er det plass til.
La oss be
Kjære Himmelske Far gi meg den umenneskelige tålmodigheten til å holde ut det du har kalt meg til. Gjør meg sterk når andre ser rart på meg. Jeg vil være lydig til deg slik at du kan vise din allmektighet. For du sier at ingenting er umulig for dem som tror. Jeg vil følge deg og gi hele mitt liv til deg. Så jeg tar imot ditt ord og ber om fylde av den Hellige Ånd for din ledelse. Jeg skal smile til alle som ser rart på meg, og vite at når andre oppfører seg slik så kan det være tegn på at det er rom for et mirakel. Takk for at du står ved min side, i Jesu Kristi Navn Amen.
https://www.youtube.com/watch?v=y4BaYuoEC1I
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Favoritt dyr: Nebbdyr som høner, ender og papegøyer, undulat, nymfe og mer.
Noen av yrker og praksisjobber jeg har hatt: Bak kamera på Kanal10, gårdsarbeider på en hønsegård med 7000 høner, Kiwi, Canal Digital Cundeservice, barnehage, renholder,
Drømmeyrke: Youtuber og Musikk Artist
Diagnose: PCOS og Cøliaki
Religion: Kristen
Se de andre “om meg” sidene: (kommer)
Om meg 1
Om meg 2
Om meg 3
Om meg 4
Mine andre kanaler:
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
sa kameraten min når jeg kjørte han hjem fra første bibelgruppesamling 30.august.
“Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!
Men han ble trist til sinns for dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han var meget rik. Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike!”
Markus 10:21-23
Jeg selger kanskje ikke alt jeg eier, men jeg forlater alt jeg eier. Nesten alt hvert fall. bilturen ble litt lengre enn tenkt. Jeg kjørte han helt hjem, som ble meg en liten omvei, for han pleier å gå og det var ikke så langt. Og at jeg skulle kjøre han ble bestemt i siste sekundet før jeg tok inn i bilen.
– “Kan jeg spørre deg om noe?” begynte jeg
– “Du skulle bo i Halden et halvt år? Og du fortsetter å ha leiligehten her?”
– “Ja” – “Hadde det vært mulig jeg kunne legge igjen tingene mine i leiligheten din? Det er sikkert borte innen du kommer tilbake altså. Jeg bare trenger å ha et sted å oppbevare det sånn nå når jeg flytter ut”
– “ja selvsagt”
og jeg ble med inn for å få oversikt over hvor jeg kunne sette eskene. Da jeg vurderte å si opp leiligheten var eneste bekymring for øyeblikket hva jeg skulle gjøre med alle tingene. Men da jeg fikk fred over at Gud hadde planer om hvor jeg kunne oppbevare dem, tok jeg jo omsider valget. Og her er kanskje Guds svar på det. Jeg ble lettet, og han reiser antageligvis allerede om en uke. Da skal jeg få låne nøkklene.
Innlegget om hvorfor jeg sa opp jobb og leilighet HER
– “Jeg så det i en drøm. du kommer til å reise mye.” fortalte min venninne for andre gang, bare denne gangen over telefon. Jeg håpet på å enten gifte meg snart eller at hensikten med mangel på bolig og jobb er fordi jeg skal bli mer utsendt. Og forlate “nesten” alt jeg eier. Er jo greit med en koffert og kjølebagg.
Det var selvsagt kaos dagene rett etter jeg omsider sa opp jobben også. Hva hadde jeg gjort liksom. Men en etter en dag kom det små og store velsignelser i livet mitt:
Søndagsskole
Søndag 21.august
Jeg ba Gud konkret om en ting jeg fikk så lyst til å oppleve, men som jeg tidligere ikke hadde brydd meg så mye om. Jeg skrev det ned i boken min før jeg dro i kirken. Jeg kjente jeg var deprimert, jeg fikk mingleangst og ønsket å bare dra hjem igjen. Så jeg gikk mot døren. “Du går feil vei” var det en dame som sa i døren. “jaaa”… kunne jeg si og jeg følte ikke jeg trengte å stoppe opp, så gikk videre ut. Men først når en mann hadde lagt merke til at noe var i veien, kom han etter meg. “Drar du hjem igjen?” da var jeg kommet på utsiden av kirken. Jeg fortalte hva som sto på. At jeg sa opp leilighet og jobben, var så ferskt. Pluss noen sterke lengsler jeg ble minnet på. Han fikk meg med inn igjen. Så jeg satt meg under lovsangen og prøvde å ta meg sammen. Bare et pr minutter senere kom en av ungdommene, noe som var helt uventet. “Hei, kunne du hjulpet til i søndagsskolen?” ååå… det var kanskje ikke så dumt? Så jeg ble med ned. Det var kun 2 ungdommer som ledet hele søndagsskolen denne søndagen. De ville jeg skulle lese dagens andakt og stille barna spørsmål(bilde). Og det gikk fint. Scenen har alltid vært “mitt hjem.” Så våknet til live av det. Jeg innså senere dette faktisk var en forsmak på bønnesvar som jeg hadde bedt samme morgen. Men jeg hadde jo ikke tenkt tanken på at Søndagsskolen skulle kunne hjelpe meg med å få det bønnesvaret i oppfyllelse. “Du går feil vei”-damen fikk høre mer om jobb og leilighet situasjonen etter møtet, og fikk veldig omsorg for meg. Det lettet også litt.
Bare et pr dager senere fikk jeg telefon fra hovedlederen om jeg ville være med fast hver 3.søndag i søndagsskolen. Hun hadde ingen anelse jeg allerede hadde prøvd meg den søndagen, hun var ikke en gang i kirken den dagen. Jeg sa jeg kunne gjerne prøve, og jeg fikk et team å være med på, fra allerede neste søndagen som kom. Altså 28.august. Sammen med en annen voksen mann. DA, skjønner dere: Den dagen fikk jeg konkret bønnesvar(og sier desverre ikke hva jeg ba om). Men bønnesvar hadde jeg kanskje ikke fått om det ikke var for at jeg ble med i søndagsskolen. Gud fikset det til han, og han var tydeligvis enig i min bønn. For en glede. Ingenting var av mitt eget initiativ.
-“nå har de sikkert sånn kjedelig tale oppe” sier en av ungene.
-“ja og når de taler høres det vel ut sånn som dette for dere….” og jeg begynner å snakke Gibberish. Ungene begynner å le. 2 jenter og 3 gutter i en alder av 4 til 10 år. Og de ville ikke jeg skulle slutte da jeg studerte pennen mens jeg snakket tullespråk. Jeg lærte nemlig å være klovn på dramalinja ved Hedmarktoppen Folkehøyskole 2008/9 (bilde). Og ser ut som det hadde slått ann om jeg hadde laget et dramastykke ut fra Bibelen som klovn på søndagsskolen.
Jeg vet jeg kanskje ikke kan gjøre mye reise akkurat nå om jeg er fast med i Søndagsskolen, men det er tydelig Gud visste jeg ikke skulle sove på jobben mer, for jeg hadde nok sagt nei om jeg hadde sovet videre på jobben. Men som dere ser, endringer kan skje raskt. Samme søndag kom “Du går feil vei”-damen til meg og fortalte hun hadde spredd ryktet og funnet noen som har hybel jeg kan bo litt i gratis om jeg måtte trenge. Så jeg skal holde henne oppdatert hvordan det går.
Bibelgruppe
“Hei!
Jeg skal starte bibelgruppe. Har noen av dere lyst til å være med? Det blir i mitt hjem i Skien,”
dukket opp på facebooken feeden 27.august. Jeg som har leitet så lenge etter bibelgruppe. Jeg burde egentlig sagt til noen “kan noen hjelpe meg å finne en bibelgruppe UTEN å henvise meg videre?” for jeg fikk jo aldri napp. De fleste bare henviste meg videre og noen svarte meg aldri, det tok jeg som avvisning og det var jo sårende og demotiverende for å fortsette å leite. Jeg trenger jo også å føle meg ønsket. Vil ikke trenge meg på om en gruppe ikke vil ha meg. Men dette var gjennom facebook. Jeg sa fort ja. Og dette endte opp med starten av dette innlegget. Fine med bibelgruppe er å bli invitert hjem til noen, snakke om livet og Jesus og be sammen. Og nå har jeg jo absolutt behov for bønner over livet. Tirsdagen 30.august hadde vi vår første bibelgruppe. Overraskende nok spurte hun om jeg hadde gitar og om jeg kunne lede i lovsang. Klart det. Så jeg fikk ledet lovsang. Det er jeg takknemlig for, jeg som lengter etter å bruke sangen min. (gammelt bilde)
Og jeg hadde nok sagt nei om jeg hadde sovet videre på jobben.
Samarbeid med Rema 1000.
Dette lager jeg etterhvert nytt innlegg om senere. Jeg hadde vært på hyttetur i Åmotsdal med TikTok venner fra Gjøvik 8-10.august. Da vi kom tilbake til skien 10. så skulle vi på spillekveld, vi inviterte med oss min bror, men bilen var jo full av ting i tillegg til oss, det var ikke plass, så fikk legge igjen en sekk hos han. Denne sekken fikk jeg ikke hentet før denne dagen 29.august. Så jeg var innom jobben hans og lånte nøkkel. Da jeg kom tilbake med nøkkelen ville han at jeg skulle snakke med den nye sjefen hans. Så jeg ble med inn på bakrommet.
“Jeg hørte du liker å lage filmer? Kunne du hjelpet oss å lage filmer til Rema1000, du skal få betalt!”
Tror du jeg har mye å gjøre fremover eller? Selvsagt vil jeg det!
Ny blogg
For ikke å glemme så våknet jeg jo til mailen tirsdag 30.august om at jeg fikk tilgang til Blogg.no. Og vet dere hva? Frem til Søndagen 28.august var aller siste gang jeg sov på jobben. Jeg har ikke wifi på jobben med mindre jeg drar på biblioteket 3 kilometer unna, og disse innleggene trenger jo tid. Vanskelig å holde en blogg i gang uten wifi og tid. Vel vi får se hvordan wifi og tid blir videre. Men det kunne ikke passet bedre å få tilgang til Blogg.no som nå. En ny start. Fikk jo 300 visninger bare første dagen her inne. Gud har fine planer for meg!
Og jeg vil selvsagt holde dere oppdatert om fortsettelsen.
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
Oversikt over alle nyheter (og hva som kommer) på de forskjellige kanalene. Så om du lurer på om du har gått glipp av noe.. så er det oversikt her i rekkefølge. Holder oppdatert så godt jeg kan.
Jeg og Danial Haddal hadde vårt første offesielle møte sammen i vårt samarbeid. Flere av mine venner fikk til og med Nyhetsbrev om disse flotte planene jeg hadde fremover, så hva skjedde? lurer flere på. Daniel prekte og jeg bidro med lovsang. Jeg skulle videre være med han i sommer, men kjente noe ikke stemte. Ennå jeg vet sangen er mitt kall og dette var så nærme det jeg drømte om, å bli utsendt med musikken og talentene mine. Det var så sårende å kjenne tiden ikke var inne, jeg måtte rett og slett gå ut igjen av denne døra jeg hadde fått. Tror det hadde noe med at vi også var veldig ulike på en ting; han er kalt til å fortelle andre om Jesus, mens jeg var mer kalt til å vise andre Jesus. Jeg er ikke en “ut på gata” person. Jeg er ikke en gang vant til å snakke med ufrelste om Jesus. Mens han gjør det hver dag. Jeg føler meg mer skapt for det kreative på nett ved siden av min kunst og musikk.
Jeg kom hjem etter møtet vårt og Daniel ville ta opp noe, mens jeg ville bare hvile og se en film. Jeg hadde ikke stemme en gang, jeg burde ikke snakke, trengte hvile. Da jeg endelig fikk satt på play oppdaget jeg samtidig noe på instagram. Jeg var blitt hacket. Jeg som bare skulle hjelpe en venn, men denne vennen var visst tatt av en hacker. “Jeg trenger din hjelp veldig raskt” sa meldingen. Var ikke den jeg trodde det var. Jeg burde vært mer våken, men jeg var jo så opptatt. Da vet jeg det til en annen gang. Jeg mistet @mirimoro. Og jeg prøvde desperat å finne ut av hvordan jeg fikk logget inn igjen. Jeg ble kastet ut av min egen konto. Daniel skjønte at det var på tide for han og kameraten å gå ned til naboen der Daniel sov den uken. Da fosset det ut av meg. Jeg hylgrein. Ikke på grunn av at jeg var hacket, men på grunn av at det var en kamp over samarbeidet. For det var jo så en stor og åpen dør. Dør til å bruke musikken min og reise slik jeg hadde drømt om. Mens jeg satt der ute på tarrassen fant hjernen min en enkel tanke: “hytta” og jeg fikk akutt fred. Skal jeg dra på hytta og be? Så jeg bestemte meg for det. For jeg fryktet jo at så fort praksissen ble avlyst kom Nav til å mase om noe annen jobb. Jeg bare orket ikke tanken på dette. Jeg måtte vekk og bare legge alt i Guds hender. Jeg fikk sagt i fra, uten å ta noen helt konkrete avgjørdelser, de trodde jo det kun var instagram jeg var lei meg over liksom. Men ved min ærlighet fikk vi ordnet opp og jeg dro bort.
Mandag 6.juni dro jeg. Det var pinse. Og jeg var innom venninnen min for å laste ned film på datamaskinen min. Jeg hadde nemlig glemt datamaskinen min i kirken dagen før så måtte hente den på veien til hytta. Og jeg ville gjerne kunne se et pr filmer på hytta. Mens jeg venter på at filmene skal laste ned får jeg høre det, min bestevenninne har jo bursdag dagen etter. Og skal feire på restaurant. Jeg er selvsagt invitert, men jeg er jo på vei til hytta. For en uflaks. Og hytteturen er nå viktig.
“Beklager at jeg har glemt det”
“Jeg holdt på å glemme det selv”
Tirsdag 7.juni spiste jeg frokost 12 og så fastet jeg til 00. Jeg spiste ingenting mellom de tidene. Jeg følte heller ikke for noe annet enn å be. Startet forsåvidt dagen med å lese bibelen og be i tunger også. Hva skal jeg videre? Skal vi bryte kontrakten må jeg finne noe annet. Men jeg er da kalt som utsendt?
Onsdag 8.juni våknet jeg og tok frem telefonen. Hva om jeg søker sommerjobb? Det er jo snart sommer så burde være en del annonser ute. Det dukket opp noe angående gård. Javisst, kanskje jeg kan jobbe med høner? Så jeg søkte høner. Jeg sendte først mail uten svar, så sendte jeg sms. Jeg ble fort oppringt. Og ble invitert på jobb intervju allerede fredag.
Torsdag 9.juni dro jeg dermed hjem fra hytta.
Fredag 10.juni kom jeg på intervjuet. “Ble du skremt bort nå eller?” spurte han da vi hadde tatt en tur inne i hønsehuset blant alle hønene. Det svermet av fluer som var litt i det meste laget. Pleide heldigvis ikke å være så mange. Jeg tåler den slags. Og de har strenge rutiner siden det er godkjent av mattilsynet. Jeg ble oppringt bare ca 30 minutter etter intervjuet. Satt fortsatt i bilen på vei til Oslo for å besøke min venninne.
– “har du tenkt på det?” -“eeeh ja?” -“er du fortsatt interessert i jobben?” -”Ja” -“ok da får du jobben.” Jeg som ærlig talt trodde det var de som skulle tenke på det og ikke jeg hehe. Jeg fortalte nemlig jeg var vokst opp på gård, har hatt høner og ønsker selv å ta over småbruket etter familien og ha høner. Kanskje til og med drive med egg slik som dette. Får tiden vise. Jeg vet bare jeg kommer til å jobbe hjemmefra av noe slag.
Tirsdag 14.juni: Så hadde jeg min første arbeidsdag. Og den dagen var det ikke så mange fluer xD Jeg skulle starte dagen 8 for å plukke 2-300 egg som er lagt feil. altså de er lagt på gulvet. Så går jobben i å ta imot de andre eggene som kommer på bånd fra rugekassene. De skal jeg sjekke, sorteres. Og ikke alt går som det skal bestandig. De har ikke bare 7000 høner. De har også 3 voksne katter, 4 små kattunger, en hund og 2 geiter:
Noe annet sykt var at de sa allerede på intervjuet at jeg kan sove over på jobben om det er ønsket. Så ba jeg til Gud 12.juni, søndag kveld om å sende noen som kan bo i leiligheten min så jeg kan fritt bo borte. Kanskje flytte. Allerede grytidlig neste morgen, mandag, så skrev en venninne til meg på messenger at hun ville flytte. Ja kom hit. Så kom hun på selveste Santhans aften. Ja tenk å fort det gikk. Hun ville vi skulle bo sammen. Så ja ok. Selv om jeg bodde mye borte på jobb, Så hadde jeg noen som deler husleien med meg, strøm, internett og mat. For en fantastisk Gud vi har =)
Har du ikke lest nyhetsbrevet hvor jeg forteller hvordan jeg endte opp med å jobbe med Daniel Haddal, så er det link HER
Da alle sommerplanene var ferdig og jeg trodde at jeg endelig kunne ha rolige rutiner rundt jobben, fikk jo livet en ny uventet vending.
Hey jeg er flonkende ny her =D Direkte overført fra miniblogg. Og spennende ting har skjedd, håper dere vil følge med videre.
Tenk å ha sånt uhell… men det fører vel til hell. Som troende på Jesus, har han alltids en plan for meg jeg ikke ser. Og syntes det er tydelig han har sin hånd over hele situasjonen
Jeg pleide jo å få lov å sove i et eget lite hus der jeg jobber. Og der jeg jobber er 40 minutter unna leiligheten min i Skien. 7000 kollegaer har jeg, i form av varpeglade høns. Jeg var veldig fornøyd med å få sove på jobben. Så fornøyd at jeg sa opp leiligheten i skien lørdag 6.august. For etterhvert sov jeg jo bare 2 netter i skien. Og min samboervenninne flyttet uventet ut, da ble det for mye utgifter for meg. 3 kvarter satt jeg i telefon med huseieren min hvor jeg sa opp leiliekontrakten. det neste kvarteret snakket jeg med en venninne som var villig til å hjelpe meg med utvask. Senere den kvelden ringte huseieren igjen og sa han hadde funnet en til å overta leiligheten allerede fra 1.oktober. Dagen etter, 7.august kom han faktisk på visning. Han ville ha leiligheten.
Men så kommer det uventede uhellet. Sjefen min sendte meg en melding 18.august på fridagen min. De skal pusse opp det huset jeg pleide å sove på, jeg får ikke sove der fra 1.september. Ikke bare får jeg ikke sove der mer, de har ansatt en til som skal jobbe like mye som meg, så jeg gikk ned til 3 dager i uka. Men de pengene jeg tjener da blir jo bare penger til bensin til og fra. Det nytter ikke. Så nå…. om kort tid; Står jeg uten jobb og leilighet. Ja jeg kom til beslutningen å si opp jobben. Åssen skal det gå? Jeg sa jo opp leiligheten fordi jeg sov jo i skien bare 2 netter i uken. Fikk nemlig tilbud å sove hos en venninne disse 2 dagene. Men nå får jeg jo ikke sove på jobben mer. Jeg KAN ta tilbake leiligheten min. Men tror ikke det er Guds vilje. Nå skal dere høre:
Det begynte med at jeg og en venninne planla å flytte sammen i gjøvik. Ideen oppsto i desember 2021, hvor vi skulle flytte sammen i april/mai ish. Men i februar fant vi ut det ble uaktuelt. Ennå jeg hadde pakket mange ting til vennene mine dit. Da var det å pakke ned og så opp igjen i Skien. Så flyttet en annen venninne inn til meg i juni. Hun ville bytte bokhyller med kommode. Jeg pakket selvsagt ned dvd-er og bøker IGJEN. Av alle ting Så ga hun beskjed i starten av august at hun flytter ut igjen. Skal jeg pakke dem opp igjen? Hva er det for noe tull? Å sove i skien 2 netter i uken blir for dumt når jeg betaler 6000 i mnd pluss strøm. Så jeg sa opp leiligheten. Og pakket tingene videre Godt ned. Før jeg får vite jeg ikke får lov å sove på jobben mer. Skal jeg pakke det opp igjen? Skal jeg si jeg ikke vil flytte likevel?
Jeg får jo nemlig bo hos en venninne, midlertidig. Og hun syntes det er kjempe spennende å høre hvordan Gud oppererer i livet mitt. Men så fort foreldrene hennes kommer på besøk fra november må jeg sove et annet sted. Dette kan bli interessant. Har noen tanker om hva jeg håper skjer. Men det tørr jeg ikke dele. Jeg har lyst å ha egne høner en dag snart, bare ikke 7000, jeg vil gå ned til 20, som før xD Og Da jeg sa opp jobben, fortalte Sjefen hva jeg var satt opp frem til 1.september. Da slipper jeg å pendle når jeg slutter innen 1.september, så min siste arbeidsdag er 31.august.
Så da sletter jeg vel de sidene der og heller prøver meg å blogge fra et annet sted. Jeg skulle gjerne blogget på blogg.no, men blir kanskje ikke godkjent der. Siden jeg er et multitalent, så gjør så mye mer enn å blogge.
Det var litt dårlig timing. For jeg fikk jobb 14.juni som var 40 minutter unna der jeg egentlig bor. Så jeg fikk sove på jobben, men det er ikke wifi der. Så først nå, i det jeg skrev dette innlegget her, flere uker etter jeg startet, fikk jeg tilgang til biblioteket som bare er 3 kilometer unna. Der får jeg tilgang til Wifi og kan sitte med “kontor arbeid.” Endelig, som vist på bilde over, så kan jeg i det minste lagre ALLE innleggene mine før alle forsvinner. Så om du skroller nedover nå, er det garantert at du ser VELDIG GAMLE INNLEGG, fordi jeg sletter dem etterhvert som jeg har lagret dem. Det er så trist. Men må gjøres. Jeg vil ikke miste dem for godt.
Vil du fortsette å følge eventyret mitt så bruker jeg mer tid på Youtube fortiden. Jeg ble jo en TikToker på over 25´000 følgere, men å holde i telefonen for å filme gjør sjansen større til at jeg bruker nett når jeg ikke burde…. Så valgte å satse mer på youtube, det jeg vil ende opp med å leve av. Så i dag har jeg jobbet mye med en film av noen barn(bilde) jeg gledelig har kontakt med. Håper dere vil følge med =)
Jeg kler Bitemojien selvsagt med noe jeg har, som ligner meg. Og da måtte jeg ut og ta noen bilder så jeg ligner mest mulig tilbake på Bitemojien. Dere har nok sett flere av dem allerede. Ikke lett å legge ut innleggene i riktig rekkefølge hehe. Her er resultatet:
Kan ikke si det var så veldig enkelt xD Men var noe som funka. Ellers… var det mye jeg kunne ha pirka på ass… om jeg bare hadde pirket litt mer. Synd jeg ikke fikk laga meg krøller til dette fordi da hadde jo håret vært mer brusete. Men måtte vaske i dag før jeg tok bildene, så da ble det rett.
«Tenk akkurat nå, klokken 17:00, så blir videoen hvor jeg ror her for første gang publisert automatisk på YouTube» opplyser jeg mens vi ror… men det vi ikke visste var at vi skulle få oss en Rafting opplevelse få minutter senere
Hva kan man si…. Må si i fra at båten må… hentes og kjøres tilbake da? å ro opp igjen den lille fossen er umulig. Det gikk heldigvis bra. Båten satt først fast, jeg dyttet ut båten fra land og Maria skulle ro og plukke meg opp et annet sted men havnet i strømmen: Alt jeg var opptatt av var å hoppe utti og få tak i tauet så ikke Maria skulle drive nedover fossen og elven alene. Men fikk jo ikke tak i tauet før vi var godt i gang med raftingen. Takk Gud for englevakt!! Jeg var heldigvis rett bak båten med fast grep og ikke foran da turen gikk nedover. Tok hardt tak i hundens halsbånd så hu ikke skulle falle utti da Maria var på andre siden av båten. Å være rask på avgjørelses i en slik situasjon var en velsignelse. Tenk om hu hadde ferdes ned alene, og tenk om jeg hadde brukket benet under vann. Det var store steiner men innerst inne kjente jeg glede over at dette vil gå bra.
I det vi kom oss hele gjennom rafting dramaet, så tok vi det med et smil. Men vi var jo i litt sjokk da.
