«Tenk akkurat nå, klokken 17:00, så blir videoen hvor jeg ror her for første gang publisert automatisk på YouTube» opplyser jeg mens vi ror… men det vi ikke visste var at vi skulle få oss en Rafting opplevelse få minutter senere
Hva kan man si…. Må si i fra at båten må… hentes og kjøres tilbake da? å ro opp igjen den lille fossen er umulig. Det gikk heldigvis bra. Båten satt først fast, jeg dyttet ut båten fra land og Maria skulle ro og plukke meg opp et annet sted men havnet i strømmen: Alt jeg var opptatt av var å hoppe utti og få tak i tauet så ikke Maria skulle drive nedover fossen og elven alene. Men fikk jo ikke tak i tauet før vi var godt i gang med raftingen. Takk Gud for englevakt!! Jeg var heldigvis rett bak båten med fast grep og ikke foran da turen gikk nedover. Tok hardt tak i hundens halsbånd så hu ikke skulle falle utti da Maria var på andre siden av båten. Å være rask på avgjørelses i en slik situasjon var en velsignelse. Tenk om hu hadde ferdes ned alene, og tenk om jeg hadde brukket benet under vann. Det var store steiner men innerst inne kjente jeg glede over at dette vil gå bra.
I det vi kom oss hele gjennom rafting dramaet, så tok vi det med et smil. Men vi var jo i litt sjokk da.
