Hvorfor begynte jeg å jobbe med 7000 høner?

Søndag 5.juni fikk jeg et uventet sammenbrudd.

Jeg og Danial Haddal hadde vårt første offesielle møte sammen i vårt samarbeid. Flere av mine venner fikk til og med Nyhetsbrev om disse flotte planene jeg hadde fremover, så hva skjedde? lurer flere på. Daniel prekte og jeg bidro med lovsang. Jeg skulle videre være med han i sommer, men kjente noe ikke stemte. Ennå jeg vet sangen er mitt kall og dette var så nærme det jeg drømte om, å bli utsendt med musikken og talentene mine. Det var så sårende å kjenne tiden ikke var inne, jeg måtte rett og slett gå ut igjen av denne døra jeg hadde fått. Tror det hadde noe med at vi også var veldig ulike på en ting; han er kalt til å fortelle andre om Jesus, mens jeg var mer kalt til å vise andre Jesus. Jeg er ikke en “ut på gata” person. Jeg er ikke en gang vant til å snakke med ufrelste om Jesus. Mens han gjør det hver dag. Jeg føler meg mer skapt for det kreative på nett ved siden av min kunst og musikk.

Stort salg: Opptil 70 prosent på fritidsfavoritter

Jeg kom hjem etter møtet vårt og Daniel ville ta opp noe, mens jeg ville bare hvile og se en film. Jeg hadde ikke stemme en gang, jeg burde ikke snakke, trengte hvile. Da jeg endelig fikk satt på play oppdaget jeg samtidig noe på instagram. Jeg var blitt hacket. Jeg som bare skulle hjelpe en venn, men denne vennen var visst tatt av en hacker. “Jeg trenger din hjelp veldig raskt” sa meldingen. Var ikke den jeg trodde det var. Jeg burde vært mer våken, men jeg var jo så opptatt. Da vet jeg det til en annen gang. Jeg mistet @mirimoro. Og jeg prøvde desperat å finne ut av hvordan jeg fikk logget inn igjen. Jeg ble kastet ut av min egen konto. Daniel skjønte at det var på tide for han og kameraten å gå ned til naboen der Daniel sov den uken. Da fosset det ut av meg. Jeg hylgrein. Ikke på grunn av at jeg var hacket, men på grunn av at det var en kamp over samarbeidet. For det var jo så en stor og åpen dør. Dør til å bruke musikken min og reise slik jeg hadde drømt om. Mens jeg satt der ute på tarrassen fant hjernen min en enkel tanke: “hytta” og jeg fikk akutt fred. Skal jeg dra på hytta og be? Så jeg bestemte meg for det. For jeg fryktet jo at så fort praksissen ble avlyst kom Nav til å mase om noe annen jobb. Jeg bare orket ikke tanken på dette. Jeg måtte vekk og bare legge alt i Guds hender. Jeg fikk sagt i fra, uten å ta noen helt konkrete avgjørdelser, de trodde jo det kun var instagram jeg var lei meg over liksom. Men ved min ærlighet fikk vi ordnet opp og jeg dro bort.

@mirimoromedjesus er nå min nye instagram.

Mandag 6.juni dro jeg. Det var pinse. Og jeg var innom venninnen min for å laste ned film på datamaskinen min. Jeg hadde nemlig glemt datamaskinen min i kirken dagen før så måtte hente den på veien til hytta. Og jeg ville gjerne kunne se et pr filmer på hytta. Mens jeg venter på at filmene skal laste ned får jeg høre det, min bestevenninne har jo bursdag dagen etter. Og skal feire på restaurant. Jeg er selvsagt invitert, men jeg er jo på vei til hytta. For en uflaks. Og hytteturen er nå viktig.

“Beklager at jeg har glemt det”

“Jeg holdt på å glemme det selv”

Tirsdag 7.juni spiste jeg frokost 12 og så fastet jeg til 00. Jeg spiste ingenting mellom de tidene. Jeg følte heller ikke for noe annet enn å be. Startet forsåvidt dagen med å lese bibelen og be i tunger også. Hva skal jeg videre? Skal vi bryte kontrakten må jeg finne noe annet. Men jeg er da kalt som utsendt?

Onsdag 8.juni våknet jeg og tok frem telefonen. Hva om jeg søker sommerjobb? Det er jo snart sommer så burde være en del annonser ute. Det dukket opp noe angående gård. Javisst, kanskje jeg kan jobbe med høner? Så jeg søkte høner.
Jeg sendte først mail uten svar, så sendte jeg sms. Jeg ble fort oppringt. Og ble invitert på jobb intervju allerede fredag.

Torsdag 9.juni dro jeg dermed hjem fra hytta.

Fredag 10.juni kom jeg på intervjuet. “Ble du skremt bort nå eller?” spurte han da vi hadde tatt en tur inne i hønsehuset blant alle hønene. Det svermet av fluer som var litt i det meste laget. Pleide heldigvis ikke å være så mange. Jeg tåler den slags. Og de har strenge rutiner siden det er godkjent av mattilsynet.
Jeg ble oppringt bare ca 30 minutter etter intervjuet. Satt fortsatt i bilen på vei til Oslo for å besøke min venninne.

– “har du tenkt på det?”
-“eeeh ja?”
-“er du fortsatt interessert i jobben?”
-”Ja”
-“ok da får du jobben.”
Jeg som ærlig talt trodde det var de som skulle tenke på det og ikke jeg hehe. Jeg fortalte nemlig jeg var vokst opp på gård, har hatt høner og ønsker selv å ta over småbruket etter familien og ha høner. Kanskje til og med drive med egg slik som dette. Får tiden vise. Jeg vet bare jeg kommer til å jobbe hjemmefra av noe slag.

Tirsdag 14.juni: Så hadde jeg min første arbeidsdag.
Og den dagen var det ikke så mange fluer xD Jeg skulle starte dagen 8 for å plukke 2-300 egg som er lagt feil. altså de er lagt på gulvet. Så går jobben i å ta imot de andre eggene som kommer på bånd fra rugekassene. De skal jeg sjekke, sorteres. Og ikke alt går som det skal bestandig. De har ikke bare 7000 høner. De har også 3 voksne katter, 4 små kattunger, en hund og 2 geiter:

Noe annet sykt var at de sa allerede på intervjuet at jeg kan sove over på jobben om det er ønsket. Så ba jeg til Gud 12.juni, søndag kveld om å sende noen som kan bo i leiligheten min så jeg kan fritt bo borte. Kanskje flytte. Allerede grytidlig neste morgen, mandag, så skrev en venninne til meg på messenger at hun ville flytte. Ja kom hit. Så kom hun på selveste Santhans aften. Ja tenk å fort det gikk. Hun ville vi skulle bo sammen. Så ja ok. Selv om jeg bodde mye borte på jobb, Så hadde jeg noen som deler husleien med meg, strøm, internett og mat. For en fantastisk Gud vi har =)

Har du ikke lest nyhetsbrevet hvor jeg forteller hvordan jeg endte opp med å jobbe med Daniel Haddal, så er det link HER

Da alle sommerplanene var ferdig og jeg trodde at jeg endelig kunne ha rolige rutiner rundt jobben, fikk jo livet en ny uventet vending.

Om du ikke har lest, så er innlegget her

Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker: