I april fikk jeg min første egne fugl 🥰 En nymfeparakitt. Jeg fikk selvsagt buret først. Ble anbefalt et på Zoo.no som var nedsatt. Tilsammen med tilbehør kosta det vel nesten 3000kr. Til den tiden skulle skattepengene komme, så jeg brukte klarna. Men skattepengene kom ikke innen betalingsfristen så måtte låne penger av far 😫 gikk heldigvis fint. Hadde jeg ventet på skattepengene, hadde ikke jeg fått buret tidsnok. Da måtte han leve i et bittelite bur liksom. Buret ble satt opp 11.april og fuglen kom 20.april. Så det ordnet seg.
Her er som sagt bilder fra April/ øverst i kamerarullen min (driver å overfører til harddisk for øyeblikket)
Jeg savner begynnelsen av Moviestarplanet2 tiden. Det begynte vel i starten av april. Ei venninne spurte om jeg ikke ville være med å spille. Jeg har jo alltid likt spill. Og det var også den perioden som min bror dro ut av landet. Det var mye bekymringer i min familie, så å få tankene på noe annet hjalp dette veldig. Selv om jeg kunne sitte utover natten. Men jeg er en person som kan gå lei etter kanskje en måneds tid. Så jeg holdt vel bare på daglig ut april. Jeg fikk mye kommentarer på alderen min der inne, det var jo en slags “dating app” for barn. Bare de var kjærester inne i spillet. Gutta som kjekket meg opp var ikke særlig happy med alderen min 😆 Var ikke derfor jeg var der. Jeg hang med mine få venner, vi chattet privat i hjemmene våre, gjorde oppgavene, lagde videoer og OPPDAGET GAMLE SESONGER OG TEMAER.
Forrige blogg innlegg forteller jeg at jeg fant ut en app jeg kunne overføre mediefiler fra min iPhone 7 til denne Samsung Google ChromeOS “nettbrettet”. Og jeg begynner jo på toppen, det er april. Mars var siste måneden jeg tømte telefonen fra. Så jeg har 3000 mediefiler (bilder og video) fra april. Så nå er jeg i gang. Tenkte å dele før jeg legger dem på harddisk og sletter det herfra. Mobilens kamerarull starter nemlig med Moviestarplanet2. Så her får dere minnene mine fra april da jeg spilte Moviestarplanet2. Og da jeg besøkte andres hjem, fant jeg glitcha hus. Jeg lærte senere hvordan. Du går inn i det rommet du ønsker å ha som hjem x antall ganger mens du samtidig trykker på hjemmet ditt på kartet, så får du det som hjem. Og når du har det som hjem kan man gå ut “døra” og entre den sesongen som hører til. Så vi gjorde det, vi entret gamle sesonger ved å besøke glitcha hus. Det vil si, når vi fant et hjem med Jul som tema, så entret vi en julepynta by da vi gikk ut døra osv. Jeg inviterte med tilfeldige spillere og de ble positivt overaska. Men det gøyeste var jo å oppdage dem med venninnen min.
Savner dette. 🥲 Spiller av og til, men da er jeg alene… Jeg fikk til å glitche et hjem, men det var på backup kontoen min. Her er resultatet. Har ikke bilder av det møblert da.
Ble såpass glitch at jeg ente opp med å stå på vannet i byen hehe.
Ellers? jeg hekler en del, spesielt ved frokost tid når jeg ser youtube. Så fikk jeg/vi sangene til lovsangen i kirken. Så vil høre mye på dem og øve i dag. Men nå er jeg superdupergira på å gå tur som jeg ikke har gjort på lenge. 1 times tur. Og må være sjapp, for må ta buss i 3 tiden og klokken er 11. Skal jo rekke litt etter turen og. Blir sikkert stressa når jeg er kommet hjem. Skal jo få i meg mat og varme opp/øve tilfelle jeg skal synge i kirka i dag? Og ta på neglelakk? Så ser dere senere 😀
Jeg hadde kanskje spist for lite, og måtte få i meg noe for å sovne? klokken er 01:38. Godt mulig jeg slet med å sove med ting jeg har funnet ut i dag, så jeg har masse tanker gående.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle kalle dette innlegget, så syntes jeg “En slags desperasjon” passet best. Noe dere ser her, er bacon og egg som nattmat. Nå har jeg null bacon igjen og 1 egg. Eneste igjen i kjøleskapet er litt grønnsaker fra mine foreldres grønnsakshage, en dunk peanøttsmør, jucie og kokosmelk. Ikke noe kjøtt igjen, ikke noe knekkebrød igjen, ikke noe ellers pålegg. Jeg har virkelig gått for å leve stramt og det knapt mat. Får handle inn litt i morgen, men har ikke mye penger å rutte med. Kroppen trenger jo mer mat. En slags desperasjon. Ikke noe glad i å lage mat heller.
Liten Computer
Da jeg og Darwin kom oss ut i hagen etter noen timers husvask, lagde jeg meg 2 knekkebrød til kveldsmat og så Master Mind på Discovery +. Videre fristet det meg å se noen tidligere episoder fra svenske Joanna Jinton. Hennes nyeste video hadde nemlig dukket opp tidligere på kvelden og jeg har knapt sett videoene hennes før. Jeg kjente meg vanvittig inspirert. Hun er vel akkurat som meg. En kreativ sjel som både elsker å bruke film og et malerlerret for å få ut kreativiteten sin. Jeg har jo drevet og gått rundt med en konstant behov for å laste opp mer på youtube. Men har ikke utstyret til det. Min egen Mac har ikke fungert på evigheter. Helt gitt den opp. Nå låner jeg en data av min far. Hva funker den til? Kan jeg redigere noe videoer her? Jeg skulle så veldig gjerne skaffet meg en stasjonær iMac. Men de koster jo flere tusen kroner. Kan jo hende jeg får et pr tusen for bilen, og finner en billig mac på nett? Jeg kjenner meg så desperat etter å få tilbake mulighetene for å laste opp noe på youtube. Det jeg så gjerne skulle levd av.
Jeg fant ut jeg kunne plassere en mini minnebrikke i dataen og spille av filmer jeg enda ikke har fått muligheter til å redigere fra sikkert januar. Lastet ned noen apper, og prøvde meg frem. Men tok ikke lang tid før programmet stoppet opp. Var jo ikke akkurat en data ment for film redigering? Hva om jeg kunne klart å lage noen korte klipp? Jeg tror Gud har lagt en hensikt ned i meg for film, siden behovet er så brennende. Så hva skal til?
Mitt Google Kontor
Jeg kom på å flytte kontor bordet fra soverommet til stuen. Jeg vil aldri klare å sitte i et stusslig lite rom å jobbe med data ting. Jeg har jo en fugl som trenger selskap og en kropp som trenger å sitte ordentlig. Jeg er dessuten en typisk jente som trenger multitasking for å ikke kjede seg. Så jeg har gjerne på noe tv i bakgrunn. The Sims på PS2 eksempel. Jeg fikk flere og flere tanker om hva jeg kunne gjøre. Så gikk det opp for meg at både min iPhone og denne datamaskinen var koblet til en Google konto. Så fort jeg lastet ned samme app på telefonen, løste mye seg. Nemlig Google Foto. Så fort jeg lagde et album inne på den appen gikk bildene i albummet automatisk over på denne dataen. Jeg fant ut jeg kan bruke harddisk på denne dataen, så jeg lett skal kunne overføre mobil medier. Hadde dette vært en PC kunne jeg ikke ha overført fra PC til en Mac harddisk og omvendt. Men siden dette verken er Mac eller Pc kan jeg bruke harddiskene mine =D
Jeg har bare 3000 filer på telefonen min. Får jeg lastet dem over, kan jeg fort lage noe content til youtube? Mobilen er jo så himla full, jeg tørr ikke filme stort før jeg har tømt den. om ikke redigeringsprogrammer her funker? Så kan jeg bruke telefonen til å filme også? men jeg er sta og gammeldags! Jeg vil gjøre den meste av jobben via data! Der jeg føler meg profesjonell. Og egentlig ønsker jeg å filme med filmkamera. Slik jeg lærte på videregående når jeg gikk media linja.
Banan esker her og der
Etter flytting i januar har jeg fortsatt 15 banan esker igjen? av 30? Selv om jeg kvittet meg med sååå mange, så MÅTTE jeg jo fylle NYE xP Jeg fant på nye ting å fylle dem med, som stoff til sy prosjekter osv. En hel vegg var fylt av banan esker. Føltes ut som kaos i det rommet. Da gikk jeg litt tilbake i tid da jeg faktisk var litt smart. Jeg plasserte på nytt 6 på “gjesterommet” så det ser ut som et bord. Jeg har plass til 2 i et hjørne av kjøkkenet. 1 står under det lille fugleburdet. Og jeg har 2 stk som fungerer som nattbord der kontorbordet sto før. Mangler bare å ha noe duk over. Eller jeg kunne malt med svart akryl?
Sikkert helt unyttig lesing for dere. Men nå vet jeg hvert fall hva jeg skal gjøre i morgen. Jeg skal tømme telefonen =D I håp om å lage noe til youtube igjen. Og hva er jeg inspirert til å lage til youtube? Noe som passer internasjonalt. Enten på engelsk eller uten stemmer. Viser ting jeg lager og forteller egne historier. For om Gud virkelig vil at jeg skal dele på youtube gjennom meg, hva skal jeg da formidle? Mine historier eksempel er jo bare mine. Jeg så Erika på TikTok fortelle en liten historie fra hun var barn. Kommentarfeltet var fylt av “fortell flere historier” Ikke minst kan jo min kreativitet inspirere andre. Hva jeg lager kan lære andre å lage det samme. Just saying.
jeg (og Darwin) blir kjent med den nye datamaskinen jeg lånte med meg hjem fra pappa i går. Jeg smisket med å si jeg trenger data for å gjøre viktige oppgaver innenfor Grep som hjelper meg med jobb. Da fikk jeg fort ja. Det er verken PC eller Mac, men en Samsung Chromebook far fikk gratis med da han kjøpte sin Samsung telefon for et halvt år siden. Han har ellers 2 andre dataer. Er jo ikke noe rart i jeg har blitt litt desperat nå. Desperat etter lett tilgjengelig underholdning og lett tilgjengelig oversikt over de viktige og nyttige tingene som en enhet kan gi. Gikk akkurat gjennom alle de 87 mailene bror sendte mellom 29.juli og 3.august. Jeg la dem i egen mappe. (ingen livstegn fra han enda). Så fikk jeg slettet en del reklame. jeg fikk og slettet 400 spam mail. Mye lettere her enn på telefonen. Logget inn på diverse streamings tjenester her. For siden bilen ikke går særlig bra, så kan jeg ikke kjøre frem og tilbake til foreldrene mine jevnlig for å bytte over dvd-filmer. Ikke plass til alt her liksom. Jeg har nå tilgang til Tv2 play, Discovery+, Disney+ og min egen betalte abonnent er Netflix. Men det var en nedtur jeg ikke fikk installert spill som The Sims og Minecraft fordi det går bare på windows eller Mac. Men jeg fikk til Roblox og Moviestarplanet2. Til en tid som denne fortjener jeg litt lettere muligheter, ekstra underholdning og ikke minst for blogging.
Dette innlegget skulle jeg egentlig skrive etter en dag med Grep møte og trening, mandag 14.august. Så la oss spole tilbake til mandag morgen klokken 10:30. Jeg kom meg på bussen og møtte på min veileder som skulle hjelpe meg. “du er ikke klar til lønnet jobb enda, kanskje ikke før om et år.” et år? Planen er tydeligvis bare praksis. Og når jeg forteller om Oasen kafé syntes hun det høres kjempe fint ut til å bruke som en praksis plass også? om jeg bare fikke noen oppgaver? “tenk på det til neste gang” sier hun. “jeg vil gjerne ha full fokus på Oasen Kafe nå frem til utstillingen i september, så jeg vil være klar til jobb i slutten av september/oktober” sier jeg. “Det skal gå maks 4 måneder, så oktober passer nok akkurat.”
Etter møte går jeg rett på treningen, mens jeg trener farer tankene rundt hvordan jeg skal kunne balansere alt i praksisen. Kom frem til dette:
Mandag – Egentrening på treningsenter klokken 11, møte med Grep, strikke kafe på Oasen Kafe
Tirsdag – Praksis
Onsdag – Male på Oasen Kafe, Svømming 14:00
Torsdag – Praksis
Fredag – Fri
Lørdag – Male på Oasen kafe om ikke noe annet kommer i veien.
Jeg dro så på Oasen Kafe etter treningen for å delta på strikke kafe som er kun på mandager.
Praksis på Oasen kafè?
Så fort jeg kommer inn så hører jeg “du kan bare begynne å jobbe her, trenger bare en dag i uka. Spesielt på tirsdager.” Hun sa det ikke til meg, men til en fast gjest som ryddet etter seg. Dette var en fin mulighet å gå bort til henne og ta denne praten. Hun som jobber der frivillig, som har vært der aller mest. Men hun er nesten blind, hun er derfor avhengig av gode kolleger på kafeen for å få til arbeidsoppgavene og for å i det hele tatt kunne holde kafeen åpen, og nå er de desperate. Jeg setter meg ned foran henne og forklarer. Forteller jeg er i Grep, forteller om praksis ønsket og forteller om bror.
“nei dette syntes jeg ikke, dette skal være ditt fristed. Du skal komme hit for å male og slappe av” ble en av hennes respons. Hun ble sjokkert over hva jeg fortalte om bror (skrevet tidligere om han på denne bloggen) Og jeg er enig. Noe av det samme sa Gulset Nærmiljøsenter. Min største frykt er nemlig å være i praksis et sted jeg er alt for hjemmeskjær. Jeg vil ikke skape konflikter med de jeg har blitt glad i om jeg får sammenbrudd. “det var hyggelig å høre” sa hun, at jeg var blitt glad i dem. Og om jeg hadde hatt praksis der, så vet jeg at kafeen risikerer å bli stengt om det er en dag jeg ikke får til å komme av kroppens motstand. De er bare to frivillige om dagen. Frivillig jobber de alle sammen fordi all inntekten til kafeen går til prosjekter i Kenya og Kongo. Så jeg fungerer jo ikke som noe ekstra hjelp da om de allerede sliter med å ha to til å jobbe om dagen, de vil jeg jo føle enormt ansvar, for er veldig hektisk. Bare jeg skulle forklare Greps kravene for at jeg skulle ha en praksis jobb, så kjente jeg tårene komme. Da ble det alvor for meg. Er som om kroppen min er allergisk, har en traumatisk reaksjon på jobb. Fordi jeg har hatt så mange sammenbrudd via jobb før. Om jeg får sammenbrudd allerede første uka liksom, jeg vil ikke det skal gå utover dem. Jeg vil føle meg helt forferdelig, jeg vil jo ikke skuffe dem. Men kroppen vet hva som er best for meg, den vil stoppe meg om den ikke har til overs.
Jeg fikk satt meg for å hekle på prosjektene mine. Hadde det ekstremt hyggelig, spesielt da en venninne kom for å joine oss den siste timen før stengetid. Det var også fint å kaste disse tankene fort fra meg. “jeg skal ikke ha Oasen Kafe som en praksis plass, men som et viktig fristed!”
Tirsdag
Jeg fikk fullført et maleri og begynt på nytt tirsdag og videre leverte jeg 3 bilder til Gulset Nærmiljøsenter på vei hjem klar for utstillingen.
Fridager
De to neste dagene, har bestått av 2 fridager for jeg ble plutselig helt tom for energi. Vet jeg bør vaske hele leiligheten og snart, men ikke vært lett med så mye tid brukt på kafeen at jeg er sliten når jeg kommer hjem. Får sikkert høre det neste gang jeg kommer at jeg var savnet på kafeen =)
Torsdag 12:25
Mor: Øi! Politidama ringte meg nå! Daniels kort brukt i dag. Sett via banken. Håper det er han som bruker og ikke russerne. Kunne og se ca hvor i byen det er brukt!
Meg: Men hvis det er livstegn, kan politiet fortsatt lete etter han?
Mor: Jada! De jobber videre med saken. Prøver få til en “velferdssjekk”….. Men siden han er over 18 må han selv bestemme om han vil hjem eller ei 🫢
Jeg har PCOS og Cøliaki, bør dermed gå mest mulig glutenfritt, laktosefritt og lavkarbo. Men jeg liker ikke å lage mat. Så jeg vil rett og slett kutte ut det som tar mest energi. Man forventer middager er variert, og det er ofte dyrest? Spesielt kjøttet? Mest oppvask? Hva spiser jeg da løpet av en dag om jeg dropper å lage middag? Jeg viser dere her:
Frokost
Spinat, stekt paprika, squash, bacon, tomat, krydder, på toppen er det et egg som omelett. En liten tallerken for fuglen min av det han kan spise fra mange av de samme ingrediensene. C vitamin brustablett, en kopp grønn te og vitaminer. Spiser ca 9 eller som alternativ middag når jeg kommer hjem.
Lunsj
Riskake med laktosefri smør, peanøttsmør drøsset med kakao nips, kanel, kokosmasse og himalayasalt. Fuglen får en bit riskake. Kan bytte ut riskake med hakket eple eller pære og ha alt blandet i en skål. Spiser ca 13.
Dekker søtsug
Sukkerfri gelé med kokosmasse og litt sprøytekrem på toppen. Passer å spise ca 17 med en gang når jeg er hjemme fra kafeen.
Mellom måltid
3dl Juice, 1dl kokosmelk, 3 t-skje Spirulina, 3 fryste appelsin båter, 1 hel kuttet fryst fersken, sitron salt. Litt spinat og grønnkål 😆 Drikker ca 18? eller som alternativ frokost/etter trening.
Kveldsmat
Glutenfritt knekkebrød med ost laget av geit, makrell i tomat og toppet med squash fra mor og fars grønnsakshage. Spiser ca 20, eller som alternativ frokost. Fuglen får bit knekkebrød og en bit saltstang uten salt. siden han kan spise mel, så bruker jeg en slik bit til å lære han å komme på fingeren min siden han er helt vill etter saltstang 😃
Får jeg skaffa meg middag utenfra så sier jeg ikke nei 😁 disse bildene ble nemlig fotografert over to dager fordi jeg ble invitert på besøk og vi spiste kebab pizza 😆
Jeg må beklage litt fordi nå har bloggen blitt min dagbok. Jeg har en dagbok som har lært meg å sortere og håndtere mine følelser, men kjenner det er noe ekstra verdifullt å dele med dere. Spesielt for dere som virkelig vil ha oppdateringer. Føler jeg må si B om jeg har først sagt A.
Dager med sorg
Det er klart dagene går i bølger. Noen dager er veldig fine, andre dager kan jeg føle jeg forhåndssørger. Og jeg kan ha en løgntanke: gråter jeg ikke, så har jeg ikke omsorg nok? Får jeg ikke noe sorg, så bryr jeg meg ikke? Jeg må få lov å være, få lov å hvile, samtidig få lov å være glad. Så når jeg ikke hadde planer søndag morgen la jeg meg igjen etter frokost. Ikke alene, jeg tok med fuglen som så ut til å ville selv hvile. Han var nemlig stille, så jeg plasserte han på gardin stanga. Da ville vi begge føle oss mindre ensomme. Han bet over ledningen til lyslenken da, så den var litt kjip.
«Kom jeg meg til kirken i dag?» Var spørsmålet. «Tør jeg å kjøre bilen?» Har jo ikke fått ny varsel lampe enda. Da jeg VURDERTE å slå opp med eksen fikk jeg behov for å dra i kirka for å be, i hellige ånds nærvær er det kraft til at Guds vilje skal bryte gjennom. Men før jeg rakk å komme meg på et møte (grunnet bilen og besøk) så slo jeg opp. Brannen fortsatte, tror Gud hadde talt hvem menigheten min er. Så jeg skal sørenma ikke sitte hjemme! Sårbarheten jeg drar med kan være YDMYKHET og det er en fin ting spesielt i kirka. Mingle angsten kan jo komme av Yndmykhet. At man er kjør. At man er svak når Gud er sterk. Og planen var å komme sent, be fra galleriet under møte og dra tidlig. Da trang jeg ikke mingle. Ingen trang å spørre «hvordan går det med deg og kjæresten din» Men etter jeg slo opp og jeg begynte å male på Oase Kafeen kjente jeg at mingle angsten slapp. Jeg ville få med mer av møte.
I kirken
Å komme sent til møte (kom litt sent) er jo bare en fordel, jeg slipper å hilse på folk. Jeg var ikke forberedt hvordan jeg kom til å være under denne uvitenheten over brors mangel på livstegn. jeg valgte et sete for meg selv, som om jeg var forberedt for lenge siden hvordan unngå mingleangst, hvordan unngå å frykte folkets upassende spørsmål når man er sårbar. «Jeg kan jo gå frem til en av lederne og spørre om de kan be for oss?» tenkte jeg, med en gang kjente jeg hjerte dunke ekstra. Som deltager og leder på leir i alle år lærte jeg der at når jeg får en slik tanke å dele med andre i en sal, på en scene, og hjertet begynner å dunke høyt, da går jeg på det, så kjenner jeg seier, Guds måte å si sin vilje. Der har jeg lært en måte å høre Guds stemme. Dunker hjertet ekstra, er det Guds vilje.
Jeg gikk frem
«Kan dere være med å be for broren min og min familie? Han er meldt savnet, vet ikke om han er død» spurte jeg en av de som sto foran.
Jada, etter lovsangen gikk møtelederen opp og inviterte meg med så jeg kunne fortelle. «for dere som ikke kjenner meg så har broren min vært innlagt på psykiatri siden jeg var 14 år, 10 ganger. For et halvt år siden begynte han å drikke alkohol, i vår begynte han å drikke 10 øll om dagen. Slutten av mars dro han utenlands. Han er i Armenia. Nå har vi ikke fått livstegn siden 3.august. Siste var Mail og helt grusomme videoer. Han er meldt savnet, enten så finner politiet han død eller så kommer han hjem og jeg blir satt som nærmeste pårørende. Har vel egentlig ikke helse til det… Siden han ikke er umyndig gjort kan ikke politiet begynne å lete ordentlig enda. mor gråter hver dag. så lurte på om dere kan be for oss»
og de ba. Hele salen ba. Det fine med dette er at jeg slapp å gjenta meg. Alle vet. Jeg trenger ikke å svare til «hvordan går det» de vet det er tøft. Lovsangen fortsatte og en kom og ga meg klem, jeg hulket i armene hennes. En annen ga meg bibelvers og jeg fikk en melding med en sang av en tredje. Ja, tårene kom. Klemmene kom. Var som om Gud sa «det er greit å gråte her! La meg trøste deg i tårene» det gjorde ekstra godt å gråte i kirken. For hellige ånd var jo så til stede.
Som alltid er det et langt ettermøte etter talen. Det vil si det er bakgrunnsmusikk av pianisten/musikanten og de som ønsker forbønn får forbønn. Jeg gikk i kafeen. 2 stykk kom og ba og snakket med meg. Det er fint. Er nok derfor jeg skulle komme, så Gud kunne bruke dem til å vise meg omsorg og be for meg. Gud ønsker jo å bruke mennesker, så da må vi jo ut og gi Gud flere muligheter til å sende oss trøsten, som i kirken. Noe jeg har lenge hatt troa på er at jo nærmere gjennombruddet er jo sterkere angriper satan. Men han kan ikke røre meg som holder meg til korset, som ber til Jesus hver dag. Nei, satan angriper den svakaste i familien. Han som lar seg styre av mørket 🥺 Det gjør oss rundt vondt. Satan vil dra oss rundt ned. Sammen med han som blir angrepet. Så viktig å holde fokuset riktig, satan skal ikke vinne med at jeg blir brutt ned.
Endelig invitert i lovsangsledelse
Jeg la jo frem alle mine lengsler midt i det vonde. Spesielt sangen jeg brukte mye som ungdom hvor jeg ropte til Gud i sorgen. Skulle så ønske jeg fikk brukt den mer. Det var en mann og en dame som satt lenge med meg i kafeen, damen var en del av lovsangsledelsen. «Du kan komme på onsdagen vi samles» jeg kunne ikke tro det. «Jeg har alltid ønsket meg et musikalsk nettverk» sa jeg med fremtidshåp. Så mange ganger jeg har prøvd å spørre dem. Ble Henvist videre, det er så vanskelig å ta alle stegene selv, avvisning, de har ikke tid. Endelig! ENDELIG! Om jeg får være med i lovsangsledelsen etter så mange år skrikende lengsel etter det, det er hvert fall et slags gjennombrudd 😭
Bønn i naturen
Første gang jeg kom til kirken etter jeg slo opp, så hadde jeg jo omstillingen til å be mer under møtet. Og så kjente jeg hvordan naturen kalte på meg da jeg gikk ut av kirken etterpå. Jeg var den første ut døra men likevel den siste som kjørte fra parkerings plassen den søndagen. Kjente det nå også. Skrev alt dette akkurat på denne benken. Benken som egentlig er en del av barnehagen til troens liv. Så når jeg legger fra meg telefonen, så skal jeg be mer! Be litt ekstra ❤️ Men må ærlig innrømme jeg falt av benken da jeg først satte meg for dette bilde:
og må ærlig innrømme jeg ikke satt så lenge grunnet Sult (hadde bare spist 2 måltider) og jakken lå i bilen 😏🥶
«Hvordan går det ellers?» spurte kameraten min på vei til Gulset Grill
jeg trakk pusten for å finne de rette ordene. «jeg kan ikke late som alt er bra nå» og fortalte videre om bror som er meldt savnet. Det som jeg skrev om HER. Han visste om min brors problemer, men ikke hvordan det har blitt nå. «Det høres ut som du trenger en klem,» sa han. Jeg traff han på bussen i går. Vi avtalte å treffes den kvelden etter Oase Kafeen fordi han kunne ikke noen av de andre dagene før forloveden skulle dra tilbake til USA tirsdag. Vi så Jurassic park/World -maraton og hadde 3 igjen. Hu hadde nemlig sett nummer to av Jurassic World ellers hadde hu ikke sett NOEN av filmene, de var så skumle da hu var liten. Siden bilen min hadde vært på verksted, fikk en diagnose og varsel lampen ble slettet, så hadde jeg vel noen kilometer igjen før varsel lampen ville komme igjen. Klarte jeg å kjøre til verkstedet uten motorstopp, så klarer jeg vel å kjøre til Herkules for å hente han etter jobben hans, til Gulset grill og så til han. Så ser vi da om vi skal reparere bilen, eller kaste den. (Vi så mener jeg meg og far) Jeg og kameraten min nådde Gulset Grill og bestilte en Viking pizza også kalt kebab pizza.
«Trenger jeg en klem?» tenkte jeg. Det jeg hadde lyst å snakke om her i dag.
Jeg husker jeg gråt mye i mars og april, jeg kjente meg helt tom. Skulle jeg virkelig være nærmeste pårørende, ta avgjørelser for min egen bror og være eneste han ønsker besøk av på psyk? Sist jeg så han var på et slikt besøk i slutten av mars, ikke lenge før bursdagen min 🥺
Han var innlagt på åpen avdeling fordi han gikk med på innleggelse. Men han var så smart, han nektet medisiner og hjelp, de kunne ikke gjøre noe. Så han slapp ut bare etter 3-5 dager. Jeg skrev i boken min at jeg virkelig trengte noen å holde rundt meg. Jeg fikk aldri klem, ikke en slik trøstende klem jeg følte fylte meg. Mange kan klemme meg, men jeg føler ikke det hjelper. Og hvorfor kunne jeg ikke ha en kjæreste? Aldri hadde jeg hatt kjæreste. Så skjer der jo det underlige. Bare få dager etter jeg konkret ba og gråt til Jesus i boken min å bli holdt rundt, så møtte jeg han i begynnelsen av mai, han jeg ble videre kjæreste med. Han jeg kjente en fysisk tiltrekning til. Han som ville trøste og holde rundt meg. Og han selv hadde hatt mange år uten fysisk kontakt selv. Fysisk berøring.
Etter en måned som kjærester, så sa det stopp. Blant de siste tre dagene jeg så han i begynnelsen av juli, så kjente jeg at den fysiske tiltrekningen var fullstendig borte. Behovet for fysisk berøring var også borte. Var det Gud som gjorde det for å virkelig hjelpe meg å stoppe fordi det ikke var rett?
Siden har jeg ikke kjent behov for å bli holdt rundt (enda) Fikk jeg fylt kjærlighetstanken min for fysisk berøring? Med så lite i oppveksten, så kan det være uvant og kleint og ubehagelig å få klemmer. Det er trist å ha blitt en slik person. En som har blitt kresen på klemmer når kroppen har vært ganske tom. Men det gjør godt å vite at siden da, siden begynnelsen av juli, har jeg ikke kjent behov for å trenge en klem. Jeg har ikke grått og ønsket å bli holdt rundt. Gud hjalp meg å fylle den fysiske berørings-tanken fra tom til full i sommer? Ellers drømmer jeg av og til jeg får klemmer. Og våkner med følelsen av sterk kjærlighet. En måte Gud viser omsorg i drømmen. Jeg ser jo for meg kroppen kan skrike hvert øyeblikk, det er helt naturlig i denne stund, men da kameraten min viste sin omsorg og klappet meg på skulderen i bilen, så kjente jeg at akkurat nå, har kroppen min det ok. For min trøst, søker jeg først hos Jesus.
Forrige uke var det et nytt kapittel, det var nye inntrykk, ny aktivitet, en omvending.
Jeg hadde jo akkurat slått opp med kjæresten min. Min første kjæreste og det kjente jeg, at jeg mista noe. Å miste noe man hadde knyttet et bånd til gjorde litt vondt. Selv om jeg kjente det ikke var rett person å være kjærester med. Han tok det vel såpass tungt at han ikke ville henge som venner akkurat nå. Så hører ikke fra han. Plutselig var han helt ute av livet mitt. Men jeg fikk uventet noe nytt inn i livet mitt. Og det er klart viktig å aktivisere seg og føle man mestrer noe. Å mestre noe gir virkelig en god følelse. Spesielt når det kommer til helsa, noe kreativt og økonomisk. Det fikk jeg til i dag. Endelig har rutina kommet, håper den er for å bli. Forrige uke var som en test, nå er det alvor :
Jeg sto opp ni, slapp ut fuglen min Darwin. Forberedte meg og når klokken nærmet seg ti så kjørte jeg til treningssenteret. På Frisklivsentralen var timen fra ti til elve. Jeg som har PCOS er det ekstra viktig for å trene muskler. Styrketrening er best. Tolv gange tre på de fleste apparatene. Veldig fint de har et system med kalender, så man kan melde seg på, dermed har man gjort seg en avtale man må møte opp på.
Frokost
Jeg kom hjem, lagde meg og Darwin frokost. Egg, bacon, skinkebiter, paprika, squash, salat, tomat, advokado. Darwin skal ikke ha advokado da, men han fikk en liten skål han og med litt han kan spise. jeg fikk i meg vitaminene som er et viktig tilskudd også. dusjet og pakket sammen ting før jeg dro.
Oasen Kafé
Jeg kom vel nærmere ett. Der fullførte jeg et maleri. Jeg regnet ut og jeg brukte ni timer og tretti minutter. Det resulterte i to tusen et hundre og førtifire kroner. Når jeg skriver dette på min gamle iPadd så funker ikke symbol raden, så får ikke trykket på tallene, må derfor skrives ved ord. Jeg ble så glad da jeg så de hadde glitterlim i matbutikken rett ved, slik at jeg kunne legge det på sjalet, som skal se ut som blod. Bare i spesielle lysforhold vil man se det glitre.
Strikke kafé
Mandager er det og strikke kafé, damer kommer med håndarbeid. Jeg tok frem hekletøyet mitt og heklet videre på pulsvarmere. For det er noe jeg tenker å selge. Jeg tenker nemlig kun å male tretti minutter av gangen og så gjøre litt annet i en såkalt pause. Så da heklet jeg litt med damene. Videre malte jeg enda litt til.
Lunsj
Siden jeg glemte slæsj ikke rakk å lage lunsj å ta med, spiste jeg lunsj på kafeen. Inntekten går til misjonsarbeid i Kenya. Spiste sammen med lederen av strikke kafeen. Karbonade er sååå godt. Er nok min favoritt her. Vil du sjekke ut kafeen? LINK HER
Øvde spansk
Da jeg besøkte stevnet Himmel og Hav på Tromøya fredag, så møtte jeg en kamerat som har de siste årene studert i Kristiansand. Han er tilbake i Grenland og bodde rett ved kafeen, så han ville komme og hilse. Jeg hadde akkurat spist ferdig og tatt frem iPaddden min og den spanske boken War Room. Han hadde nylig vært i spania noen måneder for å ta studiene via nett der så han var ivrig etter å lære mer da jeg startet. Da slapp jeg å sitte alene snakkende med meg selv da jeg leste en setning av gangen. Metoden jeg gjør er å lese en setning av gangen, markere med en farge to ord i hver setning jeg ikke husker hva betyr, oversetter hele setning og de to ordene alene på google oversetter før jeg skriver ned hva det betyr på hver side av teksten. Rakk ikke mange setninger før klokken ble fire og det stengte. Men jeg gleder meg til å få øvd mer, håper jeg får gjort litt hver dag fremover.
Innkjøp
Jeg hadde fått penger i dag, jeg kjøpte inn fra Asiamat ting jeg kan trenge til fremtidige smoothier og måltider. Jeg vil sykle til kafeen. Det er åtte kilometer dit. Og da vil jeg ta en proteinrik smoothie når jeg ankommer som frokost. Den skal bestå av alovera juice, kokosmelk, spirulina, fryst appelsin og ferskenbiter. Ser frem til det. Ellers kjøpte jeg kakao nips til lunsjen jeg pleier å lage, rød ris som er bedre en hvit ris mot blodsukkeret osv.
Bil Trøbbel
Som forventa. Det tok ikke lang tid fra eksen min påsto han hadde fikset bilen til lampen begynte å lyse igjen. Var vel ikke riktig fiks han gjorde. Jeg var heldigvis nære hjemmet. Hadde jo vært helt i Porsgrunn. Nå har jeg det meste av det jeg trenger. Så får jeg vel busse og sykle videre. For flere motorstopp ønsker jeg ikke midt i trafikken. Har flere tilbud om salg av moped. Den billigste er vel på 2000kr. Selger jeg maleriet jeg fullførte i dag så har jeg råd. Men håpet jo å kunne bruke bilen selvsagt og spare til noe annet. Jeg må jo frakte bilder jeg skal male på også. Og verkstedet har ferie til august. Glad jeg har ingrediensene jeg trenger for gode sykle-smoothier. Trening er bra! Foresten er det ikke tyggis på bilde, men sånn skitt jeg satt opp for å kunne plassere telefonen der uten at den sklir ned.
Middag
Kanskje ikke så lenge siden lunsj men middag skal man vel ha. Rød ris, blomkålmos og noe kjøtt jeg fikk av en venninne. Så Mot i Brøstet i bakgrunn. Darwin ble ivrig etter risen, jeg prøver derfor å temme han med å gi han via hånda eller munnen min. Videre kom han på bordet og jeg måtte passe på så han ikke hoppet rett i middags tallerkenen min. Han er så søt når han er så glad og fornøyd med alle leker og dingser han kan bite borti. For har er helt brett med leker på bordet ettersom han har hivd det ned fra taket av buret.
Blogget
Jeg skrev dette innlegget først som notat på iPadden før jeg sendte det over til mobilen. Der limte jeg inn på Safari sin blogg.no og laster opp bilder. Litt innviklet, men jeg orker ikke å skrive alt via telefon. Og iPadden har ikke tilgang til å logge inn på Blogg.no. Jeg er alt for glad i tastatur og får mer oversikt. Darwin måtte selvsagt bite på tastene og syntes skjermen var veldig interessant. God selskap.
Syr puter
Jeg fikk gratis stoff på sy klubb jeg gikk på i våres. Om jeg ikke tok dette hadde de kastet det. Sy klubben på Gulset nærmiljøsenter mistet rommet, så måtte pakke ut alt. Dette ville jeg lage puter ut av. Ønsker å selge det på kafeen. Jeg vil lage puter helt til det er tomt for stoff. Ganske fornøyd at jeg klarer å lage en pute om dagen. Min andre pute på to dager.
Om jeg bytter ut trening på treningssenter med sykling til kafeen, så ønsker jeg samme rutine i morgen og 😄 Ønsket egentlig å synge på TikTok direktesending i kveld og men syntes det ble for sent. Fint med å få lagt meg tidlig! god natt. (22:12)
Nå er det sjeldent jeg har drevet med blogging. Det har skjedd litt livsendringer siste tiden og jeg fant på å blogge nå ved hjelp av iPadd og telefon fordi jeg ikke har datamaskin som fungerer. Sitter ute med dynejakke klokken 10/11 på kvelden etter å ha spist en skål makrell itomat med squash, spinat og majones som kveldsmat.
Jeg hadde kjæreste en kort tid
Jeg var jo så heldig å få min første kjæreste i mai i år. Nå er det Juli. Fortalte HER om det i et innlegg tidligere på bloggen åssen jeg møtte han. Men det følte gradevis feil å være sammen med han. Vi hadde planlagt en fremtid sammen som jeg så ble kortere og kortere. Så var det ingen fremtid der likevel. Siste dagen følte jeg uro. Jeg hadde lært, så jeg ante meg det var Gud som sa i fra dette var enden. Jeg hadde nok aller mest vært en tett oppfølging som nyfrelst. Jeg så han døpe seg, jeg var med å motivere han å kutte ut alkohol, nikotin og nå jobber han med å kutte sitt overbruk av koffein. Ikke minst introduserte jeg han for flere miljøer og vitnet han om et sunt kjæresteforhold som kristen og andre erfaringer jeg hadde hatt med den hellige ånd. Ikke minst var jeg med på overnattingsturer med motorsykkelklubben der vi var yngst, klart han følte seg mindre alene med en som meg på slike treff med de eldre. Vi sov i hvert vårt telt, for å sove sammen det var ikke aktuelt før ekteskapet, kunne jeg formidle han som var ukjent med dette som nyfrelst.
Det skulle komme noe annet. Det sa stopp!
Jeg var støttekontakt i fire år før jeg kjente på at det kom noe annet. Jeg lot det gå litt tid for å kjenne på det. Følte jeg ikke skulle ha faste avtaler sånn i uken, skulle jeg reise bort? Ble jo sykemeldt fra en annen jobb i 2019, så ikke helt frie uker hadde jeg likevel da jeg fortsatt jobbet som støttekontakt. Jeg visste ikke hva som lå foran meg, men at det kom noe annet snart kjente jeg sterkt på. Tanken på å slutte etterjaget meg høsten 2019. Februar 2020 måtte jeg uansett fornye kontrakten, så jeg måtte ta valget innen da. Jeg valgte å avslutte som støttekontakt den våren. Det sa stopp! Vi hadde kun bare få uker igjen med avtaler før jeg var fri. Siste dagen ble kebab hos en venn av oss 11.mars 2020. Vi kunne klart fortsette som venner, men jeg ville ikke være pliktet til å ha en avtale hver uke som vi pleide på torsdager. Dagen etter fikk ALLE støttekontakter melding fra Skien kommune kontoret at vi ikke kunne møte brukeren lengre. Hele norge hadde nemlig stengt ned. Norges første Lockdown 12.mars 2020 – CORONA PANDEMIEN. Ja dagen etter avslutningen vår var dagen hele norge stengte ned i Mars. Dette visste Gud! Hadde jeg virkelig hørt Guds Røst? Jeg er glad jeg avsluttet kontrakten, for videre fikk jeg sms hvor strengt det var da det åpnet litt opp igjen. Hvor brukeren måtte sitte bak i bilen, bilen måtte vaskes før og etter bruk med antibak, vi måtte gå med munnbind, bare være ute og gå med to meter avstand. Men videre midt i pandemien i august besøkte jeg mine nye TikTok venner for første gang i Gjøvik i 10 dager i strekk de første månedene og videre jobbet jeg hver måned en hel uke i strekk bak kamera for kanal10 i TV studio i Oslo høsten 2021 til våren 2022. Så reiste jeg bort? Ja!
Samme følelse jeg fikk jeg over kjæresten min, det sa stopp! noe annet skulle komme. Var som om det hastet da jeg fikk uro. Og litt usikkert er det hva som venter meg, men har noen mistanker. Lite visste jeg hva som møtte meg så nært bruddet.
Jeg rakk nemlig å fortelle han denne støttekontakt historien til han dagen før bruddet. Nemlig fordi han var med å ta henne med ut på bruktbutikker, for det er noe vi ønsket å gjøre sammen som venner. Jeg kjente min fysiske tiltrekning til han var godt på vei borte. Jeg kjente jeg ikke skulle stryke han på armen eller holde han i hånden mer. Vi hadde lite følelser for hverandre fra før av. Vi trodde vi var typen som ikke forelsket oss og prøvde å akseptere det. Men skal vel ikke være slik? Det var kommet en uro, som om tiden var inne, jeg kunne bare ikke lufte det mens hun var med. Og jeg var alt for sliten etterpå, måtte bare hjem og sove. Han spurte nemlig om hvorfor jeg sluttet som støttekontakt og jeg fortalte. Jeg vedla denne historien på bilturen. Sammen den dagen dro vi for å besøke OasenKafe på Borgåsen.
Kafé «åpenbaringen»
En venn av han jobbet der, og jeg fikk god kontakt med henne via han. Jeg fikk en idee å male der og stille ut ting jeg selger. For lederen av stedet er moren til min brors ekskjæreste og flere av mine ungdoms venner. Jeg fikk jomer kontakt med søsken til min brors eks da de var sammen. De kom allerede innom de første dagene jeg besøkte. For jeg fikk faktisk rask lov til å male og selge ting der. Jeg har siden syklet dit fordi bilen har hatt problemer. Dagen etter jeg slo opp, så syklet jeg dit tidlig og tok med meg en smoothie som frokost. Jeg blir kjent med fantastiske pensjonister som spiser middag der omtrent hver dag. Og hver dag er jeg motivert å sykle dit i all slags vær. Første dagene bare for å bli kjent, for bilen min var ikke i orden, så trengte hjelp av far til å ta med malesaker. Oppdaterer dere i et senere innlegg hvordan malingen går.
Hva skal jeg med kjæreste nå? Hender jeg hadde brukt til å stryke armen til min tidligere kjæreste er nå tilbake til heklenålen, synåler, limstifter, saks og pensler. Jeg dro frem alt jeg hadde av prosjekter, så bordene ser ikke ut med så mye rot. Og bananesker som fyller den trange gangen. Bruktbutikken under kafeen kan ta imot mye ekstra kjøkken utstyr som jeg har, jeg bor jo i en møblert leilighet så har masse esker fra flyttingen fortsatt. Jeg har ikke tid til kjæreste akkurat nå, jeg skal male på Oasen kafé og selge produktene mine. Jeg kjenner en ny brann og glede på å få frem kreativiteten min igjen. Endelig. Dagene går til å være på kafeen og kvelden går til å forberede alle produkter og selvsagt selskap med fuglen min som nysgjerrig kommer ned for å se hva jeg holder på med. Har jeg sorg etter bruddet? Ikke i det hele tatt? Da var det nok rett å slå opp. Han er selv i lykke over å plukke sopp i skogen, så vi klarer oss ;D
For det første er det sommerstengt i Juli. For det andre flyttet det nedbrente legesenteret inn, så mesteparten av nærmiljøsenteret måtte pakkes vekk, inkludert Syklubben. Jeg skal fortsatt ha malerutstilling der i september, men å fullføre bildene må jeg jo gjøre et annet sted og det jeg ønsket OasenKafe til. I tillegg til forventet jobb i august sa jeg derfor takk for meg som frivillig og heller satser på OasenKafe siden de er åpent i juli. Trening på Frisklivssentralen har også lite trening i juli. Så da er alle dager åpne.
Ferie?
Har ikke råd og bil ikke vært i stand til å reise vekk. Takk Gud for fuglen min som holder meg med selskap hjemme 😀
Hei, Jeg heter Darwin, blir 1 år i september og den 20.april ble jeg satt i mørket, det hompet veldig, og så kom det et lys til hvor jeg havnet i et nytt bur med en ny mamma. Under øyeblikket glemte jeg visst mamma, pappa og søskena mine som hadde trent meg opp til å bli en håndtam og snill fugl. Men da min nye mamma fikk besøk få dager senere ble jeg litt lei av å måtte sitte på fingeren veldig mye at jeg ville heller bite den. Så min mor må finne seg i å være tålmodig!
På fritiden liker jeg å spise, kaste ned bade ender på gulvet, tygge på brillene til bade endene, leke i dukkehuset, spille keyboard, klatre ned fra buret på sofaen, stille meg i vinduskarmen for å se ut på alle fluer og fugler som flyr forbi eller hoppe på menneskenes skuldre som sitter i MIN sofa. ALLE øredobber må smakes på! så ser kjeldent forskjell på mamma og vennene hennes, spesielt om det er Kebabtallerken på menyen, da skal jeg ha maisen demmes, så jeg tripper gjerne rett ned på bordet i samme slengen.
Noen ganger må jeg fly som en gal fordi det kommer noen inn her med rosa morgenkåpe og rosa håndkle på hode, kjempe skummelt! Da har jeg krasjer i speil og vindu. Jeg pleier å lande på en gardin stang når jeg er redd, så skjønner mor det er hu som ser ut som et monster i rosa, hun skifter til noe sort og rekker uheldigvis opp til der jeg sitter til å ta meg ned. Jeg klarer ikke å la være å takke for redningsaksjonen hver bidige gang, så da biter jeg ikke fingeren.
Mamma kjøpte først et lite bur før hu kjøpte større, men hun angret ikke for det lille buret tar hun meg ut i Hagen eller i biltur på besøk til besteforeldre, kjæreste eller på hytta. Begge burene fyller hun visst jevnlig med kvist, for det er noe av det beste jeg vet å bite i!
Det er en sånn greie her som slår av lampen over buret 21 hver kveld og slår seg på 09 hver morgen, så jeg har lært meg når jeg skal gå i hjørnet mitt å sove. Så når hun reiser bort en kjelden gang kommer hennes bestevenn, eller dyre veterinær venninne for å holde meg en time med selskap om dagen, så jeg får fly og nytt vann og mat. Så da skjønner jeg også når jeg skal stå opp og sove for da er det ingen her til tiden for å legger gardinen over buret så det blir ekstra mørkt. Nesten hver gang de drar setter de på Disney Channel, akkurat det samme mamma setter på når hun skal ut i noen timer. Men som regel er hu mye hjemme.
Noe jeg gleder meg veldig til (som mamma har lovet meg) er en søt jente som skal få bo her inne med meg i buret mitt. Mamma syntes bare jeg skal lære noen søte sanger først, så hun kan bli skikkelig sjarmert🤩 Og mamma er fortsatt litt skummel, hu mener vi bør bli bedre venner først. Men trenger jeg det da? Jeg som bare elsker å plystre for meg selv og kaste ting ned på gulvet!
