Velkommen til kurs i markedsføring, innhold og sosiale medier i morgen kl 09. til 11.
Jeg våknet i natt, på grunn av kebaben? Hadde visst ikke mer pålegg igjen. Tror jeg har for lavt blodsukker. klokken er 05:52 nå, så sto liksom alarmen på 7 for å rekke alt før kurset klokken 9. Tror jeg våknet i 3 tiden og ikke sovet siden.
Jeg må jo rekke å spise frokost, slippe ut fuglen litt, pakke sekken og lage lunsj å ha med meg. Ta buss og bytte buss til det ukjente stedet kurset er. For så til Oasen Kafé for å male? For så til utstillingen? Etter den travle dagen i går? Jeg MÅ droppe noe!! Siden utstillingen ikke har vært åpen siden jeg hang opp bildene bør utstillingen prioriteres. Jeg dropper Oase Kafeen. MEN jeg fant lappen for bomkjøpet av hunde basseng, så må få levert det til Musti på Herkules. Jeg vet ikke om jeg orker å lage lunsjen, sparer tid, og har ikke råd å kjøpe lunsj, så får hjem om før utstillingen for å spise lunsjen. Ææææ
M1 + M2 til kurset
M2 + M3 til Herkules
M3 + M1 hjem
M1 til utstillingen
M1 hjem
vet jeg kan gå til utstillingen, men tror ikke jeg egentlig orker. Har gått så fort av stress til buss i det siste og føler sikkert stress til første åpningen av utstillingen uansett 😭
Jeg vil ikke droppe det kurset 😭 men hallo for en dritt natt og så mye stress i går. Jeg må tenke på helsa! Så står jeg igjen med bare utstillingen? Da kan jeg bruke mer tid hjemme og ta meg tid å lage lunsj jeg tar med til utstillingen. Hater sånt tidspress når jeg ikke har tatt buss på 10 år. Hva med å levere lappen på dyrebutikken ved Herkules?
JEG TRENGER EN ROLIG MORGEN! Får ta det derfra. Lappen kan jeg levere etter utstillingen når det passer meg.
Abdeckung Hundepool..
Resultat
Klokken er passert 11 og jeg sov til 9. Darwin har vært utrolig aktiv ved å gledelig trappe rundt på bordet flere ganger og jeg kjenner kroppen er glad for hvile her i sofaen. Var nok på vippen til sammenbrudd kanskje med så mye stress om jeg gjorde alt. Nå skal jeg dusje. Naboen er rett utenfor stuevinduet igjen så Darwin allerede flydd litt av panikk. Så skal jeg nok komme meg på utstillingen. Gleder meg.
Etter dagens treningsøkt, så tenkte jeg å ta den letteste tilgjengelige bussen til Herkules for å gjøre den månedlige innkjøpet av fuglefrø. Der er det selvsagt fristende å ta seg en liten titt rundt. Jeg oppdager raskt noe interessant ved inngangsdøren
Er det virkelig et basseng? Darwin, min kjære fugl hadde elsket den!!? Fylle med litt vann og masse bade ender. Fugler liker da å bade også, ikke bare dusje. Jeg tittet etter pris. Jeg bare måtte ha den? 180kr Syyykt billig!
Fytti grisen så jeg gledet meg! Denne skulle jeg legge på spisebordet i stuen og kose meg med å se Darwin hoppe rundt og vaske seg.
Ekstra moro jeg overrasket Darwin i dag morges med taket fullt av bare bade ender for å se hans reaksjon. Da jeg måtte bytte buss på vei hjem ble jeg tatt av kebab lukta, kjøpte meg kebab jeg tok med hjem. Men var ikke lenge jeg rakk å være hjemme. Jeg rakk knapt å spise og Darwin rakk knapt å utforske og fly litt i panikk av naboen som bygde balkong for huseieren
Han fløy på gardinstanga, noe han gjør ofte hvis han er redd. Jeg hentet han, tok han på skulderen og tenkte at der følte han seg kanskje litt trygg mens han utforsket det skumle som skjedde på utsiden.
Sannhetens time
Jeg skulle på en søsken samtalegruppe for pårørende innen psykisk helse. Jeg kom hjem 15 og skulle på samtalen 17:00. Alt for kort tid hjemme. Likevel bare MÅTTE jeg bare pakke opp dette bassenget for å sjekke det ut. Passet det spisebordet? Og jeg må jo bare se å få rydd spisebordet i en fei! Alle prosjektene havner jo der ganske fort 😂 Jeg bare MÅTTE starte å lage en Tiktok ut av det… noe …. Jeg …. Øhm
JEG HAR IKKE KJØPT NOE BASSENG
MEN ET BASSENG-COVER 😭
Rask tar jeg en nærmere titt på den tyske lappen jeg ikke skjønte en dritt av:
COVER TIL HUNDE BAASIN….
COVER!!! ET TREKK!!! Hvorfor sa ikke dama i butikken no? Jeg sa det jo te hu! Jeg klarer aldri å la være å småprate med de bak kassene. Alltid noe å snakke om når jeg alltids har en grunn til det jeg kjøper. Åsså sa hu ikke det var et cover? Og det var ikke til et lite basseng heller 😭 Og så skuffa jeg ble, alt bare raste. Men ikke tid til å furte, jeg måtte forte meg til bussen. Jeg skulle sørenma ha med meg dette forbaskade bomkjøpet og få levert det tilbake på hjemturen!
Søsken samtale gruppen gikk foresten fiiint 🙂 jeg fortalte om at «plagsomme GREP» hadde avsluttet med meg, ikke noe mer «Nav plage» før Januar 2024 🤪 Bror kommer kanskje til fredag, men siste nytt er at han er rasende av å påstå han er blakk og livredd for å mellomlande i Tyrkia for har tidligere opplevd av å bli tatt av politiet fordi han ikke får innta landet av en eller annen grunn.. så vi vet ikke sikkert rett og slett 🥺 Søskengruppen er så fin, finner likesinnede med søsken som har en form for psykisk lidelse.
Så dum som jeg var så sjekke jeg ikke busstidene. Møtet varte til 19:00. Bussen gikk ikke før 19:30, butikken stengte 20:00. Jeg orket ikke tanken på å måtte styre med å bytte buss dit senere etter mange andre planer jeg har hatt løpet av en dag. Jeg løp over gangfelta med glede over alle biler som stoppet. JEG RAKK DET. Men damen lite fornøyd med at lappen, den tyske dumme lappen falt ut av posen da jeg pakket trekker sammen på busslommen ved der jeg bor. Jeg vet ennå ikke om den er ved busslommen. For da jeg skulle bytte buss fra M3 til M1 har jeg måtte vente enda 30 minutter på bussen i Skien sentrum. Blir sprø. så benyttet tiden til å blogge… HERFRA:
Og jeg er så trist for selve bassenget jeg ville ha kan jeg ikke ta meg råd til 😭 Ikke enda hvert fall
I dag var planen å dra innom foreldrene mine for å skrive ut bilder i størrelse passende til en visittkort-bok som skulle til utstillingen. Irriterende at flere av bildene ble kuttet under utskrift. Følte jeg kastet bort tid. Boken skal være mulig å bla i på utstillingen for å se flere bilder som jeg har malt. Jeg har jo malt 100 bilder. Ikke alle bildene kommer i den boken, men de jeg er mest stolt over?
Mor var snill å kjøre meg til Oase Kafe. Skulle egentlig ha malt der, men fristet mer å fullføre størrelse Stor i pulsvarmer siden en av gjestene passet størrelsen. Så testet den på henne mens jeg fullførte tommelen. Jeg så det var knapt tid til å male, valgte heller å dra litt tidligere til Gulset Nærmiljøsenter for å jobbe med utstillingen min ettersom jeg skulle ta med 2 siste figurbilder fra Oasen Kafe. Figur bilde er bildene med en fast-skrudd planke under og limt på figurer/leker som passer til motivet. Jeg var LITT forberedt på at utstillingen var stengt i dag også, men siden bakrommet var åpent i går, var det åpent i dag og? så jeg kunne legge igjen bildene og jobbe litt videre med ting?
NEI-ALT VAR STENGT! Jeg sendte melding og ba henne si i fra når det er åpent igjen. På grunn av sykdom og mangel på folk, så ble det holdt stengt. Jeg fikk svar og hun er ikke tilbake før på torsdag. Hun er fortsatt syk. Jeg satte igjen bildene på bruktbutikken i nærheten, jeg ville ikke ta med bildene hjem. For en uflaks at hun som kan holde utstillingen åpen er syk. Vi er på dag nummer 5 i september, og utstillingen har bare vært åpen en dag når jeg hang bildene opp?
Jeg måtte bare dra hjem. Heklet videre i sofaen og fullførte mini kaken min. Den ble faktisk god. Glutenfri bunn laget av glutenfri knekkebrød blandet med egg og bringebærsukker. Sjokolade Mousse uten sukker over og sukkerfri gele på toppen. Alt dekket i laktosefri krem og lagde litt sjokolade pynt fra en 80%kakao sjokolade, det meste fra tights. Spiste ca halvparten. Og jeg har ikke lagd mange kaker i mitt liv fordi 1. Jeg går helst mest mulig glutenfritt, laktosefritt og lavkarbo. 2.Jeg er bare en person med sjeldent gjester, så skal jeg øve meg på kaker blir det veldig mye å eta på bare… meg… 3. har dårlig råd til å kjøpe dyre ingredienser for å lage en sunn kake. 4. LIKER IKKE MATLAGING, sikkert på grunn av alle de tidligere punktene. Men med en minikakeform nok til Moi og en nettbutikk med flere billige og RIKTIGE alternativer, så ble det litt lettere.
Det er alltid så koselig å ha Darwin til selskap mens jeg sitter i sofaen og gjør håndarbeid. Men så stusset jeg litt over oppførselen hans. Han sto så lenge og bar på et mini glass. Jeg tok noen bilder, for han var så søt. Ville lage en tiktok av det. Så oppdaget jeg det, DEN SATT FAST I NEBBET. Jeg måtte hjelpe han. Aw.
Jeg måtte le litt da jeg la merke til at han hadde klart å lukke døren til buren når han gikk inn mellom 19 og 20 i kveld. Han gikk til hjørnet sitt, før han hoppet på sin nydelige kanin med pels og lukket øynene. Hæ? Sove alt nå? Jeg gjorde alt klart og snek meg ut i hagen for å sitte videre der med stearinlys, youtube, Task Master og hekletøy og nå blogging. Vil jo ikke forstyrre en sovende fugl. Nå er det min tur å sove. (22:51) Lurer på hvor mange myggestikk jeg har fått
I dag har det virkelig kommet flere positive nyheter.
Den morsomme Nav meldingen
Etter trening skulle jeg til Gulset Nærmiljøsenter for å gjøre litt data arbeid og heklearbeid på utstillingen min i håp om å møte på gjester som vil se bildene mine. Jeg må jo få lagt frem det andre jeg selger også. Men da jeg kom dit var det stengt. Jeg gikk inn bakrommet og møtte bare en som satt ved en data. Hun holdt døren der åpen, så jeg kunne sette meg å jobbe litt med ting på dataen. Da ser jeg at jeg har fått sms fra en av de som faktisk jobber på nærmiljøsenteret at hun har influensa, så de var ikke nok folk til å holde det åpent. Jeg fikk videre mail fra Nav om at det er satt et nytt møte. “ånei søren jeg hater nav møter” jeg går inn for å godkjenne og sjekke videre. Så måtte jeg le:
Januar 2024, ja da har jeg jo god tid på å jobbe med mine egne greier for å leve av det 🤣
Har jo og en ny tiktok/youtube kompis som vil samarbeide, må bare få mac først, så kan vi gjøre challenges sammen og linke til hverandres kanaler. Det blir bra! Jeg ble og gjenkjent utenfor treningssenteret for å være venninnen til Manylandy, så de tok bilder med meg. Har mye uredigert til youtube av dem(Manylandy og Kim Danial), så når jeg får jobbet med det igjen skal jeg sørenma reklamere masse på tiktok for å få folk til å sjekke ut youtube kanalen min.
Bror kommer hjem
Fra mor på messenger:
“Helt ferskt bilde av Daniel fra Olya som jeg nettopp ble venn med og som har kjøpt nye klær til Daniel. Ringte meg på Factime nå. Vi prøver kjøpe flybilletter for han i kveld. Og hun kan kjøre han til flyplassen…. når det blir aktuelt 🤗”
Hjem til Norge???? Spør jeg, Ja!! What? Vel, siste oppdateringer før dette hadde de hatt rørende telefonsamtale hvor det virket som at han gir opp reisen sin nok grunnet at han har mistet telefonene sine, dataen og bank kortet er ødelagt. Dere som ikke har fulgt innleggene mine, så er den korte oppsummeringen at han reiste i slutten av april. Han har drukket 10 øll hver dag i vår store bekymring over at han har blitt alkoholliker og vært uteligger fordi hotellene i Armenia tar ikke hans ødelagt bankkort. Når jeg sier A, må jeg nesten oppdatere med B, derfor har jeg videre oppdatert dere, for jeg har jo fått noen trofaste følgere her på bloggen.
Mor og Far kom overraskende inn med en blomst der jeg satt på bakrommet. “Må jo feire at du har startet utstillingen din da?” så ble de i sjokk at det var stengt der bildene hang. De gledet seg jo til å se selve utstillingen min.
Så satt vi der og pratet. Og så fikk mor telefon fra Onkel. Han skulle hjelpe til med å skaffe billetter til bror.
De dro og jeg satt igjen litt til for å overføre medie filer fra telefon til harddisk. Jeg dro hjem etter en liten handletur og var glad for å se fuglen min igjen. Vi lagde minikake sammen. For han fylte 1 år i går, og har hatt litt problemer med å feire skikkelig siden det var søndag, jeg var blakk og jeg kom hjem fra menighetstur den dagen. Jeg knuser glutenfritt knekkebrød, blander med egg og bringebærsukker fra tights. Steker i ovnen. Videre blander jeg sjokolademousse som jeg har over der og så gele på toppen med pisket krem. Får ikke spist det før i morgen.
“VI KLARTE DET 🙏🙏 Kr 2600 på fredag. Hadde nok blitt dobbelt så dyrt på onsdag! Og da har han litt bedre tid å forberede seg på. Så om alt går bra er vi på Gardermoen 13 30 fredag 🙏🙏🙏🙏”
Var nok ikke feil å kutte ut Grep! Det blir ikke lett når bror kommer hjem. Men han er tryggere her enn i Armenia… Gleder meg til å presentere fuglen min for han. Han kommer til å syntes det er sååå gøy!
Kommenter om dere vil se ferdig resultat av kaken.
Jeg ble så sjokkert over hva jeg ble fortalt denne lørdags kvelden. Er som sagt på menighetstur og jeg opplevde et gjentagende utmattelse problem som jeg hadde i fjor også på lørdagen, at jeg vurderer å komme bare dagstur neste år. En hel helg er kanskje for mye? Jeg er kanskje introvert som får ekstremt behov for å trekke meg tilbake? Jeg droppet Stjernekamp for andre gang. Leken fungerer slik at man i team triller terning, regner sammen og løper for å finne det nummeret på post. Der leser man spørsmålet. Man løper tilbake for å svare på spørsmålet til lederen og er det riktig, så triller man terning og legger sammen tallet før og nye tallet. Løper til ny post med det tallet. Må lete litt kanskje for å finne det. Første team til å bli ferdig vinner. Tallene går til 30 to ganger før spillet er over. Jeg gikk å la meg andre året på rad jeg midt i stjernekampen 🙈 akk ja, men fikk energi til kvelden da heldigvis.
Da jeg ville si hei!
Men tilbake til det som overrasket meg, som kanskje og overrasker dere. Jeg må spole litt tilbake, mandag denne uken da jeg dro for å trene 11:30, så jeg en fra kirken utenfor treningssenteret. Han tar ferdig påbygg på videregående som var i samme bygg. Jeg hadde ekstremt lyst til å hilse selvsagt. Han satt med ryggen til og pratet med en annen. Da var tanken at jeg ville gå bort og overraske han med et lite lett klask på hode, si hei eller «halla» få øyenkontakt og så gå naturlig videre til treningen min. Det var en liten krig i meg «skal, skal ikke, skal, skal ikke» men jeg bare gikk forbi. Tror ikke han så meg. Og jeg trente. Jeg angret litt på at jeg ikke sa hei. Men i dag er jeg glad jeg lot være. Eller det er natt nå da… så, i natt, er jeg glad jeg lot være 🤣
Denne lørdagen kom flere på dagsbesøk. En av dem var hans mor. Jeg satt ved siden av henne under middagen. Veldig søtt at moren er ca 10 år eldre enn meg og sønnen er ca 10 år yngre enn meg. Veldig få er på samme alder som meg, vi er alle som en og samme familie, alder har ingenting å si for å ha et så flott vennskap som vi i kirken har utviklet. Så forteller hun: «For 6 dager siden, så spilte han fotball. Han skulle heade ballen, men han endte isteden med å heade et annet hode. Han fikk hjernerystelse og måtte være hjemme i flere dager med teppe over hode og ta smertestillende» «Hvem dag var det sa du?» spør jeg overrasket. Og jeg kjente hvordan jeg ble trist og syntes inderlig synd på han. «Sist søndag» «hæ? Men jeg mener så absolutt at jeg så han utenfor Treningsenteret på mandag? Var han noe på skolen?» «ja, han ville ikke ha fravær, så dro på skolen første dagene, men ble sendt rett hjem etter første time.»
Jeg som skulle til å…
Jeg satt med litt sjokk etterpå. Og var jeg dum som ikke fortalte henne det? Men blir jo mye gøyere å fortelle han neste gang jeg ser han? Hvordan jeg skulle til å klappe på hans hode på vei til treningen UVITENDE at han hadde HJERNERYSTELSE som var så ille at han ble sendt hjem. Da snakker vi vel egentlig GUDS LEDELSE. Nå er jeg virkelig takknemlig jeg ikke hadde motivasjon nok, jeg ble vel bare dyttet forbi av den hellige ånd. Tenk så kjipt det hadde vært å klappe på hode hans når han har hjernerystelse, jeg er helt satt ut. Og det var kjempe vondt å høre, ufattelig leit.
Foresten drømte jeg noe helt syke greier sist natt 😂 Men kommenter hvis du vil høre om det!
Nå sitter jeg i bilen på vei til menighetstur 🙂 ikke jeg som kjører altså! Men tenkte jeg må få delt litt fra dagen før det blir enda mer sosialt.
Jeg gikk til Gulset Senteret og hengte opp bildene på Gulset Nærmiljøsenter 😃 Håper på salg! Og gleder meg til å henge mye der fra neste uke og jobbe med flere ting jeg skal selge. Utstillingen er HELE september.
Så måtte jeg rydde og pakke. Tok farvel med fuglen og satte klart til de som skulle passe fuglen i helgen. Fuglen skal få lov å få blant annet litt riskake, popcorn og 1cm salt stang uten salt.
Forrige innlegg forteller jeg at jeg følte for å prøve begge deler: prøve A4 jobb og prøve å leve av talentene mine. Lagde en ukens timeplan for å sette av tid til å male, hekle, kontorarbeid og trening. Grep møter skulle også passe inn, noe jeg egentlig kjente sterk motgang i. Grep er gjennom nav som skal hjelpe meg i en jobb. Jeg har tidligere snakket om at jeg ønsker Ufør og det er sikkert mange som ser ned på meg for det. Men tror kroppen både har fått traumer fra tidligere arbeid hvor jeg fikk jevnlig sammenbrudd, jeg har en slags kronisk utmattelse som ikke tåler stress og press i PCOS sykdommen min og har en bror som har vært syk siden jeg var 13 som har påført ekstremt mye vekt på nerver og muskler før jeg ble ferdig utviklet. Jeg tror jeg har en slags skade på muskler eller nerver som gjør meg ekstra sensitiv mot press, så jobb har vært kjempe utfordring siste årene. Kort fortalt..
Nav er ikke ferdig med å pushe meg, for det er klart ingen late skal få Uføretrygd. Men jeg tålte ikke en gang de første kartleggings møtene med Grep som skulle hjelpe meg i jobb. Hjernen koblet ut på spørsmålene som jeg tror var grunnen til Hode pine samme kveld(noe jeg aldri har) og ekstremt utbrent de neste dagene hvor jeg skalv i kroppen som om jeg allerede hadde hatt et sammenbrudd.
Telefonsamtalen
Forrige innlegg skrev jeg at jeg prøver begge deler, og ser hva som skjer. Men mens jeg satt og heklet i sofaen idag tidlig, så ble jeg ringt av Grep veilederen min. «Jeg har snakket med sjefen min og vi har bestemt på å avslutte deg i Grep, setter datoen på det i dag. Blir ikke møte neste uke, men vi tar et møte senere hvor vi skriver en avslutnings rapport»
Ble jeg lettet? Jeg hadde jo fått en underlig energi på å satse på den nye timeplanen min og produsere ting for salg og får nye YouTube ideer. Nav hadde klagd på jeg må velge bort ting for å klare jobb. Men skal jeg bare tenke på jobb blir jeg deprimert for jeg har jo en slags traume og angst for en A4 jobb. Mens har jeg fokus på min kreativitet, så får jeg masse energi!! Er jo fordi jeg tror Gud har skapt meg for dette! Gir jeg alt på den timeplanen jeg har laget i forrige innlegg, kan jeg oppnå suksess? Og jeg har jo en venninne på Oasen Kafé som er villig til å hjelpe meg 😀 trenger spesielt hjelp for YouTube! Ikke minst kommet på en serie jeg burde kalle «slik lager jeg….» for tror det vil være svææært interessant å lære bort ting jeg lager. Som eksempel luen jeg startet å hekle på i går. Mangler bare en dusk. Så… vil du lære å hekle en lue? Som bare tar en kort kveld å lage? 😀
Respons fra Kingdom Trust:
«Strålende at du er og dere er så fremoverlente!
Liker ideen. Prøv alt og behold det gode står det et sted i Bibelen.
Har så smått sett litt på to av de linkene du sendte.
Du er levende og naturlig og dyktig formidler. En blir glad av å se og høre deg!
Ingen tvil om at du er blitt betrodd mange talenter og at Gud bruker deg gjennom dem.
Vi pleier ved henvendelser og avtale en prat via zoom eller annen digital løsning, for å knytte mer personlig kontakt. Noe travelt denne uken, så må komme tilbake til deg med forslag til dato.
Blir spennende å høre hvordan responsen dere får med butikkene.
Jeg var jo først ekstremt sta på å velge bort jobb. Hva skjedde? Nå er jeg forvirra. Altså, om jeg fant en som helst motivasjon, så kan det hjelpe meg i jobb til å gå igjennom dette mareritt systemet raskere. Om det ender med ufør eller hva finner jeg jo fortere ut enn å vente til etter nevropsykolog. Skal jeg ut av Grep tar det jo bare lengre tid.
Jeg fant en motivasjon
Motivasjonen til jobb er å jobbe på lageret til Elkjøp på Herkules fordi der jobber en kamerat av meg som kjenner godt til meg og situasjonen jeg er i. Som jeg ikke er redd for å få sammenbrudd ovenfor. Han liker ikke jobben, men det motiverer meg til å skape et godt miljø sammen. Jeg er glad i elektronikk, gått media på vgs og jobbet på Canal Digital Kundeservice. På lageret trenger man ikke håndtere kunder så mye, man trenger ikke stresse så mye? Man får regelmessig bevegelse og jobben er veldig sentralt. “Får jeg lov å ha som mål å få jobb på lageret til Elkjøp på Herkules?” kan spørsmålet mitt være. Og se om jeg klarer videre møtene mot en jobb. Viss jeg ikke kan få ha det som motivasjon og mål… Da vet jeg ikke. Kan se hvordan jeg håndterer møtene hvertfall, de har ikke føltes bra ut i det hele tatt.
Skal jeg satse, må jeg satse nå!
Jeg fikk en lang melding fra nav veileder om at jeg MÅ notere timer jeg “jobber” med malingen. Men da kan jeg risikere å få mindre fra nav. Jeg har ikke en gang råd til alle regninger allerede. Likevel, siden utstillingen starter neste uke, så er det fra neste uke jeg kan tjene penger på bildene mine, da bør jeg ikke være redd for å notere timer på meldekortet. Jeg fikk mer garn i posten i dag, så startet på lue med refleks. Så fort jeg har hengt opp bildene skal jeg gjøre klart hekleprosjektene til salgs også.
Jeg tenkte ut en slags timeplan for å få gjort det jeg vil gjøre. Blir jo mye krasj om jeg skal både på Oasen Kafe, Gulset nærmiljøsenter, trening og på grep møte. Jeg må lage en slags timeplan hvordan jeg vil ha det FREM TIL jeg har fått meg en praksis jobb og dagene rundt. Her er det jeg har kommet frem til for neste uke:
Mandag: Kontortid ved treningssenteret – Trene – Gulset Nærmiljøsenter (hekle)
Kontortid på treningssenteret FØR treningen er jo genialt. Ta med meg denne lille dataen og jobbe med å overføre medier fra telefonen til harddisk, jobbe med hjemmesiden, dele videoer og bilder rundt på de forskjellige mediene osv.
Samarbeid og SPONS til Youtube.
Jeg skrev med en kristen venninne i kveld, hun har lyst å være med å lage youtube =) Og jeg tenkte på at de fleste som klarer å leve av youtube blir sponset. Det er fordi de blir sponset at de klarer seg! Tidligere prøvde jeg å bli sponset ved å sende mailer til nettbutikker. Men hva om jeg heller går fysisk/(busser) til butikker i byene her og spør personlig om å bli sponset med produkter? Så kan vi lage filmer ut fra det. Der hadde fredager passet tror jeg. Vi kan videre komme tilbake for å fortelle hvordan det har gått og håpe på å bli sponset med penger til en ny video. Det er SØRENMA ingen dum idee. Jeg venter fortsatt spent på om jeg får sponset til å få kjøpt en hel Mac, for trenger det for redigering.
Jeg får ikke til alt om jeg skal jobbe på ElKjøp… MEN om jeg ikke får til å jobbe særlig bra, så er jeg et skritt nærmere ufør. Og kan hende jeg tar helt feil, kan jo hende jeg klarer å jobbe. Og motivasjonen er: jeg prøver begge – og ser hva som skjer!
Nå føltes det ganske deilig å ha nye oppdateringer. Selv om jeg er trøtt og sitter på en buss på vei hjem når jeg helst skulle skrevet på en data, men har ikke tålmodighet. I går skrev jeg om å ønske å gå i tro og at Gud må bare sende meg hjelp når jeg velger å gå for det jeg tror Gud har lagt på hjertet mitt. Jeg er også forventningsfull hva jeg kan møte på når jeg ikke har bil. Jeg kan komme i kontakt med mennesker jeg ikke hadde truffet på om jeg bare kjørte egen bil? Jeg våknet glad og fornøyd med håpefulle forventninger. Føltes ut som Hellige Ånd var fornøyd med retningen jeg søkte foran meg.
Økonomisk støtte?
«Miriam?!» hørte jeg i det jeg entret bussen i dag morges. Jeg skulle til Oasen kafé for å forberede til utstillingen. Og bak i bussen var det noen som kjente meg igjen. 2 eldre jeg ikke en gang husket navnet på, men var klart kjente ansikt forde. Jeg fortalte litt situasjonen jeg sto i. Og delte tryggheten jeg har på å gå i tro til Gud i denne stund. «Har du hørt om Kingdom Trust Norway?» spør en av dem? «Nei?» «det burde du prøve! De støtter kristne økonomisk som trenger midler til å dele evangeliet. Jeg fikk støtte derfra» Jeg husker hun har tidligere gitt ut bok. Og jeg kjenner jeg ble meget engasjert. Jeg søkte opp adressen med en gang. Så fort jeg gikk av bussen satte jeg meg på benken til buss stoppet og reiste meg ikke igjen før jeg faktisk hadde skrevet en hel mail. Allerede i kveld har jeg fått svar, de skulle undersøke nærmere inkludert at de ville sjekke ut linkene jeg sendte. Da har jeg tilfelle søkt støtte for en Mac, så jeg kan lage YouTube igjen med å nå ut med evangeliet. Jeg føler meg absolutt relevant til demmes mål om å støtte evangelister.
Jeg kom meg på oasen kafé og satte meg med de eldre for å skrive flere fakturaer til bildene jeg har til salgs.
Føltes ut som jeg aldri ble ferdig. Så langt kom jeg vel opp i 11 fakturaer. Ser for deg alle fakturaene inneholder en pris på ca 1000kr. I gjennomsnitt koster bildene mine 1000. Da bildene har hatt 100-200kr timen og gjennomsnittstiden å male på er 10 timer. Hver faktura er sørenma verdt 1000kr i gjennomsnitt. Og jeg fikk gått gjennom flere av de få gjenværende bildene i kafeen klare for utstillingen. Fredagen denne uken tenker jeg at jeg får hengt dem opp på Gulset Nærmiljøsenteret. Tidligst torsdag.
BROR LEVER
Mor kom for å hente meg klokken 16:00 og kunne fortelle flere detaljer over den hyggelig nyheten jeg fikk i dag morges at vi har fått livstegn fra min kjære bror. En av hans kompiser hadde prøvd å få kontakt med han på snapchat og han hadde respondert. Da hadde han bare valgt å være stille de siste ukene. En av våre mange falske alarmer, men sterkere enn noen gang siden dette i tillegg inneholdt alkohol, vonde mailer og grusomme filmer som siste livstegn. Jeg og mor skulle nemlig videre på PIVETES 2 års feiring i dag. For 2 år siden ble Pårørende senteret for psykisk helse og rus i vest Telemark opprettet. Et senter hvor oss som pårørende skal få muligheten til støtte og bli hørt. De hadde dekket bord med ballonger og fine servietter. De fortalte også den morsomme delen hvor de sendte inn bestilling på kaka hvor det kun skulle stå “PIVETE 2 år”, og bakeren tok seg frihet i å legge til ballong og tiger, fordi de trodde nok det var et barn som het Pivete 😂
Bedre enn ingenting
Noe jeg husker er at Nav sa det er nok mulig jeg får max 50% ufør. Jeg har jo kjent meg vrang på at jeg ikke er i stand til å jobbe noe som helst. Men så kommer jeg jo på at jeg har jo malingen og talentene mine jeg kanskje kan klare å dekke resten av de 50% lønna på. Så om jeg ikke får til 100% A4 jobb, så er det håp. Om jeg ikke klarer å leve 100% av mine egne talenter, så er det håp. Og det letter meg litt. Jeg fikk og luftet tanker med flere av de på pivete, flere som står i samme situasjon som meg med å ikke klare jobb og kjemper seg mot ufør.
KINO
Jeg ble bedt med på kinofilmen Jesus Revelution av bibelgruppen min, så rett etter Pivetes bursdag gikk jeg ned til kinoen. Ikke mange fra bibelgruppen som kom, men flere fra kirken min kom. Alle pastorpar blant annet. Handler om Jesus vekkelsen på 70 tallet. Mamma husker det, mamma husker hvordan det kom til Norge og kirkene var stapp fulle. Det var en fin avslutning på dagen før jeg tok buss hjem.
Jeg trodde ikke jeg kom til å være så sjapp med neste innlegg. Men da jeg fikk sovet på dagen, så føltes alt litt bedre og jeg får motivasjon til flere ting fordi hjernen min også er klarere og kroppen føles lettere. Det er så sykt dritt det jeg står i, som en oppdatering fra sist innlegg. Men jeg skriver også litt for å hjelpe meg selv å holde fokus rett i håp om at det kan inspirere andre å løfte blikket slik jeg prøver å gjøre.
Må bare gå i tro
Siden de ser meg virke så aktiv, så mener de jeg skal ha kropp til å fungere i jobb også. Jeg henger på en kafè med pensjonister og uføre, maler kanskje bare en time om dagen og gjør jo det som oppløfter meg, betyr da ikke jeg klarer arbeid av den grunn? Kjenner da flere som har aktive liv, men er uføre fordi de ikke klarer de kravene en vanlig jobb gir. Når jeg kjenner kroppen min såpass godt er det klart jeg ikke vil utsette den for dette marerittet som de advarer meg mot. Når jeg knapt klarer å “Kartlegge”, hvordan skal jeg da klare å følge opp det kommende året? Om hjernen min kobler ut gjennom alle de spørsmålene jeg får om jobb? Jeg har ikke lyst, og jeg som kristen stoler på at Gud også ikke har lyst til å utsette meg for en slik byrde og strev som hadde ventet meg om jeg fortsatte. Men siden jeg ikke har lyst, mister jeg muligheten å få videre dokumentasjon, jeg risikerer å miste støtta mi. Jeg kan vente på nevropsykolog som kan ta opp til et år på venteliste før nav kan kreve noe mer etter det? Men da har jeg sørenma tid å jobbe mot egne mål? For er det noe jeg har troa på, som jeg har motivasjon og vilje på så er det å leve av talentene mine. Gud må bare sende meg en “likesinnede” å gå med. Å dytte meg selv til alt er slitsomt, trenger en “likesinnede” som kan dytte meg med kjærlighet, hvor vi kan løfte hverandre, gi hverandre energi, be til Gud sammen, minne hverandre på Guds løfter. Innen neste uke må jeg tenke på hva valget mitt blir. Har jeg motivasjon eller ikke? Jeg tror jeg trekker meg ut, tror ikke min motivasjon forandrer seg. Noen andre fortjener min plass, som faktisk vil ut i jobb. Som faktisk tørr å utsette kroppen sin for denne belastningen. Og jeg stoler på hva Gud gir meg lyst og motivasjon til! Så har jeg ikke lyst, har Gud noe annet for meg. Har jeg lyst å leve av talentene mine, så er jeg enig med dem: Grep er ikke stedet for meg å få hjelpen til akkurat det. Jeg kom hjem og er egentlig ganske tappet og redd. Jeg kan risikere å miste både mulighet til mer støtte og ufør. Bare fordi jeg er ærlig om å vite at kroppen min ikke klarer dette. Jeg har rett og slett IKKE LYST til jobb fordi jeg HAR IKKE LYST til å utsette kroppen min for mer smerte.
Fokus på de åpne dørene
Men er det noe som lyser opp i sinnet mitt i kveld, så er det de åpne dørene jeg nettopp har fått gå inn i. Ikke minst vil jeg holde på siden i Bibelen jeg leste på i går kveld. Jeg vil lese verset om og om igjen:
“Mitt hjerte fryder seg i Herren. Herren gir meg stor kraft. Jeg ler av mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud.”
1.Samuelsbok 2.1-2
Ikke bare det, men det sto også en bønn rett ved som satte så perfekte ord på det jeg trenger og ønsker å be.
Nav ønsker å kreve jeg noterer timer jeg bruker på utstilling og malingen, men da får jeg jo trekk fra lønna, og kanskje jeg ikke en gang får solgt noe. Det er så frustrerende med en trang økonomi allerede. Men om jeg får solgt, er jeg mer enn villig til å notere timer den dagen jeg selger. Kan notere flere timer av takknemlighet. Jeg fikk mer garn i posten, jeg ønsker å selge hva jeg lager av luer og pulsvarmere og mer. Jeg kjenner jeg må bare fortsette å omfavne det jeg har fått i det siste. Hun som inviterte meg inn i lovsangen skrev noen fine ord til meg her om dagen:
“Veldig herlig å se deg på scenen. Din hengivenhet til Gud i lovsangen løfter hele teamet! Du er på rett plass! ❤ Når en starter med å tilbe Gud og løfte andre på den måten, vil flere dører åpnes etter hvert når tiden er inne og du er klar for å bære det.”
Etter en fremføring i fjor sa hun at det passet best å synge på youtube. Jeg ble litt såret av det og spurte senere skriftlig hva hun mente med det, om hun mente jeg var mer en artist? Ja, jeg passet nok mer som en artist. Det fikk meg til å rydde vekk alle lovsangs ark. Hva var vitsen å øve lovsang om flere så på meg som en artist og ikke så meg passe i et lovsangsteam? Endelig fikk jeg motbevist dette. Og jeg følte en trygghet på scenen og at alt annet slapp tak. Og det er så rett det hun sier, dette vil nok absolutt åpne flere dører i livet mitt. Er det noe vi er aller mest skapt til og som gleder Gud mest er det å tilbe han gjennom lovprisning. Der kan jeg føle meg trygg at Gud har sin fulle hånd over livet mitt.
Ikke minst ser jeg ting kan skje der jeg trener ukentlig. Jeg kjenner glede over å skulle dra på treningssenteret 2 ganger i uken, så jeg skal sørenma fokusere på den gleden! Og skal jeg kvitte meg med bilen? da sparer jeg penger om jeg slipper å betale bil forsikring. Føler på at det vil glede Gud å ta det steget. Selv om buss er kjipt, så er det som om Gud vil jeg skal møte på noen der som jeg ikke hadde møtt på om jeg kjørte selv. Å ha en bil med problemer hengende over meg er litt som å ha nav med krav hengende over meg. Å slette noen problemer i livet gjør det lettere. Beklager det blir mye tekst her. Men en ting til er sikkert:
Jeg vil vise glede
Jeg hater spørsmålet “hvordan går det” når noe i livet går dritt, og andre ting går fantastisk. Men hvem vil henge og snakke med en som har hode sitt nede i dritten? Klarer jeg å se det skinnende lyset, og klarer jeg å holde fokuset på eksempel de bønnene jeg nettopp delte, det vil være større sjanse på at det trekker folk til meg isteden for å skremme dem bort. Å klare å se lyset midt i mørket er allerede å være et forbilde for mange. Og jeg er ekstremt takknemlig som kjenner ofte hjernen koble ut tanker om nav og grep dritten som jeg må følge opp hver uke. Hvis målet mitt er å leve av talentene mine, så har jeg ikke noe på Grep å gjøre da de vil gi meg en A4 jobb. Å gå i Tro til Gud er det vi er skapt til, uansett hvor mye vi er i stand til å se der fremme. Det er nettopp det å klare å fokusere på gleden som kan inspirere folk, ennå Nav kan advare meg om at jeg mister støtten min så jeg ikke har råd til regningene mine. Folk kan snakke negativt om meg, men så lenge jeg søker Gud først, skal han motivere meg dit han ønsker meg, for det er Han som har ansvar for min økonomi og fremtid.
