Jeg hadde vært borte en uke og er vel ikke så unaturlig at man får en knekk når man endelig kommer hjem. Det passet seg ikke med grøtfesten til pappas motorsykkelklubb. Mange eldre menn og lille meg. Jeg dro dit for de ville jo gjerne ha meg med, mor og far, men jeg var ikke i form til å mingle. Jeg hadde tidligere på dagen skrevet med andre PCOS-ere om utmattelse på facebook og bedt Gud over jobb og kjærlighetslivet. Jeg kjente det ville være godt med huset for seg selv, der jeg nå måtte bo inntil videre hos mine foreldre. Selv om en leilighet står klar og venter på meg på Gulset. Jeg må bare få meg noe jobb først. En annen PCOS-er har jobb på SFO, så da fungerer det. En annen sliter med å komme seg opp før 10 og nå er freelancer som fotograf, så da vet jeg det og finnes blant oss med PCOS. Men fellesnevner var mangel på d og jern vitamin. Jeg så alvoret i å ta blodprøver, det kan hjelpe meg å få opp energien ved riktig vitamin inntak. Så jeg var altså ganske langt nede i dag, jeg holdt på å gråte flere ganger og følte jeg var bundet opp etter veggen. Ikke klar for å sosialisere meg.
Jeg kom hjem fra denne usedvanelige korte grøtfesten og kokte min egen grøt i mikrobølgeovnen. Rømmegrøt. Selv om planen var å skrive med Gud og lese bibelen, måtte jeg jo ha noe å se på mens jeg bare skulle spise opp grøten først. Jeg skrollet gjennom dekoteren og fant noe interessant.
Trond Viggo Torgersen 70 år.
>Play
Dette vekket noe helt spesielt i meg og de første sidene i den nye skriveboken fikk et helt konkret tema jeg ikke har tatt for meg på lenge.
Stand up komiker.
Jeg søkte straks på nett og kom frem til at der jeg allerede skal i morgen, på Sy-klubb, så har da ofte stand up komikere på besøk. De har kafe og jeg kunne dratt en time før klubben og skrevet på et manus. Jeg er jo så vanvittig scene vant. Hvorfor kan jeg ikke prøve meg? Hva om jeg kom meg dit ofte for å skrive på manus? Et sted jeg ikke skal ha nett. Eller er det nett? Jeg satte meg nå til rette for å begynne et sted. Hvor skal jeg skrive? Mer spennende å skrive manus på blogg? Page er så kjedelig. Skulle jeg lagd powerpoint? kanskje det hadde hjulpet. så kan man skrive ut som fancy lapper de har på talkshow. Nå tenker jeg høyt. Er det noe jeg liker så er det jo å fortelle om meg selv. Og jeg er vant til å gjøre meg til så folk ler av meg på scenen, fordi jeg er trygg på scenen. Noe rart skjer når jeg er på scenen. Det går ofte av seg selv, mister styringen på en positiv måte. Og folk må jo ikke le, de kan jo bare kose seg med å høre om meg xD Og jeg husker stadig tilbake til en episode som skjedde for noen år siden.
For tilbake til 2016 var det nemlig åpen scene og jeg ville så gjerne synge en av sangene mine(bilde). Teltet var stappfult så folk sto på utsiden, og det teltet var stort altså. Jeg byttet låt i siste liten. For jeg måtte jo presentere meg, nesten ingen kjente meg. Så valgte en rapp jeg hadde laget selv som handlet litt om at jeg vil oppmuntre andre til å ikke være redde for å dumme seg ut. Så da fortalte jeg jo om meg selv i forkant og folk lo noe helt vanvittig.”jeg heter miriam da. Mir I am. En gang møtte jeg en som heter Arnt. Så jeg sa til han ´skal jeg fortelle deg en vits eller? Mir I Am and you Arn´t” Hele salen sprakk i latter.
Jeg ble kalt stand up komiker etterpå. Og flere ropte etter meg “Mir I Am and you Arnt” Og da den ene lederen pekte på klokken under showet for å vise jeg brukte for langt tid så da ropte jeg “jeg må stikke” før jeg løp av scenen og venninnen min sprakk i latter for hun trodde jeg sa “jeg må tisse” En av de eldre i kirken min sa “denne siden av deg har jeg aldri sett før, dette du fortsette med” men hvor kan jeg ta neste steg? tenk om jeg fikk lagd meg et manus, et lignende manus, hvor jeg presenterer meg selv. Og så blir det vellykket er det bare å reise norge rundt? innta flere stand up shows? Jeg er så sinnsykt scene vant! Og har jo allerede et langt liv med mange ufortalte historier. La meg prøve! jeg må bare ha et sted å skrive manus og det er ikke så lett å gjøre hjemme med mange distraheringer.
Så tilbake til stuen da jeg så Trond Viggo… jeg følte en byrde ble lettet. Jeg følte jeg fant noe bra. Jeg følte jeg fant svaret og allerede kan ta en innspurt i morgen og snakke med de på Lie Bydelshus. Håper jeg kommer noe vei. For jeg er ikke noe A4 Person!
