Hvert år prøver jeg egentlig å få en annerledes jul. Vel mange har allerede opplevd en annerledes jul, på grunn av Corona Pandemien, og på grunn av de høye strømregningene at folk knapt har råd til gaver. Da Corona Pandemien var det snakk om at da ble man kanskje ikke så mange som man pleide å være. Store familier måtte splittes, man kunne ikke besøke hverandre i jula. Man satt igjen med bare de som man levde under tak sammen med, eller i det minste de man hadde som nærkontakt, og det var jo ikke mange.
Jeg derimot har allerede hatt nok av det… Siden siste besteforelder døde i 2005, da jeg var 15, har vi bare vært 4 eller 3 stykk juleaften i gjenomsnitt de siste 17 årene. Bror feiret borte syvende året i år. Jeg kom meg endelig ut i fjor og feiret med venninne i Jessheim, og har fortsatt noen år å ta igjen. Jeg er 32 år og har vokst ut av redet. Flere år har jeg følt meg nesten kvelt, ikke helt tålt å bare være 3 stykk i hele romjula. Jeg er et sosialt vesen. Foreldrene mine har kanskje vanskelig for å bryte “tradisjoner” men jeg er på jakt etter mine egne nå, Fått et jakt innstinkt? Å bli kjent med nye mennesker er spennende, et eventyr, og jeg tar det gjerne imot som en julegave. Jeg kjenner jeg trenger å være sjef over min egen jul. Ha ansvar over MIN jul. Fordi EN DAG blir jeg vel kone og mor og har den rollen, ansvar. Og jeg kjenner jeg ER selvstendig og sjef over å selv sørge for en fin jul. Men noen ganger kan de rundt meg stå litt i veien. De er ikke åpne for hvem som helst å feire med oss, spesielt mor har ikke samme interesser som meg, liker ikke de samme filmene, eller de samme spillene. Og de er hvert fall ikke i samme alder som meg med forståelse for dagens forventninger som 30 åring, mine foreldre har og forstå at datteren trenger å lære å ta eget ansvar over denne høytiden. For det er faktisk ikke andre slekninger som har tid heller. Nå har vi vel gitt opp med å prøve selskap med dem, mine tanter, onkler og søskenbarn. De ser jeg aldri mer. Jeg har bare en bror, han har kjæreste og feirer med hennes familie hvor de er 9 søsken med demmes familier igjen. Så ja, jeg er sjalu. Han flyr rundt hos sin Second Family mens jeg sitter år etter år sammen med bare min mor og far og fortsatt venter på min second family. Og det er da min egen familie blir mer verdifull, når man har mulighet til å rullere. Flere år har jeg prøvd å rullere på noe annet og planene ble stadig mislykket. Jeg har stadig vært deprimert og fått sammenbrudd.
I år startet jeg vel med å melde meg på et arrangement i siljan, 11 stk skulle komme. Det var først og fremst en B-løsning. Mitt største ønske var å komme i et privat hjem med noen jeg kjente. Til min store glede så fant tremenningen min dette ut at jeg trengte et nytt sted så hun inviterte meg til seg. Ååå som jeg gledet meg, hadde ikke sett henne på flere år og hun hadde en sønn på 2 år. Hennes lillesøster og skulle komme. Vi skulle være 6 stk. Men morgenen på julaften så fikk jeg beskjeden at tremenningen min var alt for dårlig, ja hun var syk. Det ble avlyst. Jeg heiv meg over arrangementet i Siljan for å joine dem alikevel. Så hadde vi 4 under tak jul litt på forskudd. Bror kom lillejulaften, da ble det ribbe. 24.desember morgen spiste vi frokost og åpnet pakker før jeg skulle kjøre bror til kjærestens familie før jeg skulle videre til kirken. Men hva måtte gå galt akkurat da? jo bilen ville ikke starta. Jeg har nylig startet i Fadoora som bud av mat leveranse og det viste seg jeg hadde brukt opp strømmen på bilen ved alle de gangene jeg startet bilen i arbeidstiden dagen før. Glad jeg hadde ferie nå og ikke skulle jobbe hele uka, pappa måtte kjøpe nytt batteri til bilen liksom. Hva skulle vi gjøre? Mor måtte kjøre oss begge, mens far dro den andre veien til sin kirke for å øve på et dramastykke som skulle bli vist i den julegudstjenesten. Jeg fikk kjøre med noen andre i min kirke tilbake men og så? Hvordan kom jeg meg til Siljan? Gikk ikke en gang busser dit nå liksom. Og foreldrene mine skulle visst videre til kirkegårdene etter møte. De hadde begge hver sin bil. Jeg rekker ikke middagen i siljan om jeg måtte vente på dem komme tilbake fra kirkegårdene. Men da ble de heldigvis enige om at far kunne komme rett hjem etter møtet, så jeg kunne låne hans bil og mor dra på kirkegårdene. Så da fikk jeg kommet meg opp til Siljan i tide. Litt av et drama.
Flott gjeng(bilde) jeg kjente bare 2 av dem, det var absolutt en gave å bli kjent med de andre. og flere av dem var fra området jeg skal flytte. så jeg ga visittkortet mitt så de kunne ta kontakt med meg. Ting skjer ofte ikke som forventet som en tid som denne. Og jeg er veldig lei når ting må endres på, ting jeg hadde gledet meg til, eller ting som ikke funker selvsagt. Jeg kjente at å kjøpe julegaver var jeg og blitt lei av. sikkert ikke alene, fordi det er alltid de samme som har alt som skal få gavene og man har knapt råd. føler man bruker opp pengene på å kjøpe noe bare for å kjøpe noe. Mor sa at jeg trenger vel ikke kjøpe til venner? Men fordi hun vil ha flere gaver? Hun som bare kjøper klær til meg? Er da gøy å kjøpe til venner, da kan jeg kjøpe noe annet enn de samme dilldallet mamma og pappa liker 😛 for de har jo alt.
Ikke si det til noen, men om jeg IKKE får (1.) kjæreste innen august 2023 vil jeg (2.) dra til Spania neste jul og dropper gaver og alt det der eller (3.) JEG arrangere i min leilighet hvor jeg inviterer akkurat hvem jeg vil. Men er redd for den siste for alltid noe som blir avvlyst, noe man har gledet seg veldig til. Dette gjør at julen blir mindre og mindre betydningsfull for meg for hvert år. Skuffelser på skuffelser. Jeg spiller ikke julemusikk, pynter ikke, orker knapt julefilmer. Sånn går det hos meg. Og mange andre grunner. Beklager. Tidligere i år avtalte jeg jo og å feire med min daværende samboervenninne som ikke hadde noen å feire jul med, men ja nei hun havnet i utlandet og kommer ikke tilbake før 29.desember. kan liksom ikke stole på NOEN andre enn meg selv i dette. Vi har leilighet i spania, så hvorfor ikke satse på å være der neste jul, å ta bare ansvar for MEG. Før -jeg kan ta ansvar for andre 😛 Ja det finnes noe som heter å være frivillig. Men jeg har aldri ønsket 50-150 + stk. Jeg brenner for de private hjem som åpner opp for en stol til. Eller 4 stoler til. Å oppleve en normal norsk jul, men en flott familie. Tenk om flere kunne åpne hjemmene sine. I fremtiden VIL JEG DET! For finnes masse folk der ute med Mingleangst. Folk som ikke klarer 50-150+ stk mennesker under samme tak. Har dere tenkt på det før? Ja jeg er sosial. Men jeg hater mingle angst 😛 Det holder med 11 😀
Vil du se annet nytt og spennende fra meg? Her får du noen linker:
 |
 |
 |
 |
Så bra innlegg 🙂 Ha en fin romjul. Mvh oss i NorgeOgVerdensNytt