Jeg hadde avtalt å levere et produkt jeg kjøpte for en venninne på Oasen kafe som ville lage samme lunsj som meg. Hun skulle få et glass ren peanøttsmør fra en Asiamat butikk i porsgrunn. Det var dagens motivasjon til å reise. Men kjente kroppen ville bare rett hjem igjen. Jeg hadde ikke vært der på en uke, så hadde i det minste tenkt å hekle litt? Og hva skjer med malingen? Mislyktes utstilling, en annen utstilling utsatt. Orker jeg å kjempe for en ny utstilling om det og kanskje bli mislyktes akkurat nå? Jeg hadde fått mensen og grunnet sukker inntak dagen før var det nok skylden til smertene jeg fikk og forvarselet om at jeg trengte å spy. Jeg kjente det mens jeg satt på bussen og det visste jeg passet veldig dårlig. Etter jeg gikk av bussen lot jeg 1 mann og 2 eldre damer gå forbi meg på gangveien før jeg gikk litt inn i skogen, stakk fingeren inn, så spydde jeg. Vet jeg føler meg bedre etterpå. Forvarselet består nemlig av at munnen produserer helt sykt mye spytt og jeg lurte ut to svære klaser før jeg gikk inn i skogen. Jeg ville jo ikke spy på doen til kafeen, ville ikke legge fra meg noe lukt der eller lyder. Jeg gikk videre og fortet meg inn bare for å snyte meg og vaske meg litt på doen. Så skrev jeg liten oppskrift på et ark til hun som skulle ha peanøttsmøret. Jeg valgte deretter å pakke vekk malesakene som sto midt i kafeen. Den var alt flyttet litt til side av rommet grunnet sjefen av kafeen feiret sin bursdag dagen før. Jeg trengte en pause, ikke kjenne at de ventet på meg. Ikke kjenne press i min selvdisiplin at jeg måtte dit hver uke for å male videre på de uferdige bildene. Trist, men tror det er det beste for meg. Så jeg satt både staffeli og bildet i et bakrom mellom doen og kafeen. Jeg orket ikke å hekle en gang, fortalte bare litt til de jeg møtte at jeg tok meg en male pause og sjekket busstidene hjem igjen.
Hadde nok godt av å avlyse kveldens Tupperware party hos en venninne, for rett etter jeg sjekket brors side den kvelden, så kom en venninne med bekymring melding for hun hadde sett det samme. Jeg skrev til mor. Dette kan være siste dråpen som rant. Dette kan seriøst føre til at han blir kasta ut av blokka. Han hadde jo fått en SISTE ADVARSEL og nå viste det seg han var full igjen hvor adferden hans gikk utover andre. Til og med vergen hans sa opp på grunn av hans oppførsel den dagen. Det kan føre til han stikker av til utlandet om han bokstavelig talt blir kasta ut av blokka, så vi må stå igjen med flyttingen for han. Jeg føler jeg fortsatt venter på telefon fra mor om oppdatering. Vaktmesteren hadde kanskje litt å gjøre. Om det ikke skjedde mer bråk som fryktet i natt, så ligger det en helg foran oss med fridager og sikkert mer øll. Jeg kjenner det var nok meningen jeg skulle pakke vekk malesakene, jeg trenger å ta vare på min selvdisiplin. Lettere sagt: jeg vil klare å gjøre det jeg har lyst til og trenger å klare. Viktigst er at jeg får til overs for å trene igjen! Malingen har vært sosialt og noe jeg er flink til. Men har egentlig mer lyst å ha til overs for neste ukes lovsang øvelse. Sist droppet jeg nemlig lovsang øvelsen fordi bror ble uventet utskrevet av psyk liksom. Så kommer oss som familie i vaktmodus og bare det er krevende. Men jeg har litt større unnskyldning uten bil. Jeg kan ikke gjøre så mye da som jeg kunne ha gjort med bil. Han er voksen og får jo gjøre som han vil, men det er klart det går utover oss når han har slike utfordringer. Så siden jeg først kom meg ut i går morges og var i nærheten av en butikk…. jeg fortjente å kose meg litt. Så fylte en pose med litt godsaker før jeg tok bussen hjem igjen. Meg og Darwin koste oss ut kvelden…. Og vi fortsetter sånn i dag også. Hekling, lesing, skriving, tv serier og mer.
Litt snedig å tenke på at første sang jeg vil lære Darwin å plystre er nettopp en 90-talls kristen barnesang som heter «når det stormer» og så er det jo nettopp en storm her. Så burde jeg huske på akkurat denne teksten? Har jo prøvd å plystret denne for han hver dag.
«Når det stormer, når det stormer, når det stormer rundt om kring, Hei.
Gud er sterk, når jeg er svak, hjelper meg å ta nye tak.
Når det stormer, når det stormer, når det stormer rundt om kring, Hei.»
Jeg har heldigvis følt meg rolig. Ikke følt meg direkte deprimert. Ikke masse tanker som suser gjennom hode mitt egentlig. Jeg må bare holde ut timene jeg har i løpet av en dag uten så mye energi. Så får jeg nok reist meg igjen til uken når jeg vil på treningssenter igjen.
“For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkes tanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp.” Jeremia 29:11
