Tidligere fortalte jeg at jeg fikk min første kjæreste i sommer, men slo opp i juli da jeg følte mye usikkerhet som endte med å kjenne konkret det bare ikke var rett. Dagen etter jeg slo opp, dro jeg faktisk daglig til Oasen Kafe på Borgeåsen og malte bilder der som nå utstilles på Gulset Nærmiljøsenter hele september. Det var rett på et nytt kapittel. For meg var det Guds trøst og bekreftelse at jeg hadde tatt et rett valg. Savnet han ikke. Hadde ikke tid å savne han heller.
Så lurer dere kanskje: Liker jeg noen Nå?
– Ja jeg gjør det. Men sier minst mulig, spesielt fordi noen «tidligere venner» sladret så stygt og gjorde narr av meg til andre. Jeg må beskytte den delen av livet mitt mer! Hadde bare så lyst å si NOE på denne bloggen. Så her er det.
Jeg dater ikke! Men han jeg liker nå er visst på samme sted jeg er hver uke. Vi har sett hverandre og kommer til å ikke ha noe valg med å fortsette å se hverandre på det møtepunktet utover høsten. Det tror jeg kan gi fremgang. Om vi videre utvikler noe vennskap vil tiden vise, det må skje naturlig! Det er en sårbar situasjon, jeg kan ikke bare ta masse initiativ i dette, så må være tålmodig. På grunn av det er jeg ikke personen som stresser med å lete og prøve ut nettdating apper osv. Gud har kontroll på kjærlighetslivet mitt, så han står nok foran meg når tiden er inne.
Det er alt jeg tørr å opplyse om.
