I går før jeg la meg så skrev jeg litt ekstra i boken min. Sittende ute i dunjakke og tittet på naturen. Jeg fyller boken med tanker, følelser og bønn. Det er jo som om jeg snakker med noen, forteller hjertet mitt til noen, til Jesus. Fint å tømme hjernen før jeg skal sove så ikke tanker svirrer rundt og forstyrrer søvnen. Og bønnen inneholdt også ønske om Jesu trøst.
I dag når jeg våknet kjente jeg velsignelse. Jeg kjente en glede. Jeg kjente «i dag blir en god dag» jeg møter en kamerat på bussen jeg prater med til han må gå av. Jeg maler i 1 time tilsammen og føler meg ferdig med bilde på kafeen. Og vi satt en hel gjeng rundt et bord å delte vitnesbyrd så til og med de ufrelste kunne høre. Jeg måtte gå for å male videre, så sier han ene når han begynner på en ny historie, «du må høre du og som maler» «ja da jeg hører dere som podkast jeg»
Fra mandag skal jeg begynne å levere bilder, litt og litt, til Gulset nærmiljøsenter som jeg skal stille ut der i hele september. Gleder meg. Når september er over vil jeg spørre om jeg kan ha utstilling igjen til våren og 
Kanskje bønnen i går kveld hjalp litt ekstra? Jesus er jo kildene til glede 
