Dere vet det gjør seg godt å gå ut litt. Ta en tur til skogs eller bare en gåtur fra hjemmet. Få litt frisk luft, forlate alt man eier, høre fugle sang og bekken renne.
Er det ikke litt rart? At å forlate alt man eier kan føles godt? Selvsagt kan telefonen være nyttig tilfelle man går seg bort eller man egentlig venter på en avtale skal bli bekreftet for neste dag. Men man lar den som regel ligge i lommen. Det er jo mulig å sette seg ned på en stubbe og bare nyte livet litt, uten å ta frem telefonen. Jeg tror dette er litt viktig nå.
Da jeg flyttet hit i januar ble det raskt uventet vendinger. Jeg innså dataen min tok farvel, bilen tok farvel, jeg hadde dekoder uten ukesarkiv og nett. eneste jeg ville se repriser av i sommer var Kongen befaler, Brille og Praktisk Info. Kroppen skrek etter å kunne bruke data på film redigering, spill, blogging, Netflix, YouTube og andre streaming tjenester. Telefonen iPhone 7 begynner også å ta farvel med ganske fullt minne uten data å få rask hjelp å overføre til harddisk, noe betyr jeg har måtte begrense hobbyen med å laste opp på Tiktok. Jeg tilbrakte tid på å se dvd, hekle, sy og lese? Gå turer. Venner. I våres fikk jeg en fugl. Tidlig i høst fikk jeg endelig Låne pappas Samsung laptop som hjelper litt. Da lettere for blogging og streaming tjenester. Men ikke spill og film redigering. Det gjør vondt for jeg kjenner da så kallet etter å drive med YouTube og dele fra livet mitt gjennom film. Det er og noe jeg ønsker å tjene penger på.
Poenget er, etter så lenge klaging på hva jeg ikke har: hva om jeg skulle lære mer om hva jeg faktisk har? Hva om jeg fokuserer mer på at jeg allerede har alt, gjør så jeg får alt? Hva om det hjelper å forlate alt, ignorere alt, gjør at jeg setter pris på alt. Jeg visste dette jo egentlig, men har vært elendig til å praktisere det.
Nå kan det se ut som jeg både får ny Mac og Telefon i november. Jeg fikk svar fra Kingdom Trust Norge. Lån for en Mac kan de tilby om jeg ikke får solgt nok bilder innen november. Og jeg burde bruke denne tid frem til da å kjenne på hvor godt det er «å ikke ha noen ting,» hvordan jeg da får følelsen av å ha alt. Og takke! Ex kjæresten min begynte plutselig en gang i sommer å bare takke Jesus høyt, rett etterpå strålte det av han «nå ble jeg glad!» det glemmer jeg aldri. Tror det var meningen jeg skulle huske det.
Jeg lot meg nemlig fange av dokumentarer på YouTube om Nonner. Film HER. Jeg kjente en sult over dem, de hadde noe jeg sultet etter. De forlot alt, ingen tv, ingen avis, ingen internett, ingen mann, ingen biologiske familie medlemmer, det var dem og Gud. De kunne likevel føle de har alt. Jeg vil ikke bli Nonne, men noe i meg ville gjerne bare tatt et år for å leve som dem, lære av dem (bare ber ikke til Maria).
Noen ganger må Gud ta fra oss det kjæreste vi eier for å se det vi virkelig ble skapt til å eie: relasjonen med vår skaper.
Jeg vil praktisere dette mer. Forlate det jeg eier for å kjenne på å ha alt i Jesus Kristus alene. Spesielt nært hans skaperverk. Nær hans bekk, fugler, insekt og de grønne vekster. Be og takke. Ikke bare gå en tur som alle andre, men å kjenne/huske på at å ikke ha noe er å ha det jeg trenger. Tror det velsigner sterkere tilbake.
Jeg har dessuten gått opp i fett% og ned i muskelmasse, som jeg tror er fordi jeg har spist for lite og dårlig. Jeg har dermed bestemt meg for å gå oftere turer og spise mer selv om det betyr jeg må ofre mer. Ja jeg har en fugl jeg ikke vil være for mye borte fra, men han viser ofte tegn til å ville sove allerede fra 20:00, så da om jeg ser eks Farmen på Tv2 Play før den egentlig går på tv, så kan jeg gå ut fra 20:00 =) Come On!
Skrevet mandag kveld 25.september