Tenk at det skulle gjøre så vondt som singel å drømme om at jeg var tilbake på skolen som ungdom og forelsket i min klassekamerat som vissnok og var forelsket i meg. Hans venninne prøvde tydelig å hjelpe han. Hun sa blant annet at jeg måtte invitere han med hjem, men jeg trodde selvsagt hun bare tullet grunnet måten hun sa det på. Jeg var vant til å bli tullet med, og det er lett å tulle med kjærlighetslivet. Som voksen ser jeg det var alvor i det venninnen sa. Det er vondt å ønske å gå tilbake i tid fordi man både vet man ikke kan, og man vet man ikke har noe lignende i dag. Vet ikke hvorfor jeg er åpen om dette, men godt mulig det var ment som en motivasjon til å be for denne jenta forelsker seg jo aldri. Jeg ba jevnlig å bli spart til Den Rette, og Gud gjorde tydeligvis ikke noe annet enn å holde det for å ville spare meg. For jeg ble spart! Så nær som jeg var, men vi turte rett og slett ikke å være ærlige den gangen. Jeg kan stadig være skuffet over kristne som bare henviser meg til å bruke mer til med Gud. At det bekymrer dem jeg ikke bruker nok tid med Gud når jeg lufter jeg ønsker meg en partner. Kan vi ikke heller be sammen? Gud venter ofte på våre bønner før han gjør noe. Han elsker våre bønner i felleskap. Han elsker vi ber for hverandre og han trenger seg aldeles ikke på.
Jeg endte opp med å skrive dette som innlegg på facebook, hvor jeg har 1500 venner. Det er ikke vanskelig for meg å være åpen om min kristne tro fordi ca 80% av mine facebookvenner kommer nettopp fra mine kristne miljøer gjennom hele livet. Kirker, bibelskoler, leirer, festivaler, venner jeg har fått av venner osv. 12 likerklikk kom på 13 timer. Og et pr kommentarer om at de ville be for meg.
«Ber for at du skal treffe en flott mann 🤗✝️🥰»
«Du er tøff som tør å være sårbar og åpen❤️ «Take delight in the Lord, and he will give you the desires of your heart» – Gud ser lengselen din og Han har en mann for deg! Ber om at det skal skje snart og uten hindringer, i Jesu navn🙏»
«Hei! Ville bare si det er så fint å se du er så åpen og ærlig om ting – både det som er positivt og det som er vanskelig. Åpenhet og ærlighet er viktig, og noe vi trenger i den tiden vi lever i idag, så er så glad når jeg ser folk våger være ærlige om livets opp- og nedturer!»
Jeg tror Gud vil gjøre noe snart. For det motiverte meg å be, ikke bare meg men jeg var såpass åpen at det får flere med å be? For kan jeg ikke oppleve disse følelsene igjen snart? Så jeg slipper å ønske å gå tilbake? Jeg har skrevet så mye ned, og har et ønske om å skrive bøker ut av disse minnene. Lage min egen slutt, hva kunne egentlig ha skjedd videre om jeg bare forsto han likte meg tilbake? Om jeg var tøff nok til å skrive denne lappen jeg hadde lyst å skrive og gi han, for han pleide å sitte rett ved siden av meg i klasserommet. Vi var 12 gutter og 3 jenter. Jeg kom ikke så veldig overens med de to jentene, de snakket ofte om festene de hadde vært på. Jeg var som regel på ungdomsmøter jeg i kirkene, var i et helt annet miljø. Heldigvis hadde jeg venner i de andre klassene, der var det også kristne og vi hadde ofte timer sammen med de andre klassene. Men i akkurat min klasse alene, var det vel han jeg egentlig kom best overens med? Selv om vi var sjenerte, så var det lett å få hverandre til å smile. Og det føltes godt. Men så skjedde det noe uventet:
11 April (2007, byttet ut navnet) fikk jeg steppe inn i filmen til Cecilie og Truls fordi Stefan ikke var der på gruppa! Det var gøy! Senere samme dag da jeg kom inn igjen etter filming satt Maria fra en annen klasse ved siden av Emil! Hu kikka på meg mens Emil satt med ryggen til på dataen! ”Jeg hørte du og Emil var sammen jeg!” Sa Maria! Men nei det stemte jo ikke. Hva skjer? Kødder Maria med meg eller er det noe hu prøver å si? ”Han sa du hadde vært hos han! Er det sant?” ”Nei!” kommenterte jeg tilbake. ”men han sa det!” ”ja så er det vel sant da!” Kødda jeg tilbake for å få hu til å slutte! Nå var det virkelig noe på gang her… hva er det Maria vil si? Liker Emil meg? Emil satt rett bak hu med ryggen til opptatt med å… Se på dataen? Det var jo ikke noe der..! Men Maria var en av hans bestevenner da! Men han sa jo ingenting når Maria sa alt til meg…! Annet enn når Maria gravde så og spurte så etter hvor jeg bodde henne! ”Hun bor i Skien!” Sa han bestemt… Men det var det eneste han sa i kommentar til alt det hu sa til meg! ”Emil er litt kjekk ennå ikke sant?” Nå gikk hu over grensa azz! Hva skjer?? Jeg vil jo ikke svare på det for han er jo litt kjekk! ”Ennå?” Så kom læreren og hu fikk ikke sakt mer! Jess! Hu gikk! Etter det klarte jeg ikke å slutte å tenke på alt det hu spurte om og hvorfor! Prøver Emil å fortelle at han er forelska i meg gjennom Maria?? Når skolen var ferdigog jeg gikk for å vente på bussen kom Maria med Cecilie og da jeg skulle spørre Cecilie om noe begynte Maria igjen: ”Dere passer godt sammen vøttøh!” huh :S ”Du skal ikke bli med han hjem da?” Da stamma jeg bare… Jeg ble helt satt opp jeg ..jeg.. Kjønte at nå måtte han vel like meg!?!?! Men det fikk jeg ikke spørt om! Det skal jeg spørre om i morgen! : ”Særiøst, Prøver du å fortelle at Emil liker meg?” Men jeg liker han jo ikke så godt! Men blir gjerne bedre kjent med han!
12 april… men spurt noen om dette fikk jeg ikke.
Meg 13. april 2007:
“Hei! Så modig av deg å skrive. Morsomt å lese minnene du har fra meg! Det er ikke hyggelig å høre at livet går litt tungt, men du reiser deg og kommer deg gjennom det. Jeg har kjæreste, og syns derfor det er feil, og jeg vil ikke sende signaler som er misvisende… Men jeg er sikker på at det finnes en der ute, du må bare begynne å lete. Ta vare på deg selv!”
5.august 2019
Noen bilder fra det skoleåret
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
På skolen i dag den 25. April(2007) en onsdag hadde vi media komunikasjon de 3 siste timene med vikar Tommy! Vi hadde undervisning om radio og på slutten gå på nettet og fortelle om enkelte radio kanaler. Da Emil og Kristoffer skulle presentere var det jo for det første Kristoffer som snakka mens vi andre fulgte med.. Ikke bare da når de sto foran hele klassen, men ellers den tia føltes det ut som jeg og Emil strålte av hverandre.. vi lo mye og sånn.. jeg strålte en del av smilet hans men vet jo ikke om han gjore det samme. gjore han det var det vel kanskje fordi han liker meg og han kjønte at jeg likte han og derfor gliste og strålte som bare det.. da fikk jeg gode følelser azz.. Han er så søt! xD
Det er sprøtt å tenke på. Fra og med kommende lørdag er det planlagt jeg skal være med på noe som er annen hver lørdag fremover. Jeg brukte litt tid før det gikk opp for meg at nå kommer jeg til å stå rett på utsiden av der han jeg fortiden liker er. Kommer jeg til å møte han igjen? Er det dette som trenger bønner? Spent. For det er på tide jeg får noe som hjelper meg å slutte å savne ting fra fortiden.