Orka jeg å oppdatere fra søndagen tro? Men så begynte jeg å svare kommentaren på forrige innlegg og da tenkte jeg “nei vent, nå er jeg jo allerede i gang med et innlegg” så jeg kopierte teksten som nyttige punkter for dette innlegget.
Deltok i lovsangen
Det skakke være lett å rekke lovsangsøvelsen klokken 10:00 når tidligste buss fra meg ikke går før 09:53, og så må jeg bytte i byen til M3 som jeg må vente på i 45 minutter og ikke er fremme før 11:00. Hadde det ikke vært så kaldt.. kunne jeg til nød gått helt ned til buss stasjonen (30 minutter). Og uten snø og is kunne jeg syklet til møtet. Så hvordan løser vi det da når far ikke tørr å låne bort bilen fordi diesel bil knapt starter i -20? Jo jeg var så heldig å få kjøre med dagens møteverter. Nå er de ikke møterverter igjen før uke 5. Lang innledning, men de bor visst ikke langt fra meg. Jeg kom ikke frem før 10:30 og det var ok. Vi var nemlig bare en Alt, en supran og en tenor som sang. Resten var syk eller ikke kunne.
Som alltid veldig fin stund i lovsangsteamet og en fin tale som handlet om at Tilbedelse er å tilbringe tid sammen med Gud, for det var jo det Gud skapte oss til. I ettermøtet da forbederne var i gang, så gikk jeg ned da pianisten bare spilte uten vokal. Jeg tok imot forbønn over bror og lot tårene komme. Jeg vet jeg er ønsket å besøke bror neste uke. Han vil jo sikkert ikke ha besøk av mor og far. Mor ga meg telefon nummeret og ba meg ringe dit til uken. Kanskje jeg er eneste han får besøk av. Skal jeg bare være der og la praten gå av seg selv? Eller skal jeg håpe på Guds frimodighet til bønn for bror så han kan bli satt fri? Uansett hva det blir til så kommer det til å gjøre vondt. Og jeg vet ikke om jeg møter en sint, stille eller pratsom bror med uforståelige ord. Det var godt å la tårene komme. Det var nok Gud som bare ville trøste meg. Alle gangene jeg har gått hjemme og følt meg sterk nok ti å ikke gråte, så er det jo noe i nærværet i kirken som sier “joda, jeg skal trøste deg når du gråter, få det ut! Du vil føle deg bedre” Jeg er så lei. Har vi kommet oppi 13 innleggelser nå? Siden jeg var 14 år. 4 ganger på et år. Og endelig skulle jeg få gråte litt.På tide! De fortsatte etter hvert å synge og en fra salen gikk opp og tok min “plass” og ledet sangen. Da slapp jeg å føle jeg måtte opp igjen. For jeg følte jeg var ferdig med sangen og bare skulle få lov å være. Da møtet offisielt var over så ryddet jeg sammen sakene mine. Det var gøy å bruke mine helt egne In Ear. Og jeg fikk sagt til lovsagslederen at jeg ville fremover øve på egne sanger i håp om å bruke dem i teamet, han så forventningsfull ut. Nå har jeg advart han om at jeg antageligvis kommer til å sende en av låtene mine på melding snart. Jeg fant plass på et bord med folk og åt min lunsj jeg hadde tatt med. Jeg var nesten ferdig å spise da sjoføren min hentet meg ferdig påkledd. Så jeg pakket sammen, gikk til søpla og der sto en av de andre lovsangslederne. Hun ga meg en klem. Skrøt av meg og ville snakke om fremover. Jeg blir selvsagt med henne å lede neste søndag den 14.januar. Men hun gledet seg litt ekstra til at gangen hennes etter det ville hun lære meg å lede enda mer. Det vil vel si å ha solo. Og jeg sa at jeg ville gjerne være med neste gang hun skulle synge på Kanal10 for det gjorde hun like før jul. Veldig takknemlig for denne trioen hun satte meg inn i. Utrolig moro jeg får god respons på min plass på scenen. Jeg har troa for at dette året kommer det flere gjennombrudd. Og sangen har jeg jo hatt på hjerte hele livet mitt.
Vil ta sangene mine på alvor
Far og mor kom innom etter deres kirkemøtet og ga meg mikrofon stativ, ledninger og lydkort. Da fikk jeg endelig koblet til mikrofonen og gitaren til høytaler og prøvde ut noen av mine egne låter fra permen. Da er det bare å velge ut en låt som passer best til teamet og pusse på den. Jeg vil bare få ryddet litt bedre plass her før jeg spiller mer. Mor reagerte fort at det sto skap og skuffer åpne etter stresset i dag morges. Men jeg har jo hatt en tøff start på året og så ble bror innlagt 2 ganger før jeg fikk litt glede igjen og så plutselig er det avtaler igjen hver dag. Det skal så mye mer til noen ganger å få gjort husarbeid. Liten selvdisiplintank. Og nå har jeg jo grått, sunget og vært sosial. Måtte bare ligge å se litt tv, prøvde ut mikrofon og gitar, så lagd middag. Ser hver gang vi møtes reprise nå. Så vil jeg lese litt i Favør boken. men jeg kommer sikkert til å sovne. 😂 God uke folkens 😊
Så fint at det ordnet seg at du fikk synge . Nydelig stemme du har. Vil også be foe broren din. Lykke til videre og Gud vær med deg❤️
Takk <3 håper sangen kan være den beste terapien og den beste bønnen så det kommer mer favær og gjennombrudd over livet mitt. tusen takk for bønnene dine! Kan nok bli et tøft år med det som kommer (forteller i nytt innlegg)