«Han liker å prate med jenter, han er nok bare litt ensom» skulle det oppmuntre meg til å holde kontakt med kameraten hans som er en tidligere ONS fyr? Det raser litt inni meg og jeg klarer ikke forklare med ord før jeg sitter på bussen, kladder en melding. Jeg avslutter med:
å kroppen «senser» det veldig fort hvis den må inn i noe ansvar. Den trekker seg tilbake før jeg selv oppfatter hvorfor. Og jeg vil ikke virke dømmende ovenfor han, prøver bare å analysere hva jeg opplever, også ut fra hvordan det kan stemme med det du har sagt.
forskjellen her er at du ikke «trenger» meg på noe lignende måte. Vi bare klikker godt sammen, har det gøy og driter i ansvar og omverdenen ☺️ så var veldig fint på karaoken i går!
Jeg hadde virket samlet tankene. Så det ble en Facebook status, til alle som kanskje følte seg truffet på en eller annen måte:
Jeg har nok blitt en person som sanser veldig fort hvis det kommer ansvar. Kroppen kan trekke seg unna. Selv uten å være helt klar over hvorfor. En overlevelsesinstinkt etter alt jeg har vært igjennom? Det har dessverre gjort til at jeg har kuttet ut kontakter som bruker ordene “jeg har ikke så mange venner” så jeg skal bety ALT for den personen? Av erfaring blir jeg enormt fort sliten i slike vennskap. Og det er jo fort en grunn til at de ikke har mange venner? Ikke til å stole på? Så jeg blir en storesøster og problem fikser?
Og vi har mannfolk som vil prate bare for å føle seg mindre ensom, så mine behov og hvordan jeg har det betyr egentlig ikke så mye? Blir satt til side? Mannen TRENGER meg bare for å føle seg mindre ensom? Det er et vanvittig stort ansvar. Mannfolk som begynner bare med å skrive “hei” i dm´s betyr for meg “kan vi prate? Så jeg slipper å føle meg ensom!” Ikke legg det ansvaret på meg, please! Jeg svarer sjeldent på sånt.
Jeg har Jesus å prate med jeg, det er nok for meg til å ikke føle meg ensom. ❤
Du kan altså være fattig på mennesker, men rik på Jesus og likevel ikke tyvstjele energien til folk, for Jesus er mer enn nok💖
«Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.»
Jesaja 58,11
Oversikt over blogginnlegg fra våren 2026 HER
