♥
Jeg planla ikke å bli så god venn med lillebror, det bare skjedde så plutselig, av naturlige årsaker.
Jeg planla ikke å bli så god venn med storebror, det bare skjedde så plutselig, av naturlige årsaker.
Det er respekt å avvise invitasjoner til den nære kretsen, men det er også respekt til lillebror å forklare hvorfor jeg må avvise. Jeg gjorde det, beklager, men da slipper jeg å avvise mer.
Hvis lille Miriam fikk som hun ville, så hadde jo han faktisk blitt min storebror.
Hvis Miriam får som hun vil, så får hun faktisk en lillebror og et pr herlige søstre.
– For hvor er min egentlige bror? Edru og ydmyk.
– Så fikk jeg bare noen nye brødre servert på fat? Men føler jeg ikke helt får lov?
En lillebror som ville spille Roblox med meg.
En storebror som ville spille gitar med meg.
En lillebror som jevnlig sier han savner meg.
En storebror som jevnlig tar kontakt med meg.
– Får jeg en av dem eller begge?
Logisk sett bare en av dem. Så kunne jeg pliis blitt sanndrømt; om å bli tante i lillebrors hjem!
Men ser ut som storebror kom når jeg trengte det mest, for å ta fokuset litt bort fra den dårlige nyheten om å skulle flytte langt vekk. Når lillebror ikke er å se og dele lengselen med. Det gjør vondt. Jeg føler meg utålmodig etter disse 6 årene. Men takk til det nye vennskap, som hadde vært min storebror, hvis lille Miriam fikk som hun ville for 24 år siden. Sikkert bare for en liten periode, men når jeg trengte å slippe fokuset på sorgen.
Gud er flink til å sende trøst, før jeg rekker å sørge…
“Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen”
Sakarja 9:12
