Hvorfor gi rom for tilgivelse

 

Noe jeg syntes mennesker skal bli litt flinkere på, så er det å gi rom for tilgivelse.

Aller mest tenker jeg nå på å be om tilgivelse, si unnskyld.

Hvordan da?

“Det gjorde vondt”

Jo at man er ærlig når noen har såret deg. Jeg tror mange, spesielt oss kristne kanskje prøver å finne snarveier så man slipper å gå til personen og si at “det du sa der det var faktisk ikke greit” Fordi folk er vant til at mennesker har så variert reaksjon på det som kan føles ut som kritikk. Alt for mange har for vane å gå i forsvar eller verste fall gå i sinne. Når personen egentlig bare ville gi personen en mulighet til å be om tilgivelse.

Gjenoppretter relasjonen

For hvorfor er det så viktig å be om tilgivelse? Eller å si unnskyld? Fordi slik vi kristne lærer er at å be om tilgivelse gjenoppretter forholdet som hadde fått en tillits brudd. Det er det som er billetten til himmelen i vår kristne tro. Vi må ydmyke oss for Jesus og erkjenne at vi har såret Gud. Syndet. Vi tok kanskje imot løgntanker om oss selv at vi er stygge? da Gud faktisk skapte oss som vakker. Et av mange eksempler. Vi lærer jo at å synde skaper avstand fra Gud. Så hvor vanskelig er det da å skjønne at når vi gjør urett mot hverandre så skaper det avstand oss imellom? At å be om tilgivelse oss imellom er så enormt viktig når det samme gir oss billett til himmelen.

Det store fokuset på å tilgi andre

Jeg har gått i menighet hele livet mitt jevnlig og de som taler har opp til flere ganger snakket om tilgivelse. At vi burde tilgi hverandre fordi da slipper vi nag, vi blir fri fra det vonde som binder oss. Og det trenger ikke bety at å tilgi gir oss tilbake vennskapet, for hva med dem som har opplevd overgrep? Vi tilgir overgriperen for å ikke bære på vonde følelser og vonde tanker. Men tilgivelse ER ikke en følelse, det er et valg som kan endre på følelsene over tid. Men det hadde jo blitt så mye enklere å tilgi om vi faktisk ga personen en mulighet til å be om tilgivelse. Vi trenger ikke en gang tro på beklagelsen, jeg mener, personen burde få vite det såret uansett! Få en sjanse uavhengig om man vil ha relasjonen eller ikke. Det er som et plaster på såret, da kan såret leges fortere.

Det er oftest våre kristnes snarvei

Jeg syntes det er så teit ofte hvordan det å skulle bare tilgi andre kan føre til at man slipper å ta det opp. Da sparer man så mange krefter, for man kan kanskje bli nervøs, og hvordan tar man det opp om det er lenge siden? Eller at når man tar det opp “det du sa såret meg” så tenker vedkommende “har du ikke tilgitt meg enda? du er jo kristen?” De tenker kanskje ikke over at det de gjør er faktisk å gå i forsvar og legger til slutt bare skylden tilbake på vedkommende som ble såret. Det er det som er stolthet. Og da er det demme problemet ligger hos, om de velger å gi skylden tilbake til den som først kom og sa de var såret. Men med tid vil tankene kanskje si “ååå, hun ble faktisk såret?” Det finnes SÅÅÅ mange som sårer andre uten at de får sjanse til å vite om det, fordi de ble ikke fortalt det. Vi er jo ikke tankelesere. Kanskje noen sier noe utrolig negativt om vegetarianere og så visste man ikke at den man snakket til faktisk var vegetarianer. Og så tenker kanskje vegetarianeren når den kommer hjem “åå jeg må jo bare tilgi den personen… da slipper jeg til og med å ta det opp” Men hva med relasjonen? Å være ærlig å si “det du sa såret meggir mulighet til å gjenopprette forholdet til en venn som du opplevde såre deg. Det hjelper tilliten tilbake. Og det er så viktig det kan lære oss å motta det som føles ut som kritikk.

Tilgivelses 5 språk

Det finnes også de 5 tilgivelses språk. Og alle har faktisk forskjellige tilgivelses språk uten å kanskje være klar over det. Tenk selv, når føler du at vedkommende er oppriktig med å be om tilgivelse? Jeg har markert hva jeg kjenner mest på selv er viktig når noen har gjort galt mot meg:

  1. “Beklager” / “Unnskyld”
  2. “Kan du tilgi meg?”
  3. “Hva kan jeg gjøre for å gjøre det godt igjen?”
  4. “Jeg lover å aldri gjøre det igjen”
  5. “Det var galt av meg”

Ønsket å dele dette lenge

Det irriterer meg sååå at jeg flere ganger har ville tatt opp dette på eksempel TikTok. men jeg føler jeg har så lett for å gå rundt grøten.  Budskapet blir ikke så tydelig som jeg vil det skal være når jeg skal snakke. Så kom jeg på jeg kan (heller) skrive om det. Kan jo hende Guds fremtidsplan for meg er å lage podkaster på 1 time pr tema  😆  Ellers så får jeg enten erkjenne jeg ikke har gaven som en talende evangelist, eller så må jeg be om at Gud skal hjelpe min tale. Men jeg tror Gud vil vise verden det finnes så mange måter å dele evangeliet på enn å bare si det. Hva med de blinde, døve og stumme? Jeg tror absolutt at Gud har gjort det mulig for dem alle 3 å dele evangeliet med hverandre. Alle kan føle, ja alle kan føle det når vi er kjærlige mot hverandre

Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.

Matteusevangeliet 7,12

Skal til Svalbard

Et etterlengtet besøk

Fordi min bestevenninne er i Bangladesh i 2 uker fikk jeg låne bil fordi jeg også skal bortom for å passe katten hennes. Derfor fikk jeg og mulighet til å besøke de som bor litt kronglete til. I går (tirsdag) fikk jeg endelig se barnefamilien igjen som jeg har kjent siden 2020. (bilde👇)  Altså brors ex-tantebarn 😅 Tidligere fortalt så ble de som en familie for meg, og barna ville kalle meg tante, siden flesteparten av demmes 6 tanter bodde veldig langt unna. Vi lagde youtube filmer siden 2020 og jeg følte aldri oppdateringer om bror var for mye for moren(min wannabe svigerinne) som også kjente til broren min. Men så kom den tragiske nyheten. De flytter til Svalbard i august 2024.😓 Husker jeg var så forberedt da jeg fikk vite det at “nå skal jeg hjem og sørge,” men med en gang tror jeg det var Guds røst som sa “takk for at du vil få en ny familie” så de kommende dagene Takket jeg noe voldsomt mye for at Gud ville gi meg en ny slik familie. Og uken etter opplevde jeg noe uventet da et barn på 9 år kjente meg igjen og ble helt desperat etter å se meg mer (fortalt litt om det i forrige innlegg) . Den familien jeg allerede har hatt lyst til å bli en del av. Så tror Gud fikser dette. Tror jeg allerede er på vei inn i den nye familien Gud har for meg. og noen ganger må Gud ta noe vekk for å gjøre plass til noe nytt. Så fikk jeg jo vite denne familien kommer tilbake om ca 3 år da 🙂 årene går nok fort. 

 

Hva rekker vi før de flytter?🥺

Jeg ble til slutt veldig glad jeg tok meg turen. Jeg hadde først tenk, “åh, de flytter i juni, det er for kort tid uten bil, rekker ikke stort før det” Men nå er det visst ikke før august. Ikke lenge etter jeg kom var barna ivrige til å lage filmer for youtube. Men det krever litt mer når jeg ikke har bil ellers. Så hadde ikke forberedt noe for det. Låner bare av og til bil når jeg skal synge i kirken osv. men det er sånn 1-2 ganger i måneden. Og når det blir varmere kan jeg sykle? Da jeg kom startet vi med å spille mitt hjemmelaga spill. Jeg kaller det mirimoro spillet. En kristen og barnevennelig versjon av noe jeg har spilt tidligere som ga meg denne ideen av å lage eget.

 

Mirimoro spillet

Jeg har skrevet ut 200 bilder og 400 tekster? Husker ikke helt men er hvert fall en del. Bildene er fra min families oppvekst. Det er derfor 100% rettigheter i bildene til å kunne produsere et spill som blir solgt i butikkene. Familien min elsket det og disse Barna elsket det da de er litt eldre enn sist vi prøvde det. Hun ene hadde trukket 10 bilder og sagt at ALLE bildene var morsomme. Det gledet meg! Spillets gang: Man kan enten ha 10 tekster på hånden og legge det som passer til bilde som ligger på bordet (så stemmer over den som man syntes “passer best”) Eller motsatt: Man kan og  ha 10 bilder på hånden og legger ut hvem bilde som passer best til teksten som ligger på bordet (mer barnevennlig for de som ikke kan lese). Siden moren gikk rundt og gjorde “husarbeid” ble hun dommer som kom da vi var klare til at hun kunne ta en avgjørelse på hvem som var vinner. Minstejenta kunne ikke lese så bra, så hun fikk stadig hjelp. Så er forsåvidt et kjekt spill for å bli flinkere til å lese også.

Så kom løsningene 😃

“Hva om dere vil ha dette spillet og ha det med til Svalbard? Da får jeg en frist til å lage en bedre versjon slik medpastoren i kirken tilba meg å kunne bruke kirkens skriver til”

2 år siden hadde jeg nemlig vært på menighetstur og presenterte spillet for dem. En av pastorene lo og ble så imponert at han takket meg for at jeg fikk han til å le, så sa han at jeg måtte jo få skrevet ut bedre papir på dette og kunne låne kirkens skriver. Og har ønsket å selge spillet på eksempel julemarked?

Planla neste youtube film

Ikke så lett med mulighet for youtube filming med lite tilgang til bil og det sjeldent går buss til dem. Men vi kom frem til at hvis demmes mor eller far henter meg (med barn), så kan vi først filme at barna hilser på fuglen min. For så blir jeg med til dem for helgen, vi filmer til youtube hvor vi lenge har tenkt å lage Slim, noe jeg aldri har gjort før, noe barna har villet lenge. Jeg besøker demmes kirke på søndag og blir kjørt hjem mandag. Dette kan og slå seg sammen med at min mor eller ei venninne passer fuglen min hos seg for skal vaske buret før jeg får fugl nr.2 midten av april. Men da får jeg ikke vasket bur før mandagen hehe.

Hva om jeg blir med til Svalbard? 🥲

Selvfølgelig får jeg lov å besøke dem når de har flyttet. Bare jeg har råd for å reise dit mm. Og de bor der toppen 3 år som er reglene for innbyggerne i Svalbard. Men etter vi snakket om barnas fortsatt glede for å lage videoer med meg, så måtte jeg lufte en litt skummel idee “Hva om jeg kunne være med dere dagen dere flytter, reise sammen og dokumenter på film deres første dager i Svalbard. Hadde ikke det vært helt rått å se for dere, familien deres og venner?» morens søskenflokk er på 9stk og farens søskenflokk på 3(?) så er det jo kjempe relevant at folk vil se hvordan det er å flytte til Svalbard. “så om dere og trenger litt hjelp med barna så er jeg jo tilgjengelig for det og når det kanskje er mye som skjer de første dagene” først delte jeg ideen til barna… litt skummelt å gjøre det da de kan bli masete. Men så turte jeg å spørre moren, og hun syntes faktisk det var en god idee. 🫣🤗 Kanskje dette da blir min første hele uke på ferie på lenge og en større grunn til å lære enkelte å passe fuglene hos seg. Dessuten når jeg får ny fugl slutten av april så må vi 3 bli kjent. Så at jeg sparer ferie til august er kanskje passe tid. 

På tide å bli ferdig med andre prosjekter!!

Nåværende hekleprosjekter minker, heldigvis, det betyr at det blir mer tid for data prosjekter. Forhåpentligvis. For da må jeg jo se å redigere tidligere filmer ferdig. Nå har jeg frister! En grunn, en motivasjon, en avtale, et samarbeid! Jeg må få redigert filmer filmet 2 år siden 🤣 Så for å være sikra jeg får mer motivasjon og tid til å redigere filmene: SE Å BLI FERDIG MED HEKLE PROSJEKTENE! Det jeg ønsker skal gjenstå av hekle prosjekter er Temperaturteppe som hekles på i et år. kan hekles 2 ganger i uka rett etter trening når jeg sitter med en protein smoothie? Så har jeg 17.mai kjolen som har frist å bli ferdig til 17.mai 2025. Det hekler jeg i sofaen når jeg ser tv serier eller film under/etter måltidene mine. Sist men ikke minst, så vil jeg kjøpe inn garn for å hekle til høstens Julemarked. Smått og godt som  kan hekles når jeg er i kirken, på hobbykvelder og mer. Det holder! 

Mye annet kommer fort i veien

Dagene går så fort. Det er onsdag 27 mars og klokken er 11:23 og jeg må komme meg til puse passen en tur. Der sitter jeg gjerne 1-2 timer og koser med pusen, leser litt bibel, skriver litt med Gud og bytter vann og gir den våt fòr. Så når jeg kommer hjem er planen å vaske min fugls bur, men hva om jeg er så dum å utsette det utover dagen, for å vaske bur er kjedelig. Kjøpt en kritt tavle for å motivere vasking ellers i leiligheten. Får jeg vasket mer? Timene kommer til å gå så fort. Så føler jeg meg kanskje så sliten at jeg streamer og hekler ut kvelden. Raking i hagen skulle jeg ha fått gjort også. Og for hver pause/måltid jeg har blir jeg sittende å se tv serie og hekle kanskje noen timer av gangen. Så redigering av film og spillet får jeg ikke gjort før i kveld? Jeg gleder meg så til å få brukt motivasjon,… men NÅR? Men det kommer nok tid. Takk for meg 😁

 

 

Våre barnestjerner som ble missbrukt

Quit on set

Var vanskelig å sette tittel på dette innlegget. Men dere skjønner fort hvor jeg vil hen. Jeg fikk se overalt på blant annet TikTok at noen av mine gamle idoler fra Nickelodeon hadde kommet sammen om å lage dokumentar serie. Dokumentaren handlet rett og slett om de vonde hemmelighetene fra bak kulissene til de ulike seriene lagd på 90 og begynnelsen av 2000 tallet. Jeg selv er født 1990 og jeg kom over denne dokumentar serien på Discovery + (link i overskrift). Jeg bare MÅTTE ta opp Nickelodeon seriene på youtube og se ALT på nytt. Noen av dem var ganske ferske lastet opp og akkurat slik jeg husket dem. Man ser dem på en helt annerledes måte nå med dette i bakhode. Favoritt programmene som:

Amanda Show

All That (2001-2002)

Zoe 101 

Men det jeg nå følte jeg slapp unna var kanskje den aller verste perioden demmes med

Drake & Josh

Drake som 15 åring opplevde nemlig hardt seksuelt overgrep av en 40 åring fra settet og det like før Drake & Josh serien startet. Showet jeg knapt så noe på. Spesielt hoved tv produsenten var veldig grov i sine ideer til episodene, sine handlinger og stygg i kjeften mot alle rundt seg under produksjon. og ikke minst ble 2 i teamet arrestert for overgrep mot mindreårige blant barne skuespillerne. Det er ganske ille når hoved tv produsenten koser seg med at mindreårige gjør sketsjer som tenner han…? frekke handlinger og replikker. Som om seriene som var ment for barn egentlig var lagd for pedofile. Her er noen av youtube klippene som omtaler saken;


Dette bilde er meg og min bror, bruker egne bilder for å illustrere barn, siden Blogg.no kanskje ikke liker om jeg hadde tatt bilder fra selve barnestjernene fra nett. Jeg vil snakke litt videre om mine frustrasjoner.

Når man bare ønsker relasjoner med barn

Jeg er jo av og til i søndagsskolen i kirken og som frivillig på en barneskole en gang i uken. Per nå er det eneste jeg har av tid med barn i min hverdag. Noe som kan føles veldig lite for en som ikke har vokst opp med barn rundt meg utenom de som var på min egen alder som barn. Vel man blir jo vant til det på en måte, men er et savn der. Jeg har jo ikke kontakt med søskenbarn, så da heller ikke kontakt med søskenbarns barn.  Selv er jeg yngst av søsken og søskenbarn. Og lite nær kontakt med venner med barn. Har forsåvidt hatt mye kontakt med en barnefamilie som er i familien til min brors eks kjæreste. Men de skal flytte til sommeren og uten bil er det veldig vanskelig å treffe dem jevnlig slik jeg gjorde før. Jeg har siden 2020 lagd youtube filmer med dem mens jeg har vært på besøk hos dem, noe foreldrene og syntes har vært artig for dem å se og oppleve. Men det er noe jeg virkelig missliker, og det er hvor redd jeg er for å gjøre noe galt.

Livredd for å gjøre noe galt

Det har faktisk vært en av barna i søndagsskolen som har mast etter å bli venner på Roblox spillet, han ønsket å spandere kake på meg fra kirke kafeen og stadig vekk klemmer på meg. Jeg har sagt at jeg godtar ikke å bli venner på noe spill uten foreldrenes tillatelse, og da ønsker jeg også ha bedre forhold til foreldrene! Å ta imot noe fra en 9 åring som kanskje er kjøpt med foreldres penger er heller ikke innafor og hvor mye skal jeg avvise ungens ønske om klem? Jeg skal vært fall ikke være den som oppsøker fysisk nærhet. Jeg kan bli livredd. Det vil selvsagt skremme foreldrene at en 9 åring gutt blir ekstremt glad i en 33 år gammel dame ikke sant? Og hjertet mitt smeltet selvsagt når han ville kjøpe kake til meg, man vil ikke skuffe guttungen.  Så jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg tok dette opp med søsteren over en melding. Det hjalp. Og samtidig lettet over at han fortsatt ikke har fått spandert på meg. Jeg har virkelig håpet at foreldrene kan se mine gode frukter, at de kan stole på meg med mitt jesus-hjerte. Og at det ikke er JEG som tar slike initiativ. Jeg skal ikke spandere på guttungen, jeg skal ikke legge han til på spill. Og håper det heller ikke oppstår sjalusi. Så hjelper ikke om de stoler på meg, hvis det kan også utvikle sjalusi hos foreldrene.

Letteste er å ha egne barn

Dette gjør selvsagt ønsket sterkt i å ha egne barn! Da slipper jeg å være redd for å gjøre og si noe feil. Og som mor kjenner man plutselig til 1000 flere ting som ikke hadde vært innafor. Man har enda mer sterke meninger i dette temaet. Man vil bare beskytte barnet sitt. Så for en som ikke har født noe barn enda er det klart lærerikt å se en slik dokumentar. Når mine nære relasjoner med barn er så få, vil jeg gjøre alt for å ikke risikere å miste det! Noe jeg har for lengst tenkt på jeg aldri skal si til et barn er “ikke si det til noen” eller “kan du holde på en hemmelighet?” for hver overgriper vil ikke noe annet mer enn at offeret skal holde tett. Og vil ikke lære barn å holde på hemmeligheter fra voksne tilfelle de blir utsatt for noe så grusomt! Jeg har da et mamma hjerte over barna, ikke pedofile tanker! Skal barna holde på en hemmelighet, ja da har man vel kanskje allerede erkjent man har gått over streken? Og jeg skal heller aldri si “kanskje du får lov til å hilse på fuglen min en dag?” Hadde barnet løpt til foreldrene jeg knapt kjenner med det hadde nok foreldrene stivnet til og tenkt “RØDT FLAGG” Sånt får jeg heller si direkte til foreldrene når man blir bedre kjent, for foreldre skal selvsagt være med om man inviterer noen. Og skjønt jeg må droppe å si “det er eneste muligheten jeg får treffe barn” jeg kan høres desperat ut.
For når man endelig får barn inn i livet, noe som er gledespredere og fulle av kjærlighet, så er jo frykten ekstra stor om foreldrene bare dro de vekk fra livet mitt. Det er bare godt å få ut denne frustrasjonen. Fordi det passet så til dokumentaren. Kanskje jeg aldri får tantebarn en gang liksom. Og jeg er snart 34 år.  Jeg elsket Amanda Show! Jeg elsket All That fra 2001-2004 ish. Og Zoe 101. Så var det så mye mørke sider ved de showene. Det er forferdelig trist. Og det finnes så mange fler pedofile der ute enn det vi vet om. Og det er jo tydelig bevist i den dokumentaren. Og jeg selv ønsker jo å lage filmer, og er det noen som kan engasjere seg som vil være med, så hører jeg det ofte fra barn. En gutt ville lære meg Fortnite for youtube. Aaaah, selv om foreldre godkjenner det, så vil jeg nok aldri falle til ro med det før jeg får egne barn. Selvsagt kommer det nok en hau av mamma-politi om jeg deler av egne barn på sosiale medier. Men jeg har nok kommet langt innen da. For hvis kongefamiliens barn dukker opp på skjermer, hvorfor kan ikke mine barn det da? Så lenge man har god fornuft over hva man gjør.

Ønsket å bli barnestjerne

Jeg husker jeg selv ønsket å gå i de sporene der. Jeg hadde nok sett dette på tv. Så jeg spurte stadig om jeg kunne gå på audition. Var det noen audition opplyst i avisa? Kunne vi dratt til oslo så jeg kunne komme på tv? Husket det ekstremt godt. Det var ikke internet på den tiden, så håpet avisa kunne hjelpe meg liksom. Jeg og bror ble fotografert og filmet masse i oppveksten, hadde internet fantes tror jeg vi faktisk hadde vært en youtube familie, for interessen var veldig stor i familien. Og mor hadde glede av å sende meg på teater fra jeg var 8 år. Men rart nok hadde hu ikke troa på at det var noe JEG kunne leve av. Så å gå videre for autidions og satse på å bli skuespiller det var hun strengt imot. Kanskje det var like greit etter alt jeg har hørt nå? Jeg har og godtatt mer og mer at jeg må bare orke det jeg orker og at uføretrygd kommer til å forsørge meg med tiden. Folk kan spørre “hvor ser du deg selv i fremtiden?” “jeg tar over gården, gifter meg, får barn, har dyr og grønnsaker. Kunst utstilling på låven, salg av grønnsaker og det jeg lager, hage konserter og vlogger livet på youtube” og jeg ser på dem at de tenker “er det alt?” Men det jeg skjønner er at JEG kommer ikke til å orke mer enn det. For å bli mor kommer til å ta enormt mye krefter, og slik jeg ser det er PCOS en kronisk tilstand med jevnlig følelsen av å være utbrenhet.

Kjære himmelske far jeg ber om at du leder meg til å si og gjøre de rette tingene ovenfor barna. Ber også for muligheter til å bli bedre kjent med foreldrene og en god tillitt som gjør at jeg kan hvile mer i å være tilstede for barna i Jesu navn Amen

Sprengt hode etter DPS

Hode var ganske sprengt etter DPS

Da jeg kom inn på BlackBird en time før strikke kafeen, så jeg frem til å summe meg etter DPS timen. Jeg begynte skrive i boken min tanker og følelser fra timen, men så fort jeg akkurat fylte en side kom en barndomsvenn og satte seg for en prat. Hun er datter av min fars tidligere bestekompis som dessverre døde for 10 år siden av kreft. Hun har ADHD og en søster med autisme. Så var det noen jeg følte jeg kunne være ærlig til om hva jeg akkurat har gått gjennom, så var det henne. Og hu syntes dette var ekstremt interessant mye av det jeg har lært på den korte tiden vi pratet før hun måtte starte å jobbe. Da strikke kafeen startet satte jeg meg med noen jeg kjente igjen som jeg egentlig ikke har hatt kontakt med på 15 år. Så kom det en venninne til og satte seg for en prat, men akkurat da sendte en venninne som var i Bangladesh en melding. Hun har fått seg kjæreste og har sendt han en gave i posten som skulle være en overraskelse, men siden hun er i Bangladesh har hun ikke kontroll på varslene om det, så hun la det på meg? Jeg skjønte ingenting. Jeg innså at «nå er jeg så ør etter dagens samtaler at dette er egentlig dråpen» 🤣 «kan du sjekke denne linken? Hvor er posten nå?» og så følte jeg at jeg måtte for det var sent der hun var, så hun skulle snart legge seg. Ellers var strikke kvelden veldig fin. Jeg festet tråder på et hekle verk og hørte på den 3 generasjons praten som satt foran meg. Det var fint å kunne mesteparten av tiden bare lytte. For tenkt da, fra 13:30-17:00 pratet jeg konstant. Først møtte jeg en Afrikaner venn på McDonald’s så snakket engelsk og så 15:15 snakket jeg norsk frem til 17:00. «du burde gå en tur nå for å lufte tankene» sa damen på DPS. «Jeg skal på strikke kafé klokken 18:00.» sa jeg. Og hun så jeg hadde en time på meg.


so how did it go?

Jeg syntes DPS gikk overraskende bra. Og da mener jeg at jeg følte jeg fikk sagt alt jeg har ønsket å ta frem på første samtale og slipper å gå rundt i ettertid med samtalen fortsatt i hode for ting jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Overraskende bra konsentrasjon. Jeg spiste en burger meny rett før for å kunne kanskje bevise litt hvordan det påvirker humøret mitt, (ingen feil å skape litt mer engasjement på et slikt møte🤣) men burger menyen gikk kanskje heller rett til hjernen så den fikk masse energi 😆 Og likte også å dele det ferskeste fra helgen hvordan jeg hadde det før, under og etter besøket. At det påvirket søvn, humør og energi. Hvordan jeg føler jeg må være den sterke i familien så jeg slår av følelser for å beskytte meg selv, men samtidig føles ubehagelig som å møte en ex kjæreste man har vært nær og så blir det et vondt brudd og det er ubehagelig å møte igjen. Jeg fikk også mange spørsmål som for eksempel: Har jeg hatt selvmordstanker? Har jeg drivet med selvskading? Går jeg på medisiner eller har gått på det tidligere? Har jeg vært voldelig når jeg blir sint? Gått på rus eller drikker alkohol? -Nei på alt det. Men når det kom til søvn og spise vansker kunne jeg utfylle litt mer.

Jeg får ny time om ca 3 uker på DPS i Porsgrunn. Hun anbefalte veldig det.


Fra rolig til blokkering

Siste nytt er at mor sa først bror sendte hyggelige sms etter besøket, mens på facebook skrev han alle i skien kunne brenne i helvete. Før nå siste ish døgnet har bror sendt 18 ekstremt sinna mailer til mor og far og delt skjermopptak på tiktok av facebook hvor han blant annet skriver “jeg deler alle familie filmene frem til mamma og pappa slutter spillet” (og det er enormt mange timer film) det litt teite er jo at han innrømte selv det var et spill (på besøket), det er han som gjør et spill. MASSE meldinger på facebook vist på skjermopptaket på tiktok. (ikke sjekket direkte facebook siden november) Sikkert bare et ønske etter oppmerksomhet. Så blokkerte han mor og far igjen (men de kan se facebooken via en side jeg hjalp dem med). Og jeg bestemte meg for å blokkere han på tiktok. Og skal ikke lese flere mails, det har gått for langt. Kjenner jeg blir med en gang dratt ned når jeg fikk se og vite dette rett etter DPS timen.

Torsdagen (22.mars) hadde jeg ingen planer, så gjett om jeg skal slappe av. Bare ta en gåtur til kiwi. Ser faktisk frem til en kommende uke med daglig katte pass, da tar jeg med bok, bibel og skrivesaker for å bruke litt ekstra tid i bønn og lesing mens jeg holder katten med selskap. Og det er noe jeg har ønsket mer motivasjon til fordi jeg vet det kan oppbygge meg.


Kjære himmelske Far jeg ber om velsignelse over videre DPS timene, så det er nok til å bli uføre. Ber om flere slike gode opplevelser i samtalene med dem.

Himmelske Far kom med dine gjennombrudd hos min bror. Takk for at han ikke sender meg masse mail og sms  og jeg ber om at det fortsetter slik. Velsigne tilbake til alle som er med å be for bror, for meg og familien i Jesu navn amen.

 

Snart DPS

 

Noen har vært spente på siste oppdatering. Men tror jeg fikk såpass med energi at jeg fikk lagd en rekke Tiktok, fikk vasket Darwins bur, trent styrke og var litt på farta, sosial og handlet litt. Ja jeg nøt jeg fikk låne bil av bestevenninne mens hun er på ferie i Bangladesh og hadde glede over min søte nye kylling kostyme (bilde)

Besøket på Evangeliesenteret

Jeg skal på DPS i dag (torsdag) klokken 15:30. Nå er klokken 12:09. og jeg pleier jo å la innlegg komme automatisk 09:00 dagen etter jeg skrev det for da får man litt tid å gå over teksten. Nå har jeg utsatt denne oppdateringen i 2 dager, så tenker jeg sender med en gang jeg har skrevet. Jeg har jo forklart hendelsen litt forskjellige steder, og tenkt at det er kjekt å kanskje ta med til DPS timen i dag. Hva følte jeg? Hva plager meg? Og de verste utbruddene kom nok ut til nav veilederen min. Jeg er på vei til å bli uføre fordi jeg tror jeg er blitt syk av belastningen det har vært i alle disse årene med bror med sterke utfordringer. DPS skal hjelpe meg å finne mer ut av min tilstand.

Beklager kjedelige innledninger, men ja jeg, mor og far dro til Evangeliesenteret i Østebo for å besøke storebror som har bipolar, asbergersyndrom, Touretts og siste året hatt svært voksende alkoholproblemer. Han har siste tiden skrevet forferdelige meldinger på mail og innlegg på Facebook og truet med å kjøpe fly billetter til Australia. Noe jeg med stor grunn bekymres osv. “ikke igjen!” fortvilte vi, og mer beskrevet for to innlegg siden. Men da vi kom frem var det selvsagt bare en blid gutt å se hele veien. Han sto midt i Kjøkkentjenesten og det var bare 30 minutter til middagen, så vi startet besøket med å hilse på hans venner vi møtte på og en god middag før vi traff han igjen inne på fellesrommet og fikk pratet og hygget og skikkelig.

 


Det var jo en 3 timers reise, Horten Moss ferje, stedet var omgitt av mange dyr og ved siden av å være litt nervøs var jeg ivrig med å dokumentere for en fin Tiktok vlogg og en slags reklame for evangeliesenteret.


Bror mottok boken jeg hadde laget og virket veldig fornøyd. Spesielt detaljene om at det var reklamert for andre filmer som “kommer” og konkurranse med notert årstallet 1997.

 


 

Hvordan det hele føltes

Vi fikk jo hilst på hans 3+ nærmeste venner. 3 av dem fulgte med oss på omvisningen på evangeliesentert, så vi fikk sett på alle dyr osv. Veldig koselig. Og da han hentet noe (mens vi var i felles rommet) fikk mor ta en alvorsprat med noen av dem. “vær så snill å hold han her til hvert fall over sommeren! Vi er livredde for at han skal stikke av igjen” De kunne bekrefte han hadde dagen før sjekket fly billetter til AUSTRALIA, og de hadde allerede da vært der og frarådet han å dra. “Hvis han tenker å reise igjen skal jeg sette meg på han” sier hun ene. Og en annen forteller han har vært gjennom det samme som bror: HEike fra land til land med rus problemer over lang tid. Og jeg føler meg vel egentlig ALDRI glad av å se han igjen, det er logisk: fordi han har blant annet brutt en tillitt med alt han skriver. Er vel som å møte en Exkjæreste? En man sto nær så blir det plutselig brutt, man føler seg såret. Ubehagelig. Har ikke snakket med min ex siden jeg slo opp (i juli 2023) men merker at det ville vært ubehagelig å møtt han igjen. Så På vei dit kjente jeg at jeg egentlig gruet meg, samtidig som nok kroppen gikk i forsvars modus og slo av noen følelser. I frykt for flere skuffelser og sårbarheter? Det var så blanda følelser. Og vi måtte tvinge oss selv til å ta initiativ til å gi han blant annet KLEM. Noe vi i familien ikke pleier. men hvis vi ikke gjør det VET VI han kommer til å skrive noe som “MAMMA OG PAPPA OG SØSTER GIR MEG ALDRI EN KLEM, IKKE EN GANG NÅR DE KOMMER PÅ BESØK” Noe lignende han stadig gjør… Far begynte (kleint) med å gi han klem bakfra mens han hadde hendene fulle(pappa er jo ikke vant til å klemme heller). Jeg ble stresset da far og mor ga klem med en gang. Jeg så fort jeg ville vente til han ikke hadde hendene så fulle, men da stakk han for å hente mer, og satte seg langt borte med telefonen sikkert selv med uro og nervøsitet over hva vi kom til å si. Logisk han nok var redd for at vi skal være sinte over det han har gjort. Jeg ga opp og tenkte jeg får gi når vi drar. Så når vi skulle dra så hoppet jeg ut av bilen igjen for å huske den klemmen for å ikke bli hengt ut på facebook liksom… “MIRIAM GIR MEG ALDRI EN KLEM” det er nettopp sånn han er. Og selv om jeg ikke leser facebooken hans så kan jeg få høre det av andre. Eller værstefall bli delt på Tiktok gjennom skjermopptak. Og jeg tenkte jeg må hvert fall gi han en gave? Så får han det inn at jeg bryr meg? For det er vel  et tegn på at jeg bryr meg? Så lagde en skrivebok med Ole Brumm etikett på fra en gammel VHS. Han var fornøyd med den. MEN mor ga han en pose FULL av godteri, det bekymrer meg, har jo lært sukker har enormt å si på humøret….
Tiktok HER
Ja sånn går det litt for oss. Og at jeg skriver det ned så ferskt minnet er her nå kan jeg kanskje bruke det(følelsene jeg hadde) på DPS møtene.

Jeg var nok på nippet til sammenbrudd fra alt før besøket, logisk av all negativitet og denne frykten. Og det kan fult være mulig det var et sammenbrudd, jeg trenger ikke hylgråte av den grunn for at det skal være et sammenbrudd. Var hvert fall et utbrudd. Utbrudd av alt dritt man sitter med.

Jeg ble små irritert (inni meg) når mor avslutta besøket (endelig alene med bror uten vennene hans rundt) og sa “Da fjerner vi ALLE blokkeringer og skriver hyggelige ting til hverandre” FORDI bror hadde blokkert mor og far både på facebook og sms. Og for en mor er dette helt forferdelig. MENS JEG ville blokkere han for å slippe å lese alle disse meldingene. “Hvorfor skriver du alt det forferdelige på Facebook” spør mor “det er bare et spill” er det eneste vi får forklart av ham. Han har jo tidligere sagt han tror alle ler av at han sier “jeg hater deg” til folk. Så han tror vi ler av at han skriver “MAMMA OG PAPPA ER SØPPEL”?? så jeg måtte jo raskt si at jeg blir deprimert av alle disse stygge meldingene, jeg tåler det ikke. Jeg advarte bror på det, at om det fortsetter, så forblir han blokkert. Thats it. MEN han fjernet jo blokkeringen på min sms også nå, så jeg gruer meg allerede over at han skal begynne å sende meg sms for da får jeg varsel. Føler jeg må gi det en sjanse siden mamma sa “alle fjerner blokkering og skriver fint” han kommer til å henge meg ut på Facebook om jeg da plutselig blokkerer han nå liksom. Så det var først da BROR begynte å hisse seg opp: når vi begynte med den lille kritikken om at vi ønsker han skal slutte med all negativitet. “Hvorfor skriver du sånt? VI er jo glade i deg og bryr oss om deg” sier mor. “Hvorfor blokkerte du oss? Hva har vi gjort?” “jeg er redd for dårlige nyheter” sier bror. “Hva slags dårlige nyheter?” Vel dårlige nyheter for han er vel at vi skal gi kritikk på all kritikken han skriver offentlig om oss. Og jeg sa at han hadde jo ikke spurt meg om å kunne dele telefon nummeret mitt på Facebook, det er brudd på personvern regler ikke sant? og kan politi anmeldes å dele noe så privat (sa jeg). Jeg drømte faktisk den natten at på grunn av at han delte telefon nummeret mitt fikk en svindler tak i det og jeg ble hacket… og ALT vi skriver til han må vi liksom være forberedt på kan bli DELT med skjermbilde på Facebook(luftet jeg og far til hverandre). Han gjør mye ulovlig der, men man kan ikke gjøre stort fordi han er syk. Og jeg følger han jo ikke på Facebook, men han hadde delt skjermopptak på TikTok hvor telefon nummeret mitt ble vist. Han pleide jo ikke dele dritt teksten sin på TikTok… så da startet jeg selvsagt å vurdere hardt på om jeg burde blokkere han der og.

Han har det heldigvis veldig bra på Evangeliesentret, og han driver visst et SPILL hvor han sikkert tror VI LER av den dritten han skriver. Derfor må man bare overse, samtidig være ærlig selvsagt. Men mor klarer minst å overse. Bror må bare stå i det om jeg blokkerer han. Dette kan hjelpe han også å slutte om han faktisk vil jeg skal ha han ublokkert, når jeg sier det er fordi jeg blir deprimert av det. Jeg får bare advare han gang på gang, at sånt ødelegger tillit. mm.
Mor ønsker også som vanlig veldig å dra til Spania igjen til våren selv om de frykter det provoserer bror så han og vil reise. Klarer ikke mor og far å ofre en ferie for oss liksom? De drar jo hvert år. Mens jeg har ikke råd til å dra på sommerstevner en gang. Bare dags besøker. Men har gleden av at det er siste innspurt med alene tid med fuglen min før jeg får en til. Må nyte det, bånde litt ekstra.

Så spurte jeg mor i går da (onsdag) om han har skrevet noe mer etter vi var på besøk på Facebook og meldinger? Jeg hadde ikke fått noen mailer. Joda, han skrev koselige sms nå til mor, men på Facebook… jo der kan ALLE I SKIEN BRENNE I HELVETE…☹️

Resultatet av besøket var først noen timer søvn som fortalt i forrige innlegg før jeg tirsdag hadde masse energi. Fordi vi fikk bekreftet at han har det bra? og vennene hans lovet å bruke all makt de hadde til å holde han igjen om han prøvde å reise.

Min ønskeliste

ut fra bildet over så skjønner dere sikkert at jeg er ganske sliten etter søndagens besøk på Evangeliesenteret. Måtte ta igjen litt manglet søvn blant annet. Jeg forteller sikkert mer om det litt senere, men tenker først at jeg vil dele litt hva jeg ønsker til bursdagen min i april. Jeg kalte innlegget for ønskeliste fordi det kan godt være at jeg kjøper noe av dette før bursdagen min fordi jeg tror ikke blant annet mine foreldre synes jeg trenger det som for eksempel kyllingdrakt. Jeg tar meg kanskje råd til å kjøpe den allerede i løpet av uka. Jeg må jo begynne å tenke på hva det er jeg ønsker meg. Og i den anledning også tenke på hvordan jeg vil feire den utenom Familie. Jeg har veldig lyst egentlig å feire det som jeg gjorde i fjor, men jeg vet ikke om jeg tør av en spesiell grunn. Så jeg tenker stadig vekk på hvordan jeg kan feire. Og tror ikke det er så lurt å ha feiringen hos meg selv da min fugl kan bli veldig stresset. Men vil invitere samme venneflokk som jeg hadde i fjor fordi kom også veldig godt overens med hverandre. Og det var venner jeg pleier å møte en til en og så bare satt jeg dem sammen på bursdagen i fjor. Så når det er sagt så er ikke bursdagen min planlagt ennå, men jeg tenker jeg burde lage en liste på hva jeg ønsker meg. Og her er bilder av ting som jeg har kommet over mens jeg har vært i eventuelt butikk (eller fra nett) som jeg trenger eller bare lyst på.

Listen blir nok lengre, jeg vil bare ha oversikt her. Så mens dere venter på oppdatering fra Evangeliesenteret så er det bare å ta tid innom her for å se om ønskelisten har blitt lengre. I kveld altså mandag kveld skal jeg i bursdag. Og har så langt bare slappet av fordi hodet mitt er ganske fullt av inntrykk. Og kroppen min føles ut som jeg har hatt lite sammenbrudd. Det er kanskje ikke så rart med de sterke inntrykkene jeg møtte i går.


Luftrenser

Veldig viktig egentlig siden fuglen produserer enormt mye støv og jeg i tillegg får en fugl til i april.


Kylling one piece

Trolig noe jeg kjøper løpet av uken fordi jeg skal på søndagsskolen til helgen med påskentema

(Kjøpt✅💸)


Mini kyllinger

Miniatyr av noen av mine favoritt dyr må man jo ha!!! Fra ponduro

Påske puter

Jeg hat jo egentlig nok av puter? Men veldig glad i påske, gult og kyllinger, så påske puter VET jeg mamma vil ha gleden av å kjøpe til meg 😆


Mappe fra Nille

til Chromebooken jeg låner av far og en mindre for andre ting. elsker slike.


Overgang til HDMI

Kjøpte jo 5 meters lang hdmi ledning for å koble opp iMac til tv men tror du ikke iMacen mangler hdmi utgang? Så må kjøpe overgang og koster jo 300kr.


Avlogga 2 av Agnete

Elsker sånne Q&A bøker om meg selv 🤣❤️

 


Katte godbit leke

Den funka😆 Lånte den av venninne som er på ferie. Fuglen min fikk glede av å komme frem til hirse og popcorn ved å dytte på dingsene

 


mer kommer (?)

 


Lagde bok til bror

Nå kommer det en ganske sterk oppdatering, og det gjelder min storebror som har flere diagnoser og på grunn av overbruk av alkohol er han boende på Evangeliesenteret. Fortalt om det tidligere og vurdert å lage en liste med tidligere innlegg, så det blir lettere med oversikt om man vil lese noe fre tidligere. Men samtidig mye av det jeg har skrevet har jeg lurt inn i bånn av innlegg med en helt annen tittel. Får lage listen senere når jeg gidder.

Så, det er planen at i morgen (søndag) så skal vi besøke bror for første gang. Nesten 3 timers reise. Han har mast veldig om at mor og far skal komme med hans TV skjerm og skriver. Han vil absolutt se Ole Brumm på Tv skjermen og sikkert skrive ut masse greier han som vanlig sikkert vil helge opp overalt. Skriver som jeg har så langt lånt og veldig trengt. Mer om det litt senere. Tilbake til dagens Tittel, og det er at jeg har tenkt jeg vil lage han en ny skrivebok etter at han mistet i utlandet i fjor den forrige som jeg laget. Så jeg ville denne gangen lage bok av Ole Brumm etiketten fra en VHS kassett. Si meg, er ikke det en måte man viser man bryr seg? Jeg vil videre lage han en kopp med bilde på av vår tidligere undulat på som bursdagssgave i mai, han fikk hjemmelaga refleks lue til jul og noen juler tidligere fikk han et bilde jeg malte til han. Det ligger jo tid i det. Er ikke det en måte jeg kan vise jeg bryr meg? Vi har da alle forskjellige kjærlighetspråk, men han skremmer oss også ofte vekk med hans språkbruk når det kommer til å vise vi bryr oss med ord. Da må man tråkke varsomt.

Under får dere se prosessen i å lage boken.


Godt i gang med kjolen

Husker ikke helt hvor mye jeg delte om det i forrige innlegg, jeg gidder ikke sjekke akkurat nå. Men jeg kjøpte jo litt mer garn (lånte penger av meg selv) for ville lage kjole ut fra samme mønster som den gule genseren jeg nylig viste på et innlegg. Jeg bare ønsker å ha inn farger fra det Norske flagg. Noe som kommer til å kreve jeg tegner opp mønster og trolig ikke blir ferdig før 17.mai i år, så da må den jo passe som en hverdags kjole samtidig som jeg gleder meg til å bruke den til 17.mai neste år. for jeg er ikke personen som bruker bunad. POENGET er at da far sa vi tar med skriver til bror i morgen, måtte jeg forte meg å skrive ut riktig ruter. Når jeg kommer lengre på mønsteret, så trenger jeg flere ruter. For den skal bli 42 ruter bred og høy. Så da må jeg ha 42 ruter å tegne mønster på. Jeg fikk gjort det i sta etter de gikk og må tenke ut mer jeg kanskje vil skrive ut før den drar til bror i morgen. Og hva med sanger til lovsangsteamet? Gledet meg så til å jobbe med bedre tekster og ha med tekster til de andre i teamet. Neida, får som vanlig ønske meg skriver til bursdagen min.

 

 

 


Så kommer den kjipe delen

Selv om bror trives på Evangeliesenteret, så er det full av sinne i han. Han sier i det ene øyeblikket av vi må slutte å behandle han som et barn, så i det neste øyeblikket maser han om at vi må se å bry oss om han. Når han blokkerer mor og far på facebook og sier han ikke leser mail. Jeg hjalp mor og far til å få tilgang og se hans facebook gjennom en Facebook side som jeg lagde for mange år siden. Da får mammahjertet se hvordan han har det 💜 Så velger han jo selv når mamma og pappa viser de bryr seg. Nå handler det om at de IKKE bryr seg om de ikke kommer med tv og skriver. Han har rett og slett ikke lært seg selfcare, jeg trenger ikke mor og far til å bry seg så mye, jeg er voksen og har lært meg selfcare. Selvpleie. Å bry meg om meg selv. Jeg er ikke avhengig av familien til å ha det bra, men de kan selvsagt være grunnen til at jeg har det dritt? Selfcare handler også om å ta aktivt avstand til det som er dritt, det som ødelegger meg. Men det er sørenma noe av det vanskeligste, ja nettopp.. fordi jeg bryr meg jo om han. Men bryr jeg om meg selv nok til å ta avstand? En voksen mann på 36 år trenger da ikke leve sånn videre avhengig av kjærligheten til foreldrene sine? De dør jo en gang. Da er det jeg som må se å dekke alle disse kravene hans? Ja, for han krever jo så mye fra andre for å få det bra! Vi får skylda gang på gang for at han ikke har det bra😩 Er det noe rart i at jeg jager etter energi til hobbyene mine og selvdisiplin for å lese Guds ord? Jeg må jo selv kjempe for å få det bra når jeg får all den dritten over meg. Og skrivingen er også en del av selvpleie fordi det gir innsikt. Jeg Krever fra ingen andre.

Det som er poenget er at han truer med å stikke av til utlandet igjen. Der har han kontakt med en dame i AUSTRALIA (han aldri har møtt )som sa i en video (han sendte) at hos henne kan han bo. For «Hun bryr seg.» Og hun syntes synd på han for at foreldrene ikke bryr seg.. Beklager jeg er så åpen. Men jeg er så pissed. Jeg er vel litt som han da? Han langer ut om oss til det offentlige, så hvorfor kan ikke jeg dele min side av saken også? Det har jeg vel rett til? Folk som leser alt det han skriver må vel lure på hva vi tenker? Vi som han henger ut på den måten. Men jeg deler ikke bloggen i hytt og pine. Jeg skrev en lang mail til Nav, fått time til DPS den 21.mars. Og så skal vi føle vi kaster bort tid? for jeg vet jo jeg ikke har Bipolar. Og så må jeg betale for timen, penger jeg egentlig ikke har. Bare fordi systemet er så strengt. Fordi de tror jeg tuller og er lat. og Fordi PCOS symptomer aka KVINNEHELSE aldri blir tatt på alvor. Har ikke råd til å reise bort i sommer. Bare Blitt en vane det. Jeg er så irritert. Jeg skjønner nå jeg må slutte å lese de helt forferdelige mailene hans og sjekke tiktoken hans (hvor han delte skjermopptak av Facebooken sin der han skrev opp telefon nummeret til meg, mor og far offentlig på facebook. -så folk kunne ringe oss og be oss VÅKNE) Jeg bare trenger disse mailene nå som bevis for timen hos DPS? Er ikke rart i at dette trekker oss ned? Må vel skrive et langt notat for å forklare meg hvorfor jeg ikke har bipolar, men en logisk tyngde av familie drama og PCOS. Har nok uansett LITT godt av det. Ukens psykolog time liksom etter alt dette.


Visning

«For å være ærlig håper jeg ikke leiligheten blir solgt med en gang, for han skal ikke ha de pengene!» sa mor.

visning der til uka. De lånte med seg tv fra meg siden bror ville ha sin til seg…. Så det kan være tv til pynt i leiligheten når visningen foregår. For tenk dere om han nå kom til å reise utenlands IGJEN med tilgang til alle pengene sine.

Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer for skal til kompis og skeie ut med en kebab pizza. takk bloggen for at jeg fikk lettet på trykket, det er nemlig slik jeg ofte skriver i dagboken min til Jesus og avslutter med bønn. Åpent og ærlig! Men må innrømmer jeg er HELT RÅD på tastaturet. (lørdag 16.mars 15:36 + pyntet litt på tekst i ettertid)

«Jesus sa at vi skulle gjøre større gjerninger enn Ham, siden han nå dro til faderen. Større enn det Jesus gjorde? Ja vel, da er det bare å sette i gang! Helbrede de syke, rense spedalske, vekke opp døde, drive ut onde ånder, stille stormer, gå på vannet, bruke alle nådegavene som vi har fått gratis – og lide for Evangelie skyld. Vi har jo fått den hellige ånd slik Jesus sa, så derfor er vi i stand til disse tingene.

Klarer vi å ta slike sannheter til oss? Vel, det er Bibelens ord, ikke mine. Jeg må nok innrømme at jeg personlig trenger et skikkelig vannbad i Ordet om jeg skal ta ordene til meg. Jeg må vaske den lille troen min i Ordets vannbad, la Guds lys gi meg næring, vann sennepskornet og tilbringe tid alene med Jesus.»

Fra boken «Dypdykk i ånden» (side -56-) av Annie Schaug

 

Kreativiteten er min nådegave

Vi alle skal liksom ha en jobb, en vanlig jobb for å tjene penger. Men jeg har en kropp som har sagt stopp både grunnet de diagnosene som har rammet meg og en bror med sterke utfordringer som har påvirket siden jeg var barn/ungdom. Økonomi og matte merker jeg er aldeles ikke mitt felt og jeg klarer ikke presset etter penger, altså å klare en jobb som kan forsørge meg. Det står dessuten i bibelen at:

For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

1. Timoteus 6:10

Jeg har likevel en kreativitet som gjør at jeg kan selge det jeg lager. Og det har vært et press der også, å lage nok til å kunne få leve på det. Men når penger blir fokuset, så forsvinner motivasjonen. Spesielt i samtaler med NAV og det blir fokuset, å leve av malingen eksempel. Jeg kan oppleve depresjon rundt å skal jage etter penger ikke sant. Jeg gjør ikke det kreative for å få penger, jeg gjør det kreative fordi det er min hobby, min interesse noe som også er nådegaven min. Min måte å prise Herren på, Han som faktisk ga meg gaven. Og når nådegaven er gitt av Gud så vet jeg at resultatet gleder både meg, Gud og mennesker rundt meg. Det som er nådegaven er det som gir glede.

Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

1 Peter 4:10 – 11

En annen god forklaring på nådegave er at det er et talent som oppbygger en selv, menigheten og andre. Og kreativitet er så bredt felt, det kan være i håndarbeid, i dataspill, i film produksjon, i musikk/sang osv. Men dessverre for meg ikke i matlaging og interiør 🙃 Nådegavene og talentene er mange fordi vi er alle et lem på Jesu legeme til å utfylle hverandre.

For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke.

1 Korinter 12:12-27

Det kan likevel virke som fra andres øyne at jeg har kjærlighet til penger. Men jeg kommer jo til å ha en inntekt annerledes enn andre. Vi ser jo ikke hvor alle pengene til folk kommer fra. Men folk kan kanskje se hvor mine penger kommer fra i form av hva jeg deler av mitt kreative verk som jeg selger. Selv om jeg sikkert kommer til å få uføre, så får salg bli min inntekt i tillegg, ved siden av youtube der jeg og ønsker å tjene penger. Det er også en slags motivasjon til å være kreativ når jeg kan på en måte gi det bort til noen. For det kan glede andre også. Slik nådegave er. I forrige innlegg forteller jeg om at jeg har tegnet på tegnebrett og lagd en kopp. Så får jeg ideen av å selge flere slike kopper med eget motiv. Det motiverer jo å lage flere kopper. Til å tegne mer, til å være MER kreativ. Men problemet er at disse koppene er faktisk svindyre. 333kr betalte jeg vel for en kopp via Vistaprint inkludert moms og frakt. Skal jeg selge 1 kopp må jeg vel ned på toppen 199kr. Så da går jeg i minus. Men jeg kjenner at jeg får glede over det likevel. Hvis jeg gir bort gratis får jeg jo ingenting igjen og går i totalt minus. Men tar jeg hvert fall noe for det så blir det litt vinn vinn. Da får man litt tilbake. Poenget er at jeg vil jo ha grunner og motivasjon til å kunne være kreativ! For å få være kreativ er som mat for meg, en skaper glede fordi Gud og har skaper glede, fordi det var det Gud ønsket med livet mitt? Og en sterk motivasjon er jo og å kunne dele det med andre. En måte å inkludere andre. Som eksempel når jeg vil lage bibelquiz på Minecraft server og The Sims spillet. Men Ikke bare kreativitet i form av å vise bilder eller video, men i gave eller salg også. Og jeg kan ikke sette bibelvers på produkter fordi det har jeg ikke 100% rettigheter til, så da vil jeg heller skrive flere sanger så jeg har 100% rettigheter til mine egne tekster, som jeg igjen kan sette på produkter.🤩 For jeg vil dele Guds ord også! Men jeg er kunstner, ikke en predikant. Skal jeg lage en video med meg tale Ordet så opplever jeg å enten gå rundt grøten, eller frykter for å bli bannet på eks tiktok av et ord som uheldigvis provoserer andre.  Bannet betyr at TikTok tar ned videoen (hvis folk eks rapporterer) og man får advarsel om at jeg kan miste kanalen om det skjer igjen. Da burde jeg heller lage sang. Sang kan ikke folk ta meg på vel! I sang går man ikke rundt grøten. Sang er kunst 😍

Men jeg liker jo ikke økonomi, så salg likevel?

Helt riktig, men tror Gud har velsignet meg med å få til det jeg må få til når jeg skal selge egne varer. Så er det fullt mulig å få noen andre til selve salget, når jeg alltid har trukket meg til å stå frivillig i kiosker. Jeg kan jo bare få med en venn som kan ta seg av salget når jeg får lyktes med å selge fra en bod? Å jobbe i en vanlig butikk der “Kunden alltid har rett” orker jeg ikke. Jeg vil styre salget på min egen måte. Ikke press fra andre. Flesteparten som har kjøpt maleriene mine eksempel er egne bekjente og venner stort sett. Veldig grei handel.

Så apropo kreativitet, her er reisen for påske genser jeg brukte nylig i kirken da jeg sang 😃

       


Kommende prosjekt

Neste jeg vil hekle er en 17.mai kjole ut fra samme garn og “oppskrift” selv om jeg ikke følger oppskrift. Jeg finner ut av ting selv… Jeg rekker ikke å bli ferdig for 17.mai i år, så da får det bli en hverdags kjole som passer utenom også. Så gleder jeg meg veldig til å bruke den på 17.mai neste år.

Dette er bare en test ut fra garna til temperaturteppe:


God påske

 


Påske sang

Så har jeg sagt ja til å hjelpe til i søndagsskolen neste søndag, så hun spurte om jeg kunne ta en sang om påske. Da var det kjekt jeg hadde lånt denne fra mor. Ypperlig mulighet til å øve på sang, noter og keyboard/gitar.

 

Nå blir Darwin krus

Nå er jeg helt målløs! onsdagen (13.mars) begynte jo så dårlig. Jeg skrev forrige innlegg om Spiseforstyrrelser (LINK) Jeg så også for meg at dette blir enda en energi-løs dag hvor jeg kommer bare til å havne i sofaen mesteparten av dagen. Jeg kjente motivasjon reisende for å være kreativ og utforske litt ting jeg ikke har orket ennå på den nye iMacen, men ble veldig irritert da jeg kom på jeg ikke hadde vasket Darwins bur på en uke, så da måtte jeg jo selvsagt få gjort det og trodde jeg ikke ville orke noe annet etter det. For jeg skulle jo handle mat også, da gikk jeg jo tilsammen en times handletur FØR jeg skulle vaske burdet og lage meg middag.

Tik Tok video HER

Tror dere ikke jeg hadde energi igjen etter tur og vasking av burdet? Er dette fordi jeg endelig er ferdig med å vær feber syk, og fått mensen? PMS plagene er herved over etter 2 ukers mens forsinkelser. Men så til saken….

Jeg testet å tegne på iMacen og resultatet overrasket meg:

Dette tegnebrettet ønsket jeg meg noe vilt noen år tilbake av foreldrene mine. Jeg fikk det til Jul, men beklagelig brukte det omtrent aldri. Fikk dårlig samvittighet. Så nå med ny iMac ville jeg gjøre et nytt forsøk. Og etter jeg hadde tegnet som bare en test, fikk jeg ekstremt lyst til en ting:

 

 

 

JEG BESTILTE KOPP!

Først tenkte jeg dette er kult å ha i slutten av den såkalte videoen jeg tok skjermopptak til. Jeg trodde ikke dette skulle bli så vellykket, trodde ikke jeg kom til å bestille samme stund, så glad jeg tok skjermopptak. Jeg redigerte videoen med en gang og nå lastes den opp på YouTube for vil dele videre på Tiktok og Facebook.

 

Det kan bli flere

Jeg har jo tenkt å få til julemarked til høsten. Jeg har jo flere ting jeg vil lage og selge. Og dette har jeg 100% rettigheter til. Har jo ikke 100% rettigheter om jeg legger bibelvers på ting jeg lager. Så kom jeg på noe gøy, hva om jeg tegner lignende bilder av ALLE kjæledyrene JEG HAR HATT opp igjennom og lage et krus for hver tegning så det blir en serie? Da jeg flyttet inn i denne ferdig møblerte leiligheten var det en ganske stor samling krus med samme kunstner. Jeg syntes ikke disse krusene var etter min smak, så pakket dem alle vekk og la til egne. Se for dere en egen stand med blant annet disse krusene med en tegning av hvert enkelt dyr vi har eid. Alt fra katter, undulater, høner, haner, kaniner og ender. For en søt samling. Da kan det jo hende noen vil kjøpe når det blir en samling.

Så da ble det en lys avslutning på dagen etter å ha også hatt til overs for å redigere litt Sims video som ble spilt inn tid tilbake, fikk til skriveren å fungere og mer. Nå er Darwin lagt seg (21:55) jeg sitter nok litt til fordi jeg måtte sette på tøyvasken på nytt med mopper og kluter. Kos! Tar det veldig lang tid så tenker jeg å lese og skrive med Gud. Gleder meg til å vise dere mer etterhvert som jeg får ut kreativiteten. Det litt rare er at selv om jeg brukte opp ALLE pengene på mat i dag for å ha nok ut uken, så føler jeg meg rik. At jeg kan jo bare selge ting jeg lager… ikke med en gang.. men veldig snart. Og kjent mer brann for å lage flere sanger ut fra mine vitnesbyrd eller lovsanger. For egne sang tekster har jeg 100% til å eksempel trykke på noe jeg selger.


Facebook Status:

Hei hei alle sammen 🙂
Dette er faktisk veldig relevant å ta opp med dere ❤️ Og det er at jeg prøver nå å oppmuntre meg selv til å se meg selv litt med deres øyne. Det dere har fått vitne til er ting jeg får til som eksempel å ha maler utstillinger, synge i lovsangsteam, alt det kreative jeg lager, filmer og herlige øyeblikk med min fugl. Men det dere ikke ser er alt som skjer hjemme. Der går det nemlig veldig mange timer i å sitte i sofaen hvor jeg tenker på alt jeg skulle ønske jeg orket. Alle timene jeg føler jeg mister på å rett og slett føle jeg er lat, men vet det er mangel på energi jeg ikke har lett med å forandre på. Så for meg føles det ut som mitt liv er til tider mislyktes. Noe jeg vet dere ikke ser. Dere ser de få gangene jeg føler jeg får til noe. Når det da sikkert for dere er mer enn bare litt. Jeg går til oppfølging for å finne svar. Men dette er selvsagt ikke uvanlig at mennesker kan «gå på veggen» i livet, bli totalt utbrent grunnet egen sykdom, å være «en flink pike» for lenge eller å være en pårørende til en med sterke utfordringer. Mange vet livet mitt ikke har vært lett. Så jeg setter veldig pris på alle gangene dere har bekreftet for meg at jeg får til ting selv om det kan ha gått mange energiløse dager mellom. Jeg er og glad jeg har Jesus med meg, for det tror jeg er grunnen til at jeg ikke har falt i dyp depresjon. Jeg skal huske å si til meg selv oftere at jeg får til ting selv om det går mange timer i sofaen eller power naps. ❤️
Vil avslutte med å si at jeg skulle gjerne tatt opp kontakten med så mange av dere, men som dere sikkert skjønner har man ikke overskudd til så mye sosialt. Husk jeg er glad i dere selv om jeg ikke har til overs for alle

Ikke uvanlig at ALT snur etter at jeg offentliggjør min mangel på å være produktiv ☺️


 

Min spiseforstyrrelse

Jeg tror det finnes flere måter å ha spiseforstyrrelser på. Jeg har nevnt på dette før, men vil snakke litt mer om det tilfelle flere kjenner seg igjen og for å bli selv mer bevisst på den lille frykten min.

Vi kjenner til spiseforstyrrelser

hvor man konstant føler man er stor så man dropper å spise for å komme ned i vekt. Så har man de som ønsker å føle kontroll, og noe man har kontroll over er vekt NÅR MAN IKKE SPISER (en venninne hadde det slik) Det finnes mange som bare har det vanskelig med å putte mat i munnen, kanskje i form av å sjeldent å ha matlyst (kjenner en kompis som har det sånn). Så har vi det litt motsatte som er å overspise til man spyr for å da gå ned i vekt. Og det enda mer motsatte er det selvsagt en spiseforstyrrelse hvor man overspiser, har en slags mat-avhengighet og blir da veldig stor av det. Sist men ikke minst: alle som glemmer å spise fordi de er rett og slett arbeidsnarkomane eller veldig på farta av noe slag.

Min spiseforstyrrelse

kommer mer av at jeg har PCOS og Cøliaki så går mest mulig lavkarbo, glutefritt og laktosefritt. Man blir på en måte for kresen, for pirkete… Og Noe som da gjør matlaging enda mer kjedelig og komplisert enn det jeg syntes den allerede er… og atpå det ved feil eller for lite inntak har jeg mindre energi til å i det hele tatt orke å lage mat. PLUSS at jeg har så elendig råd i min arbeidsavkaringspenger inntak… så har knapt råd til mat. Hvert fall ikke til å lage mye fra bunden jeg vet jeg kan spise. Det som er “Glutenfritt” er svindyrt OG inneholder masse stivelse som mais stivelse og potet stivelse noe som er veldig gift for PCOS hormonubalansen jeg allerede har.

Derfor kan det ofte gå litt mer timer mellom hver gang jeg spiser. Kjøleskapet er veldig tomt. Jeg blir blakk mange dager før jeg får penger igjen, hopper fort over måltider fordi jeg kanskje og sover litt lengre og sover midt på dagen, så man detter ut av rutiner. Glemmer timene fordi man kanskje bare sitter der i sofaen mesteparten av dagen?

Løpet av året håper jeg på

å endelig kunne få uføretrygda så jeg kan få mer penger for blant annet mat. For med PCOS tåler jeg lite stress, press og føler meg konstant tappet for energi som har vært utfordrende i jobb sammenheng. Men jeg tror absolutt at med tid kan jeg tjene egne penger. Jeg har bare ikke nok nå til selvdisiplinen som skal til. Akkurat nå skal jeg til å ta meg en tur til butikken for å fylle på litt med mat her med pengene jeg fikk tilbake for lydkortet som ikke fungerte (jeg kjøpte på finn.) Mandag var helt grusom, jeg spiste frokost (11) og thats it, jeg kom meg ikke ut av sofaen og sengen før jeg fikk sms om at jeg fikk mer garn (for temperaturteppe) i posten (16). Da kom jeg meg endelig i dusjen, hoppet i bilen (jeg fortsatt lånte av far) og dro opp til Gulset Grill(bilde) for å ta meg en burger. Spiste den hos en kompis(17) før jeg tok buss til Porsgrunn(18) hvor jeg ble plukket opp for bibelgruppen som startet 19. Der serverte de frukt. Tilbake 22 til der bilen sto hos kompis og kjørte hjem. Altså… blablalba Poenget er, jeg frykter flere slike dager… Hvor jeg for lett hopper over et måltid og gruer meg til neste måltid for jeg vet det kan ødelegge for meg å gjøre det enkelt, usunt og dyrt (junk). Og jeg ikke orker å gjøre det sunne og kompliserte med all forberedelser ved hjemmelagd mat. Derfor spiser jeg som regel bare det samme. Som eksempel etter dagens fangst, så blir det nok “endelig” laks, brokkoli og hodekål stuing i dag(onsdag) og RESTEN AV UKEN. Jeg føler jeg bare hater det, hater å forberede mat. Man må jo vaske og rydde opp etter seg etterpå. Skal jeg bruke oppvaskmaskinen så kan sikringa gå alt for lett om flere ting står på på en gang. Og hater å invitere meg selv på middag hos andre når de ikke forstår hva jeg bør unngå, da lar jeg dem servere hva de vil, men jeg får likevel små angst over det jeg ikke burde spise? Samtidig som jeg jobber mot helbredelse. I need A Chief!

En ting til jeg vil ta opp…

Hvorfor skal det være så feil å si hvor dårlig råd man har? Vil det bringe skuffelser til familien? For det er noe mamma ikke kan fordra. Ingen har da lyst å rane meg om jeg ikke har penger vel? Tenk om det kunne vært det motsatte, at blant mine 1500 venner jeg har på facebook, (ja det er faktiske venner jeg har hatt opp gjennom livet <3 ) Så kanskje det er noen som vil støtte meg. Jeg mener absolutt IKKE at jeg skal tigge. Men 80 % av mine 1500 facebook venner er kristne. Og da mener jeg, er man bare åpen om å ha dårlig råd, kanskje noen faktisk får det på hjertet sitt at de vil bidra med penger til noe mat liksom. Isteden for å gi det til vilt fremmede gjennom en kollekt. Så vet man faktisk hvor det går, til en man kjenner. Men på en annen side så leste jeg en bok om en misjonær i Peru som vokste opp ganske fattig, så hun krevde da ikke stort når hun kom til fattige Peru. For hun var jo ikke oppreist bortskjemt. Jeg og er ikke oppreist bortskjemt. Men jeg føler jeg kommer til å bli rik en dag. Og vet jeg allerede er rik, føler jeg er rik på kjærlighet og god felleskap <3

Beklager mye er kjipt her, men kanskje jeg føler meg litt lettere over å få noe ut av hode mitt… Da har jeg på en måte tenkt meg ferdig deg på en stund og kan tenke på noe annet. Så lenge det ikke er å snakke ned om andre. Drømmen er vel å få seg en mann som liker å lage mat. Og har man god økonomi kan JEG fylle kjøleskap med det som passer meg å spise, så kan han være kreativ med matlagingen ut fra det? Det hadde vært perfekt <3

 

Kjære himmelske far jeg ber om mer glede over å lage mat og mindre frykt over det andre gledelig serverer meg ❤️ Led meg til å tale MER ut legedom over meg selv og søke og ta imot forbønn for å bli fri fra diagnosene, angsten og ellers tanker og symptomer. Mensen var veldig forsinket som betyr jeg har vært dårlig på trening og riktig kosthold, du skapte kroppen min Herre Jesus Kristus, så led tankene mine rett og fyll på god Selvdisiplin i Jesu navn amen!