«har du gruet deg?» spør damen bak pulten.
«Nei, jeg har faktisk gledet meg litt!» svarer jeg.
«hæ har du gledet deg?» spør hun overrasket.
«ja for jeg tror ikke jeg har ADHD, så tror det blir ganske enkelt»
Det var en hau av oppgaver med både hukommelses tester og rene IQ tester. «Jeg mener jeg har vært borti noe sånt før» sier jeg. Jeg hadde jo oppklart jeg har en bror med både asbergersyndrom og bipolar. Hun foreslo kanskje han likte å ta IQ testen? «Jo nå husker jeg det, broren min var veldig opptatt av dette, asbergersyndrom er jo kjente for å være smarte og vi tok testene sammen på data»
Hun begynte med å lese opp en del ting som jeg skulle repetere. Jeg fikk bare 5 forsøk hvor hun leste igjennom listen og innen de 5 rundene klarte jeg endelig alle. Hun lurte selvsagt inn denne hukommelses Kims Leken senere etter mange tester og jeg husket alle til den dag i dag.
Kommode, bokhylle, lampe, benk, giraff, okse, ekorn, sebra, brokkoli, løk, stangselleri, spinat, båt, trikk, drosje og moped.
Det gjorde det mye enklere å huske da hun bekreftet det var 4 av hver. 4 møbler, 4 dyr, 4 mat varer og 4 transportmidler. Hun hadde også flere lapper med et ord foran og bak hvor jeg skulle huske ordet bak. Baksiden av kirken var det ordet Bomull så jeg så for meg at kirken var full av bomull. Baksiden av sykkelen var det stein, så jeg så for meg sykkelen snublet på en stein. baksiden av telefon sto det brød, så jeg så for meg telefonen var laget av et brød. Osv
Så var det alle tallene. Hun sa tall og jeg skulle repetere. Hun begynte med få tall:
34
759
2868
08682
osv
Jeg slet etter 5,6 tall da prøvde jeg å huske første tall så jeg glemte tall i midten 😝 Så skulle jeg si det baklengs:
36 = 63
5792 = 2975
osv
hun kunne bekrefte jeg hadde gehør da jeg var god på å repetere «lyd» jeg bekreftet jeg er musikalsk og har studert musikk osv. «ahaaa»
så skulle jeg si tallene fra lavest til høest:
71 = 17
5396 = 3569
osv
Og ble slitsomt etterhvert da det ble mange tall 🤣
men det mest slitsomme var hode regning. 🤣 kom ikke som en overraskelse. Så da har jeg hvert fall ikke asbergersyndrom. For har ikke klister hjerne.
Skrevet fredag 6.oktober
Lørdag 7.oktober:
Nå er Bror innlagt🤯
Har du tatt deg bryet i å lese så langt, så vil nettopp du også få vite at mor ringte meg i dag morges og kunne informere at min storebror ble innlagt på psykiatrien klokke 1 i natt.
🥺🤯 Etter jobben hans i går hadde han drukket seg full på alkoholen, før han bråkte frem til vaktmesteren ringte politiet.
Hvordan blir dagen min da?
Jeg står nå og venter på bussen og skriver antageligvis mens jeg busser til kafeen. Med god motivasjon til å male i dag også har jeg sørenma godt av å komme ut. Jeg ringte bestevenninnen min jeg skal til etter kafeen, men vi begge var egentlig forberedt jeg bare ble der litt, i hennes nye leilighet som ikke er ferdig for innflytting enda. Fuglen min bør jo ikke være alene hjemme hele dager. Men akkurat i dag kjente jeg på at avtalen vår var nok ikke tilfeldig. Jeg ringte og spurte om vi kunne ta en pizza for tror ikke jeg vil være hjemme i kveld. Hun avlyste sin middags avtale med sin mor og vil sette av kvelden til meg.
Bare to dager siden utredningen
Det jeg ikke fikk skrevet ferdig her fra ADHD utredningen var den fine samtalen jeg hadde med en mann etter testen. Han ville høre om hele livet mitt, alle skolene, alle jobbene, forholdet mitt til familien og ikke minst at jeg beskrev sammenbruddene jeg nå forbinder med jobb. Han ville gjøre det han kunne for å hjelpe meg å få ufør. Men skal jeg søke ufør må jeg være sikker jeg får det ellers kan jeg ende på sosial stønad resten av livet. Det skremte meg såpass at jeg falt en tåre, men i det øyeblikket var jeg og rørt av omsorgen han hadde for meg, jeg var nok sliten og visste det var på tide å «grue seg» til Navs neste behandlings krav. For hva skjer etter utredningen? Jeg som skulle jobbe gjennom Grep liksom. Hadde ikke fått til det nå. Også bare to dager etter den dype samtalen med nevropsykologen, så ble bror innlagt. Jeg hadde mimret hele livet mitt for han på godt og vondt. Jeg elsket det egentlig for jeg følte meg så hørt og ikke redd for å skremme han vekk for det var jobben hans. Og jeg følte jeg mestret noe, jeg hadde bekreftet jeg var smart og har god hukommelse. De gjentok det begge to, jeg er for smart til å ha adhd xP
Flink-pike-syndrom
Han sa at skulle jeg hatt en tilleggs diagnose må det være Flink-Pike-Syndrom. Fordi jeg beskrev hvordan jeg grunnet bror måtte ta meg sammen og være den friske og flinke i familien som ikke skulle gråte. Hvor mye press det lå på meg. Hvor mye foreldrene mine maste om mer utdannelse og jobb. Og at nå i voksen alder sa kroppen stopp. Ikke skal jeg spise gluten, laktose og sukker, ikke er jeg glad i å lage mat, ikke har jeg bra økonomi til å kjøpe variert til å lage det jeg tåler, så har liten frykt for å få spiseforstyrrelser også liksom.
…. kremt
