I slutten av forrige innlegg så fortalte jeg om hvordan jeg lengtet etter å få tilbringe mer tid med noen jeg er glad i. Og fortalte både om romjula og hvordan januar begynte litt tung. Jeg innså dette ikke var unormalt for meg å ha en tung start på årene, for romjula pleier å tømme meg. Så når januar starter, så kan det jo ta flere dager før jeg kommer meg igjen. Man føler seg hensiktsløs og ingenting gir glede, man blir desperat. Jeg trodde jeg forhåndssørget eller forhåndsladet når det kom til at jeg så for meg livet kom til å føles å falle sammen når som helst. Jeg venter jo bare på den telefonen fra mor om den dårlige nyheten om storebror som gjør det enda vanskeligere for oss fremover. Jeg ville sikre meg å lande på bena ved å lese mer bibel, bøker, be og høre på lovsang i Guds nærvær. Så jeg gjorde jo dette da i går kveld. Og jeg fikk endelig lest ut denne boken:
Bruk din gave
Det har pleid å være litt vanskelig å følge med i linjene når jeg leser. Når det eksempel er snakk om å helliggjøre seg og legge seg selv på Guds alter.. Men når det kommer til å bruke de gavene og talentene Gud har gitt meg OG finne Guds vilje med livet, da lyser det opp for meg og jeg må lese setninger flere ganger. Da jeg tidligere kom over ordet Favør visste jeg at jeg trengte dette for å få gjennombrudd. Favør ser jeg for meg kan sammenlignes både med Nåde og Guds velsignelse. At han er fornøyd med posisjonen jeg står i så han velsigner meg med flere bønnesvar. Hvordan kan jeg gjøre Gud fornøyd med posisjonen jeg står i så han kan velsigne meg mer? En ting jeg leste meg opp på var å faktisk lese mer bibelen, ingen overraskelse, så jeg startet der. Det sto ikke noe om favør i denne boken, men jeg søkte opp og fant en bok som kom i postkassen i dag (skriver mer om Favør i neste innlegg). Jeg vil søke Guds favør for å få bønnesvar. Da kan jeg kanskje endelig få en ny familie og kjæresten jeg har bedt for de siste 4 årene. I går kveld mens jeg leste siste kapittelet så måtte jeg stoppe opp litt…
Hvor får jeg en lik glede?
Hvor får jeg en lik glede som han jeg tilbrakte tid med på nyttårsaften? Når han ikke tar initiativ til å treffes, hvor kan jeg da finne lignende glede? Jo, jeg skulle jo ikke være så vanskelig å finne, det er selvsagt der jeg møtte han for 8 år siden. Jeg møtte han og flere på ungdoms møter i kirken min som var mitt første møte med kirken. I disse ungdoms møtene ble jeg glad i alle. Og for 4 år siden tok jeg avstand til både ungdoms møter og flere av dem som hadde en nær relasjon med en jeg kom litt i konflikter med. Jeg ofret så mye jeg var blitt så glad i, for å respektere vedkommende. Men hele veien har jeg kjent på tro at jeg får komme tilbake. Da jeg innså at dette kanskje var svaret, å komme tilbake, så kjente jeg en glede, jeg så for meg hvordan jeg pleide å føle meg levende lykkelig. Stedet jeg både fikk ta igjen tapt ungdomstid og stedet jeg fikk være en lyttende søster for andre slik jeg selv hadde ønsket meg en ekstra lyttende søsken i en tøff ungdoms tid. Et sted jeg fikk føle jeg hadde en hensikt for andre. Hvor jeg kjente Gud brukte meg til å løfte mennesker rundt meg uten å selv bli sliten.
Hvordan går jeg frem?
Jeg har kladdet en melding til en av dem, ville beklage for å ha oversett han i 4 år. Og han vet kanskje hvorfor. Jeg har allerede sendt en melding til en venninne jeg vet er ungdomsleder i en annen kirke for å se om jeg kan bare besøke en kirkes ungdoms møte først for å kjenne på om Gud kaller meg tilbake før jeg eventuelt prøver i min egen menighet. For hvis Gud gir gjensvar på den gleden jeg har savnet, den hensikt jeg ønsker å ha for andre mennesker, så er jeg vel i Guds vilje, på vei mot Guds favør? Og da kan oppnå flere gjennombrudd og bønnesvar?
Dette fikk meg til å starte treningen igjen. Så allerede nå (11:22) har jeg tatt litt styrketrening og Just Dance hjemmefra før frokost. Etter frokost tenker jeg å ta meg en gåtur for å hande litt det jeg trenger. Jeg må jo få helsen tilbake. og en gåtur skal jo være sunt for psyken. Det er jo så mye jeg har lyst til å gjøre men ikke har selvdisiplin nok alene til å få til. Men å kunne oppfylle ønsket om å komme sammen i et ungdomsarbeid, da er man plutselig sammen med flere. Kanskje det skjer?
