«har du gruet deg?» spør damen bak pulten.

«Nei, jeg har faktisk gledet meg litt!» svarer jeg.
«hæ har du gledet deg?» spør hun overrasket.
«ja for jeg tror ikke jeg har ADHD, så tror det blir ganske enkelt»

Det var en hau av oppgaver med både hukommelses tester og rene IQ tester. «Jeg mener jeg har vært borti noe sånt før» sier jeg. Jeg hadde jo oppklart jeg har en bror med både asbergersyndrom og bipolar. Hun foreslo kanskje han likte å ta IQ testen? «Jo nå husker jeg det, broren min var veldig opptatt av dette, asbergersyndrom er jo kjente for å være smarte og vi tok testene sammen på data»

Hun begynte med å lese opp en del ting som jeg skulle repetere. Jeg fikk bare 5 forsøk hvor hun leste igjennom listen og innen de 5 rundene klarte jeg endelig alle. Hun lurte selvsagt inn denne hukommelses Kims Leken senere etter mange tester og jeg husket alle til den dag i dag.

Kommode, bokhylle, lampe, benk, giraff, okse, ekorn, sebra, brokkoli, løk, stangselleri, spinat, båt, trikk, drosje og moped.

Det gjorde det mye enklere å huske da hun bekreftet det var 4 av hver. 4 møbler, 4 dyr, 4 mat varer og 4 transportmidler. Hun hadde også flere lapper med et ord foran og bak hvor jeg skulle huske ordet bak. Baksiden av kirken var det ordet Bomull så jeg så for meg at kirken var full av bomull. Baksiden av sykkelen var det stein, så jeg så for meg sykkelen snublet på en stein. baksiden av telefon sto det brød, så jeg så for meg telefonen var laget av et brød. Osv

Så var det alle tallene. Hun sa tall og jeg skulle repetere. Hun begynte med få tall:

34

759

2868

08682

osv

Jeg slet etter 5,6 tall da prøvde jeg å huske første tall så jeg glemte tall i midten 😝 Så skulle jeg si det baklengs:

36 = 63

5792 = 2975

osv

hun kunne bekrefte jeg hadde gehør da jeg var god på å repetere «lyd» jeg bekreftet jeg er musikalsk og har studert musikk osv. «ahaaa»

så skulle jeg si tallene fra lavest til høest:

71 = 17

5396 = 3569

osv

Og ble slitsomt etterhvert da det ble mange tall 🤣

men det mest slitsomme var hode regning. 🤣 kom ikke som en overraskelse. Så da har jeg hvert fall ikke asbergersyndrom. For har ikke klister hjerne.

Skrevet fredag 6.oktober

Lørdag 7.oktober:

Nå er Bror innlagt🤯

Har du tatt deg bryet i å lese så langt, så vil nettopp du også få vite at mor ringte meg i dag morges og kunne informere at min storebror ble innlagt på psykiatrien klokke 1 i natt.
🥺🤯 Etter jobben hans i går hadde han drukket seg full på alkoholen, før han bråkte frem til vaktmesteren ringte politiet.

Hvordan blir dagen min da?

Jeg står nå og venter på bussen og skriver antageligvis mens jeg busser til kafeen. Med god motivasjon til å male i dag også har jeg sørenma godt av å komme ut. Jeg ringte bestevenninnen min jeg skal til etter kafeen, men vi begge var egentlig forberedt jeg bare ble der litt, i hennes nye leilighet som ikke er ferdig for innflytting enda. Fuglen min bør jo ikke være alene hjemme hele dager. Men akkurat i dag kjente jeg på at avtalen vår var nok ikke tilfeldig. Jeg ringte og spurte om vi kunne ta en pizza for tror ikke jeg vil være hjemme i kveld. Hun avlyste sin middags avtale med sin mor og vil sette av kvelden til meg.

Bare to dager siden utredningen

Det jeg ikke fikk skrevet ferdig her fra ADHD utredningen var den fine samtalen jeg hadde med en mann etter testen. Han ville høre om hele livet mitt, alle skolene, alle jobbene, forholdet mitt til familien og ikke minst at jeg beskrev sammenbruddene jeg nå forbinder med jobb. Han ville gjøre det han kunne for å hjelpe meg å få ufør. Men skal jeg søke ufør må jeg være sikker jeg får det ellers kan jeg ende på sosial stønad resten av livet. Det skremte meg såpass at jeg falt en tåre, men i det øyeblikket var jeg og rørt av omsorgen han hadde for meg, jeg var nok sliten og visste det var på tide å «grue seg» til Navs neste behandlings krav. For hva skjer etter utredningen? Jeg som skulle jobbe gjennom Grep liksom. Hadde ikke fått til det nå. Også bare to dager etter den dype samtalen med nevropsykologen, så ble bror innlagt. Jeg hadde mimret hele livet mitt for han på godt og vondt. Jeg elsket det egentlig for jeg følte meg så hørt og ikke redd for å skremme han vekk for det var jobben hans. Og jeg følte jeg mestret noe, jeg hadde bekreftet jeg var smart og har god hukommelse. De gjentok det begge to, jeg er for smart til å ha adhd xP

Flink-pike-syndrom

Han sa at skulle jeg hatt en tilleggs diagnose må det være Flink-Pike-Syndrom. Fordi jeg beskrev hvordan jeg grunnet bror måtte ta meg sammen og være den friske og flinke i familien som ikke skulle gråte. Hvor mye press det lå på meg. Hvor mye foreldrene mine maste om mer utdannelse og jobb. Og at nå i voksen alder sa kroppen stopp. Ikke skal jeg spise gluten, laktose og sukker, ikke er jeg glad i å lage mat, ikke har jeg bra økonomi til å kjøpe variert til å lage det jeg tåler, så har liten frykt for å få spiseforstyrrelser også liksom.

…. kremt

Vel om jeg har ADHD eller ikke,  så finner jeg det ut til torsdag. Da skal jeg til ADHD utredning, 3 timer test, og 3 timer samtale. Selv om verken jeg eller legen min tror jeg har det. Men Nav veilederen min trodde det selvfølgelig. Da jeg løpet av to møter med henne fikk høre hun syntes det var mistenksomt at jeg pratet så fort, mye og høyt.  Altså når man får 1 time til å informere om hele livet ditt når det kommer til helsen min, så klart jeg hadde knapt med tid.  Jeg er kanskje kjent for å være en som prater mye, høyt og fort, men jeg har mine grunner jeg tror det oppsto fra. Dette er også med som dokumentasjoner mot ufør. En obligatorisk sjekk for å finne ut av hvorfor jeg ikke klarer å jobbe.

Omsorgssvikt

Min bror ble første gang innlagt på psykiatrien da jeg var bare 14 år, han har  vært innlagt 10 ganger siden.  Det går veldig mye fokus på han, jeg har dermed fremstått som den friske og den som skal klare meg. Jeg føler meg ikke hørt hjemme, så når jeg føler meg hørt av noen andre, så går munnen min ganske fort? Jeg er og vant til å være alene, så om jeg er alene hjemme 1 uke, er det klart kroppen blir glad når den først får litt selskap og endelig noen å snakke med?

Ble mye avbrutt

Mor har vært veldig flink til å avbryte når jeg forteller noe, til og med i familie selskap. Så dette er nok årsaken til at jeg prater fort. Jeg vil rekke å komme til poenget før noen avbryter meg. Samtidig som jeg ikke vil holde igjen folk i alt for lang tid, jeg vil korte ned tiden, rekker da å si mer på kort tid.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Trent opp til å prate høyt siden jeg var 8 år

Jeg gikk først Buer barne teater fra jeg var 8 år før jeg gikk over til Skien Kulturskole gjennom både ungdomskolen og videregående. Jeg gikk så teater linja på Hedmarktoppen Folkehøyskole 2009/10. Poenget mitt med å fortelle det er at jeg vokste opp med å bli trent til å snakke foran et bredt publikum uten mikrofon. Jevnlig hadde vi da stemmetrening på alle disse kulturskolene og mer. Jeg lærte å snakke høyt og tydelig.

Mye energi

Noe jeg ellers hører fra folk som kanskje akkurat har møtt meg er at jeg har mye energi og de da spør om jeg har ADHD. Jeg elsker ofte nye folk, det gir meg en ny sjanse, blanke ark. Når jeg kanskje er mye alene hjemme løpet av uken så får jeg jo fort energi når jeg møter likesinnede mennesker. Dette gir meg masse energi og jeg x-antall ganger blir spurt om jeg har ADHD. Jeg vet at svaret mitt også er “jeg er ikke vant til å ha det bra” jeg hadde det som regel ikke lett hjemme da bror var mye psykisk syk i oppveksten før jeg selv fikk PCOS og slet med utbrenthet og humørsvigninger.

Hvorfor jeg tror jeg ikke har ADHD

Jeg møtte en barndomsvenn som jeg var på samme arrangement med. Vi skulle stille oss i kø for å ta oss mat. Hun kom plutselig vandrende fortvilet forbi meg “jeg har ADHD så jeg klarer ikke å stå i den lange køen” jeg lo, dette visste jeg ikke faktisk, at hun hadde ADHD. Hadde ikke sett henne på mange år. Men jeg smilte også for meg selv med tanken at “da har hvert fall ikke jeg ADHD, jeg klarer å stå i kø”

Jeg kan gå tur mens jeg leser bok

I barndomshjemmet mitt og leiligheten jeg bodde i fra 2019-2023 så kunne jeg gå rundt en sjø som tok meg 1 time og 30 minutter. Dette var en tur hvor jeg ikke trengte å krysse noen veier, så jeg var trygg på hvor jeg gikk og lite trafikk. Der gikk jeg ofte og leste mens jeg gikk. Det kunne ta meg 60 sider i en bok mens jeg gikk, og jeg fikk med meg alt jeg leser. ADHD folk har vel mer konsentrasjonsvansker? Da jeg gikk Ansgar Bibelskolen i Kristiansand var det en som hadde ADHD i klassen min og vi delte kjøkken. Han trodde fra dag 1 jeg hadde ADHD. Han spurte rett ut etter bli kjent samlingen «har du adhd eller add?» «ingen av delene» han skjønte ingenting og fortsatt trodde jeg hadde siden jeg ikke hadde testet meg. Forskjellen vår var blant annet at han måtte ha på film musikk, kle seg ut og lese med fortellerstemme da han skulle lese bibelen, ellers fikk han ikke med seg hva han leste og det tok han lang tid. Mens jeg lå foran i bibel-lese-planen ved å lese 15 min før/under frokost og 15 minutter på skolen(lese kvarter) Jeg fullførte bibel-lese-planen før tiden, på å ha lest hele bibelen på et år.

Jeg har kontroll på nøklene

Husker jeg bodde med en som hadde ADHD, hun rotet bort nøklene sine hele tiden. Det gjør ikke jeg. Jeg har den hengende på en liten veske hvor også telefonen er. Jeg roter skjeldent bort den. Og har almanakk jeg skriver avtalene, så jeg har og kontroll på alle avtaler jeg legger.

Lar meg ikke distrahere

Da jeg bodde med hun som hadde ADHD så kunne hun ofte la seg distrahere av noe i rommet mens vi pratet. Jeg lærte nok å overse det for å ikke miste tråden vi holdt. Det morsomste jeg husker var da jeg var i en “kirkekaffe”, etter et kirkemøte, hvor jeg pratet med en venninne ved bordet. En av dem rundt bordet skulle lene seg over bordet og ta tak i noe på ca andre siden av bordet? Dette førte til at bordet bare knakk sammen midt i. Alle plast kopper spratt til vers med alt innholdet av saft og snæks. Folk rundt kom løpende for å redde alt som kunne reddes og tørke opp sølet. Mens jeg ville IKKE miste tråden. Flere lo da de så jeg ikke ville rikke meg og ikke reagere med et fallen bord foran meg. Jeg ville ikke miste hvor vi var i historien, eller nå enn hva det var.

Liten test allerede tatt

Jeg kunne sikkert fortsatte listen mye lengre. Men da jeg var i en time med legen om denne henvisningen til Nevropsykologen tok vi en rask avkrysnings test. Og jeg krysset av på bare høyre siden, da venstre siden var siden for mest sannsynlig ADHD trekk. Eneste jeg var på venstre side var nok om jeg kunne avbryte andre 😛 Regner med det er lignende og mer som skjer på torsdag. Så det kan bli litt morsomt å motbevise at jeg har det, ENDELIG! Når folk spør “har du ADHD?” så svarer jeg alltid “nei” da spør de “har du sjekket” og da når jeg sier “nei,” så er svaret for demme “hun har garantert adhd.” MEN da det hadde gått et år på Ansgar Bibelskolen, spurte jeg han jeg delte kjøkken med på slutten av året “tror du fortsatt jeg har ADHD?” HAN SVARTE IKKE 🤣🤣