Arild 1164kr Str. 40x50 Er du interessert i å kjøpe, så kan du ta kontakt på Mail: [email protected]
Dette var første ape/gorilla bilde jeg malte på Oasen Kafe tidligere i høst. Det var først da den eldre mannen ved navnet Arild sa “det er broren min jo” Så malte jeg et ape bilde nr.2 og trengte navn. Endte derfor opp med å kalle dette for Arild og den andre for Broren til Arild. Det spredte godt humør i kafeen. Men jeg maler ikke der lengre nå. Jeg orker ikke mer av det presset jeg kjente på å dra dit så ofte i uken. Det var helt frivillig av meg å male der, men at bilder sto halvferdige midt i kafeen over mange dager var ikke en god følelse. For 2 ganger i uka trener jeg på dagen og orker ikke reise dit etterpå og onsdager er jeg frivillig på en skole. Og begge håper jeg blir kjøpt samlet, da kan det selges til 2000 kr om begge blir kjøpt av samme person. MEN jeg fikk en melding etter jeg delte forrige bilde på nett, «Broren til Arild» falt i smak som kjøp til julegave, han bare ville ta 500kr for det. Og for det første tenkte jeg: tidligere har jeg tatt 50% (jule tilbud) november og desember og jeg syntes det er bedre å selge billigere enn å ikke få solgt i det hele tatt. Så tenker jeg sier det er greit.
Oppdatering:
Hvem er han mannen?
Så var jeg å trente igjen og mens jeg trente så kom jeg på hva mer jeg ville fortelle her som var litt artig. Forrige uke når jeg trente var det en mann som smilte til meg. «Han har jeg sett før» tenkte jeg, men kom ikke på fra hvor. Dere vet dette er alltid litt kleint. Så jeg bare smilte tilbake. Sikkert litt sånn: «hvem i huleste er du»-blikk. 🤣🫣
Så gikk nå dagene og som fortalt i forrige innlegg var jeg i lovsangsteamet fredag(bilde) og lørdag. ikke før i kafeen søndag etter søndagsskolen lyser det opp for meg: DET ER JO HAN, GITARISTEN I TEAMET 🤣
Nå køddet du med meg. Hadde jeg sunget hele fredag kveld uten å legge merke til hvem som sto bak meg? Lørdagen var det bare meg og en på piano og søndag sang jeg ikke en gang i teamet. Søndagen hadde jeg gått til hoved ansvarlige for nyttårsfesten i kafeen, for å snakke om underholdnings innslaget, og mot oss der jeg satt ved bordet kom gitaristen. «Ååå det er deg, du som var på treningen jo! Jeg beklager jeg kjente deg jo ikke igjen» så startet samtalen. Vi snakket om hvorfor vi begge trente der. Jeg delte om at jeg ble sykemeldt i 2019, har en sykdom som jeg trenger å trene til og er på vei mot uføre. Men det er en lang reise fordi det er vanskelig å fylle kriteriene, jeg har måtte ta ADHD utredning og ville kalt det en kronisk utbrenthet med en liten selvdisiplin tank, så jeg vil nok lyktes med uføre til slutt.
Han fikk sjokk, så forteller han en ganske lik historie. Plutselig så følte vi oss vel mindre alene. Det er jo ganske kjipt å mingle med ukjente i en kirke når spørsmålet alltid skal være “hva jobber du med?” og man da ikke har lett for å svare. For man vil ikke helt forklare seg hvorfor man ikke jobber.
Meg “Det at jeg ble sykemeldt var faktisk en prest jeg kjenner som så det, han ba meg dra til legen og få sykemelding” (jeg nevnte navn)
Han “åja han ja! Han jobbet tidligere i Skien Misjonkirke vet du”
Meg “jada, jeg hadde han som konfirmasjon leder der. Jeg vokste opp i Skien Misjonkirke”
Han “han arrangerte Sunday Night Live og sånn og da Larry Norman døde hadde han en konsert til minne om han”
Meg “Ja! Det husker jeg. Jeg tok mye bilder på den tiden, så det har jeg dokumentert”
Han “Jeg spilte gitar for han da på den konserten”
Meg “ååå? Da har jeg bilder av deg da?” og vi ler
DETTE MÅTTE JEG SE ETTER
2005 – November – Råkk the Flåkk het det da konserten var. Ikke Sunday Night Live.
Til minne om Larry Norman April 8, 1947 – February 24, 2008
Ok, her var den en feil… han gikk bort 3 år etter konserten hah. Han som nå er prest var hvert fall super fan, så han hadde langt hår. Sitt største idol.
Sånn så jeg ut da som en 15 åring:
Her er alle bildene jeg så langt har delt, link under bildene hvis du vil lese mer om dem.
|
|
|
|
|
|
|
Arild |
|
|
|
