Noe jeg syntes mennesker skal bli litt flinkere på, så er det å gi rom for tilgivelse.
Aller mest tenker jeg nå på å be om tilgivelse, si unnskyld.
Hvordan da?
“Det gjorde vondt”
Jo at man er ærlig når noen har såret deg. Jeg tror mange, spesielt oss kristne kanskje prøver å finne snarveier så man slipper å gå til personen og si at “det du sa der det var faktisk ikke greit” Fordi folk er vant til at mennesker har så variert reaksjon på det som kan føles ut som kritikk. Alt for mange har for vane å gå i forsvar eller verste fall gå i sinne. Når personen egentlig bare ville gi personen en mulighet til å be om tilgivelse.
Gjenoppretter relasjonen
For hvorfor er det så viktig å be om tilgivelse? Eller å si unnskyld? Fordi slik vi kristne lærer er at å be om tilgivelse gjenoppretter forholdet som hadde fått en tillits brudd. Det er det som er billetten til himmelen i vår kristne tro. Vi må ydmyke oss for Jesus og erkjenne at vi har såret Gud. Syndet. Vi tok kanskje imot løgntanker om oss selv at vi er stygge? da Gud faktisk skapte oss som vakker. Et av mange eksempler. Vi lærer jo at å synde skaper avstand fra Gud. Så hvor vanskelig er det da å skjønne at når vi gjør urett mot hverandre så skaper det avstand oss imellom? At å be om tilgivelse oss imellom er så enormt viktig når det samme gir oss billett til himmelen.
Det store fokuset på å tilgi andre
Jeg har gått i menighet hele livet mitt jevnlig og de som taler har opp til flere ganger snakket om tilgivelse. At vi burde tilgi hverandre fordi da slipper vi nag, vi blir fri fra det vonde som binder oss. Og det trenger ikke bety at å tilgi gir oss tilbake vennskapet, for hva med dem som har opplevd overgrep? Vi tilgir overgriperen for å ikke bære på vonde følelser og vonde tanker. Men tilgivelse ER ikke en følelse, det er et valg som kan endre på følelsene over tid. Men det hadde jo blitt så mye enklere å tilgi om vi faktisk ga personen en mulighet til å be om tilgivelse. Vi trenger ikke en gang tro på beklagelsen, jeg mener, personen burde få vite det såret uansett! Få en sjanse uavhengig om man vil ha relasjonen eller ikke. Det er som et plaster på såret, da kan såret leges fortere.
Det er oftest våre kristnes snarvei
Jeg syntes det er så teit ofte hvordan det å skulle bare tilgi andre kan føre til at man slipper å ta det opp. Da sparer man så mange krefter, for man kan kanskje bli nervøs, og hvordan tar man det opp om det er lenge siden? Eller at når man tar det opp “det du sa såret meg” så tenker vedkommende “har du ikke tilgitt meg enda? du er jo kristen?” De tenker kanskje ikke over at det de gjør er faktisk å gå i forsvar og legger til slutt bare skylden tilbake på vedkommende som ble såret. Det er det som er stolthet. Og da er det demme problemet ligger hos, om de velger å gi skylden tilbake til den som først kom og sa de var såret. Men med tid vil tankene kanskje si “ååå, hun ble faktisk såret?” Det finnes SÅÅÅ mange som sårer andre uten at de får sjanse til å vite om det, fordi de ble ikke fortalt det. Vi er jo ikke tankelesere. Kanskje noen sier noe utrolig negativt om vegetarianere og så visste man ikke at den man snakket til faktisk var vegetarianer. Og så tenker kanskje vegetarianeren når den kommer hjem “åå jeg må jo bare tilgi den personen… da slipper jeg til og med å ta det opp” Men hva med relasjonen? Å være ærlig å si “det du sa såret meg” gir mulighet til å gjenopprette forholdet til en venn som du opplevde såre deg. Det hjelper tilliten tilbake. Og det er så viktig det kan lære oss å motta det som føles ut som kritikk.
Tilgivelses 5 språk
Det finnes også de 5 tilgivelses språk. Og alle har faktisk forskjellige tilgivelses språk uten å kanskje være klar over det. Tenk selv, når føler du at vedkommende er oppriktig med å be om tilgivelse? Jeg har markert hva jeg kjenner mest på selv er viktig når noen har gjort galt mot meg:
- “Beklager” / “Unnskyld”
- “Kan du tilgi meg?”
- “Hva kan jeg gjøre for å gjøre det godt igjen?”
- “Jeg lover å aldri gjøre det igjen”
- “Det var galt av meg”
Ønsket å dele dette lenge
Det irriterer meg sååå at jeg flere ganger har ville tatt opp dette på eksempel TikTok. men jeg føler jeg har så lett for å gå rundt grøten. Budskapet blir ikke så tydelig som jeg vil det skal være når jeg skal snakke. Så kom jeg på jeg kan (heller) skrive om det. Kan jo hende Guds fremtidsplan for meg er å lage podkaster på 1 time pr tema 😆 Ellers så får jeg enten erkjenne jeg ikke har gaven som en talende evangelist, eller så må jeg be om at Gud skal hjelpe min tale. Men jeg tror Gud vil vise verden det finnes så mange måter å dele evangeliet på enn å bare si det. Hva med de blinde, døve og stumme? Jeg tror absolutt at Gud har gjort det mulig for dem alle 3 å dele evangeliet med hverandre. Alle kan føle, ja alle kan føle det når vi er kjærlige mot hverandre
Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.
Matteusevangeliet 7,12
