Noen har vært spente på siste oppdatering. Men tror jeg fikk såpass med energi at jeg fikk lagd en rekke Tiktok, fikk vasket Darwins bur, trent styrke og var litt på farta, sosial og handlet litt. Ja jeg nøt jeg fikk låne bil av bestevenninne mens hun er på ferie i Bangladesh og hadde glede over min søte nye kylling kostyme (bilde)
Besøket på Evangeliesenteret
Jeg skal på DPS i dag (torsdag) klokken 15:30. Nå er klokken 12:09. og jeg pleier jo å la innlegg komme automatisk 09:00 dagen etter jeg skrev det for da får man litt tid å gå over teksten. Nå har jeg utsatt denne oppdateringen i 2 dager, så tenker jeg sender med en gang jeg har skrevet. Jeg har jo forklart hendelsen litt forskjellige steder, og tenkt at det er kjekt å kanskje ta med til DPS timen i dag. Hva følte jeg? Hva plager meg? Og de verste utbruddene kom nok ut til nav veilederen min. Jeg er på vei til å bli uføre fordi jeg tror jeg er blitt syk av belastningen det har vært i alle disse årene med bror med sterke utfordringer. DPS skal hjelpe meg å finne mer ut av min tilstand.
Beklager kjedelige innledninger, men ja jeg, mor og far dro til Evangeliesenteret i Østebo for å besøke storebror som har bipolar, asbergersyndrom, Touretts og siste året hatt svært voksende alkoholproblemer. Han har siste tiden skrevet forferdelige meldinger på mail og innlegg på Facebook og truet med å kjøpe fly billetter til Australia. Noe jeg med stor grunn bekymres osv. “ikke igjen!” fortvilte vi, og mer beskrevet for to innlegg siden. Men da vi kom frem var det selvsagt bare en blid gutt å se hele veien. Han sto midt i Kjøkkentjenesten og det var bare 30 minutter til middagen, så vi startet besøket med å hilse på hans venner vi møtte på og en god middag før vi traff han igjen inne på fellesrommet og fikk pratet og hygget og skikkelig.
Det var jo en 3 timers reise, Horten Moss ferje, stedet var omgitt av mange dyr og ved siden av å være litt nervøs var jeg ivrig med å dokumentere for en fin Tiktok vlogg og en slags reklame for evangeliesenteret.
Bror mottok boken jeg hadde laget og virket veldig fornøyd. Spesielt detaljene om at det var reklamert for andre filmer som “kommer” og konkurranse med notert årstallet 1997.
Hvordan det hele føltes
Vi fikk jo hilst på hans 3+ nærmeste venner. 3 av dem fulgte med oss på omvisningen på evangeliesentert, så vi fikk sett på alle dyr osv. Veldig koselig. Og da han hentet noe (mens vi var i felles rommet) fikk mor ta en alvorsprat med noen av dem. “vær så snill å hold han her til hvert fall over sommeren! Vi er livredde for at han skal stikke av igjen” De kunne bekrefte han hadde dagen før sjekket fly billetter til AUSTRALIA, og de hadde allerede da vært der og frarådet han å dra. “Hvis han tenker å reise igjen skal jeg sette meg på han” sier hun ene. Og en annen forteller han har vært gjennom det samme som bror: HEike fra land til land med rus problemer over lang tid. Og jeg føler meg vel egentlig ALDRI glad av å se han igjen, det er logisk: fordi han har blant annet brutt en tillitt med alt han skriver. Er vel som å møte en Exkjæreste? En man sto nær så blir det plutselig brutt, man føler seg såret. Ubehagelig. Har ikke snakket med min ex siden jeg slo opp (i juli 2023) men merker at det ville vært ubehagelig å møtt han igjen. Så På vei dit kjente jeg at jeg egentlig gruet meg, samtidig som nok kroppen gikk i forsvars modus og slo av noen følelser. I frykt for flere skuffelser og sårbarheter? Det var så blanda følelser. Og vi måtte tvinge oss selv til å ta initiativ til å gi han blant annet KLEM. Noe vi i familien ikke pleier. men hvis vi ikke gjør det VET VI han kommer til å skrive noe som “MAMMA OG PAPPA OG SØSTER GIR MEG ALDRI EN KLEM, IKKE EN GANG NÅR DE KOMMER PÅ BESØK” Noe lignende han stadig gjør… Far begynte (kleint) med å gi han klem bakfra mens han hadde hendene fulle(pappa er jo ikke vant til å klemme heller). Jeg ble stresset da far og mor ga klem med en gang. Jeg så fort jeg ville vente til han ikke hadde hendene så fulle, men da stakk han for å hente mer, og satte seg langt borte med telefonen sikkert selv med uro og nervøsitet over hva vi kom til å si. Logisk han nok var redd for at vi skal være sinte over det han har gjort. Jeg ga opp og tenkte jeg får gi når vi drar. Så når vi skulle dra så hoppet jeg ut av bilen igjen for å huske den klemmen for å ikke bli hengt ut på facebook liksom… “MIRIAM GIR MEG ALDRI EN KLEM” det er nettopp sånn han er. Og selv om jeg ikke leser facebooken hans så kan jeg få høre det av andre. Eller værstefall bli delt på Tiktok gjennom skjermopptak. Og jeg tenkte jeg må hvert fall gi han en gave? Så får han det inn at jeg bryr meg? For det er vel et tegn på at jeg bryr meg? Så lagde en skrivebok med Ole Brumm etikett på fra en gammel VHS. Han var fornøyd med den. MEN mor ga han en pose FULL av godteri, det bekymrer meg, har jo lært sukker har enormt å si på humøret….
Tiktok HER
Ja sånn går det litt for oss. Og at jeg skriver det ned så ferskt minnet er her nå kan jeg kanskje bruke det(følelsene jeg hadde) på DPS møtene.
Jeg var nok på nippet til sammenbrudd fra alt før besøket, logisk av all negativitet og denne frykten. Og det kan fult være mulig det var et sammenbrudd, jeg trenger ikke hylgråte av den grunn for at det skal være et sammenbrudd. Var hvert fall et utbrudd. Utbrudd av alt dritt man sitter med.
Jeg ble små irritert (inni meg) når mor avslutta besøket (endelig alene med bror uten vennene hans rundt) og sa “Da fjerner vi ALLE blokkeringer og skriver hyggelige ting til hverandre” FORDI bror hadde blokkert mor og far både på facebook og sms. Og for en mor er dette helt forferdelig. MENS JEG ville blokkere han for å slippe å lese alle disse meldingene. “Hvorfor skriver du alt det forferdelige på Facebook” spør mor “det er bare et spill” er det eneste vi får forklart av ham. Han har jo tidligere sagt han tror alle ler av at han sier “jeg hater deg” til folk. Så han tror vi ler av at han skriver “MAMMA OG PAPPA ER SØPPEL”?? så jeg måtte jo raskt si at jeg blir deprimert av alle disse stygge meldingene, jeg tåler det ikke. Jeg advarte bror på det, at om det fortsetter, så forblir han blokkert. Thats it. MEN han fjernet jo blokkeringen på min sms også nå, så jeg gruer meg allerede over at han skal begynne å sende meg sms for da får jeg varsel. Føler jeg må gi det en sjanse siden mamma sa “alle fjerner blokkering og skriver fint” han kommer til å henge meg ut på Facebook om jeg da plutselig blokkerer han nå liksom. Så det var først da BROR begynte å hisse seg opp: når vi begynte med den lille kritikken om at vi ønsker han skal slutte med all negativitet. “Hvorfor skriver du sånt? VI er jo glade i deg og bryr oss om deg” sier mor. “Hvorfor blokkerte du oss? Hva har vi gjort?” “jeg er redd for dårlige nyheter” sier bror. “Hva slags dårlige nyheter?” Vel dårlige nyheter for han er vel at vi skal gi kritikk på all kritikken han skriver offentlig om oss. Og jeg sa at han hadde jo ikke spurt meg om å kunne dele telefon nummeret mitt på Facebook, det er brudd på personvern regler ikke sant? og kan politi anmeldes å dele noe så privat (sa jeg). Jeg drømte faktisk den natten at på grunn av at han delte telefon nummeret mitt fikk en svindler tak i det og jeg ble hacket… og ALT vi skriver til han må vi liksom være forberedt på kan bli DELT med skjermbilde på Facebook(luftet jeg og far til hverandre). Han gjør mye ulovlig der, men man kan ikke gjøre stort fordi han er syk. Og jeg følger han jo ikke på Facebook, men han hadde delt skjermopptak på TikTok hvor telefon nummeret mitt ble vist. Han pleide jo ikke dele dritt teksten sin på TikTok… så da startet jeg selvsagt å vurdere hardt på om jeg burde blokkere han der og.
Han har det heldigvis veldig bra på Evangeliesentret, og han driver visst et SPILL hvor han sikkert tror VI LER av den dritten han skriver. Derfor må man bare overse, samtidig være ærlig selvsagt. Men mor klarer minst å overse. Bror må bare stå i det om jeg blokkerer han. Dette kan hjelpe han også å slutte om han faktisk vil jeg skal ha han ublokkert, når jeg sier det er fordi jeg blir deprimert av det. Jeg får bare advare han gang på gang, at sånt ødelegger tillit. mm.
Mor ønsker også som vanlig veldig å dra til Spania igjen til våren selv om de frykter det provoserer bror så han og vil reise. Klarer ikke mor og far å ofre en ferie for oss liksom? De drar jo hvert år. Mens jeg har ikke råd til å dra på sommerstevner en gang. Bare dags besøker. Men har gleden av at det er siste innspurt med alene tid med fuglen min før jeg får en til. Må nyte det, bånde litt ekstra.
Så spurte jeg mor i går da (onsdag) om han har skrevet noe mer etter vi var på besøk på Facebook og meldinger? Jeg hadde ikke fått noen mailer. Joda, han skrev koselige sms nå til mor, men på Facebook… jo der kan ALLE I SKIEN BRENNE I HELVETE…☹️
Resultatet av besøket var først noen timer søvn som fortalt i forrige innlegg før jeg tirsdag hadde masse energi. Fordi vi fikk bekreftet at han har det bra? og vennene hans lovet å bruke all makt de hadde til å holde han igjen om han prøvde å reise.
