Så langt har jeg klart å dokumentere 1 gang pr måned i år at jeg har fått sunget med lovsangsteamet mitt. Vil nemlig lage en film til tiktok hvor det vises at jeg synger i kirken hver måned. Håper jo på utvikling. Mer enn bare i kirken min. Stortåa mi klarte å sovne under lovsangen før talen søndagen 7.april. Søndagens ansvarlige for lovsangen for møtet sa nemlig at vi måtte være forberedt på mye lovsang da taleren ofte vil bare være i nærværet til lovsangen. Så ble det nattverd før talen og jeg ble litt bekymret om det var våres ansvar å runde av sangen, så taleren kunne begynne da han kom opp og sto med oss i lovsangen så lenge. Rett etter øvelsen før møtet hadde hoved lovsangslederen sagt han syntes jeg sang litt surt på en av sangene (som jeg ellers føler jeg synger trygt på) og etter møtet spurte han om jeg blir med å synge neste formiddags møte da han skal lede lovsangen. Virket som han var fornøyd med hvordan jeg tok imot tilbakemeldingen og stolt av min videre fremførelse. Bare det at løpet av uka får jeg ny fugl og hele den ettermiddagen søndagen som kommer, så skal jeg feire en annens og min bursdag. om jeg da har en fersk fugl vil jeg ikke være ute hele dagen.
Dagens taler sa også i talen sin at om vi ikke tåler tilbakemelding i kirken, hvordan kan vi ta imot tilbakemelding fra mennesker utenfor? Er ikke kirken et godt sted å trene hverandre opp å tåle mer? Tåle kritikk, tåle rettledelse. Og jeg sa da til hoved lovsangsleder at det ville ikke forundre meg om pastoren/taleren ville sagt til teamet at vi/de ikke fikk synge hvis det ble for surt 🤣 pastoren kom faktisk til meg etter møtet og sa at det virkelig syntes jeg forsvant inn i min tilbedelse. Det syntes at jeg ikke var på scenen for å showe, men at jeg var ekte i tilbedelsen. Han hadde visst studert meg litt. Men jeg, hadde egentlig mine egne tanker å ta meg av…. Nå føler jeg at jeg vil motbevise pastoren om noe
Ropet på innsiden
PMS hadde nok noe av skylden på å føle meg utålmodig, kort lunte, dårlig samvittighet og frykt for å føle seg dum. Så jeg prøvde å overse følelsene, men jeg var redd for om det ble langt ettermøte, jeg orket ikke så mye denne dagen. Noe i meg ville bare ned, hjem, hvile. Det var som regel rolige sanger, og det var noe annet som ropte på innsiden. Jeg lurte på å om jeg skulle trappe ned, bruke mindre tid på lovsang i kirken. Si sjeldnere ja. Det tar så tid, alltid så mange nye sanger å lære og øve på. Skulle så gjerne byttet bort denne tiden med mine egne låter. Det er noe i meg som ropte “hva med mine låter? Disse rolige sangene er vel egentlig ikke min stil» Mens mange av mine låter er en form for forkynnelse, en form for fortelling og noe er faktisk også ren lovsang og tilbedelse. Så er man alt for sårbar og redd for å presentere det for lederne i frykt for at man blir avvist å få det med i teamet?
Musikkvideo
Jeg vil gjøre det jeg er god på, lage musikkvideoer til sangene mine. Har jo endelig data igjen. og 2 venner jeg kan spørre om å filme for meg. Burde jeg ha kuttet ut lovsangen for å få mer tid? Men så innså jeg noe, hvis noe i meg roper så mye under lovsangen at det gir meg motivasjon, så burde jeg ikke slutte! Deg er kanskje akkurat Gud kan bruke lovsangen til: å minne meg på mine gaver og lengsler. Og jeg vil så veldig gjerne motbevise pastoren at det ikke er galt å skape litt show! At det ikke er galt i å forkynne gjennom sangene! Jeg vet bare forskjell på når vi er i tilbedelse og når jeg vil forkynne noe. Dette var et innlegg for refleksjon. Selv om det kan ta mange timers arbeid å skrive om tekstene fordi jeg ikke er helt med demmes utskrifter, (som av og til er fulle av besifring og endringer av ord) , så burde det gi meg motivasjon til å sette av samme tid til egen tekst også. Det skaper jo en slags autopilot, en rutine. Så da la ropet være en motivasjon! La føtter som sovner være en motivasjon. La gjespene være en motivasjon. Så skal jeg nok få det til til slutt.
Det kommer så mye mer
Etter Jeg kom så langt med innlegget, så gikk jeg ut for å rake løv. Dagens mosjon før jeg ville redigere film fra 2022 og før besøk til bestevenninne. Mens jeg raker løv slår det noe voldsomt i tankene mine. Hvorfor ikke bare covre lovsanger og lage musikkvideo til YouTube av det også? Er ikke det en fin øvelse før jeg tar fatt i mitt eget? Rett før løven rakes hadde jeg nemlig sendt ut bilder på storyene med tekst referert til en lovsang og instrumental i bakgrunn (bilde). Det var med å inspirere. Jeg vet allerede om en venninne jeg kan spørre om hjelp til å filme. Vi kan så enkelt som å arrangere en fjelltur sammen og så på veien finner vi fine plasser jeg kan filmes jeg synger på. Ikke før under redigeringen kan jeg synge inn med bedre mikrofon noe jeg håper er den nye mikrofonen fra Temu. For instrumentalen som allerede ligger ute er jo ute fordi de ikke har for strenge copyright. Lovsangene kan være en øvelse før mine egne sårbare låter. Det vil selvsagt være med å skape nye syn på sangene, og kanskje de nye synene vil trekke menneskene nærmere Jesus. Ikke minst inspirere meg til flere egne sangtekster.
