Jeg tror det finnes flere måter å ha spiseforstyrrelser på. Jeg har nevnt på dette før, men vil snakke litt mer om det tilfelle flere kjenner seg igjen og for å bli selv mer bevisst på den lille frykten min.
Vi kjenner til spiseforstyrrelser
hvor man konstant føler man er stor så man dropper å spise for å komme ned i vekt. Så har man de som ønsker å føle kontroll, og noe man har kontroll over er vekt NÅR MAN IKKE SPISER (en venninne hadde det slik) Det finnes mange som bare har det vanskelig med å putte mat i munnen, kanskje i form av å sjeldent å ha matlyst (kjenner en kompis som har det sånn). Så har vi det litt motsatte som er å overspise til man spyr for å da gå ned i vekt. Og det enda mer motsatte er det selvsagt en spiseforstyrrelse hvor man overspiser, har en slags mat-avhengighet og blir da veldig stor av det. Sist men ikke minst: alle som glemmer å spise fordi de er rett og slett arbeidsnarkomane eller veldig på farta av noe slag.
Min spiseforstyrrelse
kommer mer av at jeg har PCOS og Cøliaki så går mest mulig lavkarbo, glutefritt og laktosefritt. Man blir på en måte for kresen, for pirkete… Og Noe som da gjør matlaging enda mer kjedelig og komplisert enn det jeg syntes den allerede er… og atpå det ved feil eller for lite inntak har jeg mindre energi til å i det hele tatt orke å lage mat. PLUSS at jeg har så elendig råd i min arbeidsavkaringspenger inntak… så har knapt råd til mat. Hvert fall ikke til å lage mye fra bunden jeg vet jeg kan spise. Det som er “Glutenfritt” er svindyrt OG inneholder masse stivelse som mais stivelse og potet stivelse noe som er veldig gift for PCOS hormonubalansen jeg allerede har.
Derfor kan det ofte gå litt mer timer mellom hver gang jeg spiser. Kjøleskapet er veldig tomt. Jeg blir blakk mange dager før jeg får penger igjen, hopper fort over måltider fordi jeg kanskje og sover litt lengre og sover midt på dagen, så man detter ut av rutiner. Glemmer timene fordi man kanskje bare sitter der i sofaen mesteparten av dagen?
Løpet av året håper jeg på
å endelig kunne få uføretrygda så jeg kan få mer penger for blant annet mat. For med PCOS tåler jeg lite stress, press og føler meg konstant tappet for energi som har vært utfordrende i jobb sammenheng. Men jeg tror absolutt at med tid kan jeg tjene egne penger. Jeg har bare ikke nok nå til selvdisiplinen som skal til. Akkurat nå skal jeg til å ta meg en tur til butikken for å fylle på litt med mat her med pengene jeg fikk tilbake for lydkortet som ikke fungerte (jeg kjøpte på finn.) Mandag var helt grusom, jeg spiste frokost (11) og thats it, jeg kom meg ikke ut av sofaen og sengen før jeg fikk sms om at jeg fikk mer garn (for temperaturteppe) i posten (16). Da kom jeg meg endelig i dusjen, hoppet i bilen (jeg fortsatt lånte av far) og dro opp til Gulset Grill(bilde) for å ta meg en burger. Spiste den hos en kompis(17) før jeg tok buss til Porsgrunn(18) hvor jeg ble plukket opp for bibelgruppen som startet 19. Der serverte de frukt. Tilbake 22 til der bilen sto hos kompis og kjørte hjem. Altså… blablalba Poenget er, jeg frykter flere slike dager… Hvor jeg for lett hopper over et måltid og gruer meg til neste måltid for jeg vet det kan ødelegge for meg å gjøre det enkelt, usunt og dyrt (junk). Og jeg ikke orker å gjøre det sunne og kompliserte med all forberedelser ved hjemmelagd mat. Derfor spiser jeg som regel bare det samme. Som eksempel etter dagens fangst, så blir det nok “endelig” laks, brokkoli og hodekål stuing i dag(onsdag) og RESTEN AV UKEN. Jeg føler jeg bare hater det, hater å forberede mat. Man må jo vaske og rydde opp etter seg etterpå. Skal jeg bruke oppvaskmaskinen så kan sikringa gå alt for lett om flere ting står på på en gang. Og hater å invitere meg selv på middag hos andre når de ikke forstår hva jeg bør unngå, da lar jeg dem servere hva de vil, men jeg får likevel små angst over det jeg ikke burde spise? Samtidig som jeg jobber mot helbredelse. I need A Chief!
En ting til jeg vil ta opp…
Hvorfor skal det være så feil å si hvor dårlig råd man har? Vil det bringe skuffelser til familien? For det er noe mamma ikke kan fordra. Ingen har da lyst å rane meg om jeg ikke har penger vel? Tenk om det kunne vært det motsatte, at blant mine 1500 venner jeg har på facebook, (ja det er faktiske venner jeg har hatt opp gjennom livet <3 ) Så kanskje det er noen som vil støtte meg. Jeg mener absolutt IKKE at jeg skal tigge. Men 80 % av mine 1500 facebook venner er kristne. Og da mener jeg, er man bare åpen om å ha dårlig råd, kanskje noen faktisk får det på hjertet sitt at de vil bidra med penger til noe mat liksom. Isteden for å gi det til vilt fremmede gjennom en kollekt. Så vet man faktisk hvor det går, til en man kjenner. Men på en annen side så leste jeg en bok om en misjonær i Peru som vokste opp ganske fattig, så hun krevde da ikke stort når hun kom til fattige Peru. For hun var jo ikke oppreist bortskjemt. Jeg og er ikke oppreist bortskjemt. Men jeg føler jeg kommer til å bli rik en dag. Og vet jeg allerede er rik, føler jeg er rik på kjærlighet og god felleskap <3
Beklager mye er kjipt her, men kanskje jeg føler meg litt lettere over å få noe ut av hode mitt… Da har jeg på en måte tenkt meg ferdig deg på en stund og kan tenke på noe annet. Så lenge det ikke er å snakke ned om andre. Drømmen er vel å få seg en mann som liker å lage mat. Og har man god økonomi kan JEG fylle kjøleskap med det som passer meg å spise, så kan han være kreativ med matlagingen ut fra det? Det hadde vært perfekt <3
Kjære himmelske far jeg ber om mer glede over å lage mat og mindre frykt over det andre gledelig serverer meg ❤️ Led meg til å tale MER ut legedom over meg selv og søke og ta imot forbønn for å bli fri fra diagnosene, angsten og ellers tanker og symptomer. Mensen var veldig forsinket som betyr jeg har vært dårlig på trening og riktig kosthold, du skapte kroppen min Herre Jesus Kristus, så led tankene mine rett og fyll på god Selvdisiplin i Jesu navn amen!
