Jeg hadde jo egentlig gledet meg til å skrive dette innlegget. Men så får jeg jo disse forvirrende oppdateringene på kort tid. Så prøver å samle tankene mine hva det var jeg ville skrive.
Jeg begynte jo å lese boken 3.januar “Å ha Guds Favør over sitt liv” Hvorfor kjøpte jeg denne boken? Jo fordi da jeg følte jeg sa noe jeg ikke burde sagt over en ny bekjent, så ventet jeg på å føle meg dum, isteden hørte jeg en stemme som sa “jeg har favør over dere to” var det Guds stemme? Jeg ville nemlig bli bedre kjent som venninne og var redd for om det kom ut noe som ikke burde komme ut. Men jeg klarte ikke slutte å tenke på denne enkle setningen “jeg har favør over dere to, så du skal slippe å føle deg dum.” Jeg måtte søke dette opp, bli bedre kjent med ordet favør og da fant jeg boken:
Jeg hadde tenkt ut hva mer jeg ville skrive, men alt bare forsvant da jeg fikk en melding jeg trodde jeg ikke kom til å få. I et tidligere innlegg sa jeg at jeg hadde lenge lyst til å sende melding til en venn at jeg beklaget for at jeg hadde oversett/tatt avstand i snart 4 år. Han vet vel om det, så hadde kanskje vært dum melding å sende, men det ville gjøre det enklere å vite at han visste at jeg visste osv. Jeg ville bare lese om favør for å få gjennombrudd på en rekke ting der ting ikke gikk helt min vei. Favør har jeg lært så langt er Guds VIP billett til oss, en 1.klasses billett på fly. Han ønsker det fordi han elsker oss, vi er hans favoritt. Han ønsker å gi oss den beste behandlingen for å vise oss hvor glad han er i oss. Trodde jeg ikke kom til å klare å skrive noe som helst. Måtte sette meg foran peisen i går kveld og summe meg, jeg hulkegråt, ba og skalv da jeg hadde en blanda kaos og trøst på samme tid. Men alt hjelper jo litt med søvn. Klokken er 11:05 nå neste dag.
- Min storebror med bipolar, asbergersyndrom og alkohol problemer hadde drukket hele natten til 3.januar og sagt han skulle dra full på jobb. I tillegg truet med å kjøpe billetter til utlandet. Han har fått tilgang til kontoen sin uten å være i stand til å betale regninger.
3.januar kveld ble han innlagt på tvang.
– - 4.januar midt på dagen fikk jeg enkelt av mamma “utskrevet” Spesialpedagogen klarer jo tydeligvis ikke å skille smarte demonbesatte og normale mennesker. Han ble ikke erkjent syk… han var for hyggelig. Men hvorfor kan de ikke se på hva han har gjort? En seriemorder blir da ikke sluppet ut av fengslet etter bare en dag fordi han oppfører seg i fengselet?
– - 4.januar kveld får jeg “sendte du en melding?” jeg hadde slettet den før han hadde sett den. Sendte den på nytt. “Beklager at jeg har tatt litt avstand siste 4 årene, men du har kanskje fått med deg hvorfor. Takk for alle klemmene du har gitt, det viser du fortsatt bryr deg” var noe av det jeg sa. “Jeg skjønner, håper du føler deg bedre nå” Han skjønner, han vet om det ellers hadde han stilt spørsmål. Han stilte ingenting spørsmål. Nå kommer det til å bli enda mer trøst å se han fremfor smerte. Det verste for meg er jo å ta avstand til dem jeg er glade i, alt jeg ofret for å respektere noens andres ønske. Klemmene forteller meg han også egentlig ikke vil være på avstand. Dette er virkelig smaken av gjennombrudd. Jeg kjente en trøst prøvde å jobbe i meg midt i kaoset med bror. “Takk Gud for at du har favør over oss to!” ba jeg. Meldingene kunne ikke gått bedre. Jeg var livredd for å føle meg dum og at det skulle bli kleint neste gang, nei, jeg kjente at det kom til å gå bra. Og slik er Gud, han er flink til å sende en trøst før jeg rekker å sørge. En trøst som overgår all smerte.
– - Natt til 5.januar chattet jeg med en venninne som trengte trøst over at typen slo opp med henne. Etter lang tid oppdaterte jeg om bror. “jeg ser han har reist med tog til oslo, sto på facebook.” hun sendte skjermbilde. Har ikke sett facebooken hans siden november. Så da er han vel på vei til å ta et fly igjen da…
– - Jeg våknet i dag 5.januar til en melding fra Nav… “Rapporten er kommet til fastlegen”, jeg kan bestille en legetime og gå gjennom den. Dette er rett og slett bak kulissene til en kronisk utbrent pårørende som er på vei til å bli ufør.
Pakken med ny mikrofon og In Ear har kommet til gården, så jeg vil øve mine sanger til å fremføre i kirken. Men jeg tørr ikke kontakte foreldrene mine som fikk pakken, for jeg vil ikke vite alt om bror. Ikke hatt en eneste avtale en gang etter nyttårsaften. Har vel trengt det. Første blir i kveld, besøk til min bestevenninne. Da har jeg nok summet meg godt etter alt dette.
